I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

Like dokumenter
2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT januar 2011.

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

MEVIT2800. Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Kvalitative intervju og observasjon

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Innhold. Forord... 11

INNHOLD. Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer Del II Problemstillinger og tilnærminger... 71

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Metodeoppgaver høst 2003

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsprosessen & metodelære

MEVIT oppsummering

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

Forelesning 4 Populasjon og utvalg. Hvorfor er utvalgsteori viktig? Kjent tabbe før det amerikanske presidentvalget i 1936

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT november Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodeoppgaver vår 2004

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

Psykososiale målemetoder og psykometri.

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

Kvalitativ forskningsmetode

Kvantitative metoder datainnsamling

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng

Prosjektbeskrivelsen består av

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

Ulike metoder for bruketesting

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

DRI Arild Jansen, AFIN

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

Dybdeintervju. Mangfold og variasjon. Typer intervju. Kvalitative intervju, typisk: Avveininger ved kval. intervju. Gjennomføring av kval.

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Prosjektbeskrivelsen består av

DRI 3001 Våren 2014 Arild Jansen AFIN

Sensorveiledning SOS1120 vår

MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI.

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Frivillig respons utvalg

Skriftlig innlevering

KVALITATIVE METODER I

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

TMA4240 Statistikk H2010

Utfordring. TMA4240 Statistikk H2010. Mette Langaas. Foreleses uke 40, 2010

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

Sterke og svake sider Avslutning Oppsummeringsspørsmål Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer

SYKVIT Metodefordypning Vår 2010

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

ME Samfunnsvitenskaplige metoder for feltarbeid og praksis

FRA IDE TIL PROSJEKT 3: KVANTITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER FRA IDE TIL PROSJEKT 4: KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER

Forelesningsplan for emnet undervisningsemnet, GERSYK4302 Metode (10sp), høst 2012/vår 2013

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Innhold. Forord Del 1 UTFORMING AV UNDERSØKELSEN... 13

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s

Nye nettfenomener - staten og delekulturen

Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind

Transkript:

2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative og kvantitative opplegg Problemstilling Emne/tema Spørsmål Påstand/hypotese Problemstillinga utgjør en formulering om avstanden mellom det vi vet, og det vi ønsker å vite (Grønmo 2004:63). 1

Problemstilling Emne/tema Digitalisering av fjernsynet og nye maktkonstellasjoner. Spørsmål Hvem er de viktige portvaktene i framtidas TV-landskap? Påstand/hypotese De etablerte selskapene mister kontroll i digital-tv markedet. Problemstillinga utgjør en formulering om avstanden mellom det vi vet, og det vi ønsker å vite (Grønmo 2004:63). Krav til problemstillinga Spørsmålet bør kunne avgjøres. Problemstillinga må være på et rimelig presisjonsnivå. Problemstillinga må være åpen. Problemstillinga må være fruktbar. (Østbye m.fl 2007:18) Problemstillingas karakter Beskrivende Forklarende Forstående 2

Problemstillingas karakter Beskrivende Hva kjennetegner ungdoms bruk av sosiale medier? Forklarende Hvorfor bruker flere jenter enn gutter sosiale medier? Forstående Hvordan kan vi forstå ungdoms bruk av nettsamfunn i forhold til andre sosiale arenaer? Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen Velge tema og formulere problemstilling Velge metode for datainnsamling Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) Velge teknikker for analyse Velge presentasjonsform Østbye m.fl (2007):19 Tenkt eksempel 1 kvantitativt forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Har UiO-studentene mest tillit til hhv Dagsrevyen eller TV2-nyhetene? Velge metode for datainnsamling Spørreundersøkelse/survey. Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) 800 studenter tilfeldig trukket fra studentregistret. Gjennomføres andre uka i februar 2012. Velge teknikker for analyse Statistisk analyse. Velge presentasjonsform Powerpointpresentasjon m tabeller. Vekt på generelle sammenhenger. 3

Tenkt eksempel 2 kvalitativt forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Hva påvirker UiO-studenters tillit til Dagsrevyen og TV2-nyhetene? Velge metode for datainnsamling Kvalitative intervjuer (dybdeintervjuer). Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) 15 studenter med ulik bakgrunn velges ut. Intervjues i løpet av februar 2012. Velge teknikker for analyse Fortolkning av intervjuene. Velge presentasjonsform Foredrag med illustrerende sitater. Vekt på å forstå sammensatte sammenhenger. Oppgave - forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Velge metode for datainnsamling Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) Velge teknikker for analyse Velge presentasjonsform Typer kilder Aktører Deltakende observasjon Strukturert observasjon Respondenter Semi/ustrukturerte intervjuer Strukturert utspørring Dokumenter (tekster) Kvalitativ innholdsanalyse Kvantitativ innholdsanalyse Grønmo 2004:125 4

Empiri Empiri er informasjon om faktiske forhold i samfunnet basert på sanseerfaring. Vitenskapelige studier behandler empirien systematisk. Empiri som er innsamlet og registrert systematisk er data. Data kan være kvalitative eller kvantitative. Data er informasjon som er bearbeidet, systematisert og registrert i en bestemt form og med sikte på bestemte analyser. Data Grunnleggende begreper Enheter Undersøkelsesobjekter Kan være aktører, handlinger, meninger, hendelser Variabler Egenskaper ved enhetene Verdier Variasjon i egenskapene Hva er hva her? I Norge bruker unge Internett til demokratisk deltakelse i større grad enn eldre. 5

Grunnleggende begreper - m eksempler I Norge bruker unge Internett til demokratisk deltakelse i større grad enn eldre. Enheter Undersøkelsesobjekter Ex: folk i Norge (f.eks over 15 år) Variabler Egenskaper ved enhetene Ex: deltakelse i demokratiet Ex: alder Verdier Variasjon i egenskapene Ex: deltakelse i demokratiet: høy og lav Ex: alder: unge og eldre Operasjonalisering Teoretisk definisjon Angir språklige relasjoner til begreper en regner med har et mer presist meningsinnhold. Ex: demokratisk deltakelse er ytringer direkte til lokale folkevalgte eller indirekte via organisasjoner/aksjoner. Operasjonell definisjon Angir hvilke operasjoner som må utføres for å ta stilling til om et empirisk fenomen faller inn under begrepet Ex: representativ spørreundersøkelse om innbyggerne har brukt Internett (opersjonaliseres) til politikere eller organisasjoner/aksjoner (operasjonaliseres). Spørsmål i undersøkelsen presiseres. Operasjonalisering Prosessen fra teoretisk til operasjonell definisjon. En undersøkelses kvalitet Reliabilitet Pålitelighet Sikter til nøyaktighet i undersøkelsesforløpet (innsamling, bearbeiding og analyse) Validitet Sikter til datas relevans for problemstillingen - måler vi det vi sier vi måler? Definisjonsmessig validitet Er det overensstemmelse mellom teoretisk og operasjonell definisjon? Er demokratisk deltakelse operasjonalisert fornuftig? 6

Analysens validitet Teoretisk definert variabel Operasjonelt definert variabel Analyserte data Definisjonsmessig validitet Reliabilitet Analysens validitet Grønmo 2004:25 Univers og utvalg Univers (populasjon) Alle de enhetene som studiens problemstilling dreier seg om. Utvalg De enhetene som faktisk undersøkes. Statistisk generalisering Å trekke slutninger fra utvalget til universet. Populasjonsstudier Alle enheter i universet. Pragmatiske utvalg Skjønnsmessig. Sannsynlighetsutvalg Alle enheter har en kjent sannsynlighet større enn null for å bli trukket ut. Strategiske utvalg Utvelging ut fra teoretiske hensyn. Typer utvalg 7

Statistisk generalisering Generalisering forutsetter sannsynlighetsutvalg: Enkel tilfeldig utvelging Systematisk utvelging Stratifisert utvelging Klyngeutvelging Teoretisk generalisering Strategisk utvelging Kvoteutvelging Slumpmessig utvelging Utvelging ved selvseleksjon Snøballutvelging Kvalitative og kvantitative opplegg Aspekt ved undersøkelsen Kvalitative data Datatype Kvantitative data Problemstillinger Analytisk beskrivelse Statistisk generalisering Metodiske opplegg Fleksibilitet Strukturering Forholdet til kildene Nærhet og sensitivitet Avstand og selektivitet Tolkningsmuligheter Relevans Presisjon Grønmo 2004:129 8

Triangulering Kombinasjon av ulike typer data, kilder og metoder Kvalitative intervju + dokumentanalyse + sekundærdata Spørreskjema + fokusgrupper 9