Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Like dokumenter
Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Skatteinngangen pr. mars 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Skatteinngangen pr. januar 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Fylkesmannens faglige tilrådning

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. februar 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016

Nytt fra Fylkesmannen

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. august 2016

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2016

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

Fylkesmannens faglige tilrådning

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2015

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

1 Kommuneøkonomien i 2015

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner

Om tabellene. Juli 2019

Utvikling i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2018

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Kommunebildet for Troms 2015

1 Kommuneøkonomien i 2017

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014

Kommunebildet for Troms 2014

SSBs befolkningsframskrivinger

Kommunereform Troms - organisering


Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Skatteinngangen pr. november 2015

KRDs bilde av kommunal økonomi

Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS

Kommuneøkonomi fra A til Å

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013

Kommunebildet for Troms 2013

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Sli~~ Møteinnkalling GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI. Administrasjonsutvalg Formannskapssalen, Rådhuset

Økonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Kommunebildet 2009 for Troms

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

1 Kommuneøkonomien i 2016

Økonomiinfo 2/2015: Kommuneproposisjonen 2016 og RNB 2015

1 Kommuneøkonomien i 2018

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling

Viktige nasjonale milepæler

Implementering av utbyggingsprogram Troms

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Transkript:

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet 2016 1

Økonomisk status i kommunene i Troms I ROBEK Torsken Nordreisa Storfjord Lenvik Kvæfjord Merforbruk til inndekning Karlsøy (2013) Sørreisa (2014) Meget begrenset handlingsrom el. sårbar økonomi (svake driftsresultat, lite fond og/eller høy lånegjeld) Harstad Lyngen Salangen Skånland Kåfjord Målselv Tromsø Bardu Skjervøy Kvænangen Tranøy Gratangen Akseptabel økonomisk status (noe begrenset handlingsrom) Berg Lavangen Dyrøy Balsfjord Ibestad Kommunebilde for Troms 2014 I 2014 hadde de fleste kommunene i Troms svake driftsresultat, og disposisjonsfondene ble redusert fra et allerede lavt nivå. Kommunene i Troms har til dels betydelig høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet, og det var jevnt over en økning i lånegjelden i 2014. Både lånegjelden og driftsutgiftene vokste mer enn driftsinntektene i 2014. Samlet sett tilsier utviklingen i de økonomiske nøkkeltallene at den økonomiske situasjonen i de fleste kommunene i Troms har blitt vanskeligere det siste året. Det er i mange kommuner behov for å gjennomføre tiltak for å sikre en langsiktig tilpasning av utgiftene til inntektene, og øke det kommunaløkonomiske handlingsrommet. Mange kommuner i Troms har over år hatt et høyt sykefravær. I 2014 hadde 12 kommuner et sykefravær på over 10 %. Kun 4 kommuner hadde et sykefravær på under 8 %. 2

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, gjennomsnitt 2010-2014 Netto driftsresultat 2014 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 5,0 % Tranøy 3,2 % Berg 2,9 % Balsfjord 2,9 % Lavangen 2,8 % Målselv 2,2 % Torsken 2,1 % Gáivuotna Kåfjord 1,7 % Gratangen 1,7 % Dyrøy 1,7 % Salangen 1,5 % Lenvik 1,3 % Harstad 1,2 % Lyngen 1,1 % Karlsøy 0,9 % Bardu 0,7 % Kvæfjord 0,3 % Skjervøy 0,1 % Nordreisa -0,3 % Skånland -0,5 % Tromsø -1,4 % Sørreisa -1,8 % Ibestad -2,1 % Kvænangen -6,1 % Netto driftsresultat 2014, pr. kommune Over anbefalte nivå 1,75 % 3

Netto driftsresultat 2014 pr. region Midt-Troms region 2014 Tranøy 3,2 % Berg 2,9 % Målselv 2,2 % Torsken 2,1 % Dyrøy 1,7 % Lenvik 1,3 % Bardu 0,7 % Sørreisa -1,8 % Tromsø og omegn region 2014 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 5,0 % Balsfjord 2,9 % Karlsøy 0,9 % Tromsø -1,4 % Gj.snitt Netto driftsresultat 2010-2014 Lavangen 6,4 % Berg 5,4 % Kvænangen 5,3 % Lyngen 5,0 % Dyrøy 3,3 % Balsfjord 2,9 % Torsken 2,5 % Karlsøy 1,9 % Tranøy 1,8 % Sørreisa 1,8 % Ibestad 1,7 % Nordreisa 1,6 % Tromsø 1,5 % Gáivuotna Kåfjord 1,4 % Skånland 1,3 % Gratangen 1,3 % Målselv 1,1 % Lenvik 1,1 % Salangen 1,0 % Harstad 0,9 % Bardu 0,8 % Skjervøy 0,8 % Kvæfjord 0,5 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 0,0 % Netto driftsresultat 2010-2014, pr. kommune Anbefalt nivå 3 % tom. 2013 Anbefalt nivå 1,75 % fom. 2014 4

Netto driftsresultat 2010-2014, pr. region Underliggende økonomisk balanse Rente Momskompensasjon Avdragsutsettelser Premieavvik pensjon 5

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, med og uten premieavvik, 2010-2014 6

Disposisjonsfond 2014, pr. kommune Disposisjonsfond 2014 Kvænangen 15,2 % Dyrøy 7,7 % Berg 7,4 % Bardu 4,8 % Skjervøy 3,8 % Lyngen 3,7 % Sørreisa 3,4 % Lavangen 3,3 % Ibestad 3,2 % Gratangen 1,9 % Balsfjord 1,8 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1,7 % Harstad 1,3 % Tromsø 1,0 % Skånland 0,6 % Tranøy 0,2 % Karlsøy 0,0 % Salangen 0,0 % Torsken 0,0 % Målselv 0,0 % Lenvik 0,0 % Kvæfjord 0,0 % Gáivuotna Kåfjord -0,4 % Nordreisa -0,9 % Disposisjonsfond 2014, pr. region 7

Netto lånegjeld 2014, pr kommune 8

Netto lånegjeld 2014, pr region mye dekkes av andre 9

Netto renteeksponering 2014, pr. kommune Demografisk utvikling Årlig befolkningsendring i Troms, Troms u/tromsø og landet 10

SSBs befolkningsprognoser Utarbeides annen hvert år, sist juni 2014, neste juni 2016 Mellomalternativet: nasjonale forutsetninger om middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting/mobilitet og innvandring. Framskrivningene baserer seg på at utviklingstrenden siste 5 år fortsetter i årene framover Dagens flyktningesituasjon 11

12

Alderssammensetning Troms 1990-2040 Antall yrkesaktive pr. pensjonist 13

Statsbudsjettet 2016 Det er foreslått en vekst i frie inntekter for kommunene på 4,2 mrd. (realvekst 1,6 %). Innenfor veksten i frie inntekter setter regjeringen av 400 mill. kr til bedre rusomsorg, 200 mill. kr. til helsestasjon- og skolehelsetjeneste og 400 mill. kr. til mer fleksibelt barnehageopptak. Utover veksten i frie inntekter foreslår regjeringen økte bevilgninger til flere satsinger innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel samt tiltakspakke for økt sysselsetting til kommunene på 500 mill. kr. Anslag skatteinntekter 2016 I statsbudsjettet er det lagt til grunn at kommunenes inntekter fra skatt på inntekt og formue vil utgjøre 144,8 mrd. kr. i 2016. Vekst på 7,4 % fra nivå anslått for 2015 i RNB (134,83 mrd. kr). Stor usikkerhet knyttet til anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2016. Regjeringen vil foreta ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen ifm. RNB 2016. 14

Skatteinntekter pr. september 2015, pr. innbygger, i % av landsgjennomsnittet Vekst i frie inntekter for kommunene i Troms i 2016 Tabellen viser anslått realvekst målt fra oppgavekorrigert regnskap 2015. Realvekst tar hensyn til lønns- og prisvekst 2016 på 2,7 % (kommunal deflator) Realvekst for landet er 1,6 % 15

Skjønnsmidler 2016 Basisrammen til kommunene 1 291 mill.kr. Fylkesrammen til Troms er 128,6 mill. kr. (samme som 2015) Fylkesmannen har fordelt 116,6 mill. kr. i basisskjønn og kompensasjon for endring differensiert arb.g.avgift i statsbudsjettet 2016 (grønt hefte). Tilbakeholde midler hos Fylkesmannen, 12 mill. kr, skal dekke: Prosjektskjønn og kriseskjønn, fordeles til kommuner etter søknad Folkevalgtopplæring Tiltak ifm. kommunereformen Andre felles kommunearrangementer Departementet holder i 2016 tilbake en pott på 125 mill. kr. til uforutsette utgifter ifm. flom, ras, naturskade eller andre ekstraordinære hendelser (søkes gjennom Fylkesmannen). Inntektssystemet Veksttilskuddet styrkes, terskelen for å motta veksttilskudd senkes fra 1,6 % til 1,5 % (kun Tromsø og Bardu som mottar tilskudd i Troms) Småkommunetilskuddet nominelt uendret Forslag til nytt inntektssystemet sendes på høring før årsskiftet 2015. Proposisjon om nytt inntektssystem legges fram våren 2016 (virkning fra 2017). Stor betydning ifm. kommunereform 16