Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad «POSTNR» «POSTSTED» Saksbehandlar Karin Thauland Tlf. direkte innval 90978556 Vår ref. 2016/1697-7 Dykkar ref. «REFDATO» Dato 11.10.2016 Særutskrift - 90/2 - deling av eigedom - Seimsfoss - Merete Guddal Kvinnherad forvaltningskomité hadde saka føre i møte 05.10.2016 med vedtak nr 2016/122. Vi legg ved utskrift av møteboka og syner til vedtaket. Då saka gjeld dispensasjon etter plan- og bygningslova kap 19, vert kopi av vedtaket også send til berørte regionale og statlege styresmakter for eventuell klagevurdering. Dette brevet er sendt elektronisk utan underskrift og vert ekspedert med e-post som inneheld lenkje til kommunen sin arkiv webmodul. Her kan de finna alle dokument som er vedlegg til saka: http://innsyn.kvinnherad.kommune.no/einnsyn/registryentry/case?caseid=50907 Dersom du vurderer å klaga på vedtaket, viser vi til reglane i forvaltningslova og spesielt til plan og bygningslova 1-9. Vi viser også til pbl 21-9 om at eit dispensasjonsløyve fell bort etter 3 år dersom eit tiltak ikkje er igangsett. Tiltak omfattar også oppretting og endring av eigedom (frådeling). Eventuelle spørsmål kan rettast til saksbehandlar. Med helsing Bente Høyland Møtesekretær Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.
Side 2 Kopi til: Karin Thauland Mottakarar: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Merete Guddal Seimsvegen 71 5472 SEIMSFOSS
Side 3 Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/1697-2 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/122 Forvaltningskomiteen 05.10.2016 Behandling -Søknad omn deling - 90/2 - - Seimsfoss - Merete Guddal Innstilling frå rådmannen: Løyve til omdisponering og deling etter jordlova 9 og12: Forvaltningskomiteen i Kvinnherad syner til saksframstillinga og gir Merete Guddal løyve til å dele i frå inntil 200 m 2 frå gnr/bnr 90/2. Arealet skal leggjast til bustadtomta med gnr/bnr 90/47 Forvaltningskomiteen i Kvinnherad syner til saksframstillinga og gir Merete Guddal løyve til å dele i frå nausttomta på inntil 160 m 2. Vedtaka er gjort med heimel i jordlova Dispensasjon 19 - PBL: Forvaltningskomiteen i Kvinnherad syner til saksframstillinga og gir søkjar dispensasjon frå arealføremål Landbruk, Natur og Friområde i gjeldande kommunedelplan til å dele i frå inntil 200 m 2 frå gnr/bnr 90/2. Arealet skal leggjast til bustadtomta med gnr/bnr 90/47 Dispensasjonen er gitt med heimel i pbl 19-2. Løyve til deling etter pbl 20-1: Forvaltningskomiteen syner til saksframstillinga og gir søkjar løyve med heimel i pbl 20-1 til å dele i inntil 200m 2 frå gnr/bnr 90/2. Arealet skal leggjast til bustadtomta med gnr/bnr 90/47 Forvaltningskomiteen syner til saksframstillinga og gir søkjar løyve med heimel i pbl 20-1 til å dele i frå ei nausttomt på inntil 160 m 2 frå gnr/bnr 90/2. Det vert sett som vilkår at gnr/bnr 90/2 gir rett til parkering. - slutt på innstilling --- Behandling i Forvaltningskomiteen den 05.10.2016 Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. Vedtak frå Forvaltningskomiteen den 05.10.2016 Løyve til omdisponering og deling etter jordlova 9 og12: Forvaltningskomiteen i Kvinnherad syner til saksframstillinga og gir Merete Guddal løyve til å dele i frå inntil 200 m 2 frå gnr/bnr 90/2. Arealet skal leggjast til bustadtomta med gnr/bnr 90/47 Forvaltningskomiteen i Kvinnherad syner til saksframstillinga og gir Merete Guddal løyve til å dele i frå nausttomta på inntil 160 m 2.
Vedtaka er gjort med heimel i jordlova Dispensasjon 19 - PBL: Side 4 Forvaltningskomiteen i Kvinnherad syner til saksframstillinga og gir søkjar dispensasjon frå arealføremål Landbruk, Natur og Friområde i gjeldande kommunedelplan til å dele i frå inntil 200 m 2 frå gnr/bnr 90/2. Arealet skal leggjast til bustadtomta med gnr/bnr 90/47 Dispensasjonen er gitt med heimel i pbl 19-2. Løyve til deling etter pbl 20-1: Forvaltningskomiteen syner til saksframstillinga og gir søkjar løyve med heimel i pbl 20-1 til å dele i inntil 200m 2 frå gnr/bnr 90/2. Arealet skal leggjast til bustadtomta med gnr/bnr 90/47 Forvaltningskomiteen syner til saksframstillinga og gir søkjar løyve med heimel i pbl 20-1 til å dele i frå ei nausttomt på inntil 160 m 2 frå gnr/bnr 90/2. Det vert sett som vilkår at gnr/bnr 90/2 gir rett til parkering. Saksutgreiing: Om søknaden; Det blir søkt om løyve til å dele i frå eit areal på omlag 300 m 2 av gnr/bnr 90/2. Arealet skal leggjast til gnr/bnr 90/47 som er ei bustadtomt på 643 m2. Det er og søkt om å dele i frå ei nausttomt. Nausttomta er om lag 153 m2 og grenser til gnr/bnr 90/49 i sør og 90/7 og 8 i nord. Bruket har 28 dekar fulldyrka jord, 16 dekar beite, og 37 dekar produktiv skog. I lag med anna areal er det til saman 93 dekar i følgje Skog og landskap sine gardskart Det er våningshus, driftsbygning, andre landbruksbygg og 2 naust på bruket. Bruket har ei lang strandline. Tilleggsareal til bustad:
Side 5 Gjeldane kommunedelplan Søknaden om frådeling av areal til tilleggstomt er ikkje i samsvar med vedteken plan. Arealet er i kommunedelplanen for avsett til Landbruk, Natur og Friområde. Framlegg til kommuneplan I framlegg til revisjon av kommuneplan, huset innafor areal føreslege til LNFR: I framlegg til revisjon av kommuneplan, ligg huset innafor areal føreslege til LNFR: areal for spredt boligfritids-eller næringsbebyggelse mm. Areal til naust
Side 6 Søknaden er delvis i samsvar med vedteken plan. Arealet er i gjeldane kommunedelplanen avsett til naust og til fritidsbebyggelse. Gjeldane kommunedelplan Aktuelle lovheimlar Den omsøkte frådelinga krev handsaming etter jordlova 9 og 12. Vidare krev den dispensasjon etter pbl 19-2 frå føremålet LNF i kommuneplan. Dersom det skal gjevast dispensasjon må omsyna bak reglane det vert dispensert frå, eller omsyn i føremåla i lova, ikkje vert sette til side. I tillegg må fordelane ved å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Jordlovsbehandling: Saka er vurdert etter 9 og 12 i jordlova og rundskriv M 1/2013 frå landbruksdepartementet. 9 i jordlova : Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert egna til jordbruksproduksjon i framtida. Paragraf 12 i jordloven inneheld eit forbod mot deling av eigedomar som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk. Det kan gjevast samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt talar for det, eller ei deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkastning eigedomen kan gje. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planar som ligg føre for arealbruken etter plan og bygningsloven og omsynet til kulturlandskapet. Reglane i jordloven 12 må tolkast i lys av føremålet i jordlova. Jordlovens formål er etter 1 å sikre at arealressursane blir disponert på en måte som gir en tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetting, arbeid og driftsmessige gode løysningar. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursane som grunnlag for landbruksdrift for noverande og framtidige generasjonar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vere miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern av
Side 7 jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske og dyr. Forbodet mot deling er mellom anna eit naturleg motstykke til føremålet i jordloven om å styrkje driftseiningane. I vurderinga er det eigedomen vurdert i eit langsiktig perspektiv som er det sentrale. Tilleggsareal Bustadtomta med gnr/bnr 90/47 er i dag 600 m 2. Eigedomsgrensa går tett inn til huset. Det er ønskje om utvide arealet for å kunne føre opp ein garasje. Det er ikkje høve til å føre opp garasje andre stadar innafor eksisterande areal. Frådeling av areala vil ikkje svekke avkastninga bruket kan gi vesentleg. Etter ei samla vurdering, finn rådmannen å kunne rå til frådeling av litt eit mindre areal enn omsøkt til bustad slik at garasjen kan førast opp. Nausttomt Bruket har fleire naust og lang strandline. Frådeling av nausttomta vil ikkje svekke avkastninga bruket kan gi vesentleg. Etter opplysningane som ligg føre, finn rådmannen å kunne rå til frådeling av nausttomt som omsøkt. Vatn og avløp: Skal nytte eksisterande til bustadtomta. Veg: Skal nytte eksisterande avkøyringar til bustad og nausttomt. Parkering nausttomt: Det gis løyve til parkering på gnr/bnr 90/2 Høyring: Saka har vore på høyring hos Hordaland fylkeskommune(sjå punkt om kulturminner). Saka vart send på høyring til Fylkesmannen 14.9.2016. Naturmangfaldlova: Ingen registrering av særskilde naturtypar eller biotopar. Kulturminne: Det kulturminner i næreleiken. HFK har vore på synfaring i september 2016 og gitt signa om at delinga kan gjennomførast med standardvilkår. Ingen SE-frak-bygningar er registrert i området Naboar: Naboane (4) er varsla. Det er ikkje kome merknader Vurdering: Tilleggsareal: Dersom frådeling og samanføying vert gjennomført, vert bustadtomta 0,8 dekar. Den ligg vel 3 km frå Rosendal sentrum, og tomta vert ikkje stor sjølv om det omsøkte tilleggsarealet vert lagt til. Det er trong for å auke bustadarealet for å få oppført garasje. ønskjer tilflytting og spreidd busetting Tilleggsarealet er plassert på fulldyrka jord. Ut i frå dagens krav, er det rimeleg å få høve til å føre opp garasje på bustadtomter. Frådelinga vert eit tillegg til eksisterande bebygd tomt, og vil ikkje endre landskapet vesentleg, og er ikkje i strid med naturinteresser. Som det går fram av jordlovshandsaminga framfor, vil frådelinga heller ikkje ha vesentleg verknad for landbruksinteressane.
Side 8 Eksisterande tomt med omsøkt tilleggsareal ligg innafor areal føreslege til spreidd bygging i framlegg til ny kommuneplan. Planen har ikkje juridisk rettsverknad, men framlegget syner rådmannen si vurdering av området. Ut i frå ei samla vurdering, finn rådmann å kunne rå til dispensasjon og frådeling av tillegsgsararealet. Naust: Arealet er sett av til naust/næringsføremål i gjeldane kommunedelplan, og er soleis i tråd med føremålet. Vedlegg: Søknad, Nabovarsel, varsel om synfaring