Porteføljenytt Sparing og investering 7. januar 2010 Generelt om spare- og investeringsrådgivning i Fokus Bank Strategiske porteføljer Spare- og investeringsrådgivning i Fokus Bank bygger på en prosess for å avdekke den enkelte investors avkastningsforventning, risikovillighet og tidshorisont på investeringen. Dette for å sikre at spare- eller investeringsporteføljen har de prefererte egenskapene. Porteføljeanbefalingene på produktnivå bygger på et sett med strategiske porteføljer som er gitt en fordeling mellom aktivaklassene renter og aksjer på en sånn måte at porteføljen har ønskede egenskapene innenfor sin respektive risikoklasse og tidshorisont. Dette bygger på historiske data for aktivaklassenes avkastning, standardavvik (risiko) og samvariasjon. Det vil normalt ikke gjøres endringer i de strategiske porteføljene. Taktiske porteføljer Med utgangspunkt i de strategiske porteføljene, utarbeides det konkrete porteføljeforslag på produktnivå det vil si de taktiske porteføljene. Strategiske og taktiske porteføljer vil alltid ha den samme fordelingen mellom aktivaklassene renter og aksjer. Imidlertid vil de strategiske og taktiske porteføljene ofte ha avvik innad i den enkelte aktivaklasse. Det vil si at fordelingen mellom pengemarkedet og obligasjoner kan være forskjellig i aktivaklassen renter og likeså, fordelingen mellom norske og utenlandske aksjer i aktivaklassen aksjer. Det er konsernets markedssyn til enhver tid som avgjør hvordan den taktiske fordelingen er innad i aktivaklassene. Det vil si hvilke rente- og aksjefond samt alternative investeringer som benyttes, og med hvilken andel. De taktiske porteføljene endres når konsernets markedssyn endres. Norge og Asia i en særstilling Risikoen synker i Norge Norsk økonomi ble i mindre grad rammet av krisen i verdensøkonomien, enn det man kunne frykte for noen måneder siden. Lave renter, en ekspansiv finanspolitikk og høye oljeinvesteringer har motvirket de negative effektene og norsk fastlandsøkonomi er tilbake i vekst (jfr. figuren til høyre). At arbeidsledigheten er i ferd med å stabilisere seg på et relativt lavt nivå, bekrefter den positive tendensen. Det samme gjør boligprisene, som er tilbake på samme nivå som før krisen. Detaljhandelen går også riktig vei, først og fremst som en konse-
kvens av lave renter men den positive formueseffekten som følger av stigende boligpriser har også bidratt i positiv retning. Det faktum at Norges Bank, som en av svært få sentralbanker, har begynt å øke styringsrenten tilsier også at norsk økonomi er i en særstilling akkurat nå. Det antas at både den amerikanske og den europeiske sentralbanken vil holde renten på rekordlave nivåer i en god stund ennå. Rett og slett fordi den økonomiske utviklingen der ikke tilsier noe annet. Asia, det ligner en V Med visse unntak, har emerging markets hatt en markant økonomisk opptur i etterkant av finanskrisen. Fremgangen er størst i Asia, hvis man ser bort fra Japan. Lokomotivet er Kina, der vekstratene igjen er oppe på meget solide ti prosent. andre ord en viktig drivkraft når det gjelder den økonomiske oppturen vi ser nå. Husholdninger, næringsliv og finanssektor har generelt en sunnere balanse i Asia enn i USA og i Europa. Av den grunn har også de offentlige stimuleringspakkene hatt størst effekt i Asia. Mye tyder derfor på at det blir Asia som må dra verdensøkonomien ut av de økonomiske problemene. USA, arbeidsmarkedet avgjør Amerikansk økonomi er på bedringens vei, ikke minst på grunn av rekordlav rente og formidable offentlige stimuleringspakker. Effekten av hjelpetiltakene vil imidlertid avta utover i 2010, og veksten på lengre sikt må derfor ivaretas av det private forbruket. En tilfredsstillende vekst i privat forbruk er i sin tur avhengig av en betydelig og hurtig vekst i sysselsettingen. Tendensen så langt har vært at stadig færre mister jobben. Nye arbeidsplasser er imidlertid ikke skapt, og arbeidsledigheten er fortsatt høy. I tillegg vil et gjennomgående lavt antall arbeidstimer pr sysselsatt, kombinert med utstrakt bruk av deltidsansatte, dempe behovet for nyansettelser i tiden fremover. Mye av veksten i Asia er drevet av industriproduksjonen der aktiviteten er på gamle høyder samtidig som investeringene øker. Samtidig ser det ut til at arbeidsledigheten har toppet ut, og boligprisene stiger igjen. Et V formet konjunkturforløp ser dermed ut til å bli en realitet. Asia, og for så vidt også deler av Latin- Amerika, har også blitt mer selvgående i den forstand at man ikke i samme grad som før er avhengig av etterspørsel fra USA og Europa for å holde hjulene i gang. Etterspørsel internt i regionen, er med Risikoen er dermed stor for at det vi ser i USA nå, er en jobbløs oppgang og at man dermed heller ikke får den økningen i privat forbruk som kreves for å opprettholde den økonomiske veksten på lengre sikt.
Europa, risiko på lengre sikt Ordreinngangen til europeisk eksportindustri øker kraftig, ikke minst på grunn av stor etterspørsel fra Asia generelt og Kina spesielt. Avvikling av de offentlige stimuleringspakkene starter sannsynligvis fra og med neste år. Man kan samtidig legge til grunn at den europeiske sentralbanken vil begynne å øke rentene til sommeren i år. Dette er forhold som er egnet til å legge en demper på veksten. Derfor er Europa, i likhet med USA, avhengig av avhengig av en bedring i arbeidsmarkedet for å oppnå en mer varig økonomisk vekst. Imidlertid er det en risiko for at næringslivets ønske om fortsatt lave kostnader, kombinert med stigende produktivitet, legger en demper på tilbøyeligheten til å ansette flere. Ledighetsrate 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 Eurosonen, ledighetsrate og detaljhandel Detaljhandel Ledighetsrate 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 Source: Reuters EcoWin Som figuren over viser, har arbeidsledigheten i Eurosonen steget til ti prosent, og detaljhandelen synker i takt med stigningen i ledigheten. Enkelte land i Eurosonen sliter i tillegg med svært store underskudd på statsbudsjettet, og ditto økning i statsgjelden. Situasjonen er verst i Hellas, og i finansmarkedet er frykten tiltagende for et mislighold av gresk statsgjeld. Spania og Irland har også en anstrengt gjeldssituasjon. 105 104 103 102 101 100 99 98 97 96 95 94 93 92 Index volum Index lertid visse tegn til at industrien allerede er i ferd med miste momentum, og et noe flatere aktivitetsforløp må påregnes i tiden fremover. Samtidig er det en relativt laber vekst i privat forbruk, som dermed ikke ser ut til å kunne ta rollen som en sentral driver til vekst i totaløkonomien. Japanske konsumpriser har falt den siste tiden. Risikoen for en ny periode med vedvarende deflasjon, er dermed til stede. Det vil i så fall hemme det private forbruket og dermed også veksten i totaløkonomien. Aksjemarkedet Som det fremgår av figuren under, har det vært en kraftig oppgang i det internasjonale aksjemarkedet siden mars i fjor. Imidlertid er det fortsatt et stykke opp til nivåene fra før finanskrisen. 110 100 90 80 70 60 50 UK USA Norge Europa Japan Japan Japansk økonomi er tilbake i vekst. Ikke minst grunnet økt aktivitet i eksportindustrien, i kjølvannet av stigende økonomisk aktivitet i sør-øst Asia forøvrig. Det er imid- 40 30 20 des apr jun aug okt des 07 08 feb apr jun aug okt des 09 feb apr 10 Source: Reuters EcoWin
Index Ser man på fjoråret isolert, er Norge og Oslo Børs i en særstilling med en oppgang på 65 prosent. En oppgang som kun overgås av aksjemarkedet i enkelte emerging markets. Blant andre Russland, med solide 120 prosent pluss. 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 des apr jun aug okt des 07 08 Brasil Tyrkia India Kina Øst-Europa Russland feb apr jun aug okt des feb apr 09 10 Source: Reuters EcoWin Figuren over viser imidlertid at Russland fortsatt har svært langt igjen til nivået fra før finanskrisen. Aksjemarkedet fremover Som nevnt over er norsk økonomi etter vår mening i en spesielt gunstig situasjon. Statsfinansene er bunnsolide, oljeprisen er høy og en bærekraftig økonomisk vekst ser ut til å ha etablert seg. Vi legger derfor til grunn at det norske aksjemarkedet vil gå bedre enn markedene i USA og i Europa også i tiden fremover. Utsikter til fortsatt høye oljepriser og stigende kronekurs, vil tiltrekke seg utenlandske investorer. Samtidig vil god fart i norsk økonomi, kombinert med høye oljepriser, generere stigende inntjening i en god del av de selskapene som er notert på Oslo Børs. Deler av emerging markets, spesielt Kina og sør-øst Asia, har også en god økonomisk utvikling og vi legger til grunn at det vil gagne aksjemarkedene i denne regionen. Etter vår mening er usikkerheten større i de etablerte markedene i Europa og USA. Det er en bedring i økonomien også her, men det gjenstår å se hvorvidt den utviklingen vi ser vil vedvare over tid. Usikkerheten er stor også i det japanske markedet, og de tegnene på utflatning i industriaktiviteten vi ser i dag, er ikke egnet til å redusere denne usikkerheten. Valutamarkedet Store overskudd på statsfinansene og en gunstig formuesposisjon overfor utlandet, er typiske forutsetninger for en sterk valuta og begge er tilstede i Norge. I tillegg har Norge høyere renter enn USA og Europa, og denne rentedifferansen er økende. Vi legger derfor til grunn at den norske kronen fortsatt vil gå sterkere mot euro og dollar. Endringer i porteføljene Renter Vi gjør ingen endringer i porteføljenes renteandel. Eksponeringen ivaretas av Danske Invest Norsk Likviditet, Norsk Likviditet og Horisont Rente. Vi opprettholder en relativt stor andel kredittobligasjoner i våre porteføljer, med et visst av utenlandske papirer (i all hovedsak valutasikret i NOK). Aksjer Vi vekter opp det norske aksjemarkedet, dette på bekostning av USA, Europa og Japan. Vi endrer samtidig porteføljenes eksponering i emerging markets, til en noe bredere eksponering samtidig som området i og rundt Kina får en større plass. På produktnivå innebærer dette at følgende fond tas inn porteføljene. Danske Invest Norge Vekst Danske Invest Global Emerging Markets Danske Invest Greater China. og følgende fond tas ut Danske Invest Europe Fidelity Japan Fidelity South East Asia East Capital Russland Black Rock Latin-America
Fond som i dag inngår i én eller flere porteføljer Avkastning i norske kroner Fond Aktivaklasse 1 mnd 3 mnd 6 mnd YTD I fjor 3 år 5 år Pr. dato DI Norsk Likv I Renter, korte Norge 0,4 % 1,3 % 2,8 % 0,0 % 5,8 % 14,0 % 19,9 % 5/1 2010 DI Norsk Oblig Renter, lange Norge 0,1 % 1,1 % 2,5 % 0,1 % 6,5 % 19,2 % 23,0 % 5/1 2010 DI Hor. Rente Renter, fond-i-fond 0,5 % 1,9 % N/A 3,4 % N/A 30/12 2009 DI Norge I Aksjer, Norge 7,0 % 19,8 % 39,4 % 2,6 % 74,0 % 4,1 % 80,6 % 5/1 2010 DI Norge II Aksjer, Norge 7,1 % 20,1 % 39,9 % 2,7 % 75,0 % 7,0 % 88,4 % 5/1 2010 FI Global Sector A Aksjer, Globalt 3,1 % 8,3 % 16,3 % -0,5 % 21,8 % -11,8 % 6/1 2010 DI Horisont Aksje Aksjer, fond-i-fond 7,0 % 11,9 % 25,8 % 47,9 % -33,6 % 2,1 % 30/12 2009 FI America Fund Aksjer, USA 6,2 % 8,3 % 14,9 % 0,5 % 16,6 % -17,6 % 1,4 % 6/1 2010 DI Europe SmallCap Aksjer, Europa 2,1 % 4,2 % 18,6 % 0,9 % 20,5 % -17,1 % 48,9 % 6/1 2010 DI Norge Vekst Aksjer, norsk vekst 4,6 % 17,5 % 41,1 % 1,8 % 80,8 % -14,8 % 52,8 % 6/1 2010 DI Glob.EmergMark. Aksjer, emerging m. 3,7 % 9,3 % 17,9 % 0,8 % 46,3 % 21,4 % 121,8 % 6/1 2010 DI Greater China Aksjer, Kina 4,0 % 14,6 % 11,6 % 0,7 % 42,1 % 15,6 % 113,2 % 30/12 2009 Lav risiko Høy risiko Kjerne Satellitt A Satellitt B Satellitt C Tabellen over viser de verdipapirfondene som p.t. inngår i én eller flere av våre anbefalte investerings- og spareporteføljer. Rentefond Danske Invest Norsk Obligasjon har gått noe svakere enn likviditetsfondet i de siste månedene. Vi legger likevel til grunn at obligasjonsfondet har mer å gå på i tiden fremover, etter hvert som markedet for kredittobligasjoner normaliseres ytterligere. Danske Invest Horisont Rente har begrenset historikk, men fondets innslag av utenlandske kredittobligasjoner har gitt meravkastning så langt. Aksjefond Tar man utgangspunkt i utviklingen de siste seks månedene er det spesielt de norske fondene som utpeker seg i positiv retning. Dette som en konsekvens av et sterkt norsk aksjemarked og god forvaltning. Danske Invest Horisont Aksje har også hatt en meget god utvikling, ikke minst grunnet en tung eksponering i Norge. Når det gjelder utviklingen de siste seks månedene på de utenlandske aksjefondene, er det ikke mye som skiller. Svakest utvikling har det vært i Danske Invest Greater China, med knappe 12 prosent i pluss, mens Danske Invest Europe Small Cap topper med knappe 19 prosent. Gjennomgående har det vært slik at avkastningen målt i norske kroner på de utenlandske fondene er rammet av en betydelig styrkelse av kronekursen gjennom hele fjoråret.
Porteføljenes utvikling Nedenfor har vi tatt inn utviklingen i tre av våre anbefalte porteføljer. Dette er porteføljer ment for større investeringsbeløp (> kr 700.000) og lange tidshorisonter (> 7 år). Tabellene viser historisk avkastning på porteføljene som de er nå. Porteføljene kan nylig være endret og er typisk endret i de lengste periodene avkastningen måles på. Dette er dermed ikke den historiske avkastningen på de til enhver tid anbefalte porteføljene. Lav risiko, lang tidshorisont (50 % renter, 50 % aksjer) Dato Avkastning i norske kroner 6/1 2010 Vekt 1 mnd 3 mnd 6 mnd YTD I fjor 3 år 5 år DI Norsk Likv I 10 % 0,4 % 1,3 % 2,8 % 0,0 % 5,8 % 14,0 % 19,9 % DI Norsk Oblig 40 % 0,1 % 1,1 % 2,5 % 0,1 % 6,5 % 19,2 % 23,0 % DI Norge II 30 % 7,1 % 20,1 % 39,9 % 2,7 % 75,0 % 7,0 % 88,4 % FI Global Sector A 5 % 3,1 % 8,3 % 16,3 % -0,5 % 21,8 % FI America Fund 5 % 6,2 % 8,3 % 14,9 % 0,5 % 16,6 % -17,6 % 1,4 % DI Europe SmallCap 5 % 2,1 % 4,2 % 18,6 % 0,9 % 20,5 % -17,1 % 48,9 % DI Glob.EmergMark. 5 % 3,7 % 9,3 % 17,9 % 0,8 % 46,3 % 21,4 % 121,8 % Porteføljen samlet 100 % 3,0 % 8,1 % 16,6 % 0,9 % 30,9 % Moderat risiko, lang tidshorisont (30 % renter, 70 % aksjer) Dato Avkastning i norske kroner 6/1 2010 Vekt 1 mnd 3 mnd 6 mnd YTD I fjor 3 år 5 år DI Norsk Likv I 10 % 0,4 % 1,3 % 2,8 % 0,0 % 5,8 % 14,0 % 19,9 % DI Norsk Oblig 10 % 0,1 % 1,1 % 2,5 % 0,1 % 6,5 % 19,2 % 23,0 % DI Hor. Rente 10 % 0,5 % 1,9 % N/A 3,4 % N/A 0,0 % 0,0 % DI Norge II 45 % 7,1 % 20,1 % 39,9 % 2,7 % 75,0 % 7,0 % 88,4 % FI Global Sector A 5 % 3,1 % 8,3 % 16,3 % -0,5 % 21,8 % FI America Fund 5 % 6,2 % 8,3 % 14,9 % 0,5 % 16,6 % -17,6 % 1,4 % DI Europe SmallCap 5 % 2,1 % 4,2 % 18,6 % 0,9 % 20,5 % -17,1 % 48,9 % DI Glob.EmergMark. 5 % 3,7 % 9,3 % 17,9 % 0,8 % 46,3 % 21,4 % 121,8 % DI Greater China 5 % 4,0 % 14,6 % 11,6 % 0,7 % 42,1 % 15,6 % 113,2 % Porteføljen samlet * 100 % 4,3 % 11,7 % 22,7 % 1,4 % 43,0 % Høy risiko, lang tidshorisont (100 % aksjer) Dato Avkastning i norske kroner 6/1 2010 Vekt 1 mnd 3 mnd 6 mnd YTD I fjor 3 år 5 år DI Norge II 60 % 7,1 % 20,1 % 39,9 % 2,7 % 75,0 % 7,0 % 88,4 % DI Norge Vekst 5 % 4,6 % 17,5 % 41,1 % 1,8 % 80,8 % -14,8 % 52,8 % FI Global Sector A 10 % 3,1 % 8,3 % 16,3 % -0,5 % 21,8 % FI America Fund 10 % 6,2 % 8,3 % 14,9 % 0,5 % 16,6 % -17,6 % 1,4 % DI Europe SmallCap 5 % 2,1 % 4,2 % 18,6 % 0,9 % 20,5 % -17,1 % 48,9 % DI Glob.EmergMark. 5 % 3,7 % 9,3 % 17,9 % 0,8 % 46,3 % 21,4 % 121,8 % DI Greater China 5 % 4,0 % 14,6 % 11,6 % 0,7 % 42,1 % 15,6 % 113,2 % Porteføljen samlet 100 % 5,9 % 16,0 % 31,5 % 1,8 % 58,3 % Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management, del av Fokus Bank, filial av Danske Bank AS. Det Danske Finanstilsynet fører tilsyn med Danske Bank. I forhold til norske markedsaktiviteter, fører Kredittilsynet tilsyn med filialen Fokus Bank. Tore R. Neverdal, Helge Svensgaard Moe og Magne Slørdahl, er Produktsjefer. Dokumentet er et markedsføringsdokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsføringsmateriale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til dette finansielle produktet spesielt.