Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Like dokumenter
Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

Valuta og valutamarked. ECON november 2015

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1)

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...

Sammenligninger av BNP mellom land

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

Institutt for samfunnsøkonomi

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Regler for sitering og referanseteknikk finnes på bibliotekets hjemmeside:

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Navn: Diana Byberg Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: Finansiell endring.

VPIYK5FJ. (K2) Forklar hvordan størrelsene nominelt-bnp, volum-bnp (reelt BNP) og BNP-de atoren henger sammen.

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14

Forelesning 1. Fredag 23.august, ECON 2915 Vekst og næringsstruktur. Forelesning 1. Innledning til økonomisk vekst. Et rammeverk for analysen.

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

PENGEPOLITISK HISTORIE

Hovedstyremøte. 26. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Forelesning 1 Joachim Thøgersen

Makroøkonomi Mundells trilemma

Hovedstyremøte. 31. oktober Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst 1) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 september 2007

Løsningsforslag kapittel 11

Innhold. Forord Symboler som brukes i boken... 11

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Hovedstyremøte. 30. juni Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent. USA Japan Euroomr. Sverige HP 25 IR 1/05 IR 2/05

Månedsrapport 06/14 KPI - JAE. Økt spenning i forkant av Norges Banks rentemøte

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Inflasjon, styringsrente og styringsmål

Konjunkturer og pengepolitikk

Fleksibel inflasjonsstyring

Seminaroppgaver ECON 2310

De lange rentene kom også noe opp etter tallene forrige uke, men er fortsatt på lave nivåer historisk sett.

di* Oljeskattekontoret

Internasjonale sammenligninger av ressursbruk i grunnskole og videregående opplæring. Temanotat 1/2015

Gjennomføringen av pengepolitikken

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

- Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring -

Hovedstyremøte. 27. juni Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før anslag mai 7 anslag juni 6.

Duisenbergs definisjon av åpenhet

Utsiktene for norsk økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Sparebank 1, Fredrikstad 4. november 2009

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7

Ukerapport laks. Uke 36, Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dokumentasjon til E-læringskurs i makroøkonomi

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r

Økonomiske perspektiver

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

Hovedstyremøte. 1. november Vekstanslag Consensus Forecasts. Norges Bank. Norges Bank. september oktober. september oktober.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

ECON Nasjonalregnskapet

10Velstand og velferd

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Hovedstyremøte. 29. juni Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 2/06

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

Innholdsfortegnelse. Oppvarming Kapittel 0

Hovedstyremøte. 16. mars Vekstanslag BNP vekst i prosent ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0. Norges Bank. Norges Bank 4,0 3,5 3,0 2,5

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2016

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

NORGES BANK MEMO. Beregning av aggregatet for handelspartnernes renter NR

Informasjon om Opsjonskontrakter på valuta

VALUTAKURSMODELLERING AV DEN NORSKE KRONEN. - en undersøkelse av informasjonsinnholdet i NOK/SEK-kursen. ELLEN AAMODT

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

ECON 2915 forelesning 2 (av 13) Kapital som produksjonsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Mandag 27.august, 2012

Notater til 2. avd. makro. 31/

Kapittel 2 Finansielle markeder

BST Anvendt Makroøkonomi

Kapittel 2 Finansielle markeder

Transkript:

Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4 Side 1

Ukens oppgave: Oppgave digital mappe: a) Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis. b) Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik. Omfang: Maksimalt 1 side. Frist: Kl 24.00 søndag uke 12. Side 2

Oppgave a) En kjent teori for dannelsen av valutakurser i det lange løp er kjøpekraftsparitetsteorien (PPP), og bygger på loven om enhetlig pris low of one price. Hvis to land produserer et identisk gode, hvor transport kostnadene og handelshindringene er veldig små, skal prisen på godet være den samme i hele verden uavhengig av hvilket land som har produsert godet. PPP sier at vekslingsforholdet mellom to valutaer vil justere seg i henhold til hvordan prisnivået i de respektive landene er. Tilsvarende varer skal være likt priset mellom land når de blir målt i samme valuta. Formellt kan dette vises ved: P* (1 + I*) (1 + e*) = P (1 + I) Hvor: P* = pris i utlandet, I* =inflasjon i utlandet, e*= prosentvis endring i verdien av utenlandsk valuta, P = pris hjemme og I =inflasjon hjemme. Siden P*=P, får vi: e* = [(1 + I )/(1 + I*)] -1 Ut fra ligningen kan vi se at hvis inflasjonen i hjemlandet er mindre enn i utlandet, vil den innenlandske valutaen appresiere(styrke seg) (se eksempel 1). Forutsetningene for at internasjonale paritetsbetingelser skal holde er: 1) Finansielle markeder er perfekte, 2) Vare markedene er perfekte, 3) Homogene preferanser, 4) Homogene forventninger og 5) Rikdoms effekter, det vil si at rikdom ikke influerer på konsumentpreferansene. Det er for mange faktorer som spiller inn ved vekslingskurser mellom valutaer til at denne teorien blir noen god indikator til praktisk anvendelse. (Se eksempel 2) Oppgave b) Ved sammenligninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (eks $). Da benyttes valutakurser justert for prisforskjeller for å sammenligne landene. Dette gjøres for å lette sammenligningsgrunnlaget. Hvis vi hadde sett på de reelle verdiene ville få store forskjeller da i disse tallene er ikke korrigert for inflasjon. (Se eksempel 3) I mange sammenhenger er det relevant å se på nasjonalinntekt, i stedet for nasjonalprodukt, som mål for inntekt mottatt istedenfor inntekt skapt i landet. Men hvis en vil inkludere en vid krets av land i sammenligningen, også slike som ikke tilhører de rikeste landene, har en ofte ikke noe annet valg enn å basere seg på BNP. BNP er et mål som finnes for praktisk talt alle selvstendige stater. 1 1 http://www.ssb.no/emner/09/01/sa_98/kap1.pdf Side 3

Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets. Ninth edition http://www.ssb.no/emner/09/01/sa_98/kap1.pdf Vedlegg: Eksempel 1: Hvis for eksempel inflasjonen hjemme er 3 % og inflasjonen i utlandet er 5 %, (1.03/1.05) 1, så vil den innenlandske valutaen styrke seg (appresiere) med 1,91 %. Eksempel 2: Noen valutaer er mer etterspurte enn andre, faste valutakurser, rentepolitikk og myndighetene kan blande seg i ved eksempelvis valutahandel. Eksempel 3: For eksempel hvis en kurv med varer selges for NOK 1.000 i Norge og samme kurv med varer selges for $ 6.500 i USA må valutakursen være: 6,5 $/NOK Hvis prisstigning i Norge er 15 % og i USA er 3 % så vil varene koste: NOK 1.150 i Norge og $6.695 i USA om et år. Ny valutakurs vi så være $5.82/NOK det vil si en svekkelse med ca 12 % som er forskjellen på inflasjonen hvis vi ikke justerer med PPP. Side 4