Årsplan for matematikk 2. trinn 2016/2017 Mål frå K06

Like dokumenter
Årsplan for matematikk 2. trinn 2018/2019 Mål frå K06

Årsplan for matematikk 2. trinn 2015/2016 Mål frå K06

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Klepp kommune Tu skule

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Farnes skule - Årsplan

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Matematikk, barnetrinn 1-2

Læringsmål: Eg skal kunne..

Årsplan i matematikk 2. trinn

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

ÅRSPLAN Laudal skole

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal

1.trinn matematikk

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

Matematikk 2.kl / 19. Lærar: Anny Skaar Myrvang. Læreverk: Matemagisk 1A, 1B + oppgåveboka 1A og 1B.

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Årsplan i matematikk 2017/18

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016

1.trinn matematikk

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

ÅRSPLAN MATEMATIKK - 2. TRINN - SINNES SKULE /2018

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

Årsplan i matematikk 1. trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Multi. -Lesa av og plassera koordinatar - Føra etter reglar i kladdeboka

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

Halvårsplan høsten 2015

Emnebytteplan matematikk trinn

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

Årsplan i matematikk 3.trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Revidert hausten 2018 Side 1

Årsplan «Matematikk»

Årsplan «Matematikk»

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Forstå samanhengen mellom brøk, prosent og desimaltal. - Lesa av tabell og søylediagram - Laga tabell og søylediagram. - Ha ei spørjeundersøking.

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag matematikk Trinn 3.klasse

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Årsplan Matematikk trinn

Lokal læreplan «Matematikk»

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Årsplan matematikk 3. trinn

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan «Matematikk»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Mål Metode Læremiddel. Beskrive situasjonar matematisk, telje og finne antal. Lage tiarmengder med konkretar Teljereglar og song

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Transkript:

Årsplan for matematikk 2. trinn 2016/2017 Mål frå K06 Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg

Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling

ÅRSPLAN I Matematikk FOR 2 TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøk er.. ) 33-38 Tala 0-20 telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Parkoble mengde og talsymbol Kunne nabotal. Kunne ti og tjuevenner Lese og skrive tala rett Telja opp til 20 og ned igjen. Starta på ulike tal. Vita kva som er oddetal og partal. Plassere tala frå 1-20 på tallinja Finna talvenane frå 1-20 Vise talmengdar med konkretar og pengar Vita kva som er einarplass og tiarplass og at siffera har ulik verdi etter kvar dei står i talet. Dela tosiffra tal i tiarar og einarar. Vite kva som er flest og ferrast kap 1 ARBEIDSFORM (Læringsstrateg iar..) Skrivekurs i tala frå 1-10 Sjekk skriveretning og gje tilbakemelding. Bruke dagens tal med fokus på partal og oddetal, talvenner, kvadrattal og rektangeltal, siffer og posisjonsverdi Samtale, spel, gruppering av mengde. Repetisjon frå 1. trinn: -Telja opp til 20 og ned igjen. Starta på ulike tal. Repeter nabotala. -Øva på tiarvennene -Øva på dobbeltregla ANNA (Vurdering, utstyr.) Nytte forprøver og etterprøvar for vurdering av læring. Nytte læresamtale og lærevenner kvar time. Bruke multi smarte tavler Bruke overhead med konkrettiseringsmateriell til dagens tal.

39-44 Pluss og minus med tala opp til 20 telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Kunne addere i hovudet, på tallinja og ved bruk av konkretar Kunne nytte talvenar og tiarvennar i addisjon Gruppere i tiarar. Dele i tiarar og einarar. Dele i tiarar og einarar og bruke det med addisjon. Kap 2 -Øva på 10 +1,10+2.10+3.. -Kunna tjuvevennene. Telja ulikt matriell, Alle elevane skal ha kvar si tallinje på pulten. Samtale, rekneforteljingar, tårnspel, terningspel, reknestykker. Repetisjon frå 1. trinn: -Telja opp til 20 og ned igjen. Starta på ulike tal. Repeter nabotala. Telja to og to om gongen. -Øva på tiarvennene -Øva på dobbeltregla -Øva på 10 +1,10+2.10+3.. samtale, spel, gruppering av mengde, skriving. Nytta rekne leik. Uteskule med å samle poeng Frå veke 40 lekseark med repetisjonsoppgåver. Tallinje, talvener, pluss og minusstykker og tekstoppgåver kvar veke. Alle Teller prøve - Test i taloppfatning. 41 Haustferie

45 Statist ikk samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet *Samla og sortera enkle data i passande kategoriar * Telja opp antalet i kvar kategori med teljestrekar eller talsymbol * Setja opp data i ein tabell og illustrera data i søylediagram Kap 3 Nytta uteskule sortering etter ulike kriterier(form, farge, storleik, vekt, lengde Nytta søylediagram for å telje tenner gjennom heile året 46-48 Tal til 100 telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster * Telja, ordna, lesa og skriva tal opp til 100 * Kunna dei norske myntane. *Kuna dela opp tal i tiarar og einarar. * Setja saman og dela opp tiargrupper. * Plassera og lesa av tal på tallinjer. * Bruka gruppering i tiarar i samband med addisjon og subtraksjon av tosifra tal *Kunna samanlikna tal og pengebeløp. *Kunna rangera tal. Kap 5 *Samtale, telja pengar, leike butikk, laga 100 perlesnor, sparegrisen, tallinjespel, parleik med tal *Arbeide med tiarstavar og pengar. *Spel 49-51 Rekni ng til hundr e Telje til hundre, dele opp og byggje opp mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar * Telja, ordna, lesa og skriva tal *Kunna dei norske myntane og bruka dei i kjøp og sal * Bruka tallinja til å visa storleiker *Kunna addisjon og subtraksjon i daglegdagse situasjonar. *Kunna dela opp tal i tiarar og einarar *Kunna addisjon og av tosifra tal med og utan tiarovergang Kap 6 *Samtale, poengspel, tallinja, talrekkjer, talpyramider. *Ulike typer spel.

utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster *Kunna differansen mellom to- og einsifra tal. *Subtraksjon av ein- og tosifra tal med tiarovergang 1-2 Tid 3 Symet ri gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg * Kunna vekedagane og rekkefølgja deira, namnet og rekkjefølgja på månadane. * Vita kva månader som høyrer til dei ulike årstidene * Lesa av heile og halve timar på analoge og digitale klokker * Vita omlag kor lang ein time er og kunna fortelja om noko som varer omlag så lenge * Kjenna igjen todimensjonale symmetriske figurar og påvise symmetrilinja. *Kunna laga symmetriske mønster. *Kjenna igjen og bruka spegelsymmetri i praktiske situasjonar. *Kunne symmetri ved dobling Kap 7 Kap 8 *Læresamtale, songar, spørjeundersøking, søylediagram, ordenstal, spel, lage klokker, sortering av månadane i rekkjefølgje, ordenstal, dato og kalender, telja månadane på knokane, tidsliste, klokkebingo, domino Mattedag Samtale, laga symmetrisk bilete, perlebrett, geobrett, papirbretting, lage symmetriske figurar, leike symetri, finne symmetrimønster ute, lage ferdig symmetriske bilete, på symmetrijakt, potettrykk, Tverrfagleg med KRLE og K& H

4-7 Dobli ng og halve ring partal og oddet al telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Kunna dobling og halvering i samband med antal, lengd og pengebeløp. *Kunna knytta dobling og halvering til symmetri. *Utvikla kunnskap om dobling eks. 6+6=12 og overføra kunnskapen til effektiv reknemetoder. * Vita kva som er oddetal og partal, kva som kjenneteiknar desse tala og vita kva samanheng det har med dobling og halvering Kap 9 symmetri i naturen, lage symmetrilinjer. Samtalebilete, spel, bingo, dobbletregle med tala frå 1-20, dobbelt stigespel, spela først til 50 klossar, dobbelt talfølgje, dobbelt yatzy, finna halvparten av ulike mengder, halvera lengder, sortera tal i partal og oddetal, laga talfølgjer 9 Vinterferie 8-12 Rekni ng til hundr e telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar *Kunna addisjon og subtraksjon av tosifra tal på ulike måtar: - Ved hjelp av den lineære talmodellen (perlesnor og open tallinje) - Ved hjelp av grupperingsmodell for tala. Inndeling i tiarar og einarar. *Kunna bruka pengar som konkretiseringsmiddel for skriftleg reking og hovudrekning. Kap 10 *Samtalebilete på smart-tavle, perlesnor, tom tallinje, telja pengar, ulike spel, talfølgjer, talstige, teljing av store mengder og gruppere, 100-snor, Taldetektiven, telja framover og bakover med ti om gongen, hoppa med 2, 5 og ti

utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster om gongen, kortspel, tjuvevennene, tiarvennbingo, reknestafett, terningspel, leike butikk 13 Lengd e gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege * Anslå lengde og samanlikna storleikar *Lendemåling med ikkjestandardiserte måleeiningar. * Bli kjent med meteren som måleeining. Kap 4 *Lengdemåling i ulike situasjonar og med ulike hjelpemiddel. * Bruke ikkjestandardiserte meåleeinheter som blyantar, pinnar, binders, snøre, centikuber og liknande. *Samtale, spel: kast på boks. *Måle ulike ting i klasserommet *Papirflykonkurrans e 14 Areal gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege *Kunna samanlikna størrelsen på flater, ved å måle dei med uformelle måleeiningar. *Kunna bestemma og samanlikna areal ved oppteljing av ruter. Kap 11 *Samtalebilete, spel, måle areal av ting i klasserommet og ute, teikna figur, måle med ulike måleeiningar (kort,

15 påske 16-20 Rekni ng bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege l løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er * Kunna dei norske myntane og bruka dei i kjøp og sal * Setja saman og dela opp tiargrupper. * Bruka gruppering i tiarar i samband med addisjon og subtraksjon av tosifra tal. *Kunna posisjonssystemet, byggja og dela opp tiarar og einarar. *Kunna addisjon og subtraksjon av tosifra tal med og utan tiarovergang. *Kunna lesa og forstå tekstoppgåver. Kap 11 visk, A4-ark, måling med rutenett. *Samtalebilete, historia om gjetarguten, terningspel *X-boksen, talrekkjer, laga reknestykke med terningar, rekneforteljingar, oppteljing av konkretar, ulike spel i Multi, differanse ved lengdemåling, robotmatematikk, minusmaskin, grublisoppgåver, bingo med tekstoppgåver (prosessnotat?), talpyramider, hoppeleik ute eller i gymsal, lage reknestykker med eggekartongar.

21 Mange kante r og sirkl er 22 Romme lige forme r 23-25 Repet i- sjon kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka * Kjenna igjen, sortera og beskriva geometriske figurar som sirkel, trekant, firkant, femkant og sekskant. *Vita kva hjørne, kantar, flater er, og sortera figurar etter desse trekka. * Laga og utforska enkle geometriske mønster og klara å skildra dei munnleg. *Kunna teikna og kjenna igjen mangekantar og sirklar. *Vita kva for ulike former figurar er sett saman av. Kjenna igjen og beskriva tredimensjonale figurane: sylinder, kule, prisme og pyramide. *Kunna kjenna nokre eigenskapar til desse figurane. *Læra at figurane er bygd opp av todimensjonale flater. *kunna bruka termer som hjørne, kantar og flater i beskrivinga av tredimensjonale figurar. Sjekke at dei kan pluss og minus opp til hundre. Veit alle kan tiarvennene. Kap 13 Kap 14 Gjere ferdig sider i boka Samtale, geometrijakt, geometribilete, oppeljing, søylediagram, sortera figurar, spel, laga mønster, følgje mønster, potettrykk, teikna geometriske former *Samtalebilete på smart-tavle, finne former i nærmiljøet, bygge med plastbrikker, teikna tredimensjonale figurar, byggja figurar. Matematikktivoli og individuelle oppgåver Tverrfagleg prosjekt i matematikk og kunst og handverk: Gå tur og ta digitale bileter. Studera ulike hus og former Tverrfagleg med K&H