E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

Like dokumenter
Norm (kravspesifikasjon) for bruk av. E-læring og Simulator i Sertifisert sikkerhetsopplæring

ASAS Forslag til kravspesifikasjon for bruk av E-læring og Simulator i Sertifisert sikkerhetsopplæring.

Vurdering av læringsplattformer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Om ulike typer videoressurser i undervisningen

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere?

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Nye læringsarenaer i samarbeid med industrien

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Prinsipp for IKT- opplæringen

Vi bistår deg med produksjon av nettkurs spesialtilpasset din bedrift

Connected Learning Gateway CLG. Author Expert

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

Digitale læringsressurser

Din guide til en ledende digital læringsplattform

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM

Tanker rundt opplæring i nytt biblioteksystem. Maria Sindre Bjelke, BIBSYS Brukermøte 22. mars 2012

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund oktober 2011

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

Instruktørveiledning

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

estandard prosjektet Erlend Øverby ISO IEC/JTC1/SC36 Information Technology for Learning Education and Traning

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive. 2. utgave 2017

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

ADÓNDE? UN MANUAL INTERACTIVO DE ESPAÑOL PARA UNGDOMSSKOLEN Ellen Høisæter Universitetet i Bergen/Høyskolen i Bergen

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Mal for vurderingsbidrag

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Internasjonalt samarbeid

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for trinn

Utrydd! Trinn 3: Kommunisere

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Digitale læremidler - hva finnes?

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Utvikling av læremidler

Modul 2- Markedskommunikasjon

Digitaltesten 2 - en diagnostisk test

Aspergerbedriftene SA Engelsk og data videregående

Tips og triks i it s learning

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Digital kompetanse i voksenopplæringen

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Sunne forhold på nettet

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Digital kompetanse for TOS. Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Nei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L.

Læringsmål i digitale ferdigheter

En innføring i bruk av Lync Online

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

elæring Bruk og gjennomføring i TOTAL Anne-Lill Holme, Contesto AS EDOK Sandefjord 2012

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

IKT-plan for Nesoddtangen skole

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten

Hva er Min norsk Smart Øving?

Læring med digitale medier

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

Planleggingsverktøyet tillater deg å tilpasse planene som passer dine behov. Du vil finne innstillingene i Planer, i menyen som er til høyre.

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Beskrivelse av e-kurset

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT

Moderne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift

Digital tilstand i høyere utdanning

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L

Spørsmålsbank for emneevaluering

BRUK AV INTERAKTIV TAVLE I UNDERVISNING

LMS og Web 2.0 i undervisningen

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Versjon Utarbeidet av: Erik Svendsen

Slik blir du en god kommunikasjonspartner for barn som trenger ASK.

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Norsk Nettskole 2009/2010

SMARTBOK: en rask gjennomgang

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Løsningen kan også fint brukes på smarttelefon eller nettbrett.

Transkript:

E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går igjennom Det kan utarbeides tester som bruker svarer på Ledelse og bruker er hele tiden oppdatert på hvilke moduler som er bestått.

Selvstudium gjennom E-læring Elever tilbys adgang til e-læringportal som kan suppleres med tilleggsressurser og vurderinger. E-læringsporalen er plassert på en webserver, og elevene får tilgang til den online gjennom brukernavn og passord Elever står fritt til å lære i sitt eget tempo, og å definere personlige læringsveier basert på deres individuelle behov og interesser. E-læringsinnhold er utviklet i henhold til et sett med læringsmål og leveres ved hjelp av ulike medieelementer, for eksempel tekst, grafikk, lyd og video. Det må gi så mye å lære støtte som mulig (gjennom forklaringer, eksempler, interaktivitet, tilbakemeldinger, ordlister, osv), for å gjøre elevene selvforsynt.

Instruktør-ledet og tilrettelagt e-læring I denne modellen er ett pensum utviklet som integrerer flere innholdselementer og aktiviteter i ett kronologisk kurs eller pensum. Kurset er planlagt og ledet av en instruktør og / eller tilrettelegger gjennom en online læringsplattform. E-læringsinnhold for selvstudium kan integreres med instruktør forelesninger, individuelle oppgaver og samarbeidsaktiviteter blant elever. Elever, tilretteleggere og instruktører kan bruke kommunikasjonsverktøy som e-post, diskusjonsfora, samtaler, avstemninger, tavler, applikasjonsdeling og lyd og videokonferanser for å kommunisere og samarbeide. På slutten, en siste trinnet omfatter vanligvis en øvelse eller vurdering for å måle læringseffekt Ressurser som ikke er interaktive Enkle læringsressurser er ikke-interaktive ressurser for eksempel dokumenter, PowerPoint presentasjoner, videoer eller lydfiler. Disse materialene er ikke-interaktive i den forstand at elevene kan bare lese eller se på innhold uten å utføre noen annen handling. Disse ressursene kan raskt utvikles og når de sams definerte læringsmål og er utformet på en strukturert måte, kan de være en verdifull læringsressurs, selv om de ikke gir noen interaktivitet.

Simuleringer Simuleringer er svært interaktive former for e-læring. Begrepet "simulering" i utgangspunktet betyr å skape et læringsmiljø som "simulerer" den virkelige verden, slik at eleven til å lære ved å gjøre. Simuleringer er en spesifikk form for nettbasert opplæring som fordype eleven i en reell situasjon og svare på en dynamisk måte til hans / hennes oppførsel. Interaktive læringsøkter En E-læringsøkt er en rekke med skjermbilder som kan inneholde tekst, grafikk, animasjoner, video og lyd Gjennom spørsmål og svar kan bruker få tilbakemelding på hvilket nivå denne har. Øktene kan også inneholde lenker til onlineressurser om det aktuelle temaet. F.eks bruksanvisning for maskin.

Jobbrelaterte virkemidler Disse skal kunne gi brukere konkret kunnskap om et aktuelt problem, f.eks demontering av en maskin De kan ta flere former og leveres på forskjellige plattformer (f.eks datamaskin, trykt dokument, mobiltelefon). De gir vanligvis umiddelbare svar på konkrete spørsmål, og dermed hjelpe brukerne utføre arbeidsoppgaver. Tekniske ordlister og sjekklister er noen eksempler på enkle jobb hjelpemidler, men avanserte ekspertsystemer kan også bli utviklet for å hjelpe arbeiderne i komplekse beslutninger. E-veiledning, E-coaching, E-mentoring Disse gir individuell støtte og tilbakemelding til elever gjennom elektroniske verktøy og tilretteleggingsteknikker.

Gruppelæring Felles aktiviteter kan være diskusjoner og kunnskapsdeling, men også å arbeide i felles prosjekter. Sosiale media som chat, diskusjonsfora og blogger brukes for gruppelæring. Online diskusjoner Synkrone og asynkrone online diskusjoner er laget for å fremme kommunikasjon og kunnskapsdeling mellom brukere Brukere kan kommenter og utveksle ideer om kursaktiviteter eller bidra i gruppen med kunnskap Gruppearbeid Gruppearbeid innebærer at brukere kan jobbe sammen for å løse en oppgave. Gruppearbeid kan inkludere prosjektarbeid og å løse ulike scenarieoppgaver som blir gitt

Virtuelt klasserom Ett virtuelt klasserom er den metoden som ligner mest på klasseromsundervisning. Den ledes fullstendig av instruktør. Instruktøren starter undervisningen på et gitt tidspunkt hvor alle deltaker har logget seg inn. Den kan bruke ulike verktøy som Powerpoint, Slides, Lydbånd eller video. Dette kalles synkron læring. Kravet til bruker er at det er etablert en normal internettlinje til egen datamaskin. Bruker må også lage brukernavn og passord slik at han har tilgang til alle moduler.

Hovedtypene E-læring Synkron læring Alle må logge seg inn samtidig slik at det kan være kommunikasjon mellom de som skal delta. Det kan være chat samtaler eller audio/video konferanse Tavle undervisning Asynkron læring Her er alt uavhengig av tid. Selvstudium er ett eksempel på denne formen E-mail Diskusjonsfora Wiki Blog Webcasting