Side 1 av 47 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: 08.12.2010 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Med henvisning til forvaltningsloven 8, 3. ledd, vil en be om at beskjed om mulig inhabilitet blir meddelt Servicetorget. Forvaltningsloven 8, 3. ledd: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre han ugild (inhabil). Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksliste Sak nr. Sakstittel 036/10 Medlemskap i Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN) 037/10 Klima og energiplan for Grane kommune, 2011-2014 038/10 Klage på salg av skogareal 039/10 Framtidig bedriftshelsetjeneste i Grane kommune 040/10 Sluttbehandling av kommunedelplan E6 Brattåsen - Lien Trofors, den 1. desember 2010 Bjørn Ivar Lamo Ordfører Lars E. Kapskarmo Rådmann
Side 2 av 47 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE-K 12 07/544 10/4046 Arne-Martin Husby 01.11.2010 Saksnummer Utvalg Møtedato 088/10 Formannskapet 10.11.2010 036/10 Kommunestyret 08.12.2010 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Medlemskap i Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN) Trykte vedlegg: Samarbeidsavtale vedr. Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN) Forslag til handlingsprogram Sammendrag: Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av 30.06.10 tildelt Grane kommune status som nasjonalparkkommune. 27 av nasjonalparkkommunene har gått sammen og dannet et nettverk. De har vedtatt forslag til et handlingsprogram og en samarbeidsavtale for Rådet for nasjonalparkkommunene. Sekretariat for rådet er Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal v/asbjørn Amble. Sekretariatet uttaler bl.a. flg. i e-post av 26.10.10.: Rådet for nasjonalparkkommuner (RFN) ønsker å gratulere Grane kommune med ny status som nasjonalparkkommune. Rådet for nasjonalparkkommuner er en nyopprettet sammenslutning av kommuner som har oppnådd samme status som Grane kommune. I tillegg er Direktoratet for naturforvaltning og Nasjonalparksentra representert i samarbeidet. Vi legger ved informasjon om målet for samarbeidet, en handlingsplan for sammenslutningen samt en samarbeidsavtale. Grane kommune fremstår som en etablert nasjonalparkkommune, med profilerte nasjonalparker som Børgefjell og Lomsdal-Visten. Vi håper derfor at Grane kommune ønsker å bli med i et samarbeidende forum mot felles mål knyttet til nasjonalparkarbeidet. RFN ønsker Grane kommune velkommen som medlem av Rådet for nasjonalparkkommuner, og inviterer kommunen til å fatte vedtak om dette. RFN trer sammen minst en gang i året (jfr. samarbeidsavtale), og på Nasjonalparkkommunekonferansen i 2009 ble det iht. handlingsprogrammet inngått avtale mellom 27 av kommunene om å gjennomføre et forprosjekt med flg. målsetting: Målet med samarbeidet er å utvikle statusen som nasjonalparkkommune til en merkevare med felles innhold. Samarbeidet skal omfatte fellestiltak som kvalitetskriterier, skilting, grafisk profil,
samt felles innspill overfor sentrale myndigheter, eksempelvis i forhold til skilting langs hovedveg. Politisk arbeid i forhold til rammebetingelser for bruk og forvaltning av nasjonalparkene er i utgangspunktet ikke tenkt som en del av samarbeidet. Flg. styringsgruppe er valgt for arbeidet: Arne Vinje, Vinje (leder) Vigdis Hjulstad Belboe, Snåsa John Karlsen, Nordreisa Bengt Fasteraune, Dovre Eva Tørhaug, Folldal En representant fra DN med observatørstatus Drøftinger i styringsgruppa har konkludert med at det skal satses mer enn bare på tilrettelegging rundt nasjonalparkene. Viktige stikkord i utviklingsarbeidet er reiseliv, identitet, kompetansebygging, natur og kultur. Medlemskontingenten er kr 5 000,- pr. år, og innmelding i RFN skjer ved å betale kontingenten etter at det er fattet vedtak om innmelding i rådet. Dessuten må kommunestyret godkjenne Samarbeidsavtalen (j.fr. vedlegg) mellom kommunen og RFN. Iht. Samarbeidsavtalen skal kommunestyret oppnevne 2 representanter med personlige vararepresentanter til å representere kommunen i RFN. En av representantene skal være ordføreren, og den andre skal være en representant fra næringslivet i kommunen. Side 3 av 47 Vurdering: Ettersom Grane kommune etter søknad har fått tildelt status som nasjonalparkkommune av DN, vil det sannsynligvis også være fornuftig å bli medlem av RFN med tanke på å utnytte denne statusen videre til fordel for bl.a. kommunens næringsliv, identitet og omdømme. Grane kommune bør derfor bli medlem av RFN. Rådmannens innstilling: Grane kommune godkjenner Samarbeidsavtalen med Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN), og vedtar med dette å bli medlem av rådet fra dags dato ved å betale kr 5 000 i medlemskontingent. Flg. representanter oppnevnes til å representere Grane kommune i RFN i tillegg til ordfører Bjørn Ivar Lamo: Ordførerens personlige vararepresentant: Næringslivets representant med vararepresentant: 10.11.2010 Formannskapet Behandling: Annbjørn Brennhaug og Pål-Ove Wika forespurte om sin habilitet, og ble erklært inhabil.
Side 4 av 47 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endring: Dagens dato endres til 01.01.2011. Som Ordførerens personlige vararepresentant velges: Varaordfører Som næringslivets representant med vararepresentant velges: Lotte Nygård-Forsmo, vara Kolbjørn Eriksen. FS-088/10 Vedtak: Grane kommune godkjenner Samarbeidsavtalen med Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN), og vedtar med dette å bli medlem av rådet fra 01.01.2011 ved å betale kr 5 000 i medlemskontingent. Flg. representanter oppnevnes til å representere Grane kommune i RFN i tillegg til ordfører Bjørn Ivar Lamo: Ordførerens personlige vararepresentant: Varaordfører Næringslivets representant med vararepresentant: Lotte Nygård-Forsmo, vara Kolbjørn Eriksen
Side 5 av 47 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE-242 07/763 10/4368 Tone Larsen 22.11.2010 Saksnummer Utvalg Møtedato 044/10 Nærings- og naturforvaltningskomite 29.11.2010 037/10 Kommunestyret 08.12.2010 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Klima og energiplan for Grane kommune, 2011-2014 Utrykte vedlegg: 29 dokumenter i saksmappa. Trykte vedlegg: Delplan for Klima og Energi, Grane kommune 2011-2014. Energi- og klimaplan for Grane Kommune, del 2, Hans Bøhle Aarhus 16.02.2009 Sammendrag: Kommunedelplan for klima og energi har vært utlagt til offentlig ettersyn med høringsfrist 1.11.2010. Det er kommet inn 3 merknader. Alle er generelle og har liten innvirkning på innholdet i delplanen. Det er satt opp ei tiltaksliste på hva som skal gjennomføres slik at Grane kommune både reduserer klimagassutslipp og blir bedre rustet til å møte våtere og villere vær. Utrangering av oljefyr på skolen og sykehjemmet, etterisolering, kunnskapsformidling arealplanlegging og innkjøp/leasing er områder hvor det foreslås tiltak. Vurdering: Under høringsperioden la også Nordland fylkeskommune ut sin klimaplan til offentlig ettersyn. Måten denne rapporten var bygget opp på, var en god mal til etterfølgelse. Etter at høringsfristen var løpt ut, mottok kommunene i Nordland Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Med bakgrunn i disse 2 dokumentene fra Fylkeskommunen, har Grane kommunen endret sin delplan noe i forhold til det som ble sendt til offentlig ettersyn. Nordland Fylkeskommune nye analyse av forventede klimaendringer i Nordland, NF- RAPPORT 7/2010, sier vi får varmere, våtere, villere vær. Flom, ras, naturskader forventes å øke, veier, rør/ledningsnett er sårbare, fiskeri, landbruk, turisme vil bli påvirket (positivt og negativt). Det forventes en økning i årsmiddeltemperatur på 2,3-4,6 gr fram mot 2100. Det vil bli mildere vintre og uendret sommertemp. Nedbøren kan stige med 20 % fram mot 2100. Mest merkbart om høsten.
Side 6 av 47 Vi vil få oftere ekstremvær og store nedbørsmengder, lenger periode med null-føre (spesielt kysten), dvs føreforhold hvor det er regnvær og frost om hverandre. Dette er ulykkesfarlig og vil kreve mer av vintervedlikeholdet på veier og bruer. Grusveier er generelt ustatt. Dette vil totalt sett påvirke strømleveransen/leveransesikkerhet, flytrafikk, skip, vei og jernbane. Bygg vil utsettes for ekstra belastninger. Frostspregning, fuktskader, vanninntregning og oversvømmelser. Nordland har her høy risiko-sterk høy risiko. Flyplasser vil måtte sette inn ekstrainnsats mot glatt rullebane og forsinkelser. Det kan bli økt energiproduksjon, men vanskeligere vedlikeholdsforhold Antall sysselsatte i Grane i klimautsatte næringer er 11,4-18,7% Havnivåstigning forventes på 40-60 cm, det vil gi økt storflonivå. Økt sjøtemp påvirker havets evne til å holde på Co2, og forsure havet og påvirke organismene der. Vi kan få større og hyppigere flommer i vassdrage seinhøst. På sommeren vil vannstanden falle fra dagens nivå. Forventes økning i skred, jord/leirskred. Jordbruket får lenger vekstsesong og kanskje mer sykdom og avrenning av næringssalter. Skogbruket får lenger vekstsesong og mulige sykdomsangrep. (vekstsesong= antall antall døgn pr år med middeltemp over 5 gr.) Nydyrking vil gå ut over skogsmark som er viktig for CO 2 bindinga. Samtidig kan skoggrensa forsyves opp i høyden. Reindrifta blir påvirket av beitetilgang, kvalitet og kvantitet. Økt kalvevekt, økte innsektsplager og lavere kalveoverlevelse, mer parasitter og sykdom. Skiturismen vil få mindre sikkert skiføre, fisketurisme kan påvirkes. Det er forskjell på Nordland sør og nord for Saltfjellet. Sør for Saltfjellet er det mye som er usikkert mht steinskred, isgang, permafrost. Grane ansees å ha størst sårbarhet for flom. Kommunene må forberede seg på at overvann/nedbør kan komme inn i ledningsnett til bl.a. drikkevann og at perioder med mye frysing/tinging kan gi vekst i bakterier Grane kommune er en liten kommune befolkningsmessig, med store avstander mellom bygdene og liten bygningsmasse. Bl.a har vi få rekkehus og ingen blokkbebyggelse. Det største leilighetskomplekset (12 leiligheter) forsynes allerede med fjernvarme. Dette er viktig å vite når det skal legges opp mål for klimagassutslipp og effektivisering av energibruken. Jernbanen og transport på E6 er største bidragsyter når det gjelder klimagasser. Grane Kommune og Norgesvinduet er de to største enkeltbrukerne av energi lokalt. Kommunen forbruk er fordelt på mange enkeltuttak. Når disse legges sammen var forbruket i 2008 på ca. 2,1 GWh. Nytt fyringsanlegg til Grane sjukeheim og Grane barne- og ungdomskole kan la seg realisere, men vår utredningen viser at dette ikke er økonomisk lønnsomt. Det er ikke utbygget kollektivtilbud som kan erstatte privatbilbruken. Vi har begrenset lokalt næringsliv. Et av landets første bioenergifyringsanlegg ble på 1970-tallet etablert på Trofors av selskapet Svenningdal As. Firmaet heter nå Norgesvinduet Svenningdal as. De fyrer fortsatt med eget kapp av trevirke til internt bruk. Med dagens priser på energi er det ikke lønnsomt å benytte dette i kommunale bygg pga avstand.(vurdert i 2002) For elektrisitet gjelder følgende: Hentet fra Helgelandskrafts Lokal energiutredning 2009:
Kraftlaget informerer om at distribusjonsnettet i Grane er tilstrekkelig dimensjonert etter lasten. Nye planer om små vannkraftverk vil kunne kreve forsterkninger i distribusjonsnettet, avhengig av hvor disse blir lokalisert Det begynner imidlertid å bli en del planer om større vindmølleparker lokalisert i fjellområder (bl.a. i Rana og Vefsn), noe som i så fall kan bety et betydelig vindkraftpotensial også i enkelte områder i "indre strøk". Vassdrag i Grane er vernet. Det betyr at potensialet for kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn antakelig skal reduseres en del. Hvor stor reduksjonen blir er vanskelig å anslå, da det likevel kan tenkes at små kraftverk (mindre enn 1 MW) kan tillates utbygd i sideelver. NVE har senere gjort et estimat av effektpotensial som antyder en kraftig reduksjon i Grane (ca. 80%). For å oppnå mål om klimautslipp og energieffektivisering ser vi muligheter innen: krav til innkjøp og ved leasing fyringssentral på Grane barne- og ungdomskole og Grane sjukeheim energimerking av våre utleiebygg etterisolering og vinduskifte på Grane sjukeheim mindre sparetiltak, skifte av lyspærer og lignende i alle bygg holdningsskapende arbeid ovenfor skoleelever og innbyggere, bl.a ved bruk av Bygdebladet. MERKNADER Helgeland Landbruksrådgiving Disse er bedt om å gi uttalese med bakgrunn i tidligere engasjement vedr flisfyring og skogeiere. I merknaden sier de: Særlig spennende var en kopling mellom Grane kommune som lokal etterspørrer etter bioenergi ift hall/ skole/ aldersheim mv. Dette ble søkt koplet direkte mot Norgesvinduet Svenningdal AS sin satsing på anlegg for oppvarming av egen virksomhet alt. at et eget anlegg, eid og driftet lokalt, ble etablert nært nevnte kommunale bygninger for energilevering. Arbeidet endte i mye prat og ellers intet. Kolbjørn Eriksen: Den historiske mulighet for lokal satsing antas tapt ved manglende initiativ på et tidligere tidspunkt. Det er meget stor usikkert om denne energiformen pr dato har tilstrekkelig konkurransekraft slik at den blir tilstrekkelig kommersiell interesann. Det er hevet over enhver tvil at enorme ressurser som kunne vært brukt ved en slik satsing går tapt i skogene i kommunen dette er en enorm utfordring. Løsninga vil ligge i bedre nasjonale rammevilkår innenfor dette feltet. NVE Side 7 av 47 Merknaden fra NVE tas til følge, nytt tiltak om energimerking av bygninger og møter om energiutredning settes opp i tiltakslista.
Side 8 av 47 Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen har ikke direkte gitt høringsuttalelse til planen i Grane, men sendt et generelt brev om klimaplanlegging til alle kommunene i Nordland Fylkesmannen har også anmerkning til oppdyrking av myr, jordbruk og utslipp av metan og lystgass, transport, eiendomstruktur og lokal matproduksjon. Administrasjonen vurderer det slik at de anbefalinger som Fylkesmannen kommer med, egner seg i samfunn med større og hyppigere byggeaktivitet, bedre mulighet for utbygging av kollektivtransport. Men vi skal ha Klima og energiproblematikken i minne når vi skal tilrettelegge for større utbygginger og kanaliserte mest mulig aktivitet til bygdesentraene. Rådmannens innstilling: Jfr plan og bygningslovens 11-15; Delplan for Klima og Energi vedtas for planperioden 2011-2014 med følgende prioriterte tiltak som implementeres i kommunens øvrige planverk: 2011: Krav ved innkjøp/leasing av kjøretøy Krav ved innkjøp av annet materiell/utstyr Bruvedlikehold Trafikksikkerhet/la bilen stå Arbeid med jordbrukerne Konsekvensutredning/kommuneplanens arealdel
Side 9 av 47 2012: Erstatning for oljefyr på GBU og Sykehjemmet Arbeid med skogbrukere Bruvedlikehold Lyspærer/gatelys Sparepærer kommunale bygg 2013: Varmeregulering kommunale bygg Vurdering av veier, asfalt/grus Bruvedlikehold Ledningsnett 2014: Bruvedlikehold Varmeregulering kommunale bygg Ledningsnett 29.11.2010 Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF-044/10 Vedtak: Jfr plan og bygningslovens 11-15; Delplan for Klima og Energi vedtas for planperioden 2011-2014 med følgende prioriterte tiltak som implementeres i kommunens øvrige planverk: 2011: Krav ved innkjøp/leasing av kjøretøy Krav ved innkjøp av annet materiell/utstyr Bruvedlikehold Trafikksikkerhet/la bilen stå Arbeid med jordbrukerne Konsekvensutredning/kommuneplanens arealdel 2012: Erstatning for oljefyr på GBU og Sykehjemmet Arbeid med skogbrukere Bruvedlikehold Lyspærer/gatelys Sparepærer kommunale bygg 2013: Varmeregulering kommunale bygg Vurdering av veier, asfalt/grus Bruvedlikehold Ledningsnett 2014: Bruvedlikehold
Varmeregulering kommunale bygg Ledningsnett Side 10 av 47
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato GBNR-50/4 08/474 10/4519 Inger Lise Fløtnes 01.12.2010 Saksnummer Utvalg Møtedato 038/10 Kommunestyret 08.12.2010 Klage på salg av skogareal Trykte saksdokumenter i arkivsaken: - FS-sak 070/10 Salg av skogareal - Klage av 26.10.10 fra Ole Johan Bogfjellmo - FS-sak 091/10 Klage på vedtak om salg av skogareal Sammendrag: Ihht. Kommuneloven legges denne saken frem til klageinstansen uten saksframlegg. J.fr. kommunelovens 40 nr. 3, c: Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. Vurdering:
Rådmannens innstilling:
Side 14 av 47 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 10/361 10/4446 Anita N. Mellingen 27.11.2010 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 006/10 Arbeidsmiljøutvalget 06.12.2010 005/10 Administrasjonsutvalget 07.12.2010 039/10 Kommunestyret 08.12.2010 Framtidig bedriftshelsetjeneste i Grane kommune Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U 21.09.2010 Friskhuset Mosjøen BHT Forespørsel om tilbud på levering av bedriftshelsetjenester. 1 U 22.09.2010 Hjelp 24 v/ Gunvor Valla Forespørsel om tilbud på levering av bedriftshelsetjenester. 3 I 11.10.2010 Friskhuset Bedritshelse Tilbud på levering av bedrifthelsetjeneste Mosjøen 4 I 21.10.2010 Hjelp24 Avdeling Tilbud på bedriftshelsetjenester Nordland 6 I 27.11.2010 Friskhuset VS: Tilbud på bedriftshelsetjeneste Sammendrag: Fra 01.01.2011 vil Grane kommune måtte gå inn med ny avtale for bedriftshelsetjeneste (BHT). Vår egen nåværende tjeneste vil ikke lenger kunne bli godkjent i henhold til nye krav i forskrift nr. 1173 av 10.09.2009. Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste. Fra 2010 ble det innført en godkjenningsordning for BHT i Norge som forvaltes av arbeidstilsynet. Godkjenningsordningen forutsetter minst 3 faglige årsverk og kompetanse innen ergonomi, yrkeshygiene, psykososialt arbeidsmiljø, arbeidsmedisin og systematisk HMS-arbeid. På grunn av dette, har vi tidligere i vår sagt opp våre avtaler med andre bedrifter i vår egen bedriftshelsetjeneste, med virkning fom. 01.01.2011. I denne forbindelse har vi gått ut og hentet inn tilbud fra andre bedriftshelsetjenester som er godkjent, for å tegne avtale fom. 01.01.2011. Vi har mottatt tilbud fra to godkjente leverandører. Disse er Friskhuset i Mosjøen og Hjelp 24.
Side 15 av 47 Vurdering: Vår bedriftssykepleier, rådmann og personalsjef har gjennomgått tilbudene. Videre er det avholdt møte med Hattfjelldal kommune, for mulig samarbeid og kjøp av tjeneste hos samme leverandør. Dette for å forhandle om en bedre pris og kvalitet på tjenesten. Pris: Hvis begge kommunene kjøper tjenesten hos Friskhuset i Mosjøen, vil vi få lavest pris pr. ansatt med kr. 560.-. Hjelp 24 koster kr. 875.- pr. time, med anbefalt antall timer pr. år i hht. antall ansatte. Blir da dyrere, hvis vi skal ha samme antall timer hos begge. Kvalitet: Begge tjenestene er godkjente av Arbeidstilsynet etter den nye forskriften og krav som trådte i kraft 01.01.2010. Hjelp 24 har yrkeshygieniker i Mosjøen, Friskhuset bruker Molab og GK Norge A/S iforb. Med yrkeshygieniske målinger. Friskhuset har 24-timers garanti på undersøkelse/behandling/samtale hos fysioterapeut/manuell terapeut ved arbeidsrelaterte helseproblem, inntil x 1 time pr. ansatt pr. år. Friskhuset har avtale med fysioterapeut Jørn Erik Smedseng, slik at ansatte som ønsker behandling her får det, eller de kan komme til Mosjøen hvis de ønsker det. Det samme kunne de avtale med fysioterapeut i Hattfjelldal, hvis ønskelig. Friskhuset har bedriftssykepleier som allerede kjenner begge kommunene godt. Hjelp 24 har ingen fullstendig avtale med noen kommune fra før. Etter en fullstendig gjennomgang ønsker vi å gå inn med avtale med Friskhuset. Dette fordi vi tror vi har mest igjen i forhold til de timer vi kan bruke og den kjennskapen de har til kommunene.
Rådmannens innstilling: Grane kommune inngår kjøp av bedriftshelsetjeneste med Friskhuset i Mosjøen. Avtalen gjelder inntil 3 år gjeldende fom. 01.01.2011.
Side 17 av 47
Side 18 av 47 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE-140 07/640 10/4211 Arne-Martin Husby 15.11.2010 Saksnummer Utvalg Møtedato 046/10 Nærings- og naturforvaltningskomite 29.11.2010 040/10 Kommunestyret 08.12.2010 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Sluttbehandling av kommunedelplan E6 Brattåsen - Lien Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 61 I 10.11.2010 Statens vegvesen Kommunedelplan E6 Brattåsen-Lien - kommunedelplan til sluttbehandling 63 I 16.11.2010 Statens vegvesen Kommunedelplan E6 Brattåsen -Lien - kopi av innkomne merknader 64 I 29.11.2010 Statens vegvesen Kommunedelplan E6 Brattåsen-Lien - avklaring ang. planleggingsfase 65 I 30.11.2010 Trixie, Trofors Bil og Landbruksservice Trofors veiservice Uttalelse vedrørende lokalisering av ny E6 Trykte vedlegg: - Oversiktskart - Merknadshefte fra Statens vegvesen (Alle merknader finnes i sin helhet på hjemmesiden www.grane.kommune.no vedr. ny E6 Brattåsen-Lien) Sammendrag: Statens Vegvesen har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for E6 Brattåsen Lien. Planen har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden 21.06 03.09.10. Plan og
KU er utarbeidet med bakgrunn i Planprogrammet vedtatt av Kommunsetyret den 18.12.08. Det vises også til Plan- og bygningslovens 11-1 3. ledd. Under arbeidet med planen har det vært avholdt informasjonsmøter i Svenningdal og på Trofors. Det er også avholdt 4 møter med NNF-komiteen i løpet av planleggingsprosessen, samt en befaring for kommunestyrets medlemmer i etterkant av perioden med offentlig ettersyn. Kommunedelplanen inneholder flg. tre alternativer: Alternativ 1b En vestlig trase Alternativ 1b Svenningåsen En vestlig trase Alternativ 4 En østlig trase Statens Vegvesen har varslet innsigelse mot alt. 1b Svenningåsen. Det er i perioden med offentlig ettersyn ikke kommet inn innsigelser til planforslaget fra innstanser med innsigelsesrett. Det er heller ikke i løpet av offentlig utlegging av kommunedelplanen framkommet uttalelser som tilsier at vegvesenet trekker varslet om innsigelse mot alt. 1b Svenningåsen, og Statens Vegvesen vil fortsatt varsle innsigelse mot alternativet. I kommunedelplanen anbefaler Statens Vegvesen at alt. 1b blir valgt som fremtidig E6 mellom Brattåsen og Lien. Det har kommet inn totalt 29 merknader til planforslaget, og 9 av merknadene kommer fra offentlige instanser, mens det er kommet 10 merknader fra selskap, lag, foreninger og interessegrupper. De øvrige 10 merknadene er fra privatpersoner. Side 19 av 47 Innkomne merknader viser at det er stor meningsforskjell mellom beboerne innenfor planområdet. Samtlige merknader er kommentert av Statens Vegvesen. Ingen av merknadene medfører endringer i Statens Vegvesens anbefaling av trasevalg, men mange av merknadene vil bli tatt hensyn til i den videre detaljplanleggingen. Statens Vegvesen vil etter en samlet vurdering av innkomne merknader, prissatte og ikke-prissatte konsekvenser opprettholde sin anbefaling om at alt. 1b velges som trase for fremtidig E6 mellom Brattåsen og Lien. Kommunedelplanen med KU er utlagt på internett på www.vegvesen.no, og rapport med innkomne merknader med kommentarer er utlagt på internett på www.grane.kommune.no og ved Servicetorget i Grane kommune. Kommunedelplanen skal behandles iht. Plan- og bygningsloven av 27.06.2008, og den vedtas av Grane kommunestyre. Vedtaket kan ikke påklages. Bakgrunn. Prosjektet E6 Brattåsen Lien er et prosjekt som har vært gjenstand for oppmerksomhet over en lengre periode. Politisk har det vært et stort ønske om å få gjort noe med strekningen i flere år. Planleggingen av strekningen ble påbegynt midt på 1980-tallet, og gjenopptatt på 90-tallet, men endte ikke opp i vedtatt plan. Dagens E6-strekning mellom Brattåsen og Lien er ca. 17,5 km lang og er en del av stamveirute 7 fra Trondheim til Fauske. Det er bebyggelse på mesteparten av strekningen og det mangler gangog sykkelveier. Foruten betydningen som hovedferdselsåre mellom landsdelene har de enkelte
deler av ruta en viktig regional funksjon. E6 i Grane har slik stor betydning som intern forbindelse mellom Grane og Mosjøen. Veien har dårlig bæreevne og kurvatur, og er befengt med mange trafikkulykker. På strekningen ble det i perioden 1990 2010 registrert 57 personskadeulykker, derav 2 dødsulykker. I tillegg var deler av strekningen stengt 32 ganger gjennom vintrene 2003/04 2006/07 pga. bilberging. Målsetting. Det er definert et samfunnsmål for Statens Vegvesens arbeid med planene for E6 om at vegvesenet skal bidra til flg.: Helgeland skal være en levedyktig og konkurransedyktig region med god infrastruktur, ref. fylkesplanens satsing på å skape sterke bo-, arbeids- og serviceregioner. Målsettingen for kommunedelplanarbeidet har Statens Vegvesen definert slik: Lage et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å oppnå følgende på planstrekningen: Redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter Redusere ulykkesrisiko Legge til rette for overføring av lokal trafikk, skille myke trafikanter og saktegående kjøretøy fra E6-trafikken for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper Sikre høy framkommelighet og sikkerhet på E6 mellom Brattåsen og Lien Hensikten med planleggingsarbeidet er å gjennomføre planlegging for utbygging av E6 på strekningen Brattåsen Lien, slik at samfunnsmål og effektmål oppfylles. Side 20 av 47 Planarbeid. Planarbeidet er utført av Statens Vegvesen i samarbeid med Grane kommune. Selve utredningsarbeidet er ledet av Staten Vegvesen. Arbeidsformen har vært prosjektarbeid, utført av en prosjektgruppe med medlemmer fra Statens Vegvesen og Grane kommune. Planen fremmes av Statens Vegvesen etter plan- og bygningslovens 9 4. Planarbeidet startet opp med utarbeidelse av planprogram for kommunedelplan og konsekvensutredning for E6 Brattåsen Lien høsten 2007. Planprogrammet ble sendt ut på høring 08.02.2008, og ble vedtatt den 18.12.2008 av kommunestyret i Grane kommune. Under utarbeiding av konsekvensutredningen har deltema naturmiljø, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø samt tema naturressurser vært utredet av innleide konsulenter, mens Statens Vegvesen selv har utredet de andre temaene. Veistandard. Ny E6 planlegges med stamveistandard etter veinormalene. ÅDT (årsdøgntrafikk) ligger mellom 1 500 4000, noe som med fartsgrense 80 km/t gir veiklasse S2 som er 8,5 meter veibredde fordelt på 1 meter skulder pr. side og 2 felt a 3,25 meter kjørebanebredde. Av sikkerhetsmessige årsaker er enkeltavkjørsler unngått. Tilknytningen til E6 skjer via lokalt veinett og et fåtall kryss. Alternativer. Utredningen har blitt gjennomført i to etapper. Første etappe har vært en silingsprosess hvor antall alternativ har blitt redusert. Det ble utarbeidet et silingsforslag som ble sendt til Grane kommune for vurdering, og i møte den 03.02.09 vedtok Grane kommune (NNF-komiteen) å tilrå og fullføre konsekvensutredningen med tre alternativer.
Alle alternativene starter ved Brattåsen og slutter ved Lien. Alternativene er sammenfallende i sør mellom Brattåsen og Stormoen og i nord mellom Høgtun og Lien. Mellom Stormoen og Høgtun er det tre alternative traseløsninger. Alternativene vil oppfylle målsettingene med å forbedre forholdene for innbyggerne og samtidig gjøre ny E6 til sikrere og mer effektiv transportåre. De tre alternativene er: Alt. 1b En vestlig trase Alt. 1b Svenningåsen En vestlig trase Alt. 4 En østlig trase Alt. 1b. Alt. 1b er i hovedsak en vestlig trase gjennom bygda. Alternativet krysser Svenningdalselva tett sørvest for Svebakken med en ny bru på ca. 150 meter over til vestsiden ved Vollen med planfri kryssing (bru) av kommunal vei og jernbane. Videre følger veien på vestsiden av jernbanelinjen forbi Trofors delvis i dagen og i to tunneler. Tett nord for Trofors krysser veien planfritt (bru ) til østsiden av jernbanen og ned til Nedre Svenningdal ved Mellommoen og videre nordover til Høgtun. Ved Mellommoen etableres det et nytt kryss for tilførselsvei til Trofors og til Hattfjelldal. Tilførselsveien kobles på dagens kommunale vei i Nedre Svenningdal og følger denne fram til påkobling til Fv. 73 ved Troforsbrua. Fra denne veien fra krysset på Mellommoen planlegges også en vei langs jernbanelinjen og til sentrumsområdet på Trofors inkl. avkjørsel til bedriften Norgesvinduet Svenningdal AS. Fra Troforsbrua og til avkjørsel til Aspneset (ved Esso) planlegges også ny gang- og sykkelvei. Ved Valryggen og Lien krysses Vefsna med en ny bru på ca. 300 m. Ved Svebakken planlegges også et nytt kryss E6 / Rv. 73 til Hattfjelldal og Trofors. Ved Lien planlegges et nytt kryss mellom dagens E6 og ny E6. På Finsåsen planlegges også et nytt kryss mellom ny E6 og kommunal vei. Dagens E6 mellom Fløtnes og Lien planlegges å bli en del av sekundærveinettet. Over flere elver og bekker vil det bli bygd bruer med høyde slik at de kan benyttes som planfrie kryssingsmuligheter for framtidig gårdsdrift. I tillegg planlegges det en del underganger og driftsveier for landbruk og skogbruk. Alternativet 1b vil innkorte kjørelengden på strekningen Brattåsen Lien med ca. 2,5 km i forhold til dagens E6. Dette gir stor positiv virkning på kjørekostnader, framtidige driftskostnader og ulykkeskostnader. Alt. 1b Svenningåsen. Alternativet er i hovedsak en vestlig trase delvis sammenfallende med alternativ 1b, men forbi Nedre Svenningdal legges veien vest for jernbanelinjen delvis i dagen og delvis i tuneller gjennom Svenningåsen. Alternativet innebærer ikke eget kryss fra ny E6 til Trofors sentrum. Dette pga. urealistiske traseløsninger og kostnader. Adkomst til Trofors blir via nytt kryss ved Svebakken og adkomstveier derfra. Dagens E6 mellom Fløtnes og Lien planlegges å bli en del av sekundærveinettet. Alt 4. Side 21 av 47
Side 22 av 47 Alternativet er i hovedsak en østlig trase, men mellom Svebakken og Vegset følger ny E6 i grove trekk langs eksisterende E6 fram til Vegset. Fra Vegset dreier vegen mot øst og legges øst for Fellingforsåsen og krysser dagens E6 planfritt med bru ved Almdalselva. Ved Vegset må ny E6 senkes ca. 5-6 meter slik at adkomst til Stormoen boligfelt kan etableres planfritt med bru fra Skoleveien som blir ny adkomstvei til Stormoen fra eksisterende Rv. 73. Videre planlegges det å etablere et nytt hovedkryss med avkjørsel til Hattfjelldal og Trofors like sør for Båfjellmo bru. Fra dette krysset vil det bli etablert en ny vei Rv. 73 med en ny bru over Austervefsna like øst for Båfjellmo bru. Denne veien blir koblet på eksisterende Rv. 73 ved avkjørsel til Aspneset. Dagens E6 mellom Vegset og Lien opprettholdes som sekundærvei. Mellom Svebakken og nytt kryss E6 / Rv. 73 planlegges dagens E6 å bli benyttet som lokalvei. På Fellingfors like sør for der ny E6 krysser eksisterende E6 planfritt, etableres et nytt kryss med avkjørsel til Fellingfors. Det planlegges også med at eksisterende E6 ved Vegset kan kobles på lokalvei til Stormoen boligfelt i Skoleveien. Til eksempel kan det bli mulig å kjøre etter gammel E6 fra Smådalan og til Vegset og videre til Trofors. Alternativet vil korte ned kjørelengden på strekningen Brattåsen - Lien med ca. 2 km i forhold til dagens vei. Dette gir stor positiv virkning på kjørekostnader, framtidige driftskostnader og ulykkeskostnader. Konsekvensutredninger 1. Naturressurser arealbeslag. Arealbeslag for alternativene. Alle tall i dekar.
Alternativ Dyrket jord, lettbrukt Gjø dslet beite Skog (bonitet) Høg Middels Lav Uproduktiv Myr Annen jorddekt fastmark Annet SUM Dyrkbar mark Alt. 1b 22 9 228 331 29 3 12 23 25 682 200 Alt. 1b- Svenningåsen Side 23 av 47 11 1 189 351 32 2 12 11 18 626 180 Alt. 4 22 1 154 322 35 4 17 41 39 635 135 Alt. 1b. Dette alternativet er hovedsakelig lagt på produktiv skogsmark med høy og middels bonitet, og ca. 590 dekar produktiv skog beslaglegges. En eventuell riving av dagens E6 mellom Brattåsen og Stormoen og tilbakeføring av dette arealet til skog vil begrense dette tapet noe. Et alternativ til dette kan være at grunneier (Statskog) ønsker å beholde veien som driftsvei. En god del av skogarealet som beslaglegges er også oppgitt å være dyrkbart, i alt ca. 200 dekar. Sannsynligvis er det ikke ønskelig å dyrke opp alt dette, men på Falkflogmoen Valryggen ligger det i utgangspunktet godt til rette for oppdyrking. Dyrket jord går tapt i Nedre Svenningdal med 15 dekar fulldyrket jord, samtidig som 6 dekar trolig vil falle ut av produksjon. På Valryggen beslaglegges 7 dekar fulldyrket jord, slik at totalt vil i alt 22 dekar fulldyrket jord med sikkerhet gå tapt. Alternativet er også lagt innenfor mutede områder, men iht. utredningen er det vanskelig å bedømme konsekvensene av dette ettersom det er stor usikkerhet knyttet til om ressursen er drivverdig. Dyrket jord, bebyggelse og jernbane gjør det uansett vanskelig med bergverksdrift her. For reindrifta vil alternativet innebære en begrenset konsekvens, ettersom dagens E6 og jernbanen likevel må krysses når reinen flyttes mellom sommerbeite og vinterbeite. Alt. 1b Svenningåsen. Dette alternativet er på mange måter likt med alt. 1b. Forskjellen er at dette alternativet er lagt vest for jernbanen i Nedre Svenningdal, og dermed beslaglegges mindre areal fulldyrket jord. Fra Stormoen følges alt. 1b med bru over Svenningdalselva og beslaglegger produktiv skog vest for elva. Rett sør for Trofors skiller alternativene lag, og dette alternativet legges noe lenger vest enn alt. 1b. Flere eiendommer får stort tap av produktiv skog. Samlet tap av produktiv skog på dette alternativet er ca. 570 dekar. Et areal på ca. 12 dekar med fulldyrket jord på gnr. 50 bnr. 20 (Åse Hågensen) deles av alternativet. Arealbeslaget er her 4 dekar, men de resterende 8 dekar vil trolig også falle ut av produksjon. Samlet beslag av fulldyrket jord med dette alternativet blir 11 dekar. Dette alternativet er også lagt innenfor mutede områder, og er noe mer konfliktfylt i forhold til utnytting enn alt. 1b. Alt. 4. Mellom Brattåsen og Båfjellmoen er det negative omfanget av alternativet knyttet til beslag av lett drivverdig produktiv granskog med høy bonitet og beslag av fulldyrket jord. I alt 22 dekar fulldyrket jord og ca. 510 dekar produktiv skog beslaglegges. Mesteparten av den fulldyrka jord som beslaglegges på dette alternativet er på Båfjellmoen.
Ny vei med økt hastighet på Båfjellmoen vil også medføre en driftsmessig ulempe for jordbruket siden E6 må krysses med landbruksmaskiner. Området øst for E6 benyttes også som storfebeite. Her må det vurderes tiltak i samarbeid med grunneier for å sikre trygg kryssing av E6. Mellom Vegset og Fellingfors er alternativet lagt i skogområdene øst for dagens E6, og er dermed trukket bort fra bebyggelse og dyrket jord. Ned mot Vefsna beslaglegges noe dyrket jord, og alternativet vil ikke medføre store driftsmessige ulemper i forhold til jordbruk og skogbruk. Skogsbilveien til Almvatnet fra Fellingfors vil bl.a. krysses planfritt. Almadalselva har et kraftutbyggingspotensial, men det er imidlertid ikke aktuelt med en kraftstasjon så langt ned i vassdraget som dette. For reindriften er det små eller ingen negative konsekvenser på denne parsellen. Dette fordi ny vei legges i samme korridor som dagens vei, og så godt som ikke beslag av attraktive beiteområder. Dagens E6 vil bli nedklassifisert og benyttet som lokalvei. Trafikken vil bli mindre, og de ulempene dagens E6 medfører mht. kryssing med landbruksmaskiner og flytting av dyr på beite blir mindre. Dette gjelder ikke bare dette alternativet men også alt. 1b og alt. 1b Svenningåsen. 2. Nærmiljø og friluftsliv. Alt. 1b. Traseen er for en stor del lagt i skogsområder. Bruken av disse er begrenset til noe turgåing og jakt/bærplukking. Unntaket er Nevermoenområdet med skytebane som brukes noe mer. Tiltaket innebærer et nytt inngrep som forringer dette området noe i så måte. Alternativet gir en avlastning av dagens veg mellom Stormoen og Lien. På denne strekningen er det flere boliger som ligger tett på dagens vei. Trafikken vil bli kraftig redusert, noe som gir en bedring for nærmiljøene og det blir også mye tryggere å ferdes etter veien for gående og syklende. For nærmiljøene i Nedre Svenningdal og Valryggen medfører alternativet et nytt inngrep. Føringen er spesielt uheldig for Nedre Svenningdal. Ny lokalveitilknytting på Trofors gir et nytt inngrep i og i nærheten av boliger. Vassdraget krysses med bru to ganger, mens alternativet gir mindre nærføring til elva enn dagens E6. En fjerning av dagens veg mellom Brattåsen og Stormoen er positivt i så måte, her er veien lagt nær elva. På resten av strekningen vil dagens E6 opprettholdes som lokalvei, så inngrepet forsvinner ikke selv om trafikken vil avta. Samlet sett bedømmes likevel alternativet å ha en liten negativ konsekvens for vassdraget siden bruer er et nytt inngrep. Samlet sett har alternativet liten positiv konsekvens. Begrunnelsen for det er positiv avlastning for en rekke boliger langs dagens vei. Føringen forbi Nedre Svenningdal er negativ, men her bor det så få at det ikke gir store utslag i de samlede vurderingene. To kryssinger av vassdraget er også negativt. Flg. bygninger må innløses ved alt 1b. Side 24 av 47
Type Bolig Kontorbrakke Utrangert fjøs Fritidshus Bolig Beskrivelse Prestebolig, tilførselsveg Trofors, tilførselsveg Trofors, tilførselsveg Høgtun Finsås Dessuten er det usikkert om det kommunale renseanlegget i Nedre Svenningdal må innløses. Dette vil eventuelt bli vurdert ved neste plannivå, dvs. ved detaljplanleggingen. Fritidsbolig Finsås Alt. 1b Svenningåsen. Alternativ 1b Svenningåsen er identisk med alt. 1b bortsett fra at det er lagt lenger vest for Trofors. Dette medfører at det ikke har noen påvirkning på bebyggelsen i Nedre Svenningdal. Alternativet har heller ikke noen nye lokalveier på Trofors. Det kommer derfor bedre ut enn alt. 1b. Som 1b gir alternativet en positiv avlastning for bebyggelse langs dagens E6. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv. Flg. bygninger må innløses ved alt. 1b Svenningåsen Side 25 av 47 Type Beskrivelse Fritidsbolig Bolig Finsås Finsås Alt. 4 Mellom Brattåsen og Båfjellmoen er det negative omfanget av alternativet knyttet til at det utgjør et nytt inngrep i skogområder, herunder Nevermoen, og innløsning og nærføring til boliger. Siden alternativet legges i samme korridor som dagens E6 mellom Svebakken og Vegset innebærer alternativet ingen ny situasjon, men ny vei gir inngrep. For bebyggelse mellom Vegset og Lien er alternativet positivt siden ny vei først legges øst for dagens E6 og siden krysser elva og legges på vestsiden. Alternativet medfører tre nye bruer over vassdraget. Dette har et visst negativ omfang. Fem boliger må innløses. På Svebakken fører alternativet til innløsning av to boliger. De andre boligene her ligger i gul støysone (akseptabelt nivå med støydempende tiltak). Dette vil imidlertid trolig ikke medføre en forverring sammenlignet med dagens situasjon. Alternativet er her lagt noe lenger bort fra boligbebyggelse enn dagens E6, men ny vei vil gi store inngrep i nærmiljøet. På Båfjellmoen gir alternativet innløsning av en bolig, et tredelt våningshus. I tillegg er det seks boliger i gul støysone her. Alternativet er her lagt i samme trasé som dagens E6, men breddeutvidelse og lokalvei vil gi et nytt inngrep i området. Tilførselsvei gir ny bru over Austervefsna. Dette bedømmes ikke å ha stor betydning for elva og fiske. Dette området er allerede sterkt berørt i dag med to elvekryssinger. På Vegset er alternativet lagt i samme korridor som dagens E6. Strengere kurvaturkrav og kryss vil imidlertid gi innløsning av en bolig. Her er også 5 boliger i rød støysone (uaksetabelt nivå) og 41 boliger i gul sone. Alternativet vil trolig ikke gi en økt støybelastning på Vegset sammenlignet med dagens E6. De viktige nærmiljøfunksjonene i dette området i tilknytning til idrettsanlegget vil berøres, samt nærområdet til Grane kommunale barnehage der alternativet går østover fra dagens E6. Konsekvensen vurderes samlet sett å være liten negativ.
Mellom Vegset og Fellingfors er alternativet lagt i skogområdene øst for dagens vei, og er dermed trukket bort fra bebyggelse. Alternativet krysser og er lagt parallelt med en skogsvei som brukes noe til turgåing mellom Fellingfors og Almvatnet. Driftsveier i skogbruket skal opprettholdes slik at turmulighetene ikke ødelegges, men området vil bli noe forringet grunnet biltrafikk. Vefsna krysses på bru nord for Fellingfors. Det er ingen spesielle verdier for dette temaet i elva her, men alle inngrep i vassdraget har et visst negativ omfang for dette temaet. Omfanget bedømmes å være lite til middels negativt. Flg. bygninger må innløses ved alt. 4. Side 26 av 47 Type Beskrivelse To boliger Utrangert fjøs Bolig Utrangert fjøs Bolig Vegkro Verkstedsbygg Svebakken Svebakken Båfjellmoen Båfjellmoen Vegset Vegset Vegset 3. Naturmiljø. I alt 31 verdifulle naturtyper er kjent innenfor utredningsområdet for E6 mellom Brattåsen og Lien. Av disse har 6 stor verdi og 25 middels verdi. De fleste lokalitetene, og de av stor verdi, er primært skogsmiljøer med kvaliteter knyttet til høy luftfuktighet (som følge av ravinesystemer med Bolig Finsås finkornede løsmasser, bekkekløfter eller fossefall) Fritidsbolig Finsås eller flommarker (dels med innslag av rødlistearter). I tillegg er det gjort enkelte funn av andre miljøer (som artsrike vegkanter). Mens flommarkene dekker ganske store areal, er de fleste skogsmiljøene små av størrelse. Samlet sett kan trolig tettheten av verdifulle naturmiljøer i utredningsområdet betegnes som middels god til god, og det samme gjelder forekomsten av lokaliteter i høye verdiklasser. Miljøene finnes spredt i hele området, men med en størst konsentrasjon av lokaliteter av stor verdi sør for Trofors. Området sin verdi for viltet må betegnes som middels. Verdien til området er dels knyttet til skogsmiljøene, som leveområder for skoglevende arter som elg og ulike rovfugl, spetter og skogshøns, samt flommarkene og vassdraget med betydning ikke minst for våtmarksfugl. I alt 7 egne viltlokaliteter er avgrenset, men i tillegg har også flere av registrerte flommarksnaturtypene klar verdi for viltet (bl.a. for våtmarksfugl og elg). Som ferskvannsmiljø har Vefsna, inkludert Svenningdalselva og Austervefsna stor verdi. Dette skyldes primært at den må regnes som en av landets viktigste lakseelver, selv om denne betydningen midlertidig har opphørt som følge av forekomst av Gyrodactylus salaris. Vannstrengen i hele planområdet får stor verdi, og mellom Grane og Trofors er det flere viktige gyteområder. Området har en middels til ganske god tetthet og forekomst av rødlistede og andre kravfulle arter. De mest interessante er kjent blant lav og karplanter, der det ikke bare er arter med status nær truet, men også enkelte med rødlistestatus sårbar og sterkt truet. Også rødlisteartene opptrer spredt i området, men de to sterkt truede artene er begge bare funnet nær Trofors. Naturhistorisk (geologi og fossiler) er verdien til området trolig ikke spesielt stor. Ingen objekter av høy naturverdi er kjent innenfor planområdet. Nærheten til eksisterende veinett, jernbane og andre inngrep medfører at det ikke er areal som regnes som særlig viktige som inngrepsfrie eller større sammenhengende naturområder. Området har samlet sett middels til stor verdi for tema naturmiljø.
Side 27 av 47 Flere av de påviste naturtypelokalitetene som forekommer innenfor utredningsområdet er av så stor naturverdi at det bør vurderes å sette i verk spesielle og permanente planbestemmelser for å regulere framtidig forvaltning av dem (for eksempel ved å regulere dem som spesialområde naturvern etter plan- og bygningsloven). De fem mest aktuelle områdene er i prioritert rekkefølge: 1. lokalitet 12 Trofors sør. - Deltapreget samløp Austervefsna / Svenningdalselva 2. lokalitet 8 Øvergardselva ved Galnmoen - Lavflora på granskog 3. lokalitet 18 Smådalan ved Trofors - Lavflora på granskog 4. lokalitet 1 Brattåsen nord - Fuktig bekkekløft 5. lokalitet 6 Storfossen Fosserøyksamfunn Konsekvensutredningen anbefaler avbøtende tiltak for å unngå inngrep i de viktigste lokalitetene. For eksempel: Nær lokalitet 3 på Grasgjotåsen, så bør veilinja søkes lagt lengst mulig unna denne og lokaliteten merkes tydelig av i forkant av anleggsarbeidet, slik at det ikke skjer tilfeldige inngrep der som ødelegger lokaliteten. Ved gjennomskjæring av lokalitet 9 sør for Trofors bør tilførselsveien søkes lagt utenom lokaliteten. Denne er liten og derfor svært sårbar overfor arealbeslag. 4. Kulturminner. Omtale og verdivurderinger av kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i befaringer, tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiv samt fotomateriale og opplysninger fra utreder av landskap og prosjektleder. Konsekvensutredningen er utført på grunnlag av detaljtegninger av traséne, datert 12.01.2010. For tema kulturminne og kulturmiljeø er det lagt vekt på en omtale av området sin kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet er verdivurdert. Konsekvensutreder har samarbeidet med landskapsarkitektene som har vurdert fagtema landskapsbilde. Dette er gjort gjennom felles befaringer og møter under hele arbeidsgangen. Avbøtende tiltak blir foreslått der traseer kommer i konflikt med kulturminne eller kulturmiljø. I konsekvensutredningen er det definert 6 matrikkelgårder med kulturhistorisk verdi innen undersøkelsesområdet. Dette gjelder flg. gårder: Båfjellmoen gnr. 51 Ner-Svenningdalen gnr. 50 Fellingforsen gnr. 49 Finsåsen gnr. 42 Valryggen gnr. 41 Lien gnr. 40 På Båfjellmoen er det registrert et fangstanlegg med 7 fangstgroper på Nevermoen. Alle de tre alternativene vil komme i nærføring til dette fangstanlegget uten direkte konflikt med anlegget. Det er dessuten funnet en enegget skiferkniv fra steinalderen på Svebakken, og de registrerte fangstgropene indikerer at det kan finnes flere spor etter forhistorisk bruk av området. I nyere tid var Båfjellmoen et knutepunkt for samferdsel til og fra gårdene som ble ryddet på 1700- og 1800-tallet i Svenningdalen, Båfjelldalen, Fiplingdalen og Susendalen. Bl.a. den eldste hovedbygningen på Innigarden kan være fra 1700-tallet. Gården var også sentral under
Engelskbrukstida med bl.a. handelsvirksomhet. Alt. 4 vil medføre nærføring og innløsning av den ene nordlandslåna på Innigarden. I Ner-Svenningdalen er det registrert automatisk fredete kulturminner i den søndre delen av matrikkelgården. Det er registrert en fangstgrop og en mulig gravhaug sørvest for Vollen. I nyere tid er Ner-Svenningdalen mest kjent for sølvgruvevirksomheten i tiden 1880 1900. Denne virksomheten har gitt varige spor både i terrenget og i form av bygninger som fortsatt er i bruk. Den 2. verdenskrigen satte også sine spor i Ner-Svenningdalen. På Vollen er det fortsatt spor etter en fangeleir (russerleiren). Alt. 1b holder rimelig god avstand til russerleiren og vil dermed i ubetydelig grad virke inn på opplevelsesverdien til kulturminnet. Traséen vil medføre nærføring til en mulig gravhaug og en fangstgrop, men med såpass avstand at det i begrenset grad vil ha visuell effekt. Spor etter bergverksdrift vil bli ødelagt. Vegen vil gå gjennom et område med potensial for funn av ikkekjente automatisk fredete kulturminner. Traséen, med fylling og skjæring, vil bryte opp kulturlandskapet i Ner-Svenningdalen og redusere opplevelsen av den gamle tunstrukturen, som er omkranset av et kulturlandskap som fortsatt holdes i hevd. En slagghaug, som er en av få bevarte rester etter sølvgruvedriften, vil kunne forsvinne med dette alternativet. Småbruket på Høgtun vil bli ødelagt ved at traséen går tvers gjennom tunet og innmarken. Totalt vil den vestlige traséen ødelegge/redusere verdien til en rekke enkeltminner i Ner-Svenningdalen. Dette vil redusere helhetsopplevelsen av kulturmiljøet. Alt. 1b Svenningåsen vil holde rimelig god avstand til russerleiren og dermed i ubetydelig grad virke inn på opplevelsesverdien til kulturminnet. Traséen vil medføre nærføring til en mulig gravhaug og en fangstgrop, men med såpass avstand at det i begrenset grad vil ha visuell effekt. Spor etter bergverksdrift vil bli ødelagt. Veien vil gå gjennom et område med potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Å trekke traséen et godt stykke i bakkant av kulturlandskapet på flaten i Ner-Svenningdalen er positivt, men dette kan medføre fare for at ikke-registrerte stoller og gruveganger etter gruvedriften blir ødelagt. Den kulturhistoriske verdien til småbruket på Høgtun vil bli redusert opplevelsesmessig ved at veien legges i utkanten av innmarken, mindre enn 100 meter fra husene på tunet. Totalt vil variant Svenningåsen redusere verdien til flere enkeltminner, men det er likevel positivt at det enhetlige jordbrukslandskapet på flaten i Ner-Svenningdalen ikke blir berørt. Det er også positivt at småbruket Høgtun ikke blir direkte fysisk berørt. Alt. 4 berører ingen kulturminner eller kulturmiljø i Ner-Svenningdalen. Side 28 av 47 På Fellingfors er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen gårdsområdet. I nyere tid er gården først nevnt i skriftlige kilder i 1675. En Nordlandslån fra 1872 er eldste bolighuset. På slutten av 1800-tallet var Fellingfors sentral i forbindelse med driften av sølvgruvene i Ner-Svenningdalen og Engelskbrukstida samt i forbindelse med at Fellingfors var midlertidig endepunkt for den nye veien mellom Mosjøen og Fellingfors som ble åpnet i 1871. Fellingfors ble et samferdselsknutepunkt for ferdsel både sørover, nordover og østover. Stedet hadde både butikk og gjestgiveri. Alternativ 4 vil ikke berøre kjente kulturminner som stort sett går i utmarksområde et godt stykke unna bosettingen. Den går imidlertid gjennom et område med potensial for funn av ikkekjente automatiske fredete kulturminner. På Finsåsen er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen matrikkelgårdens grenser. 8 små groper som ble registrert av Fylkeskommunen høsten 2007 på Falkflogmoen, er