Spesialpedagogisk hjelp

Enhet Barnehage og Spesialpedagogiske team Veileder til våre samarbeidspartnere Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder Spesialpedagogisk team

INNHOLD Innledning...s. 5 Tiltakstrapp SPT....... s.6 Prosedyrer ved søknad om spesialpedagogisk hjelp.....s.8 Fase 1: Før tilmelding og utredning... s. 8 Fase 2: Tilmelding til PP-tjenesten... s. 9 Fase 3: Sakkyndig vurdering av barnets behov..s. 10 Fase 4: Vedtak... s. 11 Fase 5: Planlegging og gjennomføring... s. 12 Fase 6: Evalueringsfasen... s. 13 Samarbeid med foreldrene...s.15 Barnehagepersonalets ansvar og oppgaver s 17 Styrer... s. 17 Pedagogisk leder... s. 17 Spesialpedagog... s. 18 Støttepersonalet... s. 18 Barn med nedsatt funksjonsevne....s. 19 Tilbud og rettigheter...s.20 Kvalitetssikring. s.21 Overgangen fra barnehage til skole..s.22 Kilder.. s.23

Frogn kommunes verdier Raushet, respekt, engasjement, profesjonell

Visjon: Sammen skaper vi muligheter

INNLEDNING Veilederen er et informasjonshefte for våre samarbeidspartnere. Den gir deg informasjon om fasene og prosedyrene fra henvisning til evaluering av spesialpedagogisk hjelp. Her foreligger det også opplysninger om ansvar, samarbeid, tilbud og rettigheter. Formålsparagrafens første ledd i Barnehageloven sikrer at alle barn under opplæringspliktig alder gis gode utviklings- og aktivitetsmuligheter, i tett samarbeid med barnas hjem. Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp er de som trenger et individuelt tilbud for å sikre en god utvikling. Er foreldre og barnehage bekymret for barnets utvikling så følges prosedyrer for søknad om spesialpedagogisk hjelp. Rett til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven: Spesialpedagogisk hjelp Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring i f.eks. språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen. (Barnehageloven 19 a).

TILTAKSTRAPP SPT Enhetsleder fatter vedtak på bakgrunn av sakkyndig vurdering: Barnet har i henhold til Opplæringsloven rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven 19. Oppfølging av SPT hvor hjelpen settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Veiledning til foresatte og barnehage. Eventuelt avslag på spesialpedagogisk hjelp PPT utreder og utarbeider en sakkyndig vurdering. Eventuelt avsluttes. Ped.leder er bekymret for et barns utvikling, og iverksetter tiltak i hjem og/eller barnehage. Saken drøftes med PPT (rutinebesøk) Styrer/ped.leder henviser til PPT med foresattes samtykke. Eventuelt: Barnehagen ivaretar barnet i samarbeid med foresatte.

Riktige prosessser Vi følger prosedyrene ved søknad om spesialpedagogisk hjelp

PROSEDYRER VED SØKNAD OM SPESIALPEDAGOGISK HJELP Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven og saksgangen beskrives her i seks faser: Fase 1: Før henvisning og utredning Statlige føringer Ved mistanke om at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp: Foresatte ber kommunen om sakkyndig vurdering Dersom barnehagen mener at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foresatte før barnet henvises til en sakkyndig vurdering hos PPT. Frogn kommunes prosedyrer Før henvisning har pedagogisk leder med støtte fra styrer ansvar for: Samtale med foresatte Prøve ut tiltak innenfor det ordinære tilbudet, i samarbeid med foresatte. Kartlegge med avtalt kartleggingsmateriale Dersom det ikke er tilstrekkelig med den hjelpen barnet får innenfor barnehagens ordinære pedagogiske tilbud går en i samråd med foresatte videre til Fase 2.

Fase 2: Henvisning til PPT Statlige føringer Saken sendes til PPT for utredning og sakkyndig vurdering. Frogn kommunes prosedyrer Barnehagen sender henvisningsskjema til PPT ved å: Fylle ut skjema og skrive pedagogisk rapport etter kommunens mal. Aktuell kartlegging legges ved.

Fase 3: Sakkyndig vurdering av barnets behov Statlige føringer PPT foretar en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding. PPT har plikt til å rådføre seg med foresatte i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på synspunktene deres, jf. 19 b. PPT gir tilbakemelding på sakkyndig vurdering til foresatte. Frogn kommunes føringer Den sakkyndige vurderingen viser til resultater etter utredning og tar standpunkt til: Forsinket utvikling eller lærevansker hos barnet, og andre forhold som er viktige for barnets utvikling. Realistiske mål for barnets utvikling og læring. Hvilken spesialpedagogisk tilråding som vil gi barnet riktig hjelp til god utvikling. Tilrådingen skal inneholde en beskrivelse av innhold, omfang og organisering av hjelpen. Den sakkyndige vurderingen sendes til foresatte og vedtaksmyndigheten (Enhetsleder for Barnehage og Spesialpedagogisk team).

Fase 4: Vedtak Statlige føringer Foresatte har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt. Hjelpen skal inneholde et tilbud om rådgivning til foresatte. Foresatte kan klage dersom barnet ikke gis rett til spesialpedagogisk hjelp eller dersom de er uenige i vedtaket. Frogn kommunes prosedyrer I utredningsprosessen har saksbehandler i PPT dialog med foresatte. Frogn kommune ved Enhetsleder for Barnehage og Spesialpedagogiske tjenester er ansvarlig for å fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtaket fattes ofte i tråd med sakkyndig tilråding. Enkeltvedtaket kan gi medhold i eller avslag på kravet om rett til spesialpedagogisk hjelp. Klagefristen er satt til 3 uker etter at foresatte er gjort kjent med vedtaket.

Fase 5: Planlegging og gjennomføring Statlige føringer Barnet får hjelp i samsvar med enkeltvedtaket. Frogn kommunes prosedyrer Spesialpedagogisk team har ansvar for å utarbeide en spesialpedagogisk plan med utgangspunkt i barnets behov. Dette gjøres i samarbeid med foresatte. Planen utarbeides i tråd med sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, og skal inneholde klare mål og tiltak. Spesialpedagog har ansvar for å skrive planen etter at enkeltvedtaket er fattet. Foresatte, støttepedagog, barnehage og andre som er sentrale i oppfølgingen av barnet skal bidra til å iverksette tiltak i tråd med den spesialpedagogiske planen. Planen skal være et redskap for å fremme barnets utvikling og må være kjent for alle som arbeider med barnet. Planen justeres etter evaluering. Foresatte underskriver ferdigstilt plan og mottar kopi. Andre kopimottakere står oppført i planen.

Fase 6: Evalueringsfasen Statlige føringer Utarbeiding av evalueringsrapport. Planen sendes til foresatte. Evalueringen skal sammen med sakkyndig vurdering være med på å danne grunnlag for eventuelle videre vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det framgår av sakkyndig vurdering hvor lenge den er gjeldende. Spesialpedagogisk team har ansvar for å melde ifra til PPT når sakkyndig vurdering utgår, og ved behov melde ifra om videreføring av den spesialpedagogiske hjelpen. Dette i samråd med foresatte. Frogn kommunes prosedyrer Spesialpedagog har ansvar for at det utarbeides en skriftlig evaluering minst en gang i året i samarbeid med foresatte, barnehage og andre samarbeidsinstanser. Rapporten skal evaluere hvilke tiltak som har fungert, hvordan og om barnet har nådd målet. Rapporten skal være realistisk og konkret og vise vei framover. Dersom mål og tiltak ikke virker må de revurderes og endres. Rapporten skal evaluere den spesialpedagogiske hjelpen, og inneholde en vurdering av behov for videreføring av hjelpen. Frist for utarbeiding av evalueringsrapporter er satt til 1.august. Kopi av evalueringsrapporten sendes foresatte, PPT, barnehage og eventuelt skole.

Ledelse Vi er opptatt av å skape gode relasjoner til samarbeidspartnere

Samarbeid med foresatte Foresatte er de viktigste samarbeidspartnerne for barnehagen. Dette understrekes i Barnehageloven. Å møte hverandre med gjensidig respekt, anerkjennelse og forståelse er grunnleggende for å bygge opp et trygt samarbeid. Rammeplanen drøfter dilemmaer som kan oppstå når hensynet til det enkelte barn må sees i forhold til barnegruppa. Barnehagen må være lydhør for foresattes forventninger og ønsker. Samtidig skal de ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet til. (RP, 2006:15). Foreldrerådgivning er i følge Barnehageloven en viktig del av det spesialpedagogiske tilbudet. Barnehagen har ansvar for å avklare mellom pedagogisk leder, spesialpedagog og saksbehandler ved PPT hvem som har i oppgave å følge opp foresatte i ulike sammenhenger.

Gjennomføringsglede Vi jakter på de gode løsningene

Barnehagepersonalets ansvar og oppgaver STYRER Styrer skal se til at det enkelte barn får den spesialpedagogiske hjelpen det er behov for, og at tiltak iverksettes i tråd med enkeltvedtaket. Dette innebærer blant annet å: Følge opp tilrådingen fra PPT i forhold til innhold, organisering og omfang av den spesialpedagogiske hjelpen. Sammen med leder av SPT se til at de som får ansvar for oppfølgingen/hjelpen er egnet til dette arbeidet. I samarbeid med SPT fordele ressursene på den måten som gir best utbytte for barnet. Bidra til å sikre at timer tildelt i enkeltvedtak brukes til barnet og er i tråd med spesialpedagogisk plan. Legge til rette for samarbeid mellom spesialpedagog, pedagogisk leder og annet personale som har særskilte oppgaver i forhold til barnet. PEDAGOGISK LEDER Pedagogisk leder har det daglige ansvaret for tilbudet til alle barn i sin barnegruppe. Pedagogisk leder skal sørge for at den spesialpedagogiske hjelpen blir fulgt opp, og at de som er involvert får muligheter til å samarbeide. Pedagogisk leder har videre ansvar for at personalet på avdelingen/barnegruppa er kjent med mål og tiltak for enkeltbarn på samme måte som de skal være kjent med barnehagens mål og rammer. Leder har også ansvar for å stimulere til at personalet drar i samme retning, og jobber mot de målene som er satt. STYRER OG PEDAGOGISK LEDER HAR ANSVAR FOR INFORMASJON TIL FORESATTE: Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. (Barnehageloven, del 5, kap. 4).

SPESIALPEDAGOG Spesialpedagogen har i oppgave å gi spesialpedagogisk hjelp til ett eller flere barn i barnegruppa. Hjelpen skal være i tråd med tilrådingen fra PPT og enkeltvedtak. Det er viktig å ta hensyn til barnets interesser og behov ved organisering og tilrettelegging av tilbudet. Den spesialpedagogiske hjelpen kan foregå på avdelingen, i basen, i liten gruppe eller som individuell trening. STØTTEPERSONELL I tillegg til spesialpedagogen kan hjelpen omfatte timer med støttepersonell. Det vil si støttepedagog og/eller støtteassistent. Disse timene er en del av det spesialpedagogiske tilbudet og skal knyttes opp til barnet. Bruk av assistent kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre. Spesialpedagogen har i samarbeid med foresatte og pedagogisk leder ansvar for å utvikle en spesialpedagogisk plan. Veiledning av personalet, og et godt samarbeid mellom alle som jobber med barnet, er nødvendig for å følge opp den spesialpedagogiske planen på en god måte. Når støtteassistent gir spesialpedagogisk hjelp, skal det gis veiledning fra støttepedagog/spesialpedagog. Det må være avklart hvilke tiltak det jobbes med. Evalueringsrapporten skal evaluere mål og tiltak. Det skal i tillegg dokumenteres hvordan timene har vært brukt, hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan disse har virket.

Orden Vi har fokus på samordning for å gi et helhetlig tilbud

Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe. Det dreier seg om barn som har skade eller avvik i sosiale, emosjonelle, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Tverretatlig samarbeid Både foreldre og fagpersoner opplever ofte behov for bedre samordning av tiltakene for et barn med omfattende hjelpebehov. For å samordne de ulike tilbudene og for å kunne gi et mer helhetlig tilbud til barnet og familien, kan det være behov for samordningsmøter f.eks. i form av ansvarsgruppemøter og IP møter. Individuell plan Noen barn har rett til å få utarbeidet en Individuell plan (IP) eller habiliteringsplan. Dette gjelder barn som trenger langvarige og koordinerte helsetjenester. Denne retten er forankret i blant annet lov om pasientrettigheter (1999) og lov om spesialisthelsetjenesten (1999, 2-5). Opptak i barnehage Etter Barnehageloven 13 har barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak i barnehage etter vurdering fra en sakkyndig instans.

Tilbud og rettigheter Tilbud og rettigheter: Barnehagene samarbeider med ulike kommunale hjelpeinstanser som Spesialpedagogisk team, PPT, Helsestasjon, Barnevernstjenesten, Familieteamet, fysio.- og ergoterapitjenesten. Spesialpedagogisk team (SPT) sine hovedoppgaver i forhold til barnehagene: 1. Gjennomføre vedtakstimer. Støttepedagog: veiledning til barnehage og foresatte, og mengdetrening i tråd med spesialpedagogisk plan. Musikkterapeut: direkte arbeid i tråd med spesialpedagogisk plan. Spesialpedagog: Veiledning til støttepedagog, barnehagepersonale og foresatte. 2. Hjelpe barnehagene med kompetansebygging for å gi et godt tilbud til barn med spesielle behov. Dette kan blant annet dreie seg om veiledning, kurs og nettverk. 3. Vurdere behov for videre utredning ved andre instanser i samarbeid med foresatte. Dokumentasjon og sensitive opplysninger: SPT og barnehagen har ansvar for å behandle sensitive opplysninger med varsomhet. Jfr. Datatilsynets krav og retningslinjer for behandling av sensitive opplysninger. Spesialpedagogiske planer som skal være tilgjengelig for personalet må anonymiseres. Som en ekstra sikkerhet anbefales det å ikke skrive navn eller andre personopplysninger på sensitive dokumenter under utarbeiding eller oppbevaring. En må også unngå å sende sensitive opplysninger pr. e-post.

KVALITETSSIKRING Kompetansebygging Vedtaket angir det antall timer spesialpedagogisk hjelp barnet får innvilget i henhold til Barnehageloven 19. Det er kvaliteten på det totale tilbudet som avgjør om barnet får den hjelpen de har behov for. I Frogn kommune ønsker vi kompetansebygging både blant spesialpedagogisk personale og barnehagepersonalet for øvrig. Psykososialt miljø I møte med omsorgspersoner og barn med nedsatt funksjonsevne har vi fokus på hvordan enkeltindividet har det sammen med andre. Vi vektlegger trygghet, mestring, nærhet og livsglede for å fremme psykososial helse i vårt arbeid. Vi ser viktigheten av å møte barn og voksne på en positiv måte, og tilbyr sensitiviseringskurs for å fremme det psykososiale miljøet for barn og omsorgspersoner.

Overgang barnehage - skole For å oppnå god tilpasset opplæring og god utvikling er det viktig med videreføring av informasjon til skolen i forhold til tilrettelegging og tiltak for barn med spesialpedagogisk hjelp. Om barnet skal ha spesialundervisning etter 19 (Barnehageloven) når de begynner i skolen vurderes det av PPT etter samtykke fra foresatte. Det kan være nødvendig med særlige tiltak og tilrettelegging som gjør at planleggingen av skolestart blir mer omfattende. Ofte er flere aktører involvert og det er viktig å starte tidlig med overføring av informasjon. For barn som har rett til spesialundervisning i skolen, skal evaluering av spesialpedagogisk plan fra SPT brukes som utgangspunkt for overgangsarbeidet. SPT har ansvar for overføring av evalueringsrapport når tillatelse fra foreldre foreligger. Statlige føringer Samarbeid mellom barnehage og skole er en forutsetning for å skape en god overgang. (Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en veileder om samarbeid mellom barnehage og skole: «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole».) I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner i skolen (Kunnskapsdep. 2006: 53) Veilederen anbefaler at: Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og SFO forbereder seg på å ta imot barnet. Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. Foresatte godkjenner informasjonsoverføringer fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne. Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.

Barnehageloven Rammeplanen (RP, 2006) KILDER Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Kunnskapsdepartementet 200 Stortingsmelding 40 (2002 2003) Veileder, Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Rundskriv 02/09. Retningslinjer angående tilråding, veiledning og utforming av enkeltvedtak knyttet til barn med hjelpebehov i barnehage.