Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Like dokumenter
Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Konklusjoner fra sluttrapporten

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimasårbarhet i norske bygg

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1

Veiledere og prosjekter

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

Tilpasning til klimaendringer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Forvaltningens utfordringer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

ROS og håndtering av klimarisiko

Nationen 2011 Nationen 2011

Miljøfylket Nordland i et endret klima

uoversiktlig infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, Carlo Aall

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

VegROS i et moderne klima

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Klimatilpasning og planlegging

Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

Klimatilpasning Norge

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Hvorfor klimatilpasning?

Dato: 18. februar 2011

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt

Forebygging er lønnsomt

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Forsikringsbransjens skadedata

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Planlegge for klimaendringer

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpasning i plan

Klimatilpasning og fuktsikring

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen

Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Klimatilpasning Norge

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Spørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Transkript:

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra ulike kommuner

Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Forslag til hindringstypologi 3. Egne analyser av hindringer for klimatilpasning 4. Hovedkonklusjoner

Bakgrunn Organisering av arbeidet Organisering av arbeidet Samarbeid mellom Vestlandsforsking (prosjektledelse), SINTEF og Bjerknessenteret Andre av seks delrapporter 1. Kunnskapsstatus klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer 2. Kunnskapsstatus klimaendringer og klimanedskaleringer 3. Egne analyser av klimasårbarhet 4. Egne analyser av tilpasningsmuligheter 5. Egne analyser av forutsetninger og barrierer for klimatilpasning 6. Sluttrapport

Bakgrunn Analysemodell Klimaendring Samfunnsendring Hindringer Naturlig klimasårbarhet Samfunnsmessig klimasårbarhet Hindringer Effektinnrettede tiltak Samlet klimasårbarhet Årsaksinnrettede tiltak Klimatilpasning

Bakgrunn Presisering av hva vi skal studere

Om delrapport 5 Mandat og hovedinndeling Fra KS sin utlysning av oppdraget Vurdering av lokale forutsetninger/hindringer, herunder kompetanse- og kapasitetsbehov for gjennomføring av klimatilpasningstiltak, samt foreslå tiltak som kan styrke kommunesektorens arbeid med klimatilpasning. Hovedinndeling av rapporten 1. Metode for kartlegging av hindringer 2. Egne analyser av hindringer overfor klimaendringer 3. Hovedkonklusjoner

Om delrapport 5 Arbeidsdeling Redigering og overordnet faglig ansvar Carlo Aall (Vestlandsforsking) Metodeutvikling på tvers av tema Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 1: Arealforvaltning Eli Heiberg (Vestlandsforsking), Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 2: Offentlige bygg Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Kyrre Groven (Vestlandsforsking), Anders-Johan Almås (SINTEF) Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Leif Sigurd Hafskjold (SINTEF) Tema 4: Offentlig transport og transportinfrastruktur Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Tema 5: Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon Cecilie Flyen Øyen (SINTEF)

Forslag til hindringstypologi Ulike innretning av tilpasning gir ulike hindringer Innretning av tilpasningspolitikken Effektinnrettet - morgendagens klima Effektinnrettet - dagens klima Tilpasningstiltak Øke vintervedlikeholdet på veien ut fra forventning om økt nedbør Ta igjen vedlikeholdsetterslepet på veiene Hindringer Stor usikkerhet pga stor variasjon i framskriving av forventede endringer i vinternedbøren Vedlikehold av veier prioriteres ned til fordel for andre formål Årsaksinnrettet Redusere transportomfanget på rasutsatte strekninger Individuelle ønsker om stadig økende tilgjengelighet og påfølgende økning i mobiliteten

Forslag til hindringstypologi Kategorier av hindringer Hovedkategori Usikkerhet Organisering Virkemidler Mål Eksempel på underkategori Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Datausikkerhet Manglende kunnskap Manglende kompetanse eller kapasitet Manglende rutiner Manglende avklaring av ansvarsfordeling Manglende koordinering Manglende virkemidler Uenighet om bruk av virkemidler Kunnskapsperspektiv som blokkerer for alternative tilnærminger Klimaskepsis Vurdering av alvorlighet i klimautfordringene Målkonflikter

Resultat tema 1: Arealforvaltning (1) Hovedkategori Underkategori Grad av hindring Usikkerhet Grunnleggende usikkerhet om vind Stor (tilsier vent-og-se holdning der vind er en viktig parameter) Skalausikkerhet om nedbør Stor i enkelte deler av landet (stiller store krav til beslutningstakere å forholde seg til denne typen usikkerhet) Organisering Politisk kompetanse. Klimaskepsis og manglende bekymring for klimaendringer trolig en liten hindring blant folkevalgte Lokal oppslutning om klimatilpasning Bruk av ny kunnskap og helhetlige tilnærminger Administrativ kompetanse i kommunene Administrativ kompetanse i fylkeskommunen Etterspørsel etter styrket kompetanse Administrativ kapasitet Innarbeiding av hensyn til klimatilpasning i relevante kommunale og fylkeskommunale planprosesser Rutiner for vurdering av klimasårbarhet i den løpende saksbehandlingen Koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivå Klimaskepsis og manglende bekymring for klimaendringer trolig en større hindring blant folk flest Kan være en stor hindring innenfor enkelte sektorer og fagområder I små kommuner kan svak kompetanse være en stor hindring Trolig en mindre viktig hindring generelt sett, men varierer mellom fylkene Eksisterende kapasitet på tilbudssiden blir i dag på langt nær utnyttet På enkelte områder bl.a. arealplanlegging er tilgangen på kapasitet trolig en større hindring enn forekomst av relevant kompetanse Trolig en stor hindring, i og med at kapasitet og kompetanse kan være svak på mange områder og klimatilpasning er et nytt arbeidsfelt i mange tilfeller Som over Som over

Resultat tema 1: Arealforvaltning (2) Hovedkategori Underkategori Grad av hindring Virkemidler Planlegging Som over (se forrige lysark) Mål Tilgang på virkemidler og verktøy Tilgang til ressurser til detaljanalyser av sårbarhet for flom og skred Tilgang til ressurser til skred- og flomsikringstiltak Tidshorisont i arealplanleggingen Tidshorisont i byggesaker Svak prioritering av det å analyser konsekvenser av havnivåstigning Målkonflikter mellom jordvern og utbyggingshensyn og klimahensyn Målkonflikter mellom det å avsette hensynssoner ifht naturskade og utbyggingshensyn Målkonflikter mellom mål om høy mobilitet og det å redusere mobiliteten for dermed å redusere naturskaderisikoen på veier Mange opplever trolig mangel på verktøy til å gjennomføre lokale klimasårbarhetsanalyser Stor hindring i flom- og rasutsatte kommuner Som over Stor hindring, som trolig er lite kostnadskrevende å omgå Som over Stor hindring i kystområder, men som trolig er lite kostnadskrevende å omgå Stor hindring i områder med store jordbruksressurser Stor hindringer i områder med liten tilgang på utbyggingsarealer Stor hindring i områder med stor transport og høy naturskaderisiko langs veinettet

Resultat tema 2: Bygg Hovedkategori Underkategori av hindring Grad av hindring Organisering Svak kompetanse innen forvaltning, drift og vedlikehold Middels hindring, knyttet til dårlig kjennskap til pågående forskning og manglende verktøy Virkemidler Svakt tilsyn av byggeprosjekter Svak byggherrekompetanse Svak dokumentasjon av lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold Manglende lokale analyser av klimasårbarhet i bygningsmassen Manglende bruk av livsløpskostnader i budsjettering av nybygg Uheldig lokalisering av bygg ifht klimapåvirkning Manglende vurdering av klimasårbarhet i bygget miljø i ROS-analyser og kommuneplaner Stor hindring, knyttet til dårlig organisering og lav grad av tilsyn Kan medføre at nybygg ikke blir tilstrekkelig klimarobust Hindring som kan medføre at bygg ikke blir godt nok tilpasset lokalklimatiske forhold En hindring som kan omgås ved å ta i bruk metodikk beskrevet bl.a. i delrapport 4 og NOU Klimatilpasning Stor hindring i tilfeller der investeringsbudsjettene er en begrensning (men da kan besparelser på investeringsbudsjettet medføre økninger på vedlikeholds- og driftsbudsjettet) Hindring som kan omgås ved å stille krav om risikovurdering ift lokale klimaforhold og -påkjenninger ved prosjektering Stor hindring, i den forstand at ROS krav til arealplan i utgangspunktet retter seg inn mot nybygg. Kan imidlertid omgås ved at man lokalt også vurderer klimasårbarhet for eksisterende bygg i ROS analyser Mål Manglende klimadifferensierte løsninger Etterslep i vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen Hindring som særlig knyttes til økende grad av standardisering innen byggsektoren Stor hindring som skyldes manglende prioritering av vedlikehold gjennom en årrekke

Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Hovedkategori Underkategori av hindring Grad av hindringer Usikkerhet Usikkerhet om nedbør Dårlig tilgang på sikre prognoser om nedbør egnet til dimensjonering av VA-systemer. Organisering Manglende ansvarsfordeling Gjelder både mellom stat-kommune og internt i kommunene Virkemidler Mål Manglende kompetanse Manglende kapasitet Manglende bruk av alternative virkemidler Manglende oppfølging av lovpålagte krav Manglende prioritering av tilstrekkelig høyt avgiftsnivå Manglende kompetanse hos politikere og administrasjon Det utdannes for få fagfolk med vann- og avløpskompetanse, mens etterutdanningstilbudet er godt. VA-bransjen er en konservativ sektor og det tar lang tid før ny og alternativ kunnskap vinner innpass Mange drikkevannssystemer tilfredsstiller ikke lovpålagte krav, og det er til dels manglende overordnet planlegging i hovedplaner, strategier og lignende. Økonomi, gebyrnivå og politisk vilje til investering i VA-systemene synes å være en stor hindring. Det er også en utfordring å prioritere tiltak innenfor tilgjengelige rammer.

Tema 4: Veger Hindringskategori Hindring Tiltak hindringen kan knyttes til Usikkerhet Mulig kunnskapsmangel Oppdatere eksisterende rassikringsplan og innarbeide hensyn til klimaendringer Organisering Mulig motstand blant entreprenørene mot å bruke tid på etterutdanning Kapasitetsproblemer dersom innført over kort tid Stille krav til formell kompetan-se hos entreprenørene Stille krav til formell kompetanse hos entreprenørene Manglende rutiner Manglende administrativ kapasitet Manglende kapasitet eller kompetanse Styrket kontroll med og bruk av sanksjoner mot entreprenører Gjøre en nasjonal klimasårbarhets-analyse av vegnettet Bruk av vegnormalene på kommune- og fylkesveger Virkemidler Trolig motstand av frykt for økte kostnader Forlenge kontraktsperiodene (bedre overføring av lokal kunnskap om vegnettet) Mål Vil støte mot rådende oppfatninger om konkurranseutsetting som kostnadsbesparende tiltak Reversere konkurranse-utsetting (fjerne svakheter i anbudssystemet) Manglende ressurser; Målkonflikt med ønske om etablering av nye vegstrek-ninger og mål utenom samferdsel Som over Som over Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet på vegnettet Fornye vegkroppen på strek-ninger med dårlig bæreevne Bedre kapasiteten på dreneringssystemene (grøfter, stikkrenner, avløp)

Tema 4: Havner og offentlig transport Hindringskategori Hindring Tiltak hindringen knyttes til Havner Usikkerhet Organisering Virkemidler Mål Usikkerhet om effekter av klimaendringer, særlig knyttet til havis og vind, men også for havnivå Manglende avklaring mellom Sjøfarts-direktoratet, Kystverket og DSB Ingen vesentlige hindringer. Nødløsning i forhold til det å gjøre havnene mer robuste gjennom molobygging Manglende ressurser totalt; Evt. målkonflikt mellom det å gjøre viktige havner mer tilgjengelige for store skip og ønsket om å stoppe forfallet i flest mulig havner Som over Analysere klimasårbarheten i kaier og moloer Avklare ansvarsfordelingen for vurdering av klimasårbarhet Øke antallet liggekaier og lagerkapasiteten i vindutsatte havner Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet i havneinfrastrukturen Gradvis forsterke kaier og moloer Kommunal og fylkeskommunal transport Organisering Manglende administrativ kapasitet i Statens vegvesen Manglende koordinering på tvers av sektorer Kartlegge punkter på vegene som er sårbare for vegsteng-nin-ger (gjennomføre SamROS) Planlegging av kriseruter for tilfelle med vegstengninger

Tema 5: IT og kraftforsyning Hovedkategori Underkategori av hindringer Tiltak hindringene kan knyttes til Usikkerhet Teknologien ikke klar for implementering Nødstrøm for å sikre ekom-nett (eks vindmøller ved mobilmaster) Organisering Manglende alternativt mottaksutstyr blant beredskapspersonell og øvrig befolkning Mangel på lokal kunnskap om veinettet blant drifts- og vedlikeholdspersonell og manglende ROS-kartlegging av vegnettet med hensyn til klimaendringer Manglende ansvarsfordeling mellom grunneiere, kraftselskap og kommuner, manglende samarbeid for å oppnå mer effektiv hogst og manglende rutiner for gjennomføring av hogst Alternative løsninger for å varsle ved beredskapssituasjoner Sikre at veier og tilkomst til kraftforsynings- og IT-anlegg er åpne, og øke tilsynsfrekvensen med de samme anleggene Mer effektiv hogst langs linjetraseene Manglende kompetanse Lage lokale beredskapsplaner for sikring av kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Virkemidler For svake nasjonale lover og retningslinjer Prioritere økt vedlikehold Mål Manglende økonomiske ressurser Etablere reserveløsninger for kommunens (og fylkeskommunens) egne anlegg og funksjoner Konflikter med andre kommunale mål som krever økte økonomiske ressurser Begrense utbytte fra egne kraftselskap for å gi økt rom for vedlikehold Mangel på personell og ressurser Styrke den lokale beredskapsplanen for sikring av kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon

Hovedkonklusjoner (1) Fordeling av hovedkategorier av hindringer N=66

Hovedkonklusjoner (2) Fordeling av underkategorier av hindringer Omtalt Hindring Andel Svak lokal kompetanse og administrativ kapasitet 14 % Ofte (5x ) Sjelden (1 4 x) Manglende ROS og/eller klimatilpasningsplanlegging 13 % Usikkerhet om klimaframskriving 12 % Manglende ansvarsfordeling og/eller koordinering 7 % Manglende hensyn til klimaendringer i planer, rutiner og tiltak 7 % Vedlikeholdsetterslep og/eller for lav standard i eksisterende fysisk infrastruktur 7 % For kort tidshorisont i planlegging og forvaltning 4 % Manglende ressurser til fysiske sikringstiltak og beredskap 4 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og økonomiske hensyn 4 % Manglende etterspørsel etter kurs 3 % Manglende oppfølging av eksisterende statlige krav 3 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og utbyggingsinteresser 3 % Lite bruk av tilgjengelig ny kunnskap 3 % Svakt tilsyn og kontroll 3 % Mangel på relevante virkemidler og verktøy 3 % Manglende teknologi 3 % Mangelfull overføring av lokal kunnskap 1 % Manglende dokumentasjon 1 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og ønske om høy mobilitet 1 % Svak lokal oppslutning 1 % N=69