Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Like dokumenter
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Hvor gode er vi på mobilitet?

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Pengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål kr Statlige institusjoner

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19, Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

Studentenes oppfatning av ulike sykepleieutdanninger

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

, , , ,03 793, , , ,10 Statlige høyskoler

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Organisering for god veiledning

Oversikt over tabeller for 2013

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Ny organisering av helse- og sosialfagene i UHR

1 1. m a i Helsekonferansen 8. mai 2012

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene»

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september :16 Postmottak. Ifølge liste

evuweb stipend epn kid studentweb person søknadsweb fagpersonweb opptak koder godkjenning rapportering betaling star studieelementer programstudent

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu,

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden?

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

Kunnskapsdepartementet. Strukturreformen. Statssekretær Bjørn Haugstad. Samskipnadsmøtet Kunnskapsdepartementet

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

Ifølge liste. Kunnskapsministeren 14/

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

Søkning om opptak til høyere utdanning Tall fra Samordna opptak (SO)

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

Søkning om opptak til høyere utdanning Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Skikkethet rapporter fra institusjonene, 2015*

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Dekan Nina Waaler orienterte om bakgrunnen for etablering av profesjonsrådene. Se vedlegg 2.

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet til Styringsgruppemøtet den 23. november

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

Kunnskapsministeren 14/

Referat. Årsmøte i Samarbeidstiltaket FS 1. februar 2010

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter?

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Utfordringer knyttet til praksisplasser i helsefaglige utdanninger

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett Foreløpig tildelingsbrev

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Vekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen

Midlertidig tilsetting

Søkning om opptak til høyere utdanning Tall fra Samordna opptak (SO)

Kommunikasjon og samarbeid I helsearbeid

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene


Søkning om opptak til høyere utdanning Tall fra Samordna opptak (SO)

Høringssvar - forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

Rapportering av økonomidata til DBH Studentsamskipnader 23/11-16

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Delårsrapportering 1. tertial 2015 Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015.

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger.

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:

Orientering om fremdriften av ny organisering for det helse- og sosialfaglige området i UHR

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Studiebarometeret 2017: Tidsbruk på faglige aktiviteter og betalt arbeid

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Transkript:

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis: Oversikt over nasjonal fordeling av studieprogram ernær- farma- farma- orto- barne- antall utdprogram DBH-reg institusjoner som H-2013 tilbyr ings- søyt- søyt- tann- biopedi- ergo- fysioverns- følgende profesjonsrettete fysio- log log sor tar lege pleier ker pleier niør graf graf ker niør peut peut pleier gog nom institusjon psykoproviresep- tann- tanntekni- sykeinge- radio- audio- optiingeteratera- vernepeda- sosio- per UH- grunnutdanninger: lege antall år utdann 6 år 5 år 6 år 5 år 3 år 5 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år Universitetet i Tromsø, 1Norges Arktiske universitet 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 12 2Universitetet i Oslo 1 1 1 1 1 1 6 3Universitetet i Nordland 1 1 1 3 4Universitetet i Bergen 1 1 1 1 1 1 6 5NTNU 1 1 2 6Universitetet i Agder 1 1 1 1 4 7Universitetet i Stavanger 1 1 1 3 8Lovisenberg diakonale høgskole 1 1 9Høyskolen Diakonova 1 1 10Høgskolen Stord/Haugesund 1 1 11Høgskolen i Ålesund 1 1 2 12Høgskolen i Østfold 1 1 1 1 1 5 13Høgskolen i Volda 1 1 2 14Høgskolen i Vestfold 1 1 15Høgskolen i Telemark 1 1 1 3 16Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 1 1 1 1 1 1 1 9 17Høgskolen i Sogn og Fjordane 1 1 1 1 4 18Høgskolen i Oslo og Akershus 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 11 19Høgskolen i Nord-Trøndelag 1 1 1 3 20Høgskolen i Nesna 1 1 21Høgskolen i Narvik 1 1 22Høgskolen i Molde 1 1 2 23Høgskolen i Lillehammer 1 1 1 3 24Høgskolen i Hedmark 1 1 2 25Høgskolen i Harstad 1 1 1 3 26Høgskolen i Gjøvik 1 1 1 3 27Høgskolen i Buskerud 1 1 1 3 28Høgskolen i Bergen 1 1 1 1 1 1 1 7 29Haraldsplass diakonale høgskole 1 1 30Diakonhjemmet høgskole 1 1 1 1 4 31 Betanien diakonale høgskole 1 1 totalt antall studietilbud per utdanningstype, og sum 4 2 4 3 2 3 4 1 26 7 6 1 1 1 6 4 12 11 12 110

Kort gjennomgang av oppdraget, som det står skrevet i oppdragsbrevet «Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdanningsinstitusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet»

OPPDRAGET INKLUDERER FØLGENDE: 1. «Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer»

The plot thickens: «Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal, på bakgrunn av dette, være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor.»

Kort om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Krav om tilrettelegging for (mer)tps i utdanningene og mer spesifikt i praksisdelene av studieforløpene, er en konsekvens av meldingens utenifra-perspektiv: Kjernen er tjenestenes behov for at fagpersonale med ymse utdanningsbakgrunn evner å initiere, utføre, utvikle og følge opp målrettet samarbeid på tvers av profesjoner, tjenester og tjenestenivåer, når det er nødvendig for å sikre brukere av tjenestene helhetlige og sammenhengende tjenester over tid ofte en forutsetning for egenmestring og økt grad av uavhengighet fra hjelpeapparatet. Kjernebegrepet er SAMARBEIDSLÆRING: Det ligger i ordet at det beskriver en bestemt aktivitet: å lære å samarbeide da holder det ikke å lære om betydningen av å samarbeide. Tjenestene mener at helt konkret læring av tverrprofesjonelt samarbeid bør få en større plass i grunnutdanningene, for slik å speile den tverrfaglige og teambaserte realiteten kandidatene vil møte «der ute» etter endt grunnutdanning

Hvordan få krav om (mer) TPS i utdanningene inn i praksisprosjektet? Utfordringen i oppstarten av praksisprosjektet er å ta stilling til hvordan forventningen til mer og bedre bruk av TPS i utdanningene kan inngå i operasjonaliseringen av oppdragets del 1 og 2. Mulig innfallsvinkel til dette: * oppdragets del 1: Hvilken betydning innføring av/ mer aktiv bruk av TPS vil ha på spørsmålet om hva som er riktig volum og type praksis per utdanningsløp (hver utdanningsgruppe)? * oppdragets del 2: Hvordan skal TPS, som faglig mål og pedagogisk virkemiddel, inkluderes i grunnlagspremissene for arbeidet med forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene?

Hva oppdraget IKKE omfatter men kanskje likevel? «I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe.» Så følger en noe uklar fortsettelse: «Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene.» Aktuell tolkning av siste punkt: At KD ønsker best mulig og oppdatert dokumentasjon av hva som er status og utfordringer ang praksisstudiene i alle disse utdanningene, og hva partene ser på som sentrale kriterier og indikatorer for å kvalitetssikre praksisstudiene bedre: en type kunnskapsbasert baseline som KD kan bruke bl.a. for å få gjennomslag i andre departementer med argumenter for behovet for bedre finansiering og tydeligere lovfesting av ekstern, veiledet praksis

Repetisjon: Oppdraget fra KD inkluderer følgende: Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. (inklusive TPS som integrert læringsmål og gjennomføring av praksisstudiene) Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. (inklusive TPS som integrert i premissene for utforming av kriterier og indikatorer) Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer.

Så hvordan gjør vi dette? - på en måte som sikrer BÅDE mer helhet og sammenheng OG rom for lokale variasjoner og dyktig improvisasjon