2011 Innhold Direktøren om 2011... 1 Stiftelsen Utdanning Nordkalotten... 2 Oppgaver og mål... 2 Organisasjonen... 2 Virksomheten... 3 Utdanninger... 3 Elever... 4 Fritid for elevene... 4 Markedsføring... 5 Studiebesøk fra potensielle elever... 5 Andre besøk... 5 Messer og workshops... 5 PR... 5 Utvikling av virksomheten... 7 Bransjeråd... 7 Validering... 7 Internasjonal virksomhet... 7 Kompetanseutvikling... 9 Studiereise til Oslo... 9 Investering i grønn IT... 9 Byggeprosjekt... 9 Virksomheten i tall... 10 Økonomi... 10 Utstedte vitnemål... 11 Oppfølging av elever som har fullført utdanningen... 11 Nøkkeltall... 12 Nøkkeltall 1997 2011... 12 Salg av annen utdanning... 13 Ansatte... 13
Direktøren om 2011 Alt i begynnelsen av året ble vi møtt med utfordringer hvor vi fant gode løsninger. Det var behov for rekruttering av tre nye stillinger for å ivareta viktige ledelsesfunksjoner. Etter en grundig og god tilsettingsprosess sammen med fagforeningene og de ansatte fikk vi gode og dyktige medarbeidere både til å ivareta lederoppgaver innen personalfeltet, kommunikasjon og markedsføring og til økonomi og økonomistyring. Blant annet fikk vi en norsk statsborger til en av lederstillingene etter denne prosessen, noe som tilhører sjeldenhetene. Litt senere på våren kom rapporten om Utdanning Nord fra Bo Bylund og Pontus Ringholm, som var en bestilling fra Regjeringen. Rapporten konkluderte med at Utdanning Nord var en profesjonell utdanningsinstitusjon med høy kvalitet på fagutdanningen, og med en god forankring i arbeidsmarkedets behov. Personalets fagdager ble etter grundig planlegging gjennomført med stor suksess i Oslo. Vårt personale deltok i et vellykket faglig program ved besøk hos Oslo voksenopplæring, opplæringskontor, videregående skoler og bedrifter. Våre ansatte fikk oppleve 17. mai i Oslo på tribuneplass foran slottet der de bivånte folketogene i tre timer, og det var en stor opplevelse. Vi klarte i tillegg å få stablet på bena to stafettlag som deltok i Holmenkollstafetten, men jeg nevner intet om prestasjonene fra vårt «olympialag». For å bedre markedsføringen av Utdanning Nord, og for å lære mer, har Utdanning Nord vært representert ved aktuelle messer, besøkt bedrifter og deltatt i ulike aktiviteter i de tre nordiske landene. Flere NAV-delegasjoner fra Finnmark og Troms har vært på besøk. De ble overveldet av det de fikk se av Utdanning Nords profesjonalitet innen yrkesutdanning. Vi fikk besøk fra voksenopplæringen SEDU i Finland, og mange potensielle svenske elever og saksbehandlere fra arbeidsformidlinger kom på studiebesøk. Gjennom EUs Leonardo-prosjekt kom det elever fra Italia og Irland som hadde yrkespraksis hos oss, noe som er en del av vår deltagelse i det internasjonale samarbeidet. Noen av våre yrkeslærere påbegynte utdanninger innen pedagogikk, og andre gjennomførte faglige kurs arrangert av bransjer og bransjeråd, og noen av lærerne deltok på messer og studiebesøk sammen med elevene. En av våre kokkeelever, Guled Abdi, fikk æren av å stå for lunsj for kronprinsessen da hun besøkte Jokkmokk. Senere på høsten ble Guled bedt om å stille som kokk for kongen og hans jaktlag i Norbotten. Bildet av Guled og kronprinsessen ble kåret til månedens bilde i Se og Hør. Åsta Modig, nasjonal koordinator for NVL, kom på besøk og var full av lovord over det hun opplevde på Utdanning Nord, spesielt i forbindelse med vårt valideringsprosjekt. Økonomien har de siste årene vært preget av soliditet og stabilitet, noe som også gjaldt dette året. Stabilitet og tilgang på antall kvoteregulerte studieplasser ble nesten maksimalt fylt opp. Høydepunktet i 2011 var selvfølgelig undertegnelsen av den nye fireårsavtalen mellom Finland, Norge og Sverige, iscenesatt av arbeidsminister Hillevi Engström, Finlands ambassadør Harry Helenius og Norges ambassadør Anne K. Lund. Den nye avtalen ga en trygghet for fire nye år fremover og virket stimulerende på stiftelsen. Avtalen bød ikke på store forandringer i forhold til tidligere avtale, men den var mer konkretisert og målfokusert. 2011 var begynnelsen på en ny avtaleperiode for Utdanning Nord, og gav stiftelsen den tilliten vi er verdig. Jeg ser fram mot en spennende og utfordrende periode med mange gode utviklingsmuligheter. Jeg er veldig takknemlig for å lede en organisasjon med så mange kvalifiserte og dyktige fagfolk! Takk til alle dere! Sture Troli 1
Stiftelsen Utdanning Nordkalotten Oppgaver og mål Stiftelsen Utdanning Nordkalotten arrangerer utdanning og opplæring for Finland, Norge og Sverige og har som formål å fremme tiltak som skal bidra til å utvikle arbeidsmarkedet og styrke det regionale samarbeidet mellom i første rekke de nordligste delene av de tre landene. Stiftelsen skal nå målet ved blant annet å utvikle, organisere og gjennomføre yrkesfaglig voksenopplæring innenfor avtalte områder. Finland og Sverige har riksdekkende rekruttering til opplæringen, mens Norge prioriterer søkere fra de tre nordligste fylkene. Utdanningsvirksomheten skal drives fleksibelt og tilpasses behovene i de enkelte landene. Undervisningen skal være slik at den kan følges av elever som behersker enten finsk, norsk eller svensk språk. Stiftelsen skal arbeide for å gi elevene en yrkeskompetanse som sikrer bevegelighet mellom arbeidsmarkedene i de nordiske landene. I tillegg til utdanningsvirksomheten skal stiftelsen for de enkelte landenes regning sørge for boliger til elevene. Organisasjonen Stiftelsen Utdanning Nordkalotten er dannet av regjeringene i Finland, Norge og Sverige og holder til i Övertorneå. Det juridiske navnet er Stiftelsen Utdanning Nordkalotten. Som arbeidsnavn i den daglige driften brukes navnet Utdanning Nord. Virksomheten blir regulert av en fireårig avtale mellom de tre landene samt stiftelsens vedtekter. I 2011 hadde Stiftelsen Utdanning Nordkalottens styre følgende styremedlemmer: Finland: Kai Koivumäki, arbeids- og næringsdepartementet Pirkko Saarela, Lapplands ELY-sentral Norge: Per Brannsten, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arnold Eliseussen, NAV Finnmark Sverige: Karin Alm Chearnley, arbeidsmarkedsdepartementet Lena Jatko, Pajala kommune, styreleder Personalrepresentant: Bo Henriksson Elevrådet har hatt en representant på møtene i Övertorneå. Sture Troli fra Norge har siden 2010 vært direktør og hatt ansvar for stiftelsens operative virksomhet. I tillegg til direktøren har utdanningssjefene, administrasjonssjefen samt informasjons- og markedssjefen inngått i stiftelsens ledergruppe. Styre Direktør Informasjons- og markedssjef Administrasjonssjef Utdanningssjef Utdanningssjef Utdanningssjef Utdanningssjef Informasjon Internservice og eiendom Bygg håndverk IT Restaurant pleie og omsorg Teknikk industri Figur 1: Organisasjonsplan 2011. I løpet av året ble stillingen som administrasjons sjef delt inn i to nye funksjoner: personalsjef og økonomisjef. 2
Virksomheten Stiftelsen Utdanning Nordkalotten I 2011 arbeidet stiftelsen hovedsakelig med å arrangerea,,,arbeidsmarkedsopplæring, videregående opplæring og tilpasset bedriftsopplæring. Kursene blir planlagt i nært samarbeid med kundene. Virksomheten er sertifisert i samsvar med ISO 9001:2008. Samarbeidslandene hadde gjennom en avtale forpliktet seg til å kjøpe 285 årsplasser i 2011, fordelt mellom landene på denne måten: Norge 60, Finland 80 og Sverige 145. Sverige benyttet sin mulighet til opsjon og kjøpte ytterligere 40 plasser. Stiftelsens utdanning var delt inn i fire hovedområder: bygg håndverk; informasjonsteknologi; restaurant pleie og omsorg og teknikk industri. Undervisningen har foregått på svensk, norsk, finsk eller engelsk. Det er kontinuerlig opptak til alle kurs med unntak av helsefagarbeiderutdanningen. Opplæringen har funnet sted i sentrum av Övertorneå og Hedenäset. I samarbeid med Övertorneå kommune har stiftelsen holdt kurs i yrkesfagene fra videregående skole innenfor disse fem programmene: bygg, håndverk, hotell og restaurant, strøm og kjøretøy. I andre halvår samarbeidet stiftelsen dessuten med videregående skole innenfor yrkesfaglig voksenopplæring. Stiftelsen har også solgt tjenester innenfor yrkesfaglig høyskoleutdanning til Kalix UniverCity samt til den svenske Arbetsförmedlingen i forbindelse med kurs for kriminalomsorgen i Haparanda. Utdanninger Bygg håndverk IT Restaurant pleie og omsorg betongarbeider sertifisertsystemspesialist økonomi- og bygningsmaler sertifisert systemsupport regnskapsmedarbeider bygningssnekker ECDL (datasertifikat) institusjonskokk industrisnekker hotellservice kokk frisør kontor- og administrasjonsmedarbeider servitør gulvlegger helsefagarbeider murer økonomiassistent platesetter automasjonstekniker skomaker reklameutvikler reklametrykker sertifisert programmerer sertifisert webmaster Teknikk industri servicetekniker husholdningsmaskiner installasjonselektriker kuldemontør småmaskinmekaniker bilmekaniker lastebilmekaniker maskinmekaniker ventilasjonsmontør og blikkenslager bygningsblikkenslager isoleringsblikkenslager skjærende bearbeiding cnc-operatør Figur 2: Kurstilbudet presentert etter fagområde På neste side finner du et diagram som viser hvordan årsbestillingen for arbeidsmarkedsutdanningen fordeler seg per utdanningsområde og land. Både Norge og Sverige benyttet seg av 3
muligheten til å omdisponere bestillingen i løpet av året. Omdisponeringen fra uke 36 går frem av diagrammet. Norge omfordelte plasser fra restaurant pleie og omsorg og teknikk industri til IT og bygg håndverk. Sverige omdisponerte på høsten fra teknikk industri til IT. Diagram 1: Årsbestilling per utdanningsområde og land for 2011. Norges og Sveriges omdisponering av utdanningsplasser fra uke 36 fremgår også av diagrammet. Elever Gjennomsnittsalderen på de finske, norske og svenske elevene ved arbeidsmarkedsutdanning ene var henholdsvis 38, 33 og 38 år. Gjennomsnittsalderen totalt var 36 år. Sammenlignet med året før er gjennomsnittsalderen omtrent den samme (se også nøkkeltallene i tabell 4 på side 11). Som tidligere år kom de fleste elevene som avsluttet studiene i 2011, fra de nordligste delene av Finland, Norge og Sverige. Det er verdt å merke seg at en betydelig andel av de finske (25 prosent) og svenske (23 prosent) elevene kom fra de midtre og sørlige delene av henholdsvis Finland og Sverige. Cirka åtte prosent av de norske elevene kom fra Sør-Norge. Dette er en fordobling i forhold til året før. Det totale antallet elever som fullførte studiene i 2011, var 423. Av disse var 125, eller cirka 30 prosent, kvinner. På side 6 finner du et diagram som viser hvor elevene som Figur: Aktivitetsrommet i Övertorneå avsluttet utdanningen i 2011, er geografisk hjemmehørende. 1 Fritid for elevene Elevrådet har hatt et aktivt år. Turer utenfor Övertorneå er en populær aktivitet, og elevrådet arrangerte derfor et par reiser i løpet av året. Blant annet ble det arrangert turer til ishotellet i Jukkasjärvi, gokartbanen i Haparanda og nisselandet i Rovaniemi. Elevene deltok også for andre år på rad i dragebåtregattaen i Övertorneå med to lag. I løpet av året ble det arrangert to friluftsdager og midtsommerfest, og året ble avsluttet med julebord i Ylitornio. Det har vært stor interesse for å delta i elevrådet i 2011, og rådet har hatt månedlige møter med ledelsen. Elevrådet utviklet sin egen logo (se over). Det etterlengtede aktivitetsrommet i Övertorneå sto klart i desember. 4 1 Kilde: Studentregisteret. Sammenstillinger gjelder alle elever med sluttdato i 2011. Også elever som har avbrutt utdanningen, er inkludert.
Markedsføring Studiebesøk fra potensielle elever Arbeidsformidlingen i Sverige har en vellykket modell der de som er interessert i opplæring, får mulighet til å komme på studiebesøk før de bestemmer seg for å takke ja til utdanningstilbudet. På kartet ved siden av går det frem hvor de potensielle elevene kom fra i 2011. I løpet av året kom det 172 personer på slike studiebesøk, noe som er en liten økning i forhold til året før. Tilsvarende tall for 2010 var 157 besøk. Studiebesøk fra potensielle elever gir positivt utslag på hvorvidt den enkelte bestemmer seg for å gå inn på utdanningen eller ikke. En svært stor andel av dem som kommer på studiebesøk, begynner også på en utdanning. I tillegg til disse besøkene har stiftelsen i 2011 også tatt imot en rekke andre, lignende studiebesøk, blant annet fra den svenske arbeidsformidlingens støtteaktører, som MIROI, og fra Finland Työvoimalasäätiö i Torneå. Andre besøk Stiftelsen tok i løpet av året imot flere viktige besøk fra alle de tre landene. Fra Finland kan vi nevne at vi i mai fikk besøk fra Finlands ambassade i Stockholm. Den finske eksamenskommisjonen for bygningsteknisk blikkenslagerarbeid og teknisk isolering besøkte oss i mars. Fra Norge kan nevnes NAVs fylkesledelse fra Finnmark, Troms og Nordland, som besøkte oss i august. Fra Sverige kom Skolverket og Nätverket för vuxnas lärande (NVL), Landstingsdirektionen för Norrbottens Län så vel som styret for Högskoleförbundet Östra Norrbotten (HÖN). Figur 3: Presumtive besøk fra Sverige 2011 Messer og workshops Stiftelsen Utdanning Nordkalotten deltok i 2011 på en rekke messeaktiviteter i alle landene. I Finland prøvde stiftelsen i samarbeid med TE-byrå Tornedalen for første gang å markedsføre seg overfor vernepliktige som nærmet seg slutten av tjenesten. Det skjedde ved deltakelse i miniworkshops ved tre ulike regimenter i Nord-Finland. I Norge deltok stiftelsen på utdanningsmesser i Bodø og Tromsø og på yrkesorienteringsdager i Hammerfest, Alta og Berlevåg. I Sverige deltok stiftelsen på utdannings- og rekrutteringsmesser arrangert av arbeidsformidlingen i blant annet Sundsvall, Gävle, Söderhamn, Ånge og Haparanda. I denne sammenhengen kan vi nevne at stiftelsen også ble besøkt av to bedrifter fra IT-bransjen: PEAK-IT og Logica Norr AB, som fikk anledning til å markedsføre seg overfor ITelevene. PR Også i 2011 fikk stiftelsen god PR, særlig i norrbottenske medier. Stiftelsen fikk også tre TV-innslag: i Nordnytt og ABC Nytt samt den finske nyhetsredaksjonen fra SVT Uutiset, som laget et femminutters innslag om virksomheten på stedet om høsten. I løpet av året ble stiftelsen også presentert i to ulike utdanningsreportasjer i nettidsskriftet Nätverket för Vuxnas lärandes (NVL). I Norge ble Stiftelsen Utdanning Nordkalotten presentert på NAV Troms' nettsider med en reportasje. 5
Tallene i parentes viser til kartet Elever fra Finland Lappland (5) 58 % (67 %) Uleåborg (4) 18 % (13 %) Sør-Finland (1) 9 % (11 %) Vest-Finland (2) 13 % (7 %) Øst-Finland (3) 3 % (2 %) Tilsvarende tall for 2010 i parentes. Tallene i parentes viser til kartet Elever fra Norge Finnmark (20) 32 % (40 %) Troms (19) 34 % (13 %) Nordland (18) 25 % (40 %) Østfold (1) 1 % (1 %) Sogn og Fjordane (14) 4 % (1 %) Buskerud (6) 0% (1 %) Telemark (8) 0 % (1 %) Vestfold (7), Oslo (3) 3 % (0 %) Tilsvarende tall for 2010 i parentes. Bokstavene i parentes viser til kartet Elever fra Sverige Norrbottens län (BD) 50 % (58 %) Västerbottens län (AC) 12 % (9 %) Västernorrlands län (Y) 9 % (8 %) Jämtlands län (Z) 6 % (7 %) Gävleborgs län (X) 8 % (4 %) Dalarnas län (W) 2 % (2 %) Stockholms län (AB) 3 % (2 %) Västra Götalands län (O) < 1 % (2 %) Hallands län (N) 0 % (2 %) Uppsala län (C), Jönköpings län (F), Kalmar län (H), Värmlands län (S), Västmanlands län (U), Skaraborgs län (R), Örebro (T), Gotlands län (I), Östergötlands län (E), Södermanlands län (D), Kronobergs län (G), Skåne län (M) Totalt for fylkene ca. 10 prosent. 6
Utvikling av virksomheten Gjennomgang og ny avtale I løpet av året ble det på oppdrag av Arbetsmarknadsdepartementet i Sverige gjennomført en egen gjennomgang av stiftelsens virksomhet. Formålet med gjennomgangen var at Arbetsmarknadsdepartementet og de berørte departementene i Finland og Norge skulle ha mulighet til å studere virksomheten og eventuelt omformulere stiftelsens oppgaver. Arbetsmarknadsdepartementet gav tidligere generaldirektør for Arbetsförmedlingen, Bo Bylund, jobben med å gjennomføre gjennomgangen. Rapporten ble klar i mai og var et av bilagene i den nye avtalen som ble underskrevet i Stockholm 23. november 2011. Den nye avtalen gjelder for perioden 2012 2015, og blant nyhetene i stiftelsens arbeidsoppgaver finner vi blant annet validering av yrkeskompetanse. Bransjeråd Utdanningsområdene kaller regelmessig inn til såkalte trenasjoners bransjeråd. Formålet med bransjerådene er å kunne hente inn bransjens synspunkter på utdanningsinnhold, lokaler og utstyr. I 2011 ble det holdt fire bransjeråd, innenfor utdanningene pleie og omsorg, restaurant, automasjon og elektriker. Figur: Den nye, fireårige avtalen ble undertegnet i Stockholm i november av den svenske arbeidsministeren Hillevi Engström, Norges ambassadør Anne K. Lind og den finske ambassadøren Harry Helenius. gjennomført en intern kartlegging av alle yrkene som stiftelsen dekker. Kartleggingen viste at behandlingen varierte på de ulike utdanningsavdelingene når det gjaldt for eksempel vurdering og dokumentasjon. Arbeidet fortsetter i 2012 med tiltak for å kvalitetssikre det interne arbeidet. Det ble utarbeidet en felles metode for å vurdere tidligere kunnskap, og den vil bli testet i et pilotprosjekt i 2012. Internasjonal virksomhet Leonardo da Vinci, mobilitetsprosjekt: Intercultural competence Figur: Helseutdanningen hadde bransjeråd i 2011. Validering Formålet med det treårige prosjektet er å utvikle stiftelsens interne vurderingssystem for å ta vare på tidligere kunnskaper, forbedre og individualisere utdanningen og være med på valideringsutviklingen i Norden og EU. I 2011, som var det andre prosjektåret, ble det Deltakerne i prosjektet er stiftelsens elever, som i fem uker får utdanning/arbeidspraksis utplassert hos bedrifter i et annet land i Europa. Prosjektet startet i 2010, og da ble også den første praksisrunden gjennomført. Praksislandene i prosjektet er Italia, Irland, Kypros, Tyskland, Portugal, Grekland og Polen. Det internasjonale programkontoret bevilget seks tilleggsplasser og ekstra prosjektstøtte til prosjektet i august 2011. I 2011 ble det gjennomført fire praksisrunder med i alt 16 elever som dro til Irland, Kypros, Tyskland og Portugal. 7
Leonardo da Vinci, mobilitetsprosjekt (VET- PRO): Traditions of using natural stones in constructions and interiors Formålet med prosjektet er å hente inn kunnskap om produksjon, foredling og bruk av naturstein. Bruk av stein øker i utemiljøene og både ut- og innvendig i bygg, og stiftelsen planlegger å utvikle en utdanningsplan for steinarbeid. I 2011 gjennomførte direktøren og en yrkeslærer et ukelangt besøk til Lisboa. Også til dette prosjektet bevilget det internasjonale programkontoret to tilleggsplasser samt ekstra midler. Leonardo da Vinci, partnership: New European concepts for vocational training for educationally disadvantaged groups Den koordinerende organisasjonen i prosjektet er firmaet MP-Plus GmbH i Tyskland. Prosjektlederen Michael Beck har utviklet en pedagogisk metode, Scenario Plan Method, som har til formål å stimulere personer med særlige utdanningsvansker. Hensikten er også å lære av hverandre de ulike pedagogiske løsningene og metodene som de deltakende organisasjonene bruker for å oppmuntre og aktivere mennesker i yrkesutdanning. De andre deltakerlandene i prosjektet er Tsjekkia, Liechtenstein, Italia og Tyrkia. Stiftelsens medarbeidere deltok på to av prosjektmøtene i 2011: i Nicotera i Italia i april og i Istanbul i Tyrkia i oktober. Kolarctic ENPI-prosjekt: ConEct Economical, Ecological/Environmental and Social Construction Søknaden til dette prosjektet ble levert i november 2011. Lapin Ammattiopisto i Rovaniemi er koordinator for prosjektet, og andre samarbeidsparter utenom Stiftelsen Utdanning Nordkalotten er Samisk videregående skole og reindriftsskole, Murmansk Building College og Björknäsgymnasiet. Formålet med prosjektet er blant annet å utvikle et samarbeid på Nordkalotten mellom skoler som driver yrkesutdanning, mellom skoler og arbeidsliv og mellom bedrifter innenfor bransjene bygg og gruvenæring. Den globale reisen "Den globale reisen" er et program som blir finansiert av det internasjonale programkontoret. Formålet med programmet er å gi en interkulturell utdanning som i forlengelsen kan føre til styrket skoleutvikling. Den globale reisen er en mulighet til å få utfordret sine forutinntatte meninger og få større forståelse og innblikk i andre menneskers levevilkår. I løpet av våren 2011 søkte stiftelsen sammen med Övertorneå kommune, Hietaniemi Friskola og Tornedalens Folkhögskola om deltakelse i Den globale reisen-programmet. Søknaden ble innvilget, og reisen ble gjennomført i oktober til nordøstre Sør-Afrika, Ugu District Municipality. Totalt 20 personer fra Hudiksvall i sør til Övertorneå i nord deltok på reisen. Etter reisen møttes alle deltakerne til avslutningsseminar i Hudiksvall. Der utarbeidet Övertorneå-gruppen et fremtidsdokument om bærekraftig utvikling basert på den globale reisen for skolene som deltok. Som en forlengelse av reisen til Sør-Afrika dro Sture Troli og Leif Lahti til Mosambik for å få et innblikk i yrkesutdanningen i landet og samtidig se på muligheten til å inngå samarbeid med en lokal skolemyndighet. Møtene ble holdt på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med offentlige organer innenfor utdanning, sysselsetting og humanitære organisasjoner som arbeider med utdanningsprosjekter. Reisen gav god innsikt i spørsmål knyttet til utdanning, og da særlig yrkesutdanning, og rekruttering av kvalifisert arbeidskraft i Mosambik. Lahti og Troli ble tatt vel imot hos alle organene, og møtene var preget av et åpent og fortrolig samtaleklima. Besøk fra partnerskoler i Europa Fire elever og viserektor Gerald Brennan fra St. Johns College i Cork, Irland besøkte stiftelsen i perioden 15. mai 3. juni. Tolv elever og læreren Andrea Cattaneo fra IIS Volterra Elia besøkte stiftelsen i perioden 31. mai 21. juni innenfor rammene av Leonardo da Vinci-mobilitetsprosjektet PL.AB IIS Volterra Elia. Organisasjonen som sendte dem, var La Provincia di Ancona, skoleavdelingen i Ancona-provinsen i Italia. Crossborder Tornedalen Stiftelsen er representert i styregruppen for Crossborder Tornedalen samt i partnerskapsgruppen. Stiftelsen var med på å planlegge og arrangere European Job Days i februar i Haparanda-Torneå samt seminaret Ljuset kommer från norr i finske Levi 15. 18 november 2011. 8
Andre aktiviteter Det internasjonale programkontoret gjennomførte et kontrollbesøk i desember, med godt resultat. 29. november 2011 ble det arrangert workshop innenfor rammene av Interreg IV A-prosjektet Nordpraktik i Luleå. Nordens dag ble markert 23. mars i samarbeid med Foreningen Nordens lokalavdeling. Stiftelsen ansatte en Nordjobbpraktikant fra Norge i vel to måneder. Kompetanseutvikling Satsingen på pedagogikk kom i gang i 2011. I løpet av året fullførte to medarbeidere yrkeslærereksamen, og ytterligere fem medarbeidere var inne i ulike faser av pedagogikkstudiene. Ni medarbeidere tok innføringskurs i pedagogikk. En medarbeider innenfor kulde ble finsk "examensmästare" (en slags spesialist på yrkesfaglig voksenopplæring). I samarbeid med Luleå Tekniska Universitet arrangerte stiftelsen en endagsforelesning om nevropsykiatriske funksjonsnedsettelser, der 16 medarbeidere deltok. Studiereise til Oslo Vigelandsparken i Oslo Personalets studiedager ble lagt til Oslo i forbindelse med 17. mai-feiringen, og vel 50 av stiftelsens medarbeidere deltok. Fem intensive dager i forbindelse med en helg gav plass til besøk på opplæringskontor, videregående skole og bedrifter så vel som et sosialt program. Programmet omfattet studiebesøk til flere av Oslos mest kjent severdigheter, men også en hel dag med forebyggende helseaktiviteter. To lag fra personalet deltok i Holmenkollenstafetten med hvert sitt serviceteam. Før hjemreisen, som foregikk med buss, rakk personalet også å oppleve 17. mai-feiringen i Oslo. Bildetekst: Allan Lehto mottok diplom og blomster på restaurant Nordlys da han ble utnevnt til "Årets nordist" av Foreningen Nordens lokalavdeling. Investering i grønn IT I 2011 tok Stiftelsen Utdanning Nordkalotten et stort steg i retning grønnere IT. Stiftelsen investerte i ny teknologi, og både personalet og nesten alle elevene fikk tilgang til nye datamaskiner med det siste operativsystemet, Windows 7. Den energisparingsfunksjonen som fulgte med den nye programvaren, gav en strømbesparelse på opptil 40 50 prosent. Så godt som hele driften er flyttet fra fysiske til virtualiserte servere. På den måten sparer virksomheten cirka 7 kilowatt i timen i serverhallen. Byggeprosjekt Stiftelsen totalrenoverte åtte elevboliger på Tallen og Björken samt elevkjøkkenet på Björken i 2011. På høsten startet ombyggingen av våre egne rekkehus på Tingshusvägen i Övertorneå, et prosjekt som involverer alle de byggtekniske yrkesutdanningene samt elektrikerutdanningen. Stiftelsen startet også ventilasjonsarbeidet i bygghallen i Hedenäset og fikk ordnet sprøyteboks til malerne. Til høsten skal det ferdigstilles en stor utendørs oppslagstavle som er tegnet av Mats Winsa, og som er planlagt i forbindelse med den nye hovedinngangen, som sto klar i årsskiftet. 2010/2011. Bildetekst: En stor, opplyst oppslagstavle ble klar til høsten. Både den og den nye hovedinngangen som ble ferdigstilt ved årsskiftet 2010/2011, er tegnet av Mats Winsa, Arkitekt 9
Virksomheten i tall Økonomi Stiftelsens virksomhet skal i hovedsak finansieres ved hjelp av inntekter fra utdanningsvirksomhet. Utdanningsvirksomheten utenom landenes faste bestillinger hadde en verdi på 7,2 millioner svenske kroner (6,9 millioner SEK) 2. Av disse utgjorde salg av videregående utdanning 4,4 millioner SEK (4,4 millioner SEK) og yrkesfaglig høyskoleutdanning 1,1 millioner SEK (1,4 millioner SEK). Annen bedriftsopplæring hadde en omsetning på 1,7 millioner SEK (1,1 millioner SEK). Stiftelsen hadde et negativt resultat på 990 000 SEK, sammenlignet med det positive 2010-resultatet på 808 000 SEK. Inntekter 2009 2010 2011 Utdanning 57 779 62 375 62 265 Salg (underprodukter) 2 233 2 265 2 319 Overnatting 7 097 7 557 7 721 Annet 2 918 4 235 3 490 Totalt 70 027 76 432 75 794 Kostnader 2009 2010 2011 Personale 35 778 36 073 39 502 Lokaler 15 741 17 458 16 230 Utdanningsmateriell og 10 763 12 503 12 276 -tjenester Andre kostnader 6 157 7 379 6 255 Avskrivninger 2 176 2 211 2 522 Totalt 70 615 75 624 76 785 10% 5% 3% 82% Inntekt 2011 Utdanning Salg Bolig Annet 3% 10% 5% Inntekt 2010 Utdanning 82% Salg (underproduk ter) Kostnader 2011 Kostnader 2010 16% 8% 3% 21% 52% Personale Lokaler Utdanningsmater iell og -tjenester Andre kostnader 16% 10% 3% 23% 48% Personale Lokaler Utdanningsmate rriell og tjenester Andre kostnader Avskrivninger Avskrivninger Diagram 2: Prosentvis fordeling av inntekts- og utgiftstyper i 2011 sammenlignet med 2010 2 Tallene i parentes gjelder 2010. 10
Inntektstypene for 2011 fordeler seg prosentvis på samme måte som i 2010. På kostnadssiden har personalutgiftene økt sammenlignet med 2010. Årsaken til det er hovedsakelig en pensjonskostnad fra 2010 som ble belastet 2011-resultatene, en ansettelse i forbindelse med et nytt oppdrag for kriminalomsorgen i Haparanda som ikke var budsjettert, samt ekstra administrativ hjelp i en periode. Utstedte vitnemål 2008 2009 2010 2011 Antall elever som gjennomførte finsk hel- eller deleksamen 53 84 112 95 Heleksamener 12 32 71 30 Deleksamener 41 52 41 65 VG 2 tverrfaglige eksamener (N) 18 18 26 17 Tabell 2: Utstedte vitnemål 2008 2011 18 elever på programmering og 48 elever på systemspesialist/ systemsupport (i alt 66 elever) gjennomførte i 2011 til sammen 233 sertifiseringstester i samsvar med den individuelle utdanningsplanen. Nasjonsvis fordelte sertifiseringstestene seg slik: Sverige: 48,5 prosent, Finland: 31,8 prosent og Norge: 19,7 prosent Oppfølging av elever som har fullført utdanningen I 2008 2009 ble det utarbeidet et oppfølgingsverktøy 3 for elever som har fullført utdanningen. Etter en prøveperiode startet den første oppfølgingen opp høsten 2009, og den omfattet også elever som fullførte utdanningen i 2010. Den andre oppfølgingen dekket perioden fra februar 2011 til mars 2012. Oppfølgingen gjaldt elever som hadde sluttet for tre til seks måneder siden, og omfattet totalt 420 elever. Svarfrekvensen var på 25,5 prosent. Totalt har 107 elever svart på oppfølgingsundersøkelsen. Av disse svarte 89 elever på spørsmål om arbeidssituasjonen. 2010 2011 f % f % Ansettelse innenfor yrket 82 48 52 58 Lærlingplass 4 4 Annet arbeid 10 6 10 11 Har startet egen virksomhet 16 9 4 4 Utdanning (også arbeidsmarkedsutdanning) 9 5 2 2 Arbeidsmarkedstiltak (utenom utdanning) 7 4 1 1 Tilfeldige vikariater / arbeidssøker 2 2 Arbeidssøker 42 25 14 16 Annet 5 3 Tabell 3: Elevoppfølging tre seks måneder etter avsluttet utdanning 2010 2011 37 prosent fikk arbeid som følge av tidligere praksisperiode i bedriften, 18 prosent gjennom kontakter, 12 prosent gjennom arbeidsformidlingen og 25 prosent som følge av eget initiativ. De fleste arbeider i hjemlandet sitt. 81 prosent av de tidligere elevene som svarte på oppfølgingen, regner arbeidspraksisen som ekstremt viktig eller svært viktig. 3 Årsaken til at stiftelsen har utarbeidet et eget oppfølgingsverktøy, er at det for øyeblikket ikke er mulig å få ut sammenlignbar statistikk fra arbeidsmarkedsmyndighetene i Norge, Finland og Sverige når det gjelder oppfølging av tidligere studenter altså om utdanningen førte til at de fikk arbeid. 11
91 prosent av elevene som svarte på oppfølgingen, mener utdanningens innhold har hatt svært stor eller stor betydning for det nåværende arbeidet eller tidligere arbeidsoppgaver. Blant de arbeidsgiverne som ble kontaktet og har deltatt i oppfølgingen av tidligere elever, mener 91 prosent at elevene er kvalifisert for arbeidsoppgavene (ikke over- eller underkvalifisert). Arbeidsgiverne setter størst pris på personlige egenskaper (89 prosent), deretter følger god utdanning (69 prosent) og annen yrkeserfaring (39 prosent). Nøkkeltall Finland Norge Sverige Totalt År 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 Årsbestilling (antall elever) 80 80 60 70 185 4 185 325 335 Sengeplasser 60 60 65 70 120 120 245 250 Fordeling av belagte 24 % 25 % 20 % 21 % 56 % 54 % 100 % 100 % elevuker i prosent Elevbelegg i prosent 89 % 99 % 97 % 99 % 91 % 95 91 % 97 % Utstedte Utdanning Nordattester/sertifikater 147 52 156 207 297 406 Elevenes gjennomsnittsalder (år) 37,9 36 33,4 32 36,7 38 36,4 5 36 Tabell 4: Nøkkeltall 2010 2011 Nøkkeltall 1997 2011 Som et tilbakeblikk og en liten kuriositet har vi fra årsberetningen 1997 hentet frem nøkkeltallene som ble presentert da, og viser dem her sammen med tilsvarende tall for 2011. I tabellen nedenfor presenterer vi en sammenligning av nøkkeltallene for disse to årene. 1997 2011 Antall elever i gjennomsnitt i løpet av året 343 328 6 Antall elever som fullførte utdanningen sin i 440 423 7 løpet av året Lokaler (kvm) 15 000 17 442 hvorav leide/egne 6 100/8 900 7 291/10 151 Sengeplasser 190 250 hvorav leide/egne 117/73 177/73 Omsetning 55,9 mill. SEK 76,2 mill. SEK Årsansatte 65 75 Omsetning per ansatt 860 000 SEK 1 016 453 SEK Lærere/andre 45/20 50/25 Investeringer 3,62 mill. SEK 2,33 mill. SEK Kompetanseutvikling eget personale 8 2,87 mill. SEK 1,8 mill. SEK Tabell 5: Sammenligning av nøkkeltallene fra 1997 og 2011 4 Sveriges grunnvolum er 145 plasser. Opsjon på 40 plasser. 5 Fra studentregistret, gjennomsnittlig alder for elevene som fullførte utdanningen i 2011. 6 Elever fra videregående skole, voksenopplæring og yrkesfaglige høyskoler er ikke inkludert. 7 Elever fra videregående skole, voksenopplæring og yrkesfaglige høyskoler er inkludert. 8 Her er det noe usikkerhet vedrørende hva som inngikk i grunnlaget for 1997, og derfor kan ikke årene sammenlignes direkte. Den store pedagogikkutdanningssatsingen pågikk i hele 1997. 12
Salg av annen utdanning I vårsemesteret tilbydde Övertorneå kommune i samarbeid med Stiftelsen Utdanning Nordkalotten seks programmer på videregående skole-nivå: hotell og restaurant, strøm, kjøretøy, industri, bygg og håndverk. Av de programmene som ble tilbudt, kunne alle settes i gang med unntak av industriprogrammet, som ikke fikk mange nok søkere. Det ble innført en videregående skole-reform i Sverige som innebar at programmene måtte endre navn og delvis fikk nytt innhold. I vårsemesteret var elevtallet 64 og i høstsemesteret 53. Av elevene i vårsemesteret var åtte jenter (12,5 prosent), og blant høstsemesterets elever var det fire jenter (7,5 prosent). Stiftelsen solgte også voksenopplæringsplasser til Övertorneå kommune i 2011. I samarbeid med Kalix kommune har stiftelsen gjennomført "Kvalificerad Yrkesutbildning" (KY) Processoperatör för massa- og pappersindustrin og "Yrkeshögskoleutbildningen" (YH) Operatör inom fjärr/kraftvärmeverk. I KY-utdanningen, som opphørte i 2011, hadde stiftelsen ansvar for de prosesstekniske emnene, som utgjorde cirka 50 prosent av utdanningsinnholdet. For YHutdanningen hadde stiftelsen stort sett ansvar for hele den ettårige utdanningen. Totalt for de to opplæringene ble det uteksaminert 38 elever våren 2011. Stiftelsen vant i 2011 anbudet for Industriell träteknisk utbildning for kriminalomsorgen i Haparanda. Utdanningen startet 1. juni, og avtalen løper ett år med mulighet for opsjon på ytterligere to år. Avtalen gjelder et garantert volum på 200 kursdeltakere per uke. Ansatte Tallene er per 31.12.2011 og inkluderer midlertidig personale samt personale med minst seks måneders sammenhengende ansettelsestid. Ledelse, inkl. adm.dir. Kvinner % kvinner Menn % menn Totalt 4 50% 4 50 % 8 Yrkeslærere 10 20 % 40 80 % 50 Annet 8 50 % 8 50 % 16 personale Totalt (24) 22 % (34) 30 % (48) 52 % (66) 70 % (71) 74 % Tabell 6: Antall ansatte fordelt på kjønn og personalkategori. Tallene i parentes gjelder for 2010. I 2011 ble det ansatt ny utdanningssjef til bygg og håndverk, og den avtroppende (mann) og den påtroppende (kvinne) sjefen overlappet i andre halvdel 2011. Vi har også gjennomført en organisatorisk endring i 2011 ved at funksjonen administrasjonssjef har blitt delt inn i to nye Bildetekst: Enar Triumf og Rolf Rautila fikk oppmerksomhet etter 25 års tjeneste i virksomheten. funksjoner: personalsjef og økonomisjef. Statistikken i tabell 6 ovan viser kjønns-fordelingen etter disse organisasjonsendringene. Fordelingen mellom de ulike personalkategoriene de siste årene har vært relativ stabil. Ledelsen har de siste fire årene utgjort en andel som har variert mellom åtte og elleve prosent. 13
Andelen annet personale har i årene 2008 2011 ligget på mellom 20 og 22 prosent. Størst variasjon finner vi i andelen lærere, som for tilsvarende periode har variert mellom 67 og 73 prosent. Fordelingen av de ulike personalkategoriene i 2011 går frem av det venstre sektordiagrammet på denne side. Det kan være interessant en gang iblant å sammenligne med historiske data. Vi har hentet 1997-tallene for personalkategoriene fra likestillingsplanen 1998 9 (det høyre sektordiagrammet nedenfor). Ledelse og stab vises der som én gruppe. Det kan sammenlignes med hvordan virksomheten er organisert i dag. De tidligere stabsfunksjonene var i 2011 hovedsakelig en del av ledergruppen. Hvis vi sammenligner dagens organisasjon med de historiske dataene, kan vi konstatere at ledelsens andel har gått ned fra 18 prosent i 1997 til 11 prosent i 2011. Lærernes andel i 1997 sammenlignet med 2011 viser en økning fra 63 til 67 prosent. Annet personale ligger stort sett på samme nivå som i 1997. Personalkategoriernas andel 11% 2011 22% 68% Ledelse Lærere øvrig personal Personalkategoriernas andel 1997 19% 18% 63% Ledelse/stab Lærere øvrig personal Diagram 3: Andelen av de ulike personalkategoriene i 2011 sammenlignet med 1997. Prosentverdiene er avrundet oppover. 9 Stiftelsens andre likestillingsplan i rekken ble fastsatt 14.04.1998. 14