INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO STED CIRKUS STYREROMMET MØTESTART 11:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Saksliste INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA VEDTAKSSAKER 38/2008 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra /2008 Valg av nestleder DRØFTINGSSAKER 40/2008 Tiltak for å øke vitenskapelig publisering ved UMB 41/2008 Prinsipper for fordeling av statsfinansierte PhD-stipend 42/2008 Prinsipper for fordeling av kvotestipender på PhD-nivå 43/2008 Ny forskningsinfrastruktur i 2009 INFORMASJONSSAKER 44/2008 Informasjon Prorektor for forskning informerer Forskningsdirektøren informerer Tildeling midler til utenlandsopphold i forbindelse med forskningstermin - rapportering Arbeid med årsplanen for 2009 NFR-utlysninger Forskningslederne informerer 45/2008 Eventuelt Forfall meldes til Åshild Ergon på e-post ashild.ergon@umb.no UMB, Odd Jarle Skjelhaugen Forskningsdirektør 1

2 FON-SAK NR: 40/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 40/ Drøftingssak Virkemidler for å øke vitenskapelig publisering ved UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Notat om virkemidler for å stimulere til økt vitenskapelige publisering ved UMB Forskningsnemnda bes om å drøfte virkemidler og tiltak for å stimulere til økt vitenskapelig publisering. - hva kan gjøres på instituttnivå og hva kan gjøres sentralt for å tilrettelegge for økt publisering? - hvordan skal det prioriteres? - finnes det noen enkle grep som raskt kan bidra til økt publisering? Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør 2

3 SAKSFRAMLEGG FON 40/2008 Saksframlegg Bakgrunn UMB har i de seinere årene ikke økt sin produksjon av publiseringspoeng i like stor grad som mange av de andre universitetene, og fra 2006 til 2007 gikk vi ned 0,7 %. Med bakgrunn i dette arrangerte UMB den 17. september et allmøte om vitenskapelig publisering. På møtet var det innlegg fra Ole Gjølberg (leder av publiseringsutvalget i UHR), Frank Asche (UiS) og Ingolf Nes. Innleggene er tilgjengelige på forskningsavdelingens sider, her: FON hadde den 3. april 2008 en drøftingssak omkring lav publiseringsaktivitet blant mange av de fast vitenskapelig ansatte (sak 12/2008). Se sakspapirer og møtebok: Målet med denne saken Målet med denne saken er å drøfte hvilke virkemidler vi har for å stimulere til økt vitenskapelig publisering, med utgangspunkt i møtet den 17. september og notat om virkemidler for å stimulere til økt vitenskapelig publisering ved UMB (vedlegg 1). Hensikten er å belyse hva som kan gjøres på instituttnivå og hva som kan gjøres sentralt bl.a gjennom FON for å tilrettelegge for økt publisering. Hensikten er også å diskutere prioritering både på instituttnivå og på sentralt nivå, samt å diskutere om det er noen enkle grep som kan gjøres raskt for å bidra til økt publisering. Forskningslederne bes om å redegjøre for Hvilke virkemidler som benyttes ved det enkelte institutt samt erfaring med og resultat av virkemiddelbruken? Hvordan FON skal forvalte de sentrale insentiver/virkemidler på en best mulig måte f. eks i forhold til om vi bør endre noe på dagens praksis? Hva bør prioriteres på kort og lang sikt? Er det forslag til enkle grep som kan gjøres for raskt å øke publiseringen? Eventuelle kommentarer til innspill som kom fram på møtet om publisering den 17. september eller kommentarer til vedlegg 1. Utkomme fra saken Økt fokus på publisering, bruk av virkemidler, tilrettelegging og forskningsledelse Deling av erfaring mellom instituttene Konkrete tiltak i forhold til de ressurser som FON, forskningsavdelingen og forskningslederne rår over 3

4 VEDLEGG 1 FON 40/2008 Notat Virkemidler for å stimulere til økt vitenskapelig publisering ved UMB Hvilke virkemidler har vi sentralt og på instituttnivå? Listene under inneholder eksempler på virkemidler vi har idag og virkemidler som vi kan vurdere å ta i bruk framover. På sentralt nivå: Budsjettmodell Tildeling av midler fra felles-pott o utenlandsstipend o statsfinansierte PhD-stipender o statsfinansierte post-doc-stipender o kvotestipendiater o gjesteforskermidler o midler til vitenskapelig utstyr o midler til forskerskoler o midler til strategiske satsinger Priser/ære/ros o forskningsprisen o offentliggjøring av hvem som ligger på toppen av publiseringsstatistikken Andre o forskningsledelse o økt fokus på forskning o frigjøring av tid til forskning ved å redusere og effektivisere på undervisningssiden o administrativ service overfor institutter, sentre og forskere o innføre minstekrav til publisering for tildeling av midler fra felles pott? (f.eks. minimum 0,33 publseringspoeng i gjennomsnitt på tre år, jf. Frank Asche, UiS, 17. sept) Flere? På lokalt nivå (institutt, seksjon, senter): Vurdering av publiseringskompetanse ved ansettelser Allokering av personalressurser o skape aksept for at forskning og publisering tar tid o fordeling av undervisnings- og forskningsbelastning o tilrettelegging for sammenhengende tid til forskning o administrativ støtte o møtefrie dager? Fordeling av midler og andre goder o lønnsoppgjør o forskningsterminer o forskningsmidler annum o midler til strategiske satsinger o statsfinansierte PhD-stipender og andre PhD-stipender o annet? Kultur 4

5 VEDLEGG 1 FON 40/2008 o forvente at alle vitenskapelig ansatte publiserer o forvente at resultater fra anvendt, brukerstyrt forskning publiseres i anerkjente publiseringskanaler Strategi i forhold til å maksimere publiseringspoeng o Om det ikke dannes eget fagråd for land- og havbruk: sørge for å gjøre relevante publiseringkanaler synlige i de strategiske fagorganene som anbefaler nivåinnplassering o Arbeide for at kanaler på nivå 2 benyttes for publisering der dette er mulig Individuell oppfølging o økt fokus på publisering i medarbeidersamtaler o individuelle publiseringsplaner f.eks med krav om minst en vitenskapelig artikkel pr år? o skreddersydde tiltak rettet mot dem som publiserer under forventet (gulrot/pisk)? o mentorordninger? Flere? Bruker vi virkemidlene på en optimal måte for å fremme best mulig resultat? I det følgende gis det kun en vurdering av virkemidler på sentralt nivå. Den reviderte forskningsmodellen som har vært gjeldene ved UMB f.o.m budsjettåret 2008 gir instituttene et forsterket insentiv for vitenskapelig publisering i forhold til det som ligger i KDs budsjettmodell 1 publiseringspoeng ga i NOK til UMB i KDs modell og NOK til instituttet i den lokale modellen. I FONs tildelinger av utenlandsstipend og gjesteforskerstipend har vitenskapelig publisering vært av betydning for prioriteringen, men det har ikke vært satt noe absolutt minimumskrav til publisering. Det har ikke alltid vært konkuranse om midlene til utenlands- og gjesteforskerstipend, da ledelsen har hatt et ønske om - og satt av midler til - mer forskermobilitet enn det vi faktisk har hatt. Det er derfor per idag lite hensiktsmessig å stille et minimumskrav til publisering for tildeling av utenlands- og gjesteforskerstipend, selv om publisering fortsatt kan brukes som et prioriteringskriterium og ev. få en større betydning i forhold til de andre kriteriene enn det har i dag. Publiseringsaktivitet har også vært et kriterie for prioritering ved FONs tidligere tildelinger av statsfinansierte PhD-stipend direkte til søker (veileder) og ved FONs tildeling av statsfinansierte post-docer direkte til søker (post-doc) i Når det gjelder de stipendene som har vært fordelt mellom instituttene (i desember 2006 og i januar 2008) har ikke instituttenes publiseringsaktivitet vært tatt med i betraktningen. Ved FONs tildelinger av kvotestipendiatplasser har heller ikke instituttets eller veildernes publiseringsaktivitet vært av betydning. Det er en reell konkurranse mellom instituttene om både de statsfinansierte stipendiatstillingene og kvotestipendiatplassene og det er derfor mulig å innføre en fordelingsnøkkel mellom instituttene som helt eller delvis baserer seg på vitenskapelig publisering. Det er også en reell konkuranse om stipendiatene blant veilederne på instituttene, og det burde derfor være mulig å innføre et minimumskrav til vitenskapelig publisering i de tilfellene der stipendiaten blir tildelt hovedveileder før stillingen lyses ut. Dette vil være et insentiv for økt publisering blant de vitenskapelig ansatte. Et slikt minimumskrav vil også gi bedre kvalitet på doktorgradsutdanningen (bedre veiledere) og vil bidra til et større utbytte fra stipendiatene i form av vitenskapelig publisering (publiserende veiledere er flinkere til å lære stipendiatene til å publisere enn det ikke- 5

6 VEDLEGG 1 FON 40/2008 publiserende veiledere er). I noen tilfeller er det slik at stipendiater eller stipendiatkandidater foreligger og har egne prosjektplaner før hovedveileder er utpekt. Stipendiaten velges først utifra egne kvalifikasjoner, og en egnet hovedveileder utpekes etterpå (vanlig praksis for statsfinansierte stipendiater ved IØR samt kvotestipendiater og HEC-stipendiater ved alle institutter) eventuelt tildeles stipendene til stipendiat/veileder-par. I slike tilfeller kan det være vanskeligere å innføre et minimumskrav til hovedveileders publiseringsaktivitet, fordi prosjektets faglige innhold vil begrense hvilke hovedveiledere som kan være aktuelle. I slike tilfeller kan det vurderes om det er hensiktsmessig eller mulig å snu på flisa og tildele stipendiatene til veilederne for så å la tema for forskningsprosjektet være hovedsakelig opp til hovedveileder heller enn stipendiat. Når det gjelder NUFU-stipendiater er det slik at student og veileder søker NUFU om prosjektstøtte og det er NUFU som gjør tildelingene. UMB skal imidlertid prioritere søknadene, og kan da bruke veiledernes publiseringsaktivitet som et kriterium. Publiseringsaktivitet var ikke et kriterium for innvilgningen av midler til UMBs 7-8 egne forskerskoler i Etter planen skal forskerskolene evalueres etter tre år, dvs rundt årsskiftet Det er da mulig å vurdere publiseringsaktiviteten i miljøet rundt skolen, eller ev. publiseringsaktiviteten til de doktorgradsstudentene som har vært tilknyttet skolen, og bruke dette som et grunnlag for beslutning om videre finansiering. Dersom UMB i 2009 skal dele ut egne midler til forskningsinfrastruktur kan det vurderes i hvilken grad prioritering bør baseres på publiseringsaktivitet. Andre faktorer det må tas hensyn til er blant annet strategisk betydning og nytte vs kostnad. Ved tildeling av UMBs forskningspris er publiseringsaktivitet ett av flere kriterier. Offentliggjøring av en 20 på topp -liste over UMB-forfattere med flest publiseringspoeng foregående år ble gjort for første gang i Hvordan kan vi vurdere resulatet av virkemiddelbruken? Det er vanskelig å vurdere effekten av ulike tiltak for å øke publiseringen. Det er mulig å analysere sammenhengen mellom veilederes publiseringsaktivitet og hvor mye publisering som kommer ut av doktorgradsstudentene de veileder. Det er også mulig å sammenligne publiseringsaktiviteten til ulike kategorier av doktorgradsstudenter (FON-tildelte kontra institutttildelte for eksempel). Andre spørsmål Hvordan kan vi bedre rammebetingelsene for forskning og publisering? Hvordan bidra til å etablere en kultur som fremmer publisering? Hvordan skal man prioritere mellom innsats og virkemidler på en måte som gir best mulige resultater? Dersom det er et poeng å "gjødsle toerne mer" hvordan få dette til? Hvilken type forskningsledelse fremmer publisering. Hva er god forskningsledelse? Hvordan kan vi forhindre negative effekter av økt fokus på publisering? 6

7 VEDLEGG 1 FON 40/2008 Forslag til tiltak på sentralt nivå - FON Sette et minimumskrav til veiledernes publiseringsaktivitet ved tildeling av statsfinansierte doktorgradsstipendiater i kategori 2 og 3 1 samt kvotestipendiater (jf. Sak 41/2008 og sak 42/2008 som behandles i dette møtet). Øke betydningen av publiseringsaktivitet ved prioritering av søknader om utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og forskerskoler. La publiseringsaktivitet være av betydninge ved prioritering av søknader om forskningsinfrastruktur, dersom midler til dette settes av i UMBs budsjett. Vurdere i hvilken grad publiseringsaktivitet kan være et kriterium for å kunne få innvilget forskningstermin? Forslag til tiltak på sentralt nivå - forskningsavdelingen Forbedre den administrative servicen overfor forskerne, instituttene og sentrene Forbedre kontakten med forskningsadministrasjonen på instituttene Ivareta publiseringsretten i samarbeidsavtaler med private aktører Lage 20 på topp -listen så snart resultatene er kjent i mars. Gjøre mer ut av oppslaget, f.eks intervju med vinneren eller lignende. Mulige til tiltak på lokalt nivå Gi mer positiv oppmerksomhet til publiseringsaktivitet Legge stor vekt på publiseringsaktivitet ved ansettelser i vitenskapelige stillinger Fokus på forskningsproduksjon i medarbeidersamtalene - forventninger og ros, tiltak som veiledning og tilrettelegging La publiseringsaktivitet få større betydning i lønnsforhandlinger Arbeide for at hver forsker får avsatt sammenhengende tid til forskning Ansatte med stor prosjektportefølje og mye forskningsaktivitet kan avlastes fra andre oppgaver slik at de får tid til å publisere Arbeide for at anvendt brukerstyrt forskning også skal publiseres Sørge for å gjøre relevante publiseringkanaler synlige i de strategiske fagorganene som anbefaler nivåinnplassering Arbeide for at kanaler på nivå 2 benyttes for publisering der dette er mulig Stimulere samarbeid mellom forskere som komplementerer hverandre (i f.eks. faglige kvalifikasjoner og publiseringsevne) Vurdere i hvilken grad publiseringsaktivitet kan være et kriterium for å kunne få innvilget forskningstermin Inngå avtale om publisering med de som får forskningstermin Sette et minimumskrav til veiledernes publiseringsaktivitet ved tildeling av statsfinansierte doktorgradsstipendiater i kategori 1. Tildele personlig annum og andre goder på grunnlag av publiseringsaktivitet Vurdere andre lokale insentivordninger for vitenskapelig publisering Arrangere kurs eller inspirasjonsseminar om publisering Oppnå en holdningsendring i retning av at publisering er viktig Forbedre den administrative servicen overfor forskerne 1 Kategorier av statsfinansierte PhD-stipender, jf. FON-sak 2/ jan. 2008: 1: finansieres av midler som ligger i instituttenes budsjettrammer, 2: fordelt årlig mellom instituttene av FON - instituttene foretar videre tildeling, 3: tildelt av rektor. 7

8 VEDLEGG 1 FON 40/2008 Referanser Om UMBs finansieringssystem: _umb.pdf Retningslinjer for tildeling av utenlandsstipend ved UMB: Siste utlysning av midler til gjesteforskere: Retningslinjer for bruk av statsfinansierte PhD-stipend ved UMB: Kriterier for forskerskoler ved UMB: Statutter for UMBs forskningpris: tfyllende_best_gjeldende_fra_2008.doc 8

9 FON-SAK NR: 41/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 41/ Drøftingssak (korrigert saksframlegg*) Prinsipper for fordeling av statsfinansierte PhD-stipend Dokumenter: a) Saksframlegg Forskningsnemnda bes om å drøfte prinsipper for tildeling av statsfinansierte PhD-stipend, spesielt med tanke på - om fordeling mellom institutter og tildeling til veiledere bør baseres på produksjon av publiseringspoeng - hvordan dette eventuelt kan gjøres. På bakgrunn av drøftingen i denne saken og i sak 40/2008 vil det legges fram forslag til vedtak på FONs neste møte i november. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør * I denne korrigerte versjonen er feilaktige tall i Tabell 1 rettet opp og siste setning i avsnittet over Tabell 1 er fjernet.

10 SAKSFRAMLEGG FON 41/2008 Saksframlegg Bakgrunn FON vedtok den 24. januar i sak 2/2008 retningslinjer for bruk av statsfinansierte PhD-stipender se Punkt 2 i retningslinjene omhandler de ulike kategoriene av statsfinansierte PhD-stipend: 2. UMB har tre ulike kategorier av statsfinansierte ph.d.-stipend: Kategori 1: Midlene ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger. Kategori 2 og 3: Midlene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. Disse stipendene deles ut på to forskjellige måter: * Kategori 2: Deles ut av instituttene. * Kategori 3: Deles ut av rektor. Punkt 3 i retningslinjene omhandler blant annet hvordan stipendene i kategori 2 fordeles mellom instituttene: 3. Forskningsnemnda behandler årlig fordeling av stipend mellom kategori 2 og 3. Fordeling av stipend i kategori 2 mellom instituttene baseres på antall årsverk i stillingstypene førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II, registrert i DBH. Ved fordeling av stipend i kategori 2 brukes det totale antallet stipender i kategori 2 som grunnlag for beregning for å unngå akkumulering av opp- eller nedrundinger i etterfølgende fordelinger. Under en e-post-debatt i mars 2008 foreslo Morten Sørlie at fordeling av stipendiater mellom instituttene skulle gjøres på grunnlag av antall publiseringspoeng heller enn antall årsverk i stillingskategoriene nevnt over. Han argumenterte blant annet med at dette ville gi instituttene et sterkt insentiv for økt publisering og at det ville innebære en kvalitetssikring av forskerutdanningen. FON hadde den 3. april 2008 en drøftingssak omkring lav publiseringsaktivitet blant mange av de fast vitenskapelig ansatte (sak 12/2008). Se sakspapirer og møtebok: UMB arrangerte den 17. september 2008 et allmøte om vitenskapelig publisering, se Virkemidler og mulige tiltak for å få en økning i vitenskapelig publisering ved UMB drøftes i FON-sak 40/2008 på dette møtet. Kobling mellom publiseringsaktivitet og tildeling av statsfinansierte PhD-stipend I vedlegget til sak 40/2008 er det redegjort for at en kobling mellom publiseringsaktivitet og tildeling av PhD-stipendiater kan være et egnet virkemiddel for å øke den vitenskapelige publiseringen ved UMB. Statsfinansierte PhD-stipendiater er en ettertraktet ressurs som det er konkurranse om, både på instituttnivå og på veiledernivå. En kobling mellom publiseringsaktivitet og tildeling av stipendiater vil derfor skape et insentiv for økt publisering. En slik kobling vil også ha en betydelig kvalitetssikringseffekt på doktorgradsutdanningen ved UMB. Både insentivet for økt publisering og kvalitetssikringen vil ha størst effekt dersom koblingen trekkes helt ned på veiledernivå.

11 SAKSFRAMLEGG FON 41/2008 Tabell 1 viser hvordan effekten av å bruke antall publiseringspoeng som grunnlag for fordeling i stedet for antall årsverk ville blitt dersom 25 stipender var ledige for fordeling og dersom vi antar at antall årsverk holdt seg konstant fra år til år. Tabell 1. Simulering av hvordan fordeling av 25 ledige stipender ville blitt dersom fordelingen var basert 100% på antall publiseringspoeng i hhv 2005, 2006 og 2007 og 100% på antall årsverk i førsteamanuensis- og professorstillinger, inkl. II-stillinger, i Grunnlagsdata er hentet fra DBH ( Tallene i parantes viser differensen i antall tildelte stipendiater ved en publiseringspoengbasert fordeling i forhold til en årsverksbasert fordeling. Fordeling basert på. Institutt Publiseringspoeng Publiseringspoeng i 2005 i 2006 Publiseringspoeng i 2007 Årsverk - førsteamanuensis og professor, inkl. II-stillinger, i 2007 IHA 6(+3) 6(+3) 5 (+2) 3 IKBM 5 (+2) 5 (+2) 4(+1) 3 ILP 1(-1) 1(-1) 1(-1) 2 IMT 2(-3) 2(-3) 2(-3) 5 INA 5 (+2) 4(+1) 5 (+2) 3 IPM 4 (-1) IØR 1 (-1) 1 (-1) 2 2 NOR 1(-1) 1(-1) 1(-1) 2 UMB Tabell 2 viser hvor stor prosentdel av de ulike instituttenes professorer og førsteamanuenser som enten hadde mindre enn 0,33 poeng i 2007 eller ingen publikasjoner siste fem år. Ved å bruke 0,33 poeng i snitt siste to eller tre år som minstekrav, samt kompensere for permisjoner etc ville en god del flere blitt inkludert enn det som er tilfellet dersom 0,33 poeng siste år var brukt som minstekrav. Tabell 2. Publiseringsaktiviteten til professorer og førsteamanuenser ved de ulike instituttene. Institutt Prosent av førsteamanuenser og professorer med mindre enn 0,33 publiseringpoeng i ) Prosent av førsteamanuenser og professorer uten publikasjoner siste fem år ( ) IHA 27 4 IKBM 30 4 ILP IMT INA IPM 44 5 IØR NOR UMB ) Saksbehandler har ikke hatt anledning til å analysere publiseringspoengene fra 2006 og 2005 på individnivå

12 SAKSFRAMLEGG FON 41/2008 Forskningsnemnda bes om å drøfte følgende spørsmål: 1. Skal forskningsnemndas fordeling av kategori 2-stipender baseres på publiseringsaktivitet? 2. Hvilket mål på publiseringsaktivitet skal ev. brukes? Instituttets samlede antall publiseringspoeng i det siste året som er tilgjengelig hos DBH? 3. Bør insentivet videreføres på instituttnivå ved at det innføres et minimumskrav til veiledernes publiseringsaktivitet? Skal forskningsnemnda ev. anbefale det eller skal forskningsnemnda kreve det? 4. Bør det settes minimumskrav til veiledernes publiseringsaktivitet ved tildeling av kategori 1 og 3-stipender? 5. Hva bør et ev. minimumskrav være? For eksempel minimum 0,33 publiseringspoeng siste årsverk eller i snitt siste 2 eller 3 årsverk (kompensering for tid som rektor, prorektor, instituttleder, permisjoner, langvarige sykemeldinger etc). 6. Hvem bør kravet gjelde? Kun hovedveileder?

13 FON-SAK NR: 42/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 42/ Drøftingssak Prinsipper for tildeling av kvotestipend på PhD-nivå Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1.?? Forskningsnemnda bes om å drøfte prinsipper for tildeling av kvotestipend på PhD-nivå, spesielt med tanke på - om ledige plasser bør fordeles mellom instituttene for så å tildeles til søker av instituttene selv - om en eventuell fordeling mellom institutter bør gjøres etter samme fordelingsnøkkel som statsfinansierte PhD-stipend - om det skal stilles minstekrav til veiledernes publiseringsaktivitet Det er per i dag studieavdelingen som administrerer kvotestipendene på PhD-nivå. Studieavdelingen har ikke hatt tid til å kommentere dette saksframlegget. Forskningsavdelingen tar sikte på at det på bakgrunn av drøftingen i denne saken og i sak 40/2008 og sak 41/2008, og i samarbeid med studieavdelingen, legges fram forslag til vedtak om Retningslinjer for bruk av kvotestipend på PhDnivå på FONs neste møte i november. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør 13

14 SAKSFRAMLEGG FON 42/2008 Saksframlegg Bakgrunn Under FONs tildeling av kvotestipender den 29. april (sak 26/2008) ble det foreslått at FON i framtiden skulle fordele kvotestipendene mellom instituttene slik at instituttene selv kunne behandle søknadene og tildele stipendplasser. Denne saken er en oppfølging av vedtak 4 i sak 26/2008: Forskningsnemnda ber administrasjonen legge fram en sak om fordelingskriterier og om hvilket organ som skal være det besluttende organ for tildeling av kvotestipendiater. På bakgrunn av FON-sak 12/ en drøftingssak omkring lav publiseringsaktivitet blant mange av de fast vitenskapelig ansatte den 3. april i år, allmøte om vitenskapelig publisering den 17. september i år (se og sak 40/2008 og 41/2008 behandlet på dette møtet 16. oktober, bør det vurderes i hvilken grad tildeling av kvotestipender på PhD-nivå bør baseres på publiseringsaktivitet. Skal FON behandle søknader om kvoteplasser eller skal FON fordele plassene mellom instituttene og la instituttene selv behandle søknader og tildele plasser? Argumenter for å fordele plassene mellom instituttene og la instituttene behandle og tildele plasser vil stort sett være de samme som de som lå bak FONs vedtak om å gjøre det slik med de statsfinansierte PhD-stipendene i sak 2/2008 den 24. januar i år. Et hovedargument er at det er vanskelig for FON å vurdere og sammenligne søknader på tvers av fagområder. Instituttene er mer kompetente til å vurdere søknader innen sine respektive fagområder. Ulemper med å fordele plassene til instituttene kan være at studieavdelingen og FON mister muligheten til å kvalitetssikre tildelingene og at vi kan få ulik tildelingspraksis på de ulike instituttene. En annen ulempe er at søkernes (studentenes) kvalitet kommer i annen rekke. Det kan for eksempel oppstå en situasjon som denne: Institutt X og Y har en stipendplass hver. Institutt X har nokså dårlige søkere og tildeler stipendplass til en av disse, mens institutt Y har mange svært gode søkere, men kan bare tildele stipendplass til en av disse. Dersom FON vedtar at stipendplassene skal fordeles mellom instituttene for tildeling derfra, bør likevel studieavdelingen være involvert i ikke-faglig kvalitetssikring av søknadene (bl.a. at Lånekassas kriterier overholdes og at vitnemål er ekte). Sentraladministrasjonen må også ha såpass tilstrekkelig oversikt over søknadsbehandlingen til at stipendplasser som ligger hos et institutt uten kvalifiserte søkere kan omplasseres i god tid. Kobling mellom publiseringsaktivitet og tildeling av kvoteplasser på PhD-nivå? I vedlegget til sak 40/2008 (dette møtet) er det redegjort for at en kobling mellom publiseringsaktivitet og tildeling av PhD-stipendiater kan være et egnet virkemiddel for å øke den vitenskapelige publiseringen ved UMB. PhD-stipendiatene som vi mottar gjennom kvoteordningen er en ettertraktet ressurs som det er konkurranse om, både på instituttnivå og på veiledernivå. En kobling mellom publiseringsaktivitet og tildeling av kvoteplasser vil derfor skape et insentiv for økt publisering. En slik kobling vil også ha en betydelig kvalitetssikringseffekt på doktorgradsutdanningen ved UMB. Både insentivet for økt publisering og kvalitetssikringen vil ha størst effekt dersom koblingen trekkes helt ned på veiledernivå. 14

15 SAKSFRAMLEGG FON 42/2008 Forskningsnemnda bes om å drøfte følgende spørsmål: 1. Bør ledige kvoteplasser på PhD-nivå fordeles mellom instituttene slik at instituttene selv kan behandle søknader og tildele plasser? Finnes det andre fordeler og ulemper enn de som kommer fram i saksframlegget? 2. Bør fordelingen eventuelt beregnes på samme måte som fordelingen av statsfinansierte PhD-stipender i kategori 2 beregnes, jf diskusjon i sak 41/2008? 3. Bør et eventuelt insentiv for økt publisering videreføres på instituttnivå ved at det innføres et minimumskrav til veiledernes publiseringsaktivitet? Skal forskningsnemnda ev. anbefale det eller skal forskningsnemnda kreve det? 15

16 FON-SAK NR: 43/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 43/ Drøftingssak Midler til forskningsinfrastruktur i 2009 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: a. Forskningsnemndas vedtak i sak 36/2007 Føringer for prioritering av AVIT søknader i 2007 Prorektor for forskning og forskningsdirektøren vil presentere det som hittil er kjent om mulighetene til å få midler til forskningsinfrastruktur i Forskningslederne bes om å informere om behov for forskningsinfrastruktur ved deres institutt. Forskningsnemnda bes deretter om å drøfte følgende: Det samlede behovet for forskningsinfrastruktur ved UMB. Hva kan samordnes internt på UMB, med resten av Campus Ås, eller med andre forskningsmiljøer i Norge? Kriterier for prioritering av søknader ved kommende utlysninger Det legges opp til at forskningsnemnda vedtar kriterier for prioritering når det blir endelig klart om det settes av midler til forskningsinfrastruktur på statsbudsjettet (offentliggjøres 7. oktober) eller på UMBs budsjett (planlagt vedtatt i US 27. november). Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør 16

17 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 43/2008 Saksframlegg Bakgrunn Fra og med 2006 har ikke UMB mottatt særskilte midler til vitenskapelig utstyr over statsbudsjettet. I 2007 delte Forskningsrådet ut midler til vitenskapelig utstyr hvorav UMB mottok en del. I 2008 har det ikke vært midler til vitenskapelig utstyr over statsbudsjettet eller i UMBs eget sentrale budsjett og det har heller ikke vært noen generell utlysning av midler til vitenskapelig utstyr hos Forskningsrådet. Forskningsrådet har foreslått at det settes av 200 mill NOK til forskningsinfrastruktur 1 på statsbudsjettet i 2009 (Ref 1). Universitetsledelsen er innstilt på at det skal være tilgjengelige midler til forskningsinfrastruktur ved UMB, enten over statsbudsjettet eller ved at det settes av midler på UMBs eget budsjett (Ref 2). På Kunnskapsdepartementets del av statsbudsjettet for 2009 er det satt av 80 mill. NOK til forskningsinfrastruktur i tillegg til at en del av de 24 mill. NOK som utgjør KDs del av FoUbevilgningene knyttet til klimaforliket kan brukes til forskningsinfrastruktur (Ref 3 s ). Disse midlene skal fordeles via Forskningsrådet. Forskningsrådet fikk i 2007 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utarbeide et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur. I den forbindelse ble forskningsmiljøene bedt om å komme med innspill på ønsket forskningsinfrastruktur (arkivsak 2007/971). FON behandlet dette i sak 28/2007 den 4. september 2007 (Ref 4) og UMB meldte inn følgende prosjekter, hvorav de to første var UMB/Campus Ås-prosjekter, den tredje et ESFRI-prosjekt og de to siste prosjekter som var sendt inn av hhv Matforsk og IRIS, med støtte fra UMB: Forskningsrådet har på grunnlag av alle innspillene utarbeidet rapporten Verktøy for forskning (Ref 5). Kriterier for prioritering av søknader Forskningsnemnda vedtok i sak 26/2006 føringer for prioritering av søknader om vitenskapelig utstyr til Forskningsrådet i 2007 (vedlegg 1). Forskningsnemnda bes nå om å drøfte kriterier for prioritering av søknader med utgangspunkt i FONs tidligere vedtak og følgende oppdaterte forslag: Finnes tilsvarende infrastruktur ved UMB eller Campus Ås fra før? Hvem vil være brukere? I hvilken grad kan infrastrukturen komme til nytte for forskere fra hele UMB, ev. også andre? Har brukerne tilstrekkelig kompetanse? Er planen for hvordan infrastrukturen skal driftes tilfredsstillende (praktisk og finansielt)? Er infrastrukturen knyttet til spesielle prosjekter eller strategiske satsinger? 1 Forskningsrådet har begynt å bruke begrepet forskningsinfrastruktur i stedet for vitenskapelig utstyr. Forskningsrådet definerer forskningsinfrastruktur som vitenskapelig utstyr, storskala forskningsfasiliteter, elektronisk infrastruktur og vitenskapelige databaser og samlinger. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

18 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 43/2008 I hvilken grad er forskere, prosjekter, satsinger avhengig av infrastrukturen? Hvor nyttig er infrastrukturen sett i forhold til kostnad? Hva kan ventes av utbytte i form av vitenskapelige publikasjoner, prosjektfinansiering, samarbeidspartnere, oppdragsgivere, doktorgradsutdanning med mer? Er det mer gunstig å leie eller kjøpe tjenester enn å investere i infrastrukturen? Dersom prioritering av søknader til Forskningsrådet: Hvor relevant er søknaden i forhold til utlysningen? Oppfyller søknaden alle krav? Referanser 1. Forskningsrådets budsjettforslag for 2009: 2. US-sak 144/2008 innledende avklaringer om budsjett 2009 (25.september): 3. Statsbudsjettet 2009 Kunnskapsdepartementet: 4. FON-sak 28/2007, 4. september Prioritering av innspill til NFR i forbindelse med veikart for forskningsinfrastruktur: 5. Forskningsrådets publikasjon Verktøy for forskning : rsk%2fhovedsidemal&cid= UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

19 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: /2008 Utdrag fra Forskningsnemndas møtebok 29. oktober 2006: Sak 36/2006 Føringer for prioriteringer av AVIT søknader 2007 Dokumenter: a) Saksframlegg Vedtak 1. Søknader om avansert vitenskapelig utstyr må sendes til Forskningsavdelingen innen 16. november Søknadene behandles av FON 24. november Under behandling av søknadene blir det lagt vekt på følgende: Finnes eksisterende utstyr på UMB? Har brukerne tilstrekkelig kompetanse? Hvem er brukerne og hvordan driftes utstyret Er utstyret knyttet til en større satsing? Eksisterende evt. søkt prosjekt Hvilke strategiske føringer ligger bak utstyrssøknaden? Instituttstrategi, Forskningsstrategi, Strategisk plan, spesielle satsninger. Om søknaden oppfyller Forskningsrådets føringer for tildeling? Er det foretatt noen vurdering av utstyrsinnkjøp vs. Leie eller kjøp av tjeneste? Infrastrukturbehov i tilknytting til utstyret. I hvilken grad utstyret kan benyttes av andre institutter ved UMB. 3. Instituttleder må redegjøre for tidligere utstyrstildelinger ved instituttet 4. Hvis det er flere søknader fra samme institutt må instituttet prioritere søknadene. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO