US-SAK NR: 156/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): COLIN MURPHY ARKIVSAK NR:2011/86 Statsfinansierte rekrutteringsstillinger prinsipper for fordeling Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1: Retningslinjer for fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger ved UMB Vedlegg 2: Tabeller Forslag til vedtak: 1. Fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger i 2012 skjer etter gjeldende retningslinjer (jfr. versjon 10.02.2010, oppdatert i hht i vedtak US-sak 11/2011 den 28. januar 2011). I tillegg til gjeldende retningslinjer reserveres en stipendiatstilling til vinner av forskningsprisen. 2. Stillinger finansiert gjennom kvoteordningen blir fordelt etter samme retningslinjer som gjelder for de statsfinansierte stipendiatstillingene og baseres på avtaler som UMB eller instituttene har med land som er omfattet av kvoteordningen. 3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger gjøres gjeldende for perioden 2012 2013 slik at tildelingene blir forutsigbare. 4. Fordeling av stillinger i rektors pott må også være forutsigbare og transparent og bør følge gjeldende retningslinjer. Ås, 28.09.2011 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør
a) Saksfremlegg Hva saken gjelder UMB fordeler, etter vedtak i US, hvert år et relativt stort antall statsfinansierte stipendiatog postdoktorstillinger til instituttene. Stillingene blir fordelt etter retningslinjer fastsatt av US. Gjeldende retningslinjer ble vedtatt i US 28. januar 2011 (Sak 11/2011). Se vedlegg 1. US etterlyste, i forbindelse med tildelingen i 2011, en gjennomgang av retningslinjene og en vurdering av behov for eventuelle endringer. Forskningsnemnda behandlet saken på sitt møte 22. september 2011 og fatte bl.a. følgende vedtak: FoN tilrår at fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger i 2012 skjer etter gjeldende retningslinjer (jfr. versjon 10.02.2010, oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010). FoN ser ikke grunnlag for å endre retningslinjene nå. Administrasjonen anbefaler at US følger Forskningsnemndas tilrådning Universitetsstyret har (US 62/2011, US 123/2011 og US129/2011) prioritert økt publisering som et av tre strategiske mål. UMBs mål er å nå ett publiseringspoeng per fagårsverk innen 2013. Både instituttene og de vitenskaplige ansatte har fokus på dette. UMB har økt publiseringspoeng pr fagårsverk fra 0,64 (2008) til 0,75 (2010). I dette forslaget er målet om økt publiseringspoeng per fagårsverk fulgt direkte opp ved at denne indikatoren er benyttet i fordelingsnøkkelen for fordeling av stillingene mellom instituttene. Kunnskapsdepartementet bruker publiseringspoeng i sin vurdering av universitetene, og publiseringspoeng inngår i deres og UMB sin resultatbaserte tildeling for forskning. Publiseringspoeng er et uttrykk for forskningsmiljøets vitenskapelige publikasjoner og ikke et uttrykk for forskningens betydning, rolle og resultater i sin helhet. Poengene beregnes etter definerte kriterier, og tidskriftene innen definerte fagområder grupperes i to nivåer: nivå 1 og nivå 2, som representerer hhv ca 80 og 20 % av artiklene innen hvert fagområde. Publisering i nivå 2- tidsskrifter gir høyere publiseringspoeng enn publisering i nivå 1-tidsskrifter. Publiseringspoeng er ment som en indikator for utviklingen av forskningsproduksjonen, og ikke som et eksakt mål for forskningsmengde, -kvalitet og relevans. Forskningsnemnda har jevnlige gjennomganger og oppdatering av hvordan UMB ligger an på publiseringssiden og oppfordringer går ut til forskningslederne og instituttene om å stimulere og støtte opp om økt publisering. Universitetet har ulike virkemidler og tiltak som skal bidra til mer og bedre forskning. Rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer) er ett av flere virkemidler for utvikling av universitetets kompetanse. I denne saken beskrives dagens fordeling av UMBs rekrutteringsstillinger, gjeldende retningslinjer drøftes i forhold til kategoriinndelingen og i forhold til UMBs mål for forskning. Universitetet har med utgangspunkt i mål om økt publisering og styrets prioritering av publisering, startet et utviklingsarbeid for mer og bedre forskning. Forskningsnemnda har drøftet ulike forhold for økt publisering og har utviklet en arbeidsplan som inneholder analyser og utarbeidelse av forslag til tiltak. Både individuelle egenskaper og evner, og miljøfaktorer og rammebetingelser har betydning for publisering. Forholdet mellom førstestillinger og rekrutteringsstillinger i en forskningsgruppe er en av mange rammebetingelse.
UMB benytter i varierende grad kvantitative indikatorer (styringsparametre) ved fordeling av virkemidler og tiltak innen forskning. Dette er til dels fordi det er få forskningsindikatorer som en er omforent om som gode indikatorer, og til dels fordi det ikke har vært drøftet hvorvidt de ulike virkemidlene og tiltakene skal være ressurs eller premie. Skal tildeling av rekrutteringsstillinger være ressurs for vedlikehold og utvikling av UMBs fagområder, eller skal tildeling være en premie basert på oppnådde resultater? Forskningsnemnda har begrunnet sin anbefaling med både ressurs og premie, eller sagt på en annen måte, ivaretatt behovet for både bredde og spiss i forskningen. Dette er gjort ved å beholde fordeling av stillinger mellom kategoriene, ved å tildele stillingene i kategorier ut fra førstestillinger i forhold til indikatoren publiseringspoeng per fagårsverk og sist, gi rektor mulighet til å fordele noen stillinger etter blant annet faglige satsinger. Indikatoren publiseringspoeng pr fagårsverk anbefales fordi den er en direkte oppfølging av UMBs mål om ett publiseringspoeng pr fagårsverk. Bakgrunn Stipendiater og postdoktorer utgjør en stor og viktig ressurs både for det enkelte fagmiljø og for UMB totalt. UMB har ca 450 doktorgradsstipendiater, hvorav 100 av disse stillingene er i tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. Disse 100 stillingene fordeles i følger retningslinjene (vedlegg 1), og ledige stillinger fordeles årlig. Tilgang til stipendatstillinger har en avgjørende innflytelse ikke bare på muligheten for enkeltforskere og forskergrupper til å utvikle seg og vokse, men på vitaliteten og levedyktigheten i fagmiljøene og ikke minst på innretningen av forskningen. Hva som skal ligge til grunn for fordeling av stillingene er følgelig et sentralt og nesten årlig gjentagende spørsmål. UMB har delt stipendiat- og postdoktorstillinger i 4 ulike kategorier. Kategori 1 ligger i instituttenes budsjettramme og tilsvarer de tidligere vitenskapelige assistentstillingene. Kategori 2, 3 og 4 består av stipendiatstillinger, postdoktorstillinger og overbookingsstillinger som er plassert i en sentral stillingsbank. Overbookingsstillingene er opprettet for å kompensere for ledighet i stillinger ved UMB. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007). Fordelingen av stillinger innen hver kategori skjer på følgende måte: Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger. Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på: - antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II - gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk de siste tre årene - årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk vektes likt (50% hver).
Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål (jfr US-sak 11/2011): støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen videreutvikle forskningssamarbeid møte politisk prioriterte områder styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging koordinere klimaforskningen ved UMB Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Drøfting av gjeldende retningslinjer Drøftingen tar utgangspunkt i de fire kategoriene og vurderer hvorvidt det er grunnlag for å endre retningslinjene for tildeling innen hver kategori og mellom kategoriene. a) Stillinger i kategori 1: Stillinger i instituttets budsjettramme Stillinger i instituttets budsjettramme er historiske og samsvarer stort sett med de tidligere vitenskapelige assistentstillingene. Stillingene har følgende fordeling per 10. desember 2009: Institutt Antall 1 IHA 2 IKBM 5 ILP 2 IMT 2 INA 4 IPM 8 IØR 1 2 Noragric 0 Tabell 1: Stipendiatstillinger i kategori 1 1 = Tallene er fra 2009 og det kan ha skjedd visse endringer siden da 2= Stillingen er omdisponert Det har ikke vært reist spørsmål eller ønskemål om at denne fordelingen skal eller bør endres. Antallet og fordelingen av stillingene er som nevnt historisk betinget og har opprinnelige stort sett vært vitenskapelige assistentstillinger. Man kan, ideelt sett, tenke seg at også disse stillingene legges inn i den sentrale stillingsbanken og blir gjenstand for en årlig fordeling. Det kan også være mulig å flytte stillinger fra et institutt til et annet. Dette vil vi ikke tilrå. Det vil med all sannsynlighet møte stor motstand og oppfattes som et unødig inngrep i instituttenes råderett og ressurstilgang. Hvis stillingene trekkes inn og fordeles slik som de andre stipendiatstillingene vil dette skape større uforutsigbarhet. Man vil ikke kunne vite hvor mange stipendiatstillinger man har tilgjengelig fra et år til et annet. Vi mener det er en fordel at instituttene selv rår over noen stipendiatstillinger slik at de kan allokere stillinger til fageller forskergrupper der behovet er størst.
Det eneste uheldige er at Noragric ikke har en eneste slik fast stipendiatstilling. Noe som kan bero på Noragrics fortid som et senter og at man, i forhold til de øvrige instituttene, relativt nylig er blitt et institutt. Vi vil allikevel anbefale at UMB ikke gjør endringer i antallet og fordelingen av stillinger i kategori 1. b) Fordeling av stillinger i kategori 2 Det er i hovedsak fire muligheter for å fordele stillinger mellom instituttene i denne kategorien: 1) Totalt antall årsverk (etter UMBs definisjon) per institutt 2) Totalt antall publiseringspoeng per institutt (snitt for de tre siste årene) 3) Totalt antall publiseringspoeng per institutt per fagårsverk (etter DBHs definisjon) 4) Ulike kombinasjoner av de ovennevnte inndelingene I det følgende er det foretatt en kort beskrivelse av de ulike fordelingskriteriene og en enkel vurdering av hvilke konsekvenser bruk av de enkelte kriteriene vil få i forhold til gjeldende kriterier. 1) Totalt årsverk per institutt per år US vedtok i 2010 at man som årsverk skulle benytte tall for årsverk i stillingene: professor, professor II, førsteamanuensis og førsteamanuensis II. Sett i forhold til de nåværende retningslinjene så vil bruk av kriteriet totalt antall årsverk per år favorisere de store instituttene som IMT og IPM med mange i førstestillinger. Uttelling for IØR og Noragric vil til gjengjeld bli dårligere. For fjoråret, når man hadde 15 stillinger til fordeling, ville IMT og IPM øke sin stipendandel fra 2 til 3, mens IØR og Noragric begge vil miste en stipendiatstilling og begge få en stilling hver. De øvrige instituttene ville få en uforandret stipendiattildeling. Det er mulig å tenke seg at stipendiater er noe ethvert institutt har rett på i forhold til sin størrelse (antall førstestillinger), uavhengig av hva som produseres av forskning fra instituttet totalt eller per årsverk. Innvendingen er at det ligger lite insitament eller insentiv i dette. I sin ytterste konsekvens vil et institutt med liten eller ingen framgang i publiseringspoeng få god uttelling på grunn av antall professorer og førsteamanuenser. Men uansett hvordan et institutt gjør det mht. publisering bør instituttet kunne sikre at fagmiljøene har en viss tilgang på stipendiater. Særlig ettersom antall stillinger som instituttene selv har til rådighet er relativt få (kategori 1). En ensidig fokusering på resultatoppnåelse i forskningen, som underlag for fordeling av stipendiatstillinger, er kanskje også å tøye målstyringsinstrumentet vel langt. Forskere på UMB blir allerede i dag bedømt og belønnet på mange ulike måter (resultatbaserte finansieringsmodellen, professorkvalifisering, medarbeidersamtaler mv.) og vi tror ikke det er riktig at alle tildelinger skal eller bør skje etter en resultatmodell. Det er heller ikke sikkert at en slik ensidig modell anvendt på fordeling av stipendiatstillinger vil ha den tiltenkte effekten e.g. økt publisering, økt forskningsaktivitet mv. Vi mener derfor at totalt antall årsverk per institutt per år bør med i en modell for fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2. Det har vært reist spørsmål om at avgrensningen av stillinger til professor, professor II, førsteamanuensis og førsteamanuensis II kan være for snevert og at den bør inkludere hele eller
flere deler av stillingsgruppen undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstillinger slik dette er definert i DBH. Dette omfatter stillingene professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, dosent, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskaplig assistent. Dersom man bruker DBHs definisjon og tallgrunnlaget fra 2010 blir det visse forskyvninger mellom instituttene (noe opp for IHA og IKBM og noe ned for IØR og Noragric), men fordeling av stipendiatene mellom instituttene vil bli den samme. Det er muligens derfor overdrevet å tro at bruk av DBH definisjonen vil ha noen avgjørende innflytelse på den faktiske fordeling av stillingene. b) Totalt antall publiseringspoeng per institutt (snitt for de tre siste årene) Dette kriteriet fanger både opp størrelse på instituttet (antall ansatte som bidrar til publiseringen) og hva volumet på hva den enkelte publiserer. I forhold til dagens retningslinjer vil IHA og INA dra fordeler, mot en noe dårligere uttelling for IØR og Noragric. Mens IKBM, ILP, IMT og IPM vil havne omtrent der de er i dag. Man skulle tro at både INA og Noragric ville dra fordeler av å benytte totalt antall publiseringspoeng som kriterium, men antall ansatte i førstestillinger er så vidt få i forhold til noen av de store instituttene at det betyr mindre at publiseringspoeng per ansatt i førstestillinger ligger høyere enn på de andre instituttene. Vi mener at det er uheldig at både INA, Noragric og delvis IØR skal komme dårlig ut fordi de har færre personer i førstestillinger samtidig som de publiserer i gjennomsnitt noe mer per fagårsverk enn de andre instituttene i de siste årene. Her bør det være en bedre balanse. c) Totalt antall publiseringspoeng per institutt per fagårsverk Publiseringspoeng per institutt per fagårsverk premierer publiseringspresentasjoner på instituttet. Vi mener at det er naturlig at instituttene bør få en viss uttelling for hvordan man utvikler seg publiseringsmessig. Dette etterspørres både av myndighetene og UMBs eget styre. Ettersom man bruker gjennomsnittet for de siste tre årene vil dette også fange opp utviklingen over tid og man unngår vilkårligheten i de relativt store variasjonene i publiseringspoeng på det enkelte institutt fra et år til et annet. Vi mener at dette derfor også bør med i modellen for fordeling av stillinger i kategori 2. Sett i forhold til dagens retningslinjer vil bruk at dette kriteriet gi en noe bedre uttelling for Noragric, INA og IØR, mens IMT og delvis IHA og IKBM vil komme noe lavere ut. ILP vil være omtrent på samme sted. Det samme gjelder IPM. Det kan stilles spørsmål om publiseringspoeng er den riktige måten å premiere publisering på. UMB har i likhet med UiS og delvis UA en lavere andel av sine publiseringer i tidskrifter på nivå 2. Å ta utgangspunkt i publisering på nivå 2 kan være en måte å skreddersy fordeling av stipendiatstillinger på i forhold til det man ønsker å oppnå. Man kan også velge bare å se på antall artikler istedenfor publiseringspoeng. Publiseringspoeng innholder også publikasjon i antologier og monografier. Men dette kan falle uheldig ut for UMBs samfunnsvitenskaplige miljøer og humaniora der monografier og antologier et en mer vanlig publikasjonsform. Så lenge publiseringspoeng er det som gir uttelling i forhold til KD mener vi at det fortsatt vil være riktig å opprettholde dette som grunnlag for fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2.
d) Kombinasjoner av ovennevnte De gjeldende retningslinjene baserer seg på 50 % vektlegging av henholdsvis gjennomsnittlig publiseringspoeng per fagårsverk (DBH-definisjon) de siste tre årene og antall årsverk (prof. og 1.aman pluss prof. II og 1. aman II) på instituttet. Denne fordelingsnøkkelen representerer premiering for både produktivitet og antall førstestillinger på det enkelte institutt. Store institutter med noe lavere publisering enn andre institutter får noe uttelling for sin størrelse og mindre institutter med noe høyere publisering for uttelling for sin publiseringshyppighet. ILP faller på mellom to stoler, mangel på antall førstestillinger og lavere publisering enn de andre instituttene gjør at de ikke når opp til samme nivå når det gjelder tildeling av stipendiatstillinger. Institutt Stillinger per totalt antall årsverk (prof, prof I, 1.aman., 1. aman I) Stillinger per totalt antall publiseringspoeng Stillinger per publiseringspoeng per fagårsverk Antall årsverk (50%) + publiseringspoeng per fagårsverk (50%) 1 IHA Ingen endring + 2 IKBM Ingen endring Ingen endring Ingen endring 2 ILP Ingen endring Ingen endring Ingen endring 1 IMT + Ingen endring 2 INA Ingen endring + + 2 IPM + Ingen endring Ingen endring 2 IØR Ingen endring 2 Noragric + 2 Totalt 15 1 = Faktisk fordelingen i 2011 Tabell 2: Bruk av ulike kriterier for fordeling av stillinger i kategori 2. Tabellen over gir en oversikt over utfallet av bruk av de ulike kriteriene basert på tallgrunnlaget for fordeling i 2011. En interessant observasjon i forhold til de ulike alternativene er at ILP kommer ut med samme fordelingen uavhengig av alternativ. Det samme gjelder også IKBM dersom man baserer seg på tall fra 2010 og med 15 stipendiatstilinger til fordeling. Andre kriterier for fordeling Overordnet sett er det naturlig å tenke seg at styringssignaler fra US og relevante deler av Strategisk handlingsplan for området forskning, PhD-utdanning, samarbeid med næringsliv og forvaltning (2010 2013) bør utgjøre et utgangspunkt for fordeling for kategori 2 stillinger.
US har nylig drøftet strategiske satsinger. Tilbakemeldingene er at det i UMBs strategi inneholder mange tiltak og man ser behovet for at UMB har fokus på noen utvalgte områder i tiden framover. Styret mener at man bør ha fokus på: - Økt publisering - Studiekvalitet - Bedre håndtering av bygningsmassen. I UMBs forskningsstrategi er målet definert som: Ha en gjennomsnittlig publiseringsaktivitet på ett publiseringspoeng per fagårsverk innen 2013. Økt publisering er et viktig mål på forskningssiden i de nærmeste årene. Et tiltak som kan ha en viss effekt er at man premierer i enda sterkere grad institutter som har et høyt antall publiseringspoeng per fagårsverk per år. Vi tror imidlertid ikke at å innrette alle forskingspolitiske tiltak mot øke publisering er svaret. Hvorfor den enkelte, det enkelte fagmiljø, en forskergruppe eller et institutt publiserer mindre enn det man kanskje kunne forvente er sammensatt og mangesidig. På individnivå er forklaringene heller ikke nødvendigvis evne eller vilje til å forske, men bero på mangel på forskningsfinansiering, fødselspermisjon, nyansettelse eller andre forhold. Årsakene varierer fra forsker til forsker og det blir feil å tro at fordeling av stipendiatstillinger alene skal være noe insentiv for å øke publiseringen. Instituttene er dessuten allerede underlagt en rekke styringsparametre som helt eller delvis er ment som insentiv for økt publisering og mer forskningsaktivitet. Dette gjelder for eksempel publiseringspoeng i budsjettmodellen, ferdige doktorgradsstudenter, EU-finansiert forskning, kriterier for prioritering av infrastruktursøknader mv. Nå kommer også antageligvis deltakelse i regionale forskningsfond inn som et element i forskningsdelen av budsjettmodellen. Vi mener at dette taler for at publisering bare bør utgjør en del av nøkkelen for fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2. UMBs strategi for forskning inneholder en rekke hovedområder. De mest aktuelle områdene er (utover den som allerede er nevnt): Ha en forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen. Fra et visst ståsted kan det se ut som man i valg av forskningstema bør legge vekt på at dette skal ha faglig nytte for undervisningen. Tøyer man argumentasjonen langt i forhold til fordeling av stipendiatstillinger kan man si at stillinger bør prioriteres til undervisningsområder hvor det p.t. foregår liten eller ingen forskning. Men det kan ikke være riktig å allokere stipendiatstillinger til fagmiljøer der undervisning har førsteprioritet og hvor man har et mindre eller lite engasjement for å utføre forskning. Her må det andre tiltak til. Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle ansatte i vitenskaplige stillinger. Fordeling av stipendiatstillinger kan, som tidligere nevnt, ses som et virkemiddel for få opp og bidra til økt forskningsvirksomhet innenfor fag- eller forskermiljøer hvor det publiseres lite. Samforfatterskap med de fast vitenskaplige ansatte er jo vanlig i mange doktorgradspublikasjoner. Flere doktorgradsstipendiater vil kunne bidra til at publikasjonsfrekvensen øker hos veiledere og øvrige forskere innenfor et fagmiljø. Men det er vanskelig å tenke seg at man skal øremerke
stillinger til fag eller forskergrupper hvor det publiseres lite. Slik som tidligere nevnte er ikke flere stipendiatstillinger nødvendigvis svaret på å få opp publiseringer fra det enkelte fagmiljø. Arbeide for å etablere robuste forskergrupper på alle områder i forskningsvirksomheten. Kritisk masse er ofte nødvendig for å få til robuste forskergrupper. I strategien går man ikke inn på hva som utgjør en robust forskergruppe eller hvordan den bør være sammensatt. Akkurat som det er naturlig at man har et visst antall av seniorforskere, er det naturlig at forskergrupper bør innholde både stipendiater, post doc-er og teknikere (naturvitenskaplige fag) eller andre administrativt tilsatte. Slik sett kan tilgang til stipendiatstillinger sies å være et virkemiddel for å få til robuste forskergrupper. Man kan se for seg at UMB har en gjennomgang av alle etablerte forskergrupper på UMB med tanke på størrelse, sammensetning, eksternfinansiering for å finne ut hvilke forskergrupper som er i åpenbart behov av stipendiater. Tildeling av noen av de statsfinansierte stillingene for dette formålet kan være en mulighet. Problemet er at dette kan bli for uhåndterlig og upraktisk. Samtidig kan det være vanskelig å avgjøre hvilke grupper som mangler robusthet og hvor behovet er størst. Vi vil ikke anbefale denne løsningen. Tilrettelegge og koordinere forskning og forskningssamarbeid for å møte politisk prioriterte områder som er signalisert gjennom Forskningsmeldingen og utlysninger av eksterne midler. I forskningsmeldingen Klima for forskning (St.meld. nr. 30, 2008 2009) har regjeringen satt opp fem strategiske områder som forskningspolitikken skal innrettes mot: - å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning - god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet - forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker - et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet - næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi I tillegg har Forskningsrådet spilt inn til departementene følgende områder som store satsinger for 2012: - - - - åpne konkurransearenaer for næringsliv og forskere energi og miljøteknologi klimaendringer og klimapolitikk vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur Man kan se for seg at fordeling av stipendiatstillingene kan være et virkemiddel for å tilpasse oss de store satsingene i Forskningsrådet. Selv om den stikkordsmessige oppstilling rommer svært mye av det UMB allerede arbeider med er det mulig å avsette enkelte av stillingene innenfor de nevnte områdene. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig. Et annet spørsmål er om nasjonal forskningspolitikk og satsinger i Forskningsrådet skal ha noen direkte innflytelse på fordeling av stipendiatstillinger på UMB. Effekten vil kunne være at fagmiljøer og forskergrupper som ligger faglig nær opptil nasjonale forskningspolitiske føringer ville fått en fordel. Vi mener det er andre og bedre måter å tilrettelegge og koordinere forskning og forskningssamarbeid på for å møte politisk prioriterte områder. Dette kan være at man er langt mer aktiv i å foreslå UMB-ansatte til råd og utvalg i forskningsrådet, langt mer proaktiv i å påvirke utforming av forskningsprogrammer, bedre markedsføring og profilering av UMBs forskning mv. Bruke insentiver for å fremme kvalitet og kvantitet i forskningen.
Dette sier vel i korthet at man bør stimulere til både bredde og spiss i UMBs forskning. Vi opplever at de gjeldende retningslinjene tar høyde for dette ved både å vektlegge antall ansatte i førstestillinger på instituttet og premiere publiseringspoeng per fagårsverk Ferdige doktorgrader Det går også an å tenke seg at instituttene premieres med stipendiatstillinger i forhold gjennomføringstiden for stipendiater på instituttet. God gjennomføringsevne gir bedre uttelling. Men selv om gjennomføringstid kan være et mer direkte insitament for instituttene er tiden ikke moden for å omlegge retningslinjene på dette punktet nå. En annen årsak er at økt publisering har p.t. forrang foran bedre gjennomføringstid for stipendiater. Konklusjon For å sikre at instituttene har tilgang til stipendiater innenfor hele sitt fagområde uavhengig av publiseringsaktivitet mener vi at det er riktig at antall årsverk i førstestillinger på instituttet utgjør en sentral del av retningslinjene for fordeling. Instituttene må både kunne sikre bredde og spiss i sin forskning. Vi mener også at det viktig at de gis en uttelling for publisering gjennom parameteren gjennomsnittlig publiseringspoeng de tre siste årene per fagårsverk per institutt. Det er vel kanskje naturlig for noen institutter å tenke at stipendiatstillinger er noe man får som bonus, er takknemlig for og tar imot, men ikke som en premiering for publiseringsinnsatsen. Budsjettmodellen, motivasjon for kvalifisering og andre forhold vil trolig telle langt mer. Vi vil understreke at belønning i antall stipendiatstillinger for publiseringspoeng per fagårsverk nok ikke alene bidrar til økt publisering, men at dette er et av flere tiltak som totalt sett kan ha betydning for at publiseringen øker. Vår samlede konklusjon er at fordelingen bør ta hensyn til begge disse parametrene. Vi anbefaler derfor at gjeldende retningslinjer opprettholdes. 4) Kategori 3: som fordeles av rektor etter en strategisk vurdering Iflg. retningslinjene skal 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. I følge retningslinjene fordeler rektor også postdoktorstillinger og såkalte overbookingsstillinger. Overbookingsstillingene er opprettet for å kompensere for ledighet i stillingene. De kan omfatte både stipendiat-, postdoktor- eller forskerstillinger. Fordeling av stipend gjennom kvoteordningen blir gjort etter same nøkkel som fordelingen av stipendiatstillinger i kategori 2. Et grunnleggende spørsmål er om 20 % av stillingene bør ligge i rektors pott og om ikke dette er en for høy andel. Her vil nok instituttene og UMBs ledelse være uenig. Skal strategiske satsninger ha noe verdi må også rektor og styre ha noen virkemidler for stimulere til forskning på utvalgte felt. Om svaret bør være 10 % og ikke 20 % er det vanskelig for administrasjonen å ta stilling til. Men det er fornuftig at rektor har virkemidler for å støtte og styrke noen områder som faller mellom flere stoler, som ikke det enkelte institutt kan prioritere først, som er satsinger på tvers av instituttene eller som UMB ønsker å gi ekstra støtte til. Til nå har rektor hatt nær dialog med instituttene om disse stillingene og med prorektor for forskning og forskningsdirektøren. I henhold til US sak 11/2010 skal rektor fordele stillingene i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål: - støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen - videreutvikle forskningssamarbeid
- møte politisk prioriterte områder - styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv - ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging - koordinere klimaforskningen ved UMB Vi mener at kanskje dette er litt for mange kriterier. I de opprinnelige retningslinjene var det bare fire. Etter US møte i fjor er disse utvidet til seks. Men ønsker man å beholde dette som rektors strategisk pott er det også rektors privilegium e.g. å kunne bestemme hva som bør være de strategiske føringene. Slik det framgår av tabell 3 i vedlegg 2 har det vært en relativ jevn fordeling av stillinger fra rektorpotten de siste tre årene. Alle instituttene har i hvert fall fått en stilling. To institutter har fått to stillinger, mens to har fått tre stillinger. Resten har fått to stillinger hver. For postdoktorstillingene er fordelingen noe mer ujevn. ILP har for eksempel ikke fått noen postdoktorstilling de siste tre årene. 5) Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Dette omfatter bl.a. kvotestipend. Se vedlagte tabell 5. Universitetsstyret har vedtatt (US-sak 01/2009) at kvotestipend bare skal gå til PhD-utdanning f.o.m. 2009/2010. Det ble besluttet at fordelingen av kvoteplassene blir gjort som for statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger dvs. 80 % av kvoteplassene blir fordelt mellom instituttene basert årsverk i stillingstypene professor, professor II og førsteamanuensis og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (fordeling etter nøkkel ). Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk teller likt. De resterende 20 % av kvoteplassene blir fordelt av rektor. Ettersom vi ikke foreslår endringer i nøkkelen for tildeling i kategori 2 mener at det er riktig at kvotestipendene også underlegges den sammen nøkkelen, slik retningslinjen er i dag. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren fremmet denne saken første gang i US 133/2011. I styremøte ble det fremmet forslag om å benytte annen indikator (antall vitenskapelige publikasjoner) enn de som var utredet i saken. Forslaget ble imidlertid trukket i etterkant av møte, og universitetsdirektøren fremmer saken på nytt. Stipendiater og postdoktorer utgjør en stor og viktig ressurs både for det enkelte fagmiljø og for UMB totalt. Det enkelte institutts og fagmiljøs mulighet til å utvikle sin forskning er avhengig av tilgang på stipendiat og post doc stillinger for å kunne rekruttere de beste forskertalentene. Hvordan UMB skjøtter sin fordeling av stipendiatstillinger på en måte som er til beste for å utvikle UMB til et forskningsintensivt universitet, er derfor av avgjørende betydning. Stipendiatstillingene bør fremdeles inndeles i følgende kategorier Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av US Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering
Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Når det gjelder stillinger som ligger inne i instituttenes budsjettramme (kategori 1) bør disse ligge fast slik de er i dag. Det er ingen grunn til å endre på dette i dagens situasjon. Instituttene oppfatter disse som sine og en omfordeling er ikke hensiktsmessig og vil skape mye konflikt og motstand. For stipendiatstillinger i kategori 2 anbefaler universitetsdirektøren også at gjeldende retningslinjer bør opprettholdes. Nøkkelen er i dag at antall årsverk (førstestillinger) per institutt teller likt med antall publiseringspoeng per fagårsverk per institutt (DBH). Denne fordelingsnøkkelen vil både premiere institutter som viser framgang i sin publiseringsaktivitet, men også sikre at instituttene får uttelling for antall ansatte i førstestillinger. Dette er et godt og relativt rettferdig prinsipp for fordeling av stipendiatstillinger. Nøkkelen vil sikre bredde og spiss i tilgang på stipendiatstillinger. For stipendiatstillinger i kategori 3 anbefaler universitetsdirektøren at dette bør opprettholdes slik det er i dag for stipendiatstillinger i kategori 2 og 3. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. Rektor tildeler etter en strategisk vurdering etter føringer gitt av US. For stipendiatstillinger i kategori 4 anbefaler universitetsdirektøren også at dagens retningslinjer opprettholdes. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Andre kriterier for fordeling av stillinger i kategori 2 kan selvsagt vurderes. Dette kan for eksempel være antall vitenskapelige artikler, siteringsindekser og gjennomføringstid for doktorgradsstudenter. Universitetsdirektøren mener dagens retningslinjer følger opp universitets mål om økt publisering, ivaretar universitetets behov for rekruttering i bredde og spiss og at det er viktig med forutsigbare kriterier. Kriterier for fordeling av rekrutteringsstillinger bør imidlertid gjennomgås i forbindelse med dannelsen av det nye universitetet.
1302 1901 b) Vedlegg 1 Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstipend ved UMB Versjon 10.02.2010, oppdatert i hht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010. 1. UMB har følgende kategorier av statsfinansierte PhD-stipend: Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger. Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Kategori 2, 3 og 4 ligger i en sentral stillingsbank sammen med postdoktorstillinger og overbookingsstillinger. Midler for disse stillingene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. I tillegg har UMB statsfinansierte postdoktorstillinger og overbookingsstillinger som er opprettet for å kompensere for vakanse som oppstår i stillingene. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007). 2. Statsfinansierte PhD- og postdoktorstipend har henholdsvis tre og to års varighet. UMB skal ha rutiner som sikrer at stipendene er i kontinuerlig bruk. Når tildelingsperioden er gått ut skal stipendet tas i bruk i en ny tilsetting. Instituttene må holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser etc. Dersom en stipendiat slutter før tildelingsperioden er gått ut er det instituttet som har ansvar for ny tilsetting i stillingen. Ny periode løper da fra tilsettingsdato. 3. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. 4. Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk 1 de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk hentes fra DBH 2 og vektes likt (0,5 hver). 1 Fagårsverk omfatter faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. 2 Database for statistikk om høyere utdanning, http://dbh.nsd.uib.no. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
2 5. Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål: støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen videreutvikle forskningssamarbeid møte politisk prioriterte områder styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging koordinere klimaforskningen ved UMB utvikle nye forsknings- og utdanningssynergier innen biovitenskap, veterinærvitenskap og matvitenskap bidra til å øke andelen kvinnelige professorer US skal en gang på pr år, orienteres om hvordan stillingene fordeles. 6. Universitetet omdisponerer etter vurdering fra instituttene stipendiatstillinger til postdoktorstillinger innen Kunnskapsdepartementets rammer (inntil 5 % av stipendiatstillingene). Instituttene må før utlysning melde ifra til forskningsavdelingen dersom de ønsker å omdisponere stillinger. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
2 Vedlegg 2: Tabeller Tabell 2: Oversikt over tildeling i stipendiatstillinger kategori 2 Institutt 2009 2010 2011 Totalt IHA 3 3 2 8 IKBM 3 3 2 8 ILP 1 2 1 4 IMT 2 3 3 2+1 7+1 INA 3 3 2 8 IPM 1 3+1 2 3 2 8+1 IØR 1 2 2 5 Noragric 1 3 2 6 Totalt 18 22 15 55 1= en stilling øremerket vinner av forskningsprisen i 2008 2= av stillingene er omdisponert til postdoktorstilling i 2009 3=en stilling øremerket vinner av forskningsprisen 2009 Fordelingskriterium i 2009 (FoN-sak 48/2008): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingene prof., prof II, f.aman, f.aman II og sum publiseringspoeng siste tre år Fordelingskriterium i 2010 (FoN-sak 57/2009): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingene prof., prof II, f.aman, f.aman II og gjennomsnittlig tal publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år Tabell 3: Oversikt over tildeling i stipendiatstillinger kategori 3 (2009 2011) Stipendiatstillinger i kategori 3 (rektorpotten) Institutt 2009 2010 2011 Totalt Øremerking 2011 IHA 1 0 1 1 2 Mat IKBM 0 1 2 1 2 Mat ILP 1 1 1 3 Planfag IMT 1 1 1 3 Pedagogikk INA 0 1 1 2 Kvinnelig førsteamanuensis som hovedveileder IPM 1 0 0 1 IØR 0 1 1 2 Kvinnelig førsteamanuensis som hovedveileder Noragric 0 1 0 1 Sum 4 6 6 16 1 = Samarbeid IHA og IPM 2= IKBM, UiO, IHA, TINE UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
3 Tabell 4: Oversikt over tildeling av postdoktorstillinger i kategori 3 (2009 2011) Postdoktorstillinger 2009-2011 (fordelt av rektor) Institutt 2009 2010 2011 Totalt Øremerking 2011 IHA 1 1 1 3 Samarbeid med NVH IKBM 1 1 2 4 Food perception Biofilm ILP 0 0 0 0 IMT 2 0 0 2 INA 1 0 0 1 IPM 0 1 1 1 2 IØR 1 0 0 1 Noragric 1 0 0 1 7 3 4 14 Oppfølging av kjemievalueringen 1 = Enten IPM eller IKBM avhengig av behandling av institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) Tabell 5: Kvoteplasser per 22. mars 2011 Institutt Utviklingsland Aust-Europa, Sentral-Asia, Vest-Balkan Totalt Kvoteplass Studiestart Kvoteplass Studiestart IHA 1 H 11 1 H11 2 IKBM 1 1 H 11 V12 ILP 0 0 0 IMT 1 H 11 1 H11 2 INA 1 H 11 1 H11 2 IPM 1 V 12 2 H11 3 IØR 0 1 H11 1 Noragric 1 V12 1 H11 2 5 9 14 2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO
4 Tabell 6: Fordeling av kategori 2 og kategori 3 stillinger (2009 2011) og øremerkte stillinger fra KD i 2009 Kategori 2 Kategori 3 Øremerkte fra KD 2009 Totalt IHA 8 2 1 11 IKBM 8 2 1 11 ILP 4 3 7 IMT 8 3 2 13 INA 8 2 1 11 IPM 9 1 1 11 IØR 5 2 7 Noragric 6 1 7 Totalt 56 16 6 78 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO