RUBINRØDE TREKKSPILL& BALKANBLUESETTE

Side 1 av 3 RUBINRØDE TREKKSPILL & BALKAN BLUESETTE 101011111111 51 ål Tilbake RUBINRØDE TREKKSPILL& BALKANBLUESETTE Musikk 1. trinn - 7. trinn Praktisk informasjon Programlengde: 40 min Maks. publikumsantall: 160 Arena / rom: gymsal eller annet konsertlokale Bærehjelp: Trenger 4 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter nedrigging. Foto: Morten Brenne Oppriggingstid: 60 minutter Historier, toner og rytmer fra Øst-Europa Nedriggingstid: Solfrid og Guro er begge musikere og låtskrivere med stor kjærlighet til den østeuropeiske musikken, hvor trekkspill er mye brukt både innen romfolkets musikk, den jødiske musikktradisjonen klezmer og balkansk folkemusikk. 30 minutter Trenger nystemt piano: Nei Det slaviske tonespråket er hørbart til stede også i egne låter. Med Strøm: 2 X 10A seg i denne konserten har de tekster og historier om å klare seg gjennom utfordringer, om det å få lov til å være seg sjøl, om kjærlighet til land, familie, venner, kjæreste, musikk og - ikke minst - til et lite rubinrødt trekkspill som dukket opp på deres vei! Kan blende: Ja Merknad om spillested: Utøverne plasserer seg i et hjørne av rommet lengst unna døren hvor Lærerveiledning elevene kommer inn. Matter, benker og stoler danner en Historier, toner og rytmer fra Øst-Europa bueformet svak amfi foran Solfrid og Guro er begge musikere og låtskrivere med stor kjærlighet til den østeuropeiske musikken, hvor trekkspill er mye brukt både i romfolkets musikk, den jødiske musikktradisjonen klezmer og balkansk folkemusikk. Det slaviske tonespråket er hørbart til stede også i egne låter. Med seg i denne konserten "scenearealet"/evt bare matter. NB! Ikke bare stoler! Se vedlagt "skisse". Der det er flere konserter på samme skole, er det ønskelig at elevene blandes (små og store elever på samme konsert) og at har de tekster og historier om å klare seg gjennom utfordringer, lærerne sitter sammen med om det å få lov til å være seg selv, om kjærlighet til land, familie, elevene sine. venner, kjæreste, musikk og - ikke minst - til et lite rubinrødt Merknad: trekkspill som dukket opp på deres vei! Et samarbeid mellom http://akershus.ksys.copyleft.no/produksjon 9356 02.05.2012

Side 2 av 3 RUBINRØDE TREKKSPILL & BALKAN BLUESETTE Forberedelser Ressurser Lytt til den vedlagte lydfilen med sangen ROUMANIA og sang til øvingsbruk lær denne slik at elevene kan synge sammen med utøverne på ROUMANIA - tekst til lydfil ROUMANIA - lydfil med jiddisch konserten. Sangteksten ligger vedlagt i eget dokument. Litt om romfolkets historie, språk og kultur (se forhåndskunnskap eget vedlegg) og jødenes musikk, språk mm (se eget vedlegg), tror og håper vi vil gjøre en god konsertopplevelse enda Noen fakta om romfolkets historie, språk og kultur Noen fakta om jødenes musikk, språk, mm bedre... Arrangører Arrangert av: - Akershus fylkeskommune Etterarbeid kultur.akershus BRUK KONSERTEN-opplegget (se eget vedlegg) gir et konkret metodisk verktøy til hvordan skolekonserten til opplæringens og undervisningens kan knyttes formål i skolen; hvordan I samarbeid med: Rikskonsertene forankre opplevelsen i skolens læreplan. Materialet om jødenes Produsent: og romfolkets kultur kan også evt jobbes med i ettertid (se egne Ann-Cathrin Tessnes vedlegg). Spørsmål om kunstnerisk innhold? Om utøvere og produsenter Kontakt Ann-Cathrin Tessnes, tlf: 22 05 53 50 / 92 42 44 35 RIKSSENE, 1.1 Spørsmål om...,1 101 tidspunktigjennomføring? Arrangert av: Akershus fylkeskommune - kultur.akershus I samarbeid med: Rikskonsertene Produsent: Ann-Cathrin Tessnes Kontakt Elisabeth Aalmo, tlf: 22 05 53 46/ 932 66 554 RIKSÇEI' 118,,...1 Il..1110111 Spørsmål om kunstnerisk innhold? Kontakt Ann-Cathrin Tessnes, tlf: 22 05 53 50 / 92 42 44 35 Medvirkende Solfrid Molland (trekkspill og sang) Guro von Germeten (sang og Spørsmål om tidspunkt/gjennomføring? trekkspill) Kontakt Elisabeth Aalmo, tlf: 22 05 53 46/ 932 66 554 Id&opplegg: Morten Brenne i samarbeid med utøverne. Regi: Kjell Moberg Om kunstner / utøver / gruppe Guro von Germeten er utdannet sanger fra Musikkonservatoriet i Stavanger og Complete Vocal Institute i København. Hun debuterte som låtskriver i 2008 og har siden da drevet utstrakt turn- og konsertvirksomhet i både inn- og utland - med sitt lille røde trekkspill. I 2010 ga hun ut sin første plate Bad Dreams and Good Nightmares til svært gode kritikker. http://akershus.ksys.copyleft.no/produksjon_9356 02.05.2012

RUBINRØDE TREKKSPILL & BALKAN BLUESETTE Side 3 av 3 Solfrid Molland er utdannet pianist ved Østlandets Musikkonservatorium og har storfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hun spiller i tillegg trekkspill, og er utøver innen så vidt ulike sjangre som folkemusikk, improvisasjonsmusikk og klassisk musikk. I 2011 ga Solfrid ut platen Katedral for tapte drømmer med musikk av romfolket og høstet flotte kritikker for denne. Medvirkende Solfrid Molland (trekkspill og sang) Guro von Germeten (sang og trekkspill) Multimedia og ressurser Bilder Solfrid og Guro Foto: Morten Brenne Ressurser ROUMANIA - lydfil med jiddisch sang til øvingsbruk ROUMANIA - tekst til lydfil Noen fakta om romfolkets historie, språk og kultur Noen fakta om jødenes musikk, språk, mm BRUK KONSERTEN! "Skisse" over scene og publikumsplassering Om utøverne: http://akershus.ksys.copyleft.no/produksjon_9356 02.05.2012

ROUMANIA (tekst til vedlagt lydfil) I Roumaniaer det godt Bor og spiser stort og flott Mat finns' det overalt Søtt og syrlig, sterkt og salt I Roumaniaer det godt Bor og spiser stort og flott Mat finns' det overalt Søtt og syrlig, sterkt og salt Åli, så glad jeg blir av skinke Hoppe, danse, leke, hinke Vispe, steke, søle, smake Varme brød og deilig kake Åli, mitt stolte hjerte Jeg er mett og fin Kjenner ingen smerte PøIser, melk og vin Tekst og melodiav Aaron Lebedeff - innspiltfor første gangi 1925 - opprinneligmed jiddisch tekst; her i norsk språkdrakt ved Guro von Germeten

BRUKKONSERTEN! FAG: norsk, kunst og håndverk, musikk, samfunnsfag EMNE: Romfolkets kultur, jødisk kultur, historie MÅLGRUPPE: Modul 1: 1. til 7. årstrinn TIDSRAMME: /Modul 2: 5. til 7. årstrinn Modul 1: 1-2 timer / Modul 2: 3-5 timer RESSURSER, MODUL 1: CD-spiller /mp3spiller RESSURSER, MODUL 2: CD-spiller, digitalt Mål fra LK06: Eleven skal kunne uttrykke tegninger, med høytalere kamera, PC, rom med fremviser egne tekstopplevelser bilder, musikk og bevegelser (norsk 2. årstrinn). bruke begrepene fortid, årstrinn) og familie, musikk og bilder natid og framtid Eleven skal kunne gjenkjenne gjennom ord, Eleven skal kunne om seg selv og familien sin (historie, norsk og samisk folkemusikk 4. og folkemusikk fra andre kulturer (musikk 4. årstrinn). Eleven skal kunne fremføre sanger og viser fra eldre og nyere tid (musikk, 7. årstrinn). Eleven skal kunne bruke sang, musikk og bilder i fremforing og presentasjoner (norsk 7. årstrinn). Eleven skal kunne samtale om hva vi mener med identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symboler og lage en visuell presentasjon av disse (samfunnsfag 7. årstrinn). Fremgangsmåte: Snakk med elevene om konserten RUBINRØDE TREKKSPILL dt BALKAN BLUESETTE. Hva merket elevene seg av inntrykk om folket, språket, og musikken det ble sunget, spilt og fortalt egen familiehistorie om? Snakk så med elevene om deres og kultur. Synger de masse hjemme, er det vanlig å være mye sammen med besteforeldrene sine? Fremgangsmåte modul 2: Øv inn sangen ROUMANIA som ligger vedlagt som lydfil og med norsk tekst i eget dokument. Både tekst og melodi er skrevet av Aaron Lebedeff og først innspilt i 1925. Orginalteksten er på jiddisch, men i denne konserten vil den framføres med norsk tekst av Guro von Germeten. Snakk med elevene om sangen de har øvd inn. Ser de for seg forskjellige historier eller kanskje farger man kan fremstille bilder, når de hører den? Snakk med elevene om hvordan musikk visuelt. Hvordan ser et bilde av en lys tone ut?

Hvordan kan man male lyden av et trekkspill? Hvordan ser rytme ut? Hvordan ser en rask tone ut, og hva med de langsomme? La elevene så få jobbe med digitalt kamera, eller ta med bilder hjemmefra. Det kan være bilder av familiemedlemmer, bilder av feiringer, bilder av hjemmet deres osv. La gruppene knipse og sette sammen bilder til en presentasjon av sangen. Bildene kan uttrykke den vesentligste handlingen i musikken eller teksten eller de kan også være rent assosiative. Elevene lager en PowerPoint, hvor sangen kan spilles av før, under eller etter fremvisningen. Elevene presenterer oppleggene for hverandre, gjerne etterfulgt av fellesdiskusjon om tema og valg av bilder. HVORFOR?: Elevene får bedre ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Bruken av digitale verktøy åpner for nye læringsarenaer og kan støtte og utvikle elevenes presentasjoner. Bildene gir en sterk visuell opplevelse av lyd, og man åpner for en helhetlig og visuell forståelse av konserten. Dessuten stimuleres og utfordres elevenes visuelle fantasi knyttet til et emne. Etter en ide av Terese G. Solbakken og Guro von Germeten

LITT OM ROMFOLKETS MUSIKK Romfolket er Europas største minoritet. Sigøynermusikk er spredt over hele Europa og tar opp i seg elementer fra populærmusikk og folkemusikk i landet den kommer til. Romfolket har vcert viktige formidlere av den europeiske vår; vestlig klassisk kunstmusikk og sigøynermusikk har gjensidig inspirert og påvirket hverandre i århundrer. Komponister som Beethoven, Brahms, Schubert, Liszt og Bartok har alle lånt temaer fra og latt seg inspirere kulturarven av sigøynermusikk. Romfolket har på sin side gjort klassiske verk og populcermusikk allment kjent på sine reiser over landegrensene. Sigøynersangene er på språket romanes - et språk som sjelden skrives ned, men som overleveres muntlig fra generasjon til generasjon. Som jazzen ble utviklet av svarte i USA i en håpløs situasjon, har sigøynermusikken vcert stemmen til en minoritet i Europa som også har vcert i en presset situasjon. Slik sett kan sigøynermusikken med rette kalles Europas blues i betydning et undertrykket folks stemme. ***** DIVERSE LENKER TIL NETTSIDER OM ROMFOLKETS SPRÅK OG KULTUR Lenke til dagligdagse ord og uttrykk på romanes: tt.no/uf/ htt ://www.forbundsn %20o %2Outtr kk2. df Lenke til sigøynereventyret htt ://www.forbundsn Lenke til romfolkets htt ://www.forbundsn folkets%2onas.onalsan df2005/nr02/fakta%202005%20gce%20ord DEN VESLE SVARTE HØNA (med elevoppgaver): tt.no/uf/ df2005/nr02/fakta%20gce%20event nasjonalsang (noter og tekst tt.no/uf/ 3. df r. df på romanes og norsk) df2005/nr02/fakta%202005%20gce%20rom

Utdrag om sigøynernes historie fra Jon Larsens artikkel Django Reinhardt og sigøynerjazz i dag om sigøynerne har med moderne DNA-analyse latt seg spore tilbake til kunstner- og India for 800-1000 år siden. Det antas at den aristokratiske provinsen Rajasthan deserterte, og la på flukt krigerkasten i den Nord-Indiske blodige invasjoner av islamske aggressorer fra sør. De fra minst to forskjellige, Historien mot vest, og uten å være klar over det ble de således opphavet til det folket vi i dag kaller sigøynerne (engelsk: gypsy- de ble tatt for å komme fra Egypt). Selv kaller de seg Rom, som betyr "menneske". Som en nomadisk tidsboble har disse få beveget seg rundt på kloden og vært en betydelig flyktet Mens verden for øvrig har beveget seg gjennom ti århundrer med en fart av 24 timer i døgnet, har sigøynerkulturen på et forunderlig vis bevart sin egenart og sitt fundament uforandret. Gjennom tid og Rom. kulturell faktor. bevege seg inn i dagens sigøynerverden kan oppleves som et blikk inn i en omvendt krystallkule; vi får vite noe om fortiden. Rundt leirbålene holdes tusenårige ritualer i hevd, og selv ilden er beåndet. Det "hemmelige" sigøynerspråket, romone's, er praktisk talt det samme i Andalucia, Budapest og Calcutta, og er, sammen med musikk og dans, selve grunnpilaren i Rom-folkets integritet. SIGØYNERE OG TATERE I NORGE Rom (sigøynere) stammer fra India. De begynte å vandre vestover omkring år 300. De nådde Balkan på 1300-tallet, kom tiltyskland, Frankrike, Spania og Portugal i første halvdel av 1400-talet og til Skottland omkring 1500. Forskerne er uenige om romani (tatere, reisende) og rom (sigøynere) har samme opphav. Den første dokumentasjonen om rom i Norden er fra 1505, da ei gruppe meldte seg for kong Hans av Danmark-Norge. De første vlach-rom kom trolig til Norge i 1860-åra. På 1930-tallet reiste hele gruppa fra Norge, sannsynligvis på grunn av som ble ført overfor romanifolket. Mange ble den strenge assimileringspolitikken I 1934 ble ei gruppe rom stanset av barna sine, andre ble sterilisert. fratatt dansk politi. De ville til Norge, men norske myndigheter sa nei, og de ble sendt Fra slutten av tilbake til Tyskland. Flere mistet livet i konsentrasjonsleirer.

1950-åra kom en del rom til Norge, og etter hvert fikk de norsk statsborgerskap. Rom i Norge bor i dag stort sett i Oslo. Mange reiser i sommerhalvåret. De tilhører vlach, som i dag er den største gruppo av rom. Språket deres er preget av rumensk. På 70- og 80-tallet gjennomførte staten og Oslo kommune en rekke scertiltak for rom. Det ble opprettet egen barnehage, fritidsklubb, og et eget sigøynerkontor som skulle hjelpe med boliger og sosialhjelp. Alle disse tiltakene ble avviklet på starten av nittitallet, dels fordi de var kostbare, og dels fordi en på politisk hold mente de var lite vellykket. De siste åra har det kommet en del rom til Norge som asylsøkere, i første rekke fra det tidligere Jugoslavia. Det finnes ingen oversikt over hvor stor gruppa er, ettersom alle asylsøkere bare blir registrert ut ifra statsborgerskap. Kilde: St. meld. nr 15 (2000-2001) Nasjonole minoritetar i Noreg

Litt om musikkformenklezmer og språket JIDDISCH lenker til aktuelle nettsteder om JØDISK KULTUR Klezmer er en instrumental musikktradisjon, kommer fra Jiddisch knyttet og hebraisk kele-zmer til jødisk kultur. Ordet nr (instrument-sang, pl.: klezmcirim). Formen utviklet seg fra sekulær musikk, dokumentert og bestod av et repertoar fest, med tekster først i det 15. århundre, av dansemusikk (ringdans i økende fart) for bryllup og i Jiddisch, ofte i samspill med romafolket (liutari). Besetningen (klezmer-kapel je) spiller fiolin, cello, kontrabass, treblås (fløyte, klarinett), trombone, rytmeinstrumenter, og der mulig, etterligner de manglende vokalister. Det var Josef Gusikov som introduserte formen til konsertsalene i Europa med sin cimbalom-lignende xylofon (1845). Der Felix Mendelssohn var positiv, var Liszt svcert negativ. I USA fikk sjangeren jazz-tilsnitt gjennom 20-tallets Dave Tarras og Naftule Brandwein, og inspirerte komponister som Leonard Bernstein, Aaron Copland og George Gershwin (som i klarinettåpningen pd Phopsody in Russiske Dmitri Shostakovich brukte klezmer i sine pianotrioer. (1940 og 1944).

(1930-1991) har ukrainske band som Kharkov Klezmer Band nådd internasjonal status. I nyere tid har den amerikanske saxofonisten John både gjennom egne Zorn bidratt massivt til å fornye klezmer-tradisjonen komposisjoner og innspillinger, og gjennom sitt idealistiske plateselskap Tzadik. Etter forbudstiden musikk Under fanen Radical Jewish Culture har Zorn gitt ut klezmer-inspirert fra innovative artister som David Krakauer, Rabinical School Dropouts og Cracow Klezmer Band. I Norge finner vi utøvere som Gjertrud øklands sigøynerensemble, Bente Kahan, Urban Tunells Klezmerband og Goylem Space Klezmer. Kilde: Wikipedia (NB! egne uthevelser) Klezmer: Etymologi: av hebr. kele-zemer - instrument-sang. Klezmer er en instrumental musikktradisjon som har sitt opphav blant askenasiske jøder (askenaser) i Sentral- og Øst-Europa; disse brakte den på slutten av 1800-tallet med seg til USA, hvor den ble videreutviklet under påvirkning av jazz. Musikkformen oppstod opprinnelig som akkompagnement til dans ved brylluper og andre fester og har mottatt pavirkning fra rom-folkets (sigøynernes) musikk. En typisk klezmer-besetning klarinett), strykere rytmeinstrumenter, omfatter treblåsere (fiolin, cello, kontrabass), messing- (trombone) og cimbalom. ofte supplert av tangentinstrumentet Kilde:Store Norske Leksikon (NB!egne uthevelser) (fløyte,

JØDISK MUSIKK (fra nyere tid) 1800-tallets nasjonalromantiske folkemusikken. stromninger vakte interessen for den jødiske Den er, som den synagogale musikk, overveiende vokal. I tidens løp har den, i sterkere grad enn den synagogale, tatt Svært ofte er visene blitt viser med religiøst farge av sine omgivelser. danset; derav deres rytmiske innhold (til sabbaten, påskefesten, men også kjærlighets- og bryllupsviser, naturlyrikk, karakter. Det finnes såkalte Elijasanger o.i.), ballader og humoresker. Forfølgelsen har satt sitt preg på innhold og form av mange av dem. Også hasidismen har frembrakt en egenartet viselitteratur, bl.a. ekstatiske sanger uten ord. Den nyvakte nasjonalfølelse komponister i forbindelse med sionismen, frembrakte som søkte å skape en syntese mellom synagogal eller folkelig og moderne europeisk tonespråk (Mikhail Gnesin, L. Sawinsky, Joel Engel, Aleksandr Krejn; i nyere tid Ernest Bloch, Alexandre Tansman, Darius Milhaud, Mario Castelnuovo-Tedesco, fortsetter fleste i det nye Israel, Moses Pergament). Denne prosessen hvor et relativt betydelig europeiske land virker som komponister antall immigranter og har bidratt fra de til å skape en ny musikergenerasjon. Vestlig kunstmusikk Meyerbeer, har fått vesentlige bidrag fra jødiske komponister Felix Mendelssohn, Jacques Offenbach, (Giacomo Karl Goldmark, Gustav Mahler, Arnold Schönberg, Ernest Bloch, Darius Milhaud, George Gershwin, Aaron Copland og Leonard Bernstein) og utøvere (fiolinistene Fritz Kreisler, Yehudi Menuhin, Jctscha Heifetz og Itzhak Schnabel og Rudolf Serkin, og dirigentene Perlman, pianistene Artur Bruno Walter, Leopold Stokowski). Kilde: Store Norske Leksikon (NB!egneuthevelser) Otto Klemperer og

Litt omspraket JIDDISCH Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden. Språket oppstod i Sentral-Europa i høymiddelalderen som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Navnet jiddisch betyr 'jødisk' og er opprinnelig en kortform for 'jidish taitsh', eller 'jødisk tysk'. Ordforrådet består av ca 80 % Wl0"1.) Vl"E" gjenkjennelige tyske ord, enkelte står ncermere standard høytysk enn mange høytyske dialekter; jiddisch betraktes av og til også som en tysk dialekt. Jiddisch skrives vanligvis med det hebraiske alfabetet. Fram til andre verdenskrig var både øst-jiddisch og vest-jiddisch dialekt i bruk. Vest-jiddisch som ble talt i Tyskland, Italia, Østerrike, Nederland, Frankrike og andre land, er i dag nesten utdødd som følge av at de som talte denne dialekten ble utslettet i holocaust. Isaac Bashevis Singer (1904-1991), som skrev på jiddisch, fikk Nobelprisen i litteratur i 1978. ben jiddischspråklige lingvisten Max Weinreich Forfatteren formulerte den meget siterte metaforen «A shprakh iz a diyalekt mit an armey un a flot» (Et språk er en dialekt med en arme og en flåte). Kilde: Wikipedia Lenke til et utvalg av lettfattelige og «rett på sak»-tekster innen jødisk liv og kultur, skrevet av skoleelever: ion/joededom/ htt ://www.daria.no/skole/emne/reli om ulike emner Lenke til en nettside om jøder (bla om definisjon, etnisk inndeling, matkultur, bosetning mm) htt ://no.wiki edia.or /wiki/j%c3%b8der#5 r.c3.a5k

3 1.1r- 1/4...% :::as it,, 7: --.2 0 + ø c 4, 0 Of eq 0 o 3 N ilts,,<) tics~ ("?19.4. 5,0 0 0 t'.,. e,"- 0 0 0 o?i* 4?, 0 ø oo 0 c V 0 0 0 o ed, Ip#, ti 0 o 0 0 o o 00 o o o 0 0 0 o o Ce, ii-h OVEk S&EN ûg PIALSE-RIN kvbil\lkpbe7re4k_,(1)/ll.

Om utøverne: Guro von Germeten er utdannet sanger fra Konservatoriet i Stavanger og Complete Vocal Institute i København. Siden debuten som låtskriver på slutten av 2008, har hun spilt over 80 konserter i inn- og utland - på steder som Rockefeller, John Dee, Parkteatret og Mono. Guro von Germeten turnerer mye med sitt lille røde trekkspill i Norge og Europa, og har spilt under festivaler som Oslo World Music Festival, Slottsfjell, By:Larm og Canal Street. Av liveopptredener i media kan nevnes det ærefulle oppdraget å åpne NRK's siste partilederdebattsending før valget '09. Guro von Germeten ga ut sin første plate Bad Dreams and 600d Nighimares høsten 2010 til svært gode kritikker. Solfrid Mollond, tangenter, er utdannet ved Østlandske Musikkonservatorium og har storfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hun er frilansmusiker innen ulike sjangrer og har spilt alt fra chilensk folkemusikk med Arja Sai jonmaa og viser med Jan Ingvar Toft (tidl. vokalist i Vamp) til improvisasjonsmusikk med saksofonist Rolf Erik Nystrøm og klassiske konserter under Festspillene i Bergen. Hun turnerer også med sin egen konserttrilogi: "Rød måne"," Flammer" og "Hvitt lerret". I inneværende år - 2011 - vil Solfrid gi ut plate på Kirkelig Kulturverksted med musikk av romfolket.