INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO STED T451, Tårnbygningen MØTETID 10:15-14:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Saksliste 10:15-10:25 Velkommen til IØR VEDTAKSSAKER 21/ :25-10:30 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra / :30-11:15 FONs rolle ved UMB 23/ :25-12:10 Strategisk plattform for UMB 24/ :10-12:20 FONs årsplan 2009 DRØFTINGSSAKER 25/ :20-12:50 Statistikk over publiseringspoeng 26/ :50-13:00 Gjennomgang av Helse UMB mandat INFORMASJON 27/ :00-13:15 13:15-13:35 13:35-13:40 13:40-13:50 13:50-13:55 Prorektor for forskning informerer A. Nytt om fusjonen B. Æresdoktorer og jubileumskonferansen Forskningsdirektøren informerer C. Universitetsstyrets vedtak om ny PhD-forskrift v/kari Moxnes D. Sak om bestått/ikke bestått på 400-kurs i SN 28. april v/kari Moxnes E. Studiedirektørens svar på spørsmål fra FON vedr. fagområdekategorisering av UMBs doktorgrader i offentlige statistikker v/kari Moxnes F. Universitetsstyrets vedtak om prioritering av skisser til INFRASTRUKTUR G. Invitasjon til IPR-seminar for Campus Ås 24. april H. Utlysninger fra NFR og andre kilder I. Kommende SFI-utlysning J. EU-søknader og bruk av PERA v/monica Holthe K. Utlysning av gjesteforskerstipend 2009 v/åshild Ergon Forskningslederne informerer 28/2009 Eventuelt Forfall meldes til Åshild Ergon på e-post ashild.ergon@umb.no UMB, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør 1

2 FON-SAK NR: 21/2009 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Godkjenning av møtebok fra og saksliste for dagens møte Dokumenter: Vedlegg 1: Utkast til møtebok fra Forslag til vedtak 1. Møtebok fra godkjennes 2. Dagens saksliste godkjennes Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

3 FON-SAK 21/2009 VEDLEGG 1 UTKAST TIL MØTEBOK FRA UTKAST TIL GODKJENNING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 Utkast til MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda Til stede: Forfall: I Tor Arve Benjaminsen representant fra Noragric Andreas Brunner forskningsleder ved INA Anne Marte Tronsmo forskningsleder ved IPM Sverre Reikvam - studentrepresentant Jon Wirkola Dirksen studentrepresentant Vegard Martinsen representant for stipendiatene Nils Bjugstad forskningsleder ved IMT Dag Austbø forskningsleder ved IHA Atle Guttormsen forskningsleder ved IØR Inger Lise Sørlie forskningsleder ved ILP Morten Sørlie forskningsleder ved IKBM Inger Eriksen Dahl representant for tekn./adm. ansatte Fra sentraladministrasjonen: Ragnhild Solheim - forskningsdirektør Ingrid Ohna Møteleder: Møtebok/referent: Ruth Haug prorektor for forskning Ingrid Ohna Velkommen Andreas Brunner ønsket velkommen til møtet som denne gangen ble holdt på Sørhellinga. Han fortalte også litt om forskningen ved INA. Sak 14/2009 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra Dokumenter: 1. Utkast til møtebok UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 3

4 FON-SAK 21/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA Vedtak: 1. Møtebok fra godkjennes med oppfølging fra US 5. mars: a. Fordeling av MNT stipendene ble godkjent av US etter forskningsnemnda sin anbefaling b. US vedtok også at Helsesatsningen skal gjennomgå en uavhengig vurdering etter anbefaling fra forskningsnemnda 2. Dagens saksliste godkjennes a. En sak under eventuelt: Innspill til matprogrammet med frist 20. mars 15/2009 Prosess for videre behandling av skisser til Forskningsrådets program INFRASTRUKTUR Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Oversikt over skisser sendt inn fra UMB 2. Innsendte skisser 3. Forskningsrådets vurderingskriterier 4. Kortfattet vurdering av skissene i forhold til UMBs strategi og Forskningsrådets vurderingskriterier Forskningsdirektør la frem forslag til prioritering som ble diskutert. Vedtak: 1. Forskningsnemnda anbefaler følgende prioritering av skisser til forskningsinfrastruktur: a. Storskala forskningsinfrastruktur i. 1. prioritet: Bioklima, Bioenergi ii. 2. prioritet: Mat og fôr-pilot, SHF b. Avansert vit. utstyr i. 1. prioritet: skisse 5, 7, 10 og 11 (CIGGE, FFF-HR-ICP-MS, marine genomics, LTQ Orbitrap XL-MS) ii. 2. prioritet: skisse 6, 8, 9 og 12 (Observatory, Lipid-lab, konfokalmikroskop, microbial genomics) c. Skissen til vitenskaplig database/samling Forskningsnemnda har følgende innspill til prioriteringen: a) Bioklima er et forprosjekt og bioenergi er storskala prosjekt. Det er derfor greit å ha begge på første prioritet. Viktig å presisere dette med en begrunnelse b) Det er ingen prioritering innenfor de to puljene under avansert vitenskaplig utstyr. c) Skissen til vitenskaplig database/samling sendes også inn. 2. Innen ca. 20. mars (etter at Forskningsrådet har kommet med eventuelle tilbakemeldinger): rektor foretar en foreløpig prioritering av skissene, eventuelt i samråd med de andre Campus Ås-institusjonene, NVH og Veterinærinstituttet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 4

5 FON-SAK 21/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA Endelig prioriteringsrekkefølge fastsettes av Universitetsstyret den 2. april. 16/2009 Prosess for fordeling av interne midler til forskningsinfrastruktur Dokumenter: a) Saksframlegg Vedtak: 1. Midler til vitenskapelig utstyr i 2009 lyses ut og tildeles som foreslått i saksframlegget, med følgende endringer: a. Forskningsdirektør er ansvarlig for saksframlegg og saksbehandling. Under forslag til prosess i saksframlegget endres ordet komite til konsultasjon under punkt 3. b. Forskningsnemnda vedtok søknadsfrist 5. mai med vedtak i forskningsnemnda 26. mai c. Følgende kriterier må tilføyes: dokumentering av drift ved instituttet og kunne vise til at flere miljøer kan anvende utstyret. 17/2009 Drøftingssak: Miljøforskning på UMB Utsatt til neste møte. 18/2009 Drøftingssak: Tverrfaglighet innlegg v/arild Vatn Arild Vatn holdt et foredrag om visjoner om tverrfaglighet ved UMB. Han la frem to forslag: 1. Øke fokus på tverrfaglighet ved hjelp av såkornpenger i form av tema midler 2. Arrangere et årlig seminar tverrfaglighetens dag på UMB for å engasjere til debatt og evt. presentere forskningsresultater. Forskningsnemnda anbefaler at forskningsavdelingen med prorektor for forskning tar denne saken videre og ser på mulighetene for å arrangere et seminar på tverrfaglighet. Arild Vatn informerte også om NFR prosjektet Miljø /2009 Informasjon Prorektor for forskning informerte om Diskusjonene rundt det nye universitetet (NVH fusjonen). Behandling av brev til FON om forlengelse av kvotestipend ved IHA. Forskningsnemnda står fast på fødsel og sykdom som eneste kriterier for forlengelse. Saken går dermed tilbake til IHA. Forskningsdirektøren informerte om Nye utlysninger fra NFR UMBs publiseringspoeng 2008 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 5

6 FON-SAK 21/2009 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA /2009 Eventuelt Forskningsdirektøren informerte om at Matprogrammet ønsker innspill til tema for Matprogrammets utlysning for 2010 med sikte på langsiktig strategisk kompetansebygging i forskningsmiljøene. Tidsfristen er 20. mars. Forskningsdirektøren vil innkalle til møte med de berørte instituttene på UMB for å samle innspill før tidsfristen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 6

7 FON-SAK NR: 22/2009 SAKSANSVARLIG OG SAKSBEHANDLER: RAGNHILD SOLHEIM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 22/2009 Forskningsnemndas rolle ved UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: a. Oversikt over fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger, samt kvoteplasser på PhD-nivå i 2009 Forslag til vedtak: Forskningsnemnda har drøftet sin rolle med bakgrunn i dagens retningslinje. Forskningsnemnda understreker behovet for å være et forskningspolitisk organ og for å gi råd og strategiske innspill til universitetsstyret og rektor i strategiske saker som gjelder forskning og forskningsformidling. Forskningsnemnda skal gi universitetsstyret råd i spørsmål av stor økonomisk og forskningsfaglig betydning. Forskningsnemnda skal ta beslutninger på oppgaver delegert fra universitetsstyret. Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

8 SAKSFRAMLEGG FON 22/2009 Hensikten med denne saken er å klargjøre hvilke roller FON skal ha på UMB og hvordan FON skal arbeide for å fylle disse rollene. FON skal gi råd til US på flere viktige områder (se FONs retningslinjer), og FON har de siste årene etablert en praksis for tildeling av midler til utenlandsstipend, gjesteforskere, interne midler til infrastruktur, stipendiater, forskerskoler m.m. Bakgrunn FON drøftet dette i sak 5/2009 den 27. januar. I retningslinjene for FON vedtatt av Universitetsstyret står det innledningsvis følgende om FONs rolle: FON er UMBs forskningspolitiske organ og skal gi råd og strategiske innspill til US og rektor i strategiske saker som gjelder forskning og forskningsformidling og forøvrig behandle saker delegert fra US. FON er et kollegialt organ som skal ivareta helhetsperspektivet ved UMBs forskningsvirksomhet. FONs ansvar inkluderer forskningsformidling, utviklingsarbeid, eksternfinansiert forskning, internasjonal forskning og næringsutvikling. En rekke spørsmål om FONs rolle ble brukt som diskusjonsgrunnlag i januarmøtet. Vi mener at FON skal ivareta rollen slik den er beskrevet i retningslinjene og på lignende måte som Studienemnda ivaretar sin rolle. Med utgangspunkt i tidligere diskusjoner foreslår vi hovedtrekk ved FONs arbeidsform, spørsmål om hvor FON er beslutningstaker, og årsplan (se også sak 24/2009). Hovedtrekk ved FONs arbeidsform FON skal gi forskningspolitiske råd og strategiske innspill til US og rektor. FON bør ha en proaktiv arbeidsform og være en pådriver for å få opp større strategiske spørsmål på vegne av UMB. Utarbeidelse av årlige oppgaveplaner, jevnlig evaluering av arbeidet og å arrangere arenaer for debatt og erfaringsutveksling kan være aktuelle tiltak for å oppnå dette. Ved utarbeidelse av oppgaveplaner er det essensielt å være godt forberedt, å ha god prosessledelse og å etablere et godt klima for dynamikk. Prosess- og sluttdokumentet skal være til hjelp for å kommunisere planer og være et verktøy for å sikre gjennomføring. FONs medlemmer utfordres som et kollegialt organ som ivaretar helhetsperspektivet i denne type arbeid. Vi foreslår at FON utarbeider sin plan for 2010 med mål om å utvikle forskningspolitiske råd og strategiske innspill for UMB. Forskningspolitiske råd kan for eksempel dreie seg om strategisk plattform for UMB og større forskningsinfrastruktur for UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

9 SAKSFRAMLEGG FON 22/2009 FON gir råd og beslutter Å kombinere fordeling av ressurser mellom instituttene og FONs rolle når det gjelder å være et kollegialt organ som skal ivareta helhetsperspektivet ved UMBs forskningsvirksomhet kan by på utfordringer. Forskningslederne blir lett interesserepresentanter for sine institutter og fagfelt. Dersom FON skal fordele ressurser må dette gjøres på bakgrunn av føringer fra universitetsstyret, eventuelt på grunnlag av føringer som FON selv har utarbeidet. US føringer må være tilgjengelige, de må forstås og aksepteres for at FON skal kunne gjøre en god jobb.. Vi anbefaler at FON framover skal følge retningslinjene om å være et rådgivende organ og følgelig gi råd til US når større forskningspolitiske og strategiske spørsmål skal behandles. Dette gjelder spesielt når vesentlige beløp (over 3 mill) eller når stipendiat- og postdoktorstillinger skal fordeles. I disse tilfellene bør US gis mulighet til å påvirke UMBs forskningsstrategiske retning samt kontrollere at eventuelle uheldige virkninger av at FON er et interesseorgan blir unngått. Et aktuelt eksempel på fordeling av vesentlige beløp og ressurser er disponering av statsfinansierte stipendiatstillinger (25 stillinger i 2009) disponering av statsfinansierte postdoktorstillinger (7 stillinger i 2009) disponering av PhD-plasser under kvoteordningen (21 plasser i 2009) FON skal imidlertid utarbeide forslag til føringer for disponering av disse midlene og forslag til fordeling av midlene. Ved mindre ressursfordelinger som vitenskapelig utstyr over UMBs eget budsjett, foreslår vi at FON beslutter fordelingen. Det samme gjelder for midler til utenlandsopphold ved forskningstermin midler til gjesteforskeropphold midler til forskerskoler forvaltning av Småforsk-ordningen FON har rullerende årsplan FONs årsplan er først og fremst et verktøy for å sikre at gjennomføringen er i tråd med UMBs strategier og retningslinjen for FON. Vi foreslår at FON utarbeider årsplan for 2010 i fellesskap og at vi gjennomfører et eller flere seminarer høsten 2009 med dette og forskningsledelse som hovedtema. Årsplanen skal inneholde: Tiltak for tverrfaglig samarbeid ved UMB vise helhetperspektivet ved UMB (eks tiltak for å sikre rekruttering, tiltak for å øke publiseringen) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

10 SAKSFRAMLEGG FON 22/2009 forskningspolitiske saker (eks miljøforskning, helseforskning, hvordan gjennomføre EU-satsingen, tiltak for forskningsbasert undervisning) strategiske saker (eks UMBs nye strategiske plattform, ny forskningsstrategi, utvikle Campus Ås i forskningslandskapet) forskningsformidling definert som utvikling, utredning og annen kunnskapsformidling knyttet til næringsliv (eks tiltak for forskningsbasert kommersialisering), forvaltning og allmennhet rapportering av den samlede forskningsaktiviteten til US, inkludert en vurdering av om forskningsaktiviteten utvikles i tråd med UMBs strategier ressursfordelingssaker der FON enten er rådgivende eller besluttende evaluering av FONs arbeid og resultater utviklingstiltak for FON Årsplanen kan inneholde oppgaver som både er pre og post UMBs strategi. En slik tankegang vil bidra til effektiv og målrettet gjennomføring av UMB strategi og et proaktivt UMB som forholder seg til endringer i samfunns- og næringsliv. Årsplanen bør også reflektere en bevisst balanse mellom strategiske spørsmål og driftmessige saker som FON skal behandle. Vi mener at denne innfallsvinkelen og arbeidsformen vil styrke FONs rolle. Et aktivt og framtidsrettet forum vil gjøre det mer attraktivt å bidra i FON. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

11 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN FON-sak 22/2009 Vedlegg 1 Intern fordeling av statsfinansierte stipend og kvoter 2009 Fordeling av statsfinansierte PhD stipend, kvote stipend og statsfinansierte post doc med start i 2009 * I samarbeid med Bioenergistenteret Statsfin. PhD MNT PhD Kvote PhD Totalt PhD Statsfin. Post.doc IHA IKBM IMT * IPM INA * Noragric ILP IØR Totalt

12 FON-SAK NR: 23/2009 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 23/2009 Strategisk plattform for Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Høringsnotat om strategisk plattform revidert av universitetsledelsen i etterkant av behandling i US 2. april (ettersendes) Forslag til vedtak: Formuleres i møtet Bakgrunn Universitetsstyret behandlet den 2. april 2009 forslag til høringsnotat om strategisk plattform for (sak 51/2009). Notatet er revidert i henhold til diskusjonen på US-møtet og vedlagt her (vedlegg 1). Forskningsnemnda er bedt om å uttale seg i saken innen 18. mai. Et forslag til strategisk plattform skal legges fram for US den 18. juni Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

13 FON-SAK NR: 24/2009 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 24/2009 Forskningsnemndas årsplan for 2009 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Utakst til årsplan (oversikt over FONs saker i 2009 per ) Forslag til vedtak: 1. FON arbeider etter den framlagte årsplanen. 2. Årsplanen oppdateres i forkant av hvert FON-møte og er tilgjengelig på de interne FON-sidene. Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

14 FON-sak 24/2009 Vedlegg 1 Sist oppdatert: Oversikt over Forskningsnemndas saker i 2009 Dokumentet endres og oppdateres løpende Sak Saksbehandler Saks- Behandling Status nummer i FON Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB KM 2/ januar Behandling i FON avsluttet. Videre behandling i US 5.mars. Informasjon om US vedtak i FON 21. april. Orienteringssak: Studiedirektørens svar på KM 3/ januar Behandling i FON avsluttet. spørsmål fra FON , vedr. praktisering av bestemmelser i forslaget til revidert PhDforskrift Spørsmål knyttet til samlokalisering av ÅE 4/ januar Parallell behandling i interimsstyret. fagmiljøer basert på faglige synergimuligheter ved dannelsen av det nye Campus Ås FONs rolle på UMB ÅE 5/ januar Videre behandling i FON 21. april. Behandling av skisser til søknader om midler fra Forskningsrådets program INFRASTRUKTUR Fordeling av stipendiatstillinger øremerket matematisk-, naturvitenskapelige og ÅE 9/ februar Forskningslederne tar med FONs tilbakemeldinger til søkerne. Videre behandling i FON 10. mars. MH 10/ februar Behandling i FON avsluttet. Videre behandling i US 5. mars. FON informert 10. mars. teknologiske fag Drøfting: Midtveisrapport fra Helse UMB MH 11/ februar Videre behandling i US 5. mars. Videre behandling i FON 21. april. Prosess for videre behandling av skisser til Forskningsrådets program INFRASTRUKTUR Prosess for fordeling av interne midler til forskningsinfrastruktur ÅE 15/ mars Videre behandling i US 2. april. Informasjon om US vedtak i FON 21. april. ÅE 16/ mars Midler er utlyst. Instituttenes frist til FA 5. mai. Videre behandling i undergruppe av FON og deretter tildeling i FON 26. mai. Miljøforskning på UMB 17/ mars Saken utsatt. Tverrfaglighet 18/ mars Forskningsavdelingen og prorektor for forskning følger opp. FONs rolle ved UMB RS 22/ april 14

15 FON-sak 24/2009 Vedlegg 1 Sist oppdatert: Sak Saks- Saks- Behandling Status behandler nummer i FON Strategisk plattform for UMB 23/ april Årsplan for FON ÅE 24/ april Statistikk over UMBs vitenskapelige publisering ÅE 25/ april Midtveisevaluering av Helse UMB mandat til gruppe MH 26/ april Tildeling av interne midler til ÅE 26. mai forskningsinfrastruktur Rutiner for kvalitetssikring av EU-søknader MH 26. mai Gjesteforskerstipend tildeling 26. mai? NFR-utlysning av SFI 26. mai? Halvårsevaluering av UMBs forsknings- og formidlingsaktivitet i 2009? 8. september? FON-seminar September? Gjesteforskerstipend tildeling? 13. oktober? Statsfinansierte PhD-stipender 2010? 17. november? Statsfinansierte postdoktor-stipend 2010? 17. november? Kvotestipend 2010? 17. november? OK for studieavd? FONs årsplan november? Årlig evaluering av FONs arbeid 17. november? Fusjon - faglige synergier og samlokalisering? Midtveisevaluering forskerskoler? ÅE? Midtveisevaluering Helsesatsing? MH Fagråd land- og havbruk? ÅE? Overgang fra ForskDok til FRIDA ÅE Åpent arkiv for publikasjoner 15

16 FON-sak 24/2009 Vedlegg 1 Sist oppdatert: Sak Saks- Saks- Behandling Status behandler nummer i FON Investeringsplan for forskningsinfrastruktur ÅE? Saksbehandlere: BED Bjørg Ekerholt Dysvik, studieavdelingen CM Colin Murphy, forskningavdelingen CMa Cecilie Mathiesen, studieavdelingen DO Deborah Oughton, personal- og organisasjonsavdelingen JKØ Jon Kristian Øiestad, studieavdelingen KM Kari Elise Moxnes, studieavdelingen MH Monica Holthe, forskningsavdelingen RS Ragnhild Solheim, forskningsdirektør ÅE Åshild Ergon, forskningsavdelingen 16

17 FON-SAK NR: 25/2009 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 25/2009 Statistikk over publiseringspoeng Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Grafiske framstillinger av utviklingen i UMBs vitenskapelige publisering fra FON-sak 40/2008 Forslag til vedtak: Forslag formuleres i møtet Ås, Ragnhild Solheim Forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

18 SAKSFRAMLEGG FON 25/2009 UMBs vitenskapelige publiseringsaktivitet, målt i publiseringspoeng per fagårsverk, har gått kraftig ned de senere årene (fra 0,9 i 2005 til 0,6 i 2008). I denne saken bes FON om å drøfte mulige årsaker til nedgangen drøfte tiltak: hvilke tiltak er gjennomført sentralt og ved instituttene, hvilken effekt har de hatt eller forventes de å ha, hvilke nye tiltak bør gjennomføres, hva kna instituttene lære av hverandre? Analyse av tallmaterialet gitt i vedlegg 1 UMB sammenlignet med de andre universitetene UMBs vitenskapelige publiseringsaktivitet, målt i publiseringspoeng per fagårsverk, har gått kraftig ned de senere årene (fra 0,9 i 2005 til 0,6 i 2008). De andre universitetene har enten holdt seg på et høyt nivå (UiO og UiB) eller økt (UiTø, NTNU og UiS). Antall fagårsverk (faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, dosent, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent) ved UMB har økt med 13% fra 2004 til De andre universitetene har også hatt en økning i antall fagårsverk (en økning på mellom 7% (NTNU) og 22% (UiB) over perioden ). En økning i antall fagårsverk er ikke årsaken til at UMB skiller seg fra de andre universitetene. UMB skiller seg fra de andre universitetene i utviklingen av antall publiseringspoeng per fagårsverk fordi UMB har hatt en nedgang i antall publiseringspoeng, mens de andre har hatt en økning. UMB har gått ned med 14% fra 2005 til 2008, mens de andre har økt med ca 5-40%. Publiseringspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå. Antall publiseringspoeng er derfor et resultat av antall publikasjoner hvor stor andel av publikasjonene som ligger på nivå 2 antall forfatterandeler til UMB på de enkelte publikasjonene Antall publikasjoner har ved UMB økt med 31% fra 2004 til Økningen ved de andre universitetene varierer fra 22% (UiO) til 82% (NTNU). UMB hadde en topp i 2007 og gikk altså ned i antall publikasjoner fra 2007 til Andel publiseringspoeng fra nivå 2-kanaler har ved UMB sunket fra 26% i 2005 til 15,6% i 2008, mens den har økt ved alle de andre universitetene (UiA ikke analysert). Nedgangen skjedde i hovedsak fra 2005 til 2006 og har en viss sammenheng med at en del publikasjonskanaler som er viktige for UMB ble nedgradert fra nivå 2 til nivå 1. Fra 2007 til 2008 gikk UMB noe opp i andel publiseringskanaler fra nivå 2- kanaler. Antall forfatterandeler per publikasjon har sunket med 4,7% ved UMB i perioden Antall forfatterandeler per publikasjon har sunket ved alle universitetene i perioden (med mellom 1,7% (UiB) og 13% (NTNU)). Vi kan konkludere med at nedgangen i antall publiseringspoeng fra nivå 2-kanaler er den viktigste årsaken til at UMB har gått ned i antall publiseringspoeng de senere årene samlet sett. Dersom vi ser isolert på endringene fra 2007 til 2008 ser det ut til at det er en nedgang i antall publikasjoner som er hovedårsaken. De enkelte instituttene Utviklingen i antall publiseringspoeng per fagårsverk på de enkelte instituttene samsvarer nokså godt med utviklingen i antall publiseringspoeng. Men fordi endringer i antall fagårsverk ved instituttet har en tidsforskjøvet effekt på publiseringen, vil en økning i antall fagårsverk på kort sikt forventes å ha en negativ effekt på antall publiseringspoeng per fagårsverk, mens en nedgang i antall fagårsverk på kort sikt kan forventes å ha en positiv effekt. I perioden 2005 til 2008 har UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

19 SAKSFRAMLEGG FON 25/2009 utviklingen i antall fagårsverk variert mye mellom instituttene (se tabellen under). Dette kan det være verdt å ha i bakhodet når en analyserer utviklingen i instituttenes publisering. Institutt Prosent endring i antall fagårsverk fra 2005 til 2008 IHA 11 IKBM 17 ILP 44 IMT 41 INA 8 IPM -2 IØR 13 Noragric 54 IHA og IKBM har begge hatt en sterk nedgang i antall publiseringspoeng per fagårsverk og i antall publiseringspoeng i perioden Begge institutter har i perioden hatt en moderat økning i antall fagårsverk, en moderat nedgang i antall publikasjoner og en sterk nedgang i andel av publiseringspoeng fra nivå 2-kanaler. IHA har i tillegg hatt en betydelig nedgang i antall forfatterandeler per publikasjon. Nedgangen i antall publiseringspoeng fram til 2007 skyldes hovedsakelig nedgang i andel poeng fra nivå 2-kanaler, mens nedgangen fra 2007 til 2008 skyldes nedgang i antall publikasjoner og i antall forfatterandeler per publikasjon. ILP har relativt få publikasjoner per år. En del av variasjonen i antall publiseringspoeng per fagårsverk og i antall publiseringspoeng kan derfor være utslag av tilfeldig variasjon. Instituttet har hatt en sterk økning i antall fagårsverk i perioden, det ser ut til å være en positiv utvikling i antall publikasjoner og i andel publiseringspoeng fra nivå 2, mens antall forfatterandeler per publikasjon holder seg stabil. IMT hadde en topp i antall publiseringspoeng per fagårsverk i 2006 og gikk i 2008 tilbake til samme nivå som i Noe av nedgangen de to siste årene, spesielt fra 2006 til 2007, ser ut til å skyldes en økning i antall fagårsverk. Nedgangen fra 2007 til 2008 skyldes i stor grad en nedgang antall publiseringspoeng som igjen skyldes en nedgang i antall forfatterandeler per publikasjon og en nedgang i antall publikasjoner. Instituttet har hatt en svært positiv utvikling i andel av publiseringspoeng fra nivå 2-kanaler, spesielt det siste året. INA og IPM har vært relativt stabile i antall publiseringspoeng per fagårsverk og i antall publiseringspoeng i perioden INA har hatt en svak økning i antall fagårsverk, mens IPM har hatt en svært liten endring i antall fagårsverk. Begge institutter hadde en sterk nedgang fra 2005 til 2006 i andel publiseringspoeng fra nivå 2-kanaler. Fra 2007 til 2008 hadde begge institutter en svak (INA) eller moderat (IPM) nedgang i antall publikasjoner og i andel poeng fra nivå 2. På INA ble dette kompensert av en svak økning i antall forfatterandeler per publikasjon, mens antall forfatterandeler per publikasjon gikk noe ned på IPM. IØR og Noragric har i perioden 2005 til 2009 hatt en positiv utvikling i antall publiseringspoeng per fagårsverk og i antall publiseringspoeng. Instituttene har i samme periode hatt en moderat (IØR) til sterk (Noragric) økning i antall fagårsverk. Begge institutter har hatt en sterk økning i antall publikasjoner og Noragric har de to siste årene hatt en sterk økning i andel poeng fra nivå 2. Antall forfatterandeler per publikasjon ser ut til å variere en del fra år til år. Den svært positive utviklingen fra 2007 til 2008 på Noragric skyldes en økning både i antall publikasjoner, andel poeng fra nivå 2, og antall forfatterandeler per publikasjon. Økning i antall publikasjoner fra 2007 til 2008 er på IØR litt mer enn oppveid av en reduksjon i andel poeng fra nivå 2 og en reduksjon i antall forfatterandeler per publikasjon. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

20 SAKSFRAMLEGG FON 25/2009 Tidligere saksbehandling FON drøftet også mulige årsaker for nedgang i vitenskapelige publisering, samt mulige tiltak, i sak 40/2008 den 16. oktober 2008 (vedlegg 2) og i sak 12/2008 den 3. april I sak 12/2008 var drøftingen begrenset til vitenskapelig publisering blant de fast vitenskapelig ansatte. Møteboka fra sak 40/2009 sier: Synspunkter ble lagt fram og drøftet. Noen hovedpunkter som mange stilte seg bak: Tiltak bør hovedsaklig iverksettes på instituttnivå Viktig at forskerne får lov til å isolere seg i perioder for å skrive Nødvendig at forskerne får avsatt tid til forskning Penger hjelper (frikjøp, flere ansatte til å undervise/veilede studenter osv) Byråkrati og administrative systemer er et problem (tar tid) Forskningsavdelingen og forskningsnemndas medlemmer tar drøftingen til etterretning. Når det gjelder oppfølging vil forskningsavdelingen og FON Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering Foreslå fellesmøte med Studienemnda hvor man drøfter organisering av undervisningen sett i sammenheng med forskning og publisering Vurdere forskeres tidsbruk til administrative oppgaver og systemer med mål å frigjøre tid til publisering. Gjennomførte tiltak Det var et stort fokus på vitenskapelig publisering i styringsdialogene med instituttene i Det vil det også være i FON og studienemnda hadde den 11. desember 2008 et fellesmøte der organisering av undervisningen sett i sammenheng med forskning og publisering var et tema. I etterkant av dette har studienemnda i sak 13/2009 den 24. februar drøftet mulige tiltak på undervisningssiden for å frigjøre mer tid til forskning. Studiedirektøren foreslår følgende tiltak: Redusere normtall for studentenes arbeidsmengde fra 30 til 25 timer per studiepoeng og fra 1800 til 1600 arbeidstimer per år. Gå igjennom UMBs emneportefølje i tråd med tiltaksplan behandlet av US 5. januar 2009 Redusere antall pliktige veiledningstimer (inkl. sensurering) i forbindelse med veiledning av bachelor- og mastergradsoppgaver: fra 30 til 20 timer for bacheloroppgaver, fra 60 til 40 timer for 30 stp masteroppgaver, og fra 110 til 80 timer for 60 stp masteroppgaver. Studienemnda skal realitetsbehandle disse forslagene i april. Studiedirektøren ønsker å vente med en vurdering av om endringer i studieårets inndeling kan være et aktuelt tiltak. Forskningslederne bes om å redegjøre for instituttenes egne tiltak for å øke publiseringsaktiviteten. Forskningslederne fra institutter som har hatt en positiv utvikling bes i tillegg om å redegjøre for mulige årsaker til den positive utviklingen. Annen relevant informasjon Riksrevisjonen har i 2009 gått igjennom UMBs rutiner for registrering av vitenskapelige publikasjoner, kvalitetssikring av registreringene før rapportering til DBH, samt UMBs UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

21 SAKSFRAMLEGG FON 25/2009 oppfølging av styringsparameteret for vitenskapelig publisering igjennom året. Riksrevisjonen antyder at rutinene vi har (registreringsfrist og status kun en gang i året etter at året har gått) kan være noe begrensende for nytten av dette styringsparameteret. Lenker til tidligere FON-saker om vitenskapelig publisering: er.pdf UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

22 FON-sak 25/2009 Vedlegg 1 Publiseringspoeng per fagårsverk 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 UiO UiB UiTø NTNU UiS UMB ,0 0,9 0,5 0,5 0,2 0, ,9 0,8 0,6 0,6 0,5 0, ,9 0,9 0,7 0,7 0,6 0, ,0 0,9 0,7 0,9 0,6 0, ,6 Kilde: DBH Inkludert i antall fagårsverk er faste og midlertidige ansatte i stillingskode: professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. Antall publiseringspoeng 4000,0 3500,0 3000,0 2500,0 2000,0 1500,0 1000,0 500,0 0,0 UiO UiB UiTø NTNU UiS UMB UiA ,5 1441,2 601,8 1685,9 232,7 381, ,9 1579,5 683,7 1799,8 323,0 360, ,4 1674,3 755,0 2096,5 325,0 358, ,6 1784,5 Kilde: DBH, 2004-tall ikke oppgitt for UMB 865,0 2248,0 343,8 327,2 259,2 ANALYSE UMB har hatt en nedgang i antall publiseringspoeng i , mens de andre har økt. Nedgang i antall publiseringspoeng kan skyldes: 1. nedgang i antall publikasjoner 2. mindre publisering på nivå 2 3. mindre forfatterandeler per per publikasjon Grafene på neste side viser at UMB samlet sett gikk sterkt ned i publisering på nivå 2 fra 2005 til 2007 og så litt opp fra 2007 til Antall publikasjoner har ikke økt like mye som hos de andre. Nedgang i antall forfatterandeler per publikasjon er ikke vesentlig større ved UMB enn hos flere av de andre 22

23 FON-sak 25/2009 Vedlegg 1 Antall publikasjoner UiO UiB UiTø NTNU UiS UMB UiA Kilde: 2006 DBH, 2004-tall 3292 ikke 1948 oppgitt for UMB, 763 feil i 2005-tall Andel publiseringspoeng fra nivå 2-kanaler (%) UiO UiB UiTø NTNU UiS UMB UiA ,5 20,8 16,6 15,6 7,3 26, ,7 22,1 22,0 17,7 16,3 16, ,4 23,7 20,9 19,7 17,0 13, ,3 22,2 19,9 22,4 24,1 15,6 13,2 Kilde: DBH, 2004-tall ikke oppgitt for UMB Antall forfatterandeler per publikasjon 0,8 0,6 0,4 0,2 0 UiO UiB UiTø NTNU UiS UMB UiA ,64 0,60 0,60 0,68 0,77 0, ,61 0,59 0,60 0,66 0,74 0, ,61 0,56 0,59 0,64 0,67 0,55 0,75 Kilde: DBH, 2004-tall ikke oppgitt for UMB, feil i 2005-tall 23

24 FON-sak 25/2009 Vedlegg 1 Publikasjonspoeng per fagårsverk 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,9 0,8 0,1 0,3 0,9 0,5 0,5 0,8 0, ,1 1,0 0,6 0,5 1,1 0,7 0,6 0,8 0, ,9 0,9 0,6 0,6 0,9 0,8 0,6 0,6 0, ,7 0,7 0,2 0,5 1,0 0,8 0,7 0,8 0, ,6 0,6 0,4 0,3 1 0,7 0,7 1,2 0,6 Inkludert i antall fagårsverk er faste og midlertidige ansatte i stillingskode: professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. Antall publikasjonspoeng IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,6 76,6 14,8 28, ,5 16,2 14,8 380, ,1 68,7 15,3 31,7 57,2 69,5 17,6 11,8 360, ,3 60,3 6,9 34,8 66,3 69,5 25,1 20,2 358, ,3 50,7 15,8 23,6 66,2 55,9 22,5 35,2 327,2 24

25 FON-sak 25/2009 Vedlegg 1 Antall publikasjoner IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB Kilde: DBH, 2004-tall mangler for UMB, 2005-tall er feil Andel publikasjonspoeng fra nivå 2-kanaler (%) IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,7 19,7 4 8,9 8,8 15,3 21,6 35,1 13, ,7 23,1 7,7 17,2 Kilde: DBH, 2004-tall mangler for UMB 7,8 12,9 17,4 47,1 15,6 Antall forfatterandeler per publikasjon 0,75 0,55 0,35 0,15-0,05 IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,54 0,45 0,73 0,57 0,62 0,51 0,54 0, ,51 0,47 0,70 0,63 0,57 0,47 0,67 0, ,45 0,43 0,72 0,46 0,60 0,44 0,53 0,63 0,55 25

26 FON-sak 25/2009 Vedlegg 2 FON-SAK NR: 40/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 40/ Drøftingssak Virkemidler for å øke vitenskapelig publisering ved UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Notat om virkemidler for å stimulere til økt vitenskapelige publisering ved UMB Forskningsnemnda bes om å drøfte virkemidler og tiltak for å stimulere til økt vitenskapelig publisering. - hva kan gjøres på instituttnivå og hva kan gjøres sentralt for å tilrettelegge for økt publisering? - hvordan skal det prioriteres? - finnes det noen enkle grep som raskt kan bidra til økt publisering? Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

27 FON-sak 25/2009 Vedlegg 2 SAKSFRAMLEGG FON 40/2008 Saksframlegg Bakgrunn UMB har i de seinere årene ikke økt sin produksjon av publiseringspoeng i like stor grad som mange av de andre universitetene, og fra 2006 til 2007 gikk vi ned 0,7 %. Med bakgrunn i dette arrangerte UMB den 17. september et allmøte om vitenskapelig publisering. På møtet var det innlegg fra Ole Gjølberg (leder av publiseringsutvalget i UHR), Frank Asche (UiS) og Ingolf Nes. Innleggene er tilgjengelige på forskningsavdelingens sider, her: FON hadde den 3. april 2008 en drøftingssak omkring lav publiseringsaktivitet blant mange av de fast vitenskapelig ansatte (sak 12/2008). Se sakspapirer og møtebok: Målet med denne saken Målet med denne saken er å drøfte hvilke virkemidler vi har for å stimulere til økt vitenskapelig publisering, med utgangspunkt i møtet den 17. september og notat om virkemidler for å stimulere til økt vitenskapelig publisering ved UMB (vedlegg 1). Hensikten er å belyse hva som kan gjøres på instituttnivå og hva som kan gjøres sentralt bl.a gjennom FON for å tilrettelegge for økt publisering. Hensikten er også å diskutere prioritering både på instituttnivå og på sentralt nivå, samt å diskutere om det er noen enkle grep som kan gjøres raskt for å bidra til økt publisering. Forskningslederne bes om å redegjøre for Hvilke virkemidler som benyttes ved det enkelte institutt samt erfaring med og resultat av virkemiddelbruken? Hvordan FON skal forvalte de sentrale insentiver/virkemidler på en best mulig måte f. eks i forhold til om vi bør endre noe på dagens praksis? Hva bør prioriteres på kort og lang sikt? Er det forslag til enkle grep som kan gjøres for raskt å øke publiseringen? Eventuelle kommentarer til innspill som kom fram på møtet om publisering den 17. september eller kommentarer til vedlegg 1. Utkomme fra saken Økt fokus på publisering, bruk av virkemidler, tilrettelegging og forskningsledelse Deling av erfaring mellom instituttene Konkrete tiltak i forhold til de ressurser som FON, forskningsavdelingen og forskningslederne rår over UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

28 FON-sak 25/2009 Vedlegg 2 VEDLEGG 1 FON 40/2008 Notat Virkemidler for å stimulere til økt vitenskapelig publisering ved UMB Hvilke virkemidler har vi sentralt og på instituttnivå? Listene under inneholder eksempler på virkemidler vi har idag og virkemidler som vi kan vurdere å ta i bruk framover. På sentralt nivå: Budsjettmodell Tildeling av midler fra felles-pott o utenlandsstipend o statsfinansierte PhD-stipender o statsfinansierte post-doc-stipender o kvotestipendiater o gjesteforskermidler o midler til vitenskapelig utstyr o midler til forskerskoler o midler til strategiske satsinger Priser/ære/ros o forskningsprisen o offentliggjøring av hvem som ligger på toppen av publiseringsstatistikken Andre o forskningsledelse o økt fokus på forskning o frigjøring av tid til forskning ved å redusere og effektivisere på undervisningssiden o administrativ service overfor institutter, sentre og forskere o innføre minstekrav til publisering for tildeling av midler fra felles pott? (f.eks. minimum 0,33 publseringspoeng i gjennomsnitt på tre år, jf. Frank Asche, UiS, 17. sept) Flere? På lokalt nivå (institutt, seksjon, senter): Vurdering av publiseringskompetanse ved ansettelser Allokering av personalressurser o skape aksept for at forskning og publisering tar tid o fordeling av undervisnings- og forskningsbelastning o tilrettelegging for sammenhengende tid til forskning o administrativ støtte o møtefrie dager? Fordeling av midler og andre goder o lønnsoppgjør o forskningsterminer o forskningsmidler annum o midler til strategiske satsinger o statsfinansierte PhD-stipender og andre PhD-stipender o annet? Kultur UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

29 FON-sak 25/2009 Vedlegg 2 VEDLEGG 1 FON 40/2008 o forvente at alle vitenskapelig ansatte publiserer o forvente at resultater fra anvendt, brukerstyrt forskning publiseres i anerkjente publiseringskanaler Strategi i forhold til å maksimere publiseringspoeng o Om det ikke dannes eget fagråd for land- og havbruk: sørge for å gjøre relevante publiseringkanaler synlige i de strategiske fagorganene som anbefaler nivåinnplassering o Arbeide for at kanaler på nivå 2 benyttes for publisering der dette er mulig Individuell oppfølging o økt fokus på publisering i medarbeidersamtaler o individuelle publiseringsplaner f.eks med krav om minst en vitenskapelig artikkel pr år? o skreddersydde tiltak rettet mot dem som publiserer under forventet (gulrot/pisk)? o mentorordninger? Flere? Bruker vi virkemidlene på en optimal måte for å fremme best mulig resultat? I det følgende gis det kun en vurdering av virkemidler på sentralt nivå. Den reviderte forskningsmodellen som har vært gjeldene ved UMB f.o.m budsjettåret 2008 gir instituttene et forsterket insentiv for vitenskapelig publisering i forhold til det som ligger i KDs budsjettmodell 1 publiseringspoeng ga i NOK til UMB i KDs modell og NOK til instituttet i den lokale modellen. I FONs tildelinger av utenlandsstipend og gjesteforskerstipend har vitenskapelig publisering vært av betydning for prioriteringen, men det har ikke vært satt noe absolutt minimumskrav til publisering. Det har ikke alltid vært konkuranse om midlene til utenlands- og gjesteforskerstipend, da ledelsen har hatt et ønske om - og satt av midler til - mer forskermobilitet enn det vi faktisk har hatt. Det er derfor per idag lite hensiktsmessig å stille et minimumskrav til publisering for tildeling av utenlands- og gjesteforskerstipend, selv om publisering fortsatt kan brukes som et prioriteringskriterium og ev. få en større betydning i forhold til de andre kriteriene enn det har i dag. Publiseringsaktivitet har også vært et kriterie for prioritering ved FONs tidligere tildelinger av statsfinansierte PhD-stipend direkte til søker (veileder) og ved FONs tildeling av statsfinansierte post-docer direkte til søker (post-doc) i Når det gjelder de stipendene som har vært fordelt mellom instituttene (i desember 2006 og i januar 2008) har ikke instituttenes publiseringsaktivitet vært tatt med i betraktningen. Ved FONs tildelinger av kvotestipendiatplasser har heller ikke instituttets eller veildernes publiseringsaktivitet vært av betydning. Det er en reell konkurranse mellom instituttene om både de statsfinansierte stipendiatstillingene og kvotestipendiatplassene og det er derfor mulig å innføre en fordelingsnøkkel mellom instituttene som helt eller delvis baserer seg på vitenskapelig publisering. Det er også en reell konkuranse om stipendiatene blant veilederne på instituttene, og det burde derfor være mulig å innføre et minimumskrav til vitenskapelig publisering i de tilfellene der stipendiaten blir tildelt hovedveileder før stillingen lyses ut. Dette vil være et insentiv for økt publisering blant de vitenskapelig ansatte. Et slikt minimumskrav vil også gi bedre kvalitet på doktorgradsutdanningen (bedre veiledere) og vil bidra til et større utbytte fra stipendiatene i form av vitenskapelig publisering (publiserende veiledere er flinkere til å lære stipendiatene til å publisere enn det ikke- UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

30 FON-sak 25/2009 Vedlegg 2 VEDLEGG 1 FON 40/2008 publiserende veiledere er). I noen tilfeller er det slik at stipendiater eller stipendiatkandidater foreligger og har egne prosjektplaner før hovedveileder er utpekt. Stipendiaten velges først utifra egne kvalifikasjoner, og en egnet hovedveileder utpekes etterpå (vanlig praksis for statsfinansierte stipendiater ved IØR samt kvotestipendiater og HEC-stipendiater ved alle institutter) eventuelt tildeles stipendene til stipendiat/veileder-par. I slike tilfeller kan det være vanskeligere å innføre et minimumskrav til hovedveileders publiseringsaktivitet, fordi prosjektets faglige innhold vil begrense hvilke hovedveiledere som kan være aktuelle. I slike tilfeller kan det vurderes om det er hensiktsmessig eller mulig å snu på flisa og tildele stipendiatene til veilederne for så å la tema for forskningsprosjektet være hovedsakelig opp til hovedveileder heller enn stipendiat. Når det gjelder NUFU-stipendiater er det slik at student og veileder søker NUFU om prosjektstøtte og det er NUFU som gjør tildelingene. UMB skal imidlertid prioritere søknadene, og kan da bruke veiledernes publiseringsaktivitet som et kriterium. Publiseringsaktivitet var ikke et kriterium for innvilgningen av midler til UMBs 7-8 egne forskerskoler i Etter planen skal forskerskolene evalueres etter tre år, dvs rundt årsskiftet Det er da mulig å vurdere publiseringsaktiviteten i miljøet rundt skolen, eller ev. publiseringsaktiviteten til de doktorgradsstudentene som har vært tilknyttet skolen, og bruke dette som et grunnlag for beslutning om videre finansiering. Dersom UMB i 2009 skal dele ut egne midler til forskningsinfrastruktur kan det vurderes i hvilken grad prioritering bør baseres på publiseringsaktivitet. Andre faktorer det må tas hensyn til er blant annet strategisk betydning og nytte vs kostnad. Ved tildeling av UMBs forskningspris er publiseringsaktivitet ett av flere kriterier. Offentliggjøring av en 20 på topp -liste over UMB-forfattere med flest publiseringspoeng foregående år ble gjort for første gang i Hvordan kan vi vurdere resulatet av virkemiddelbruken? Det er vanskelig å vurdere effekten av ulike tiltak for å øke publiseringen. Det er mulig å analysere sammenhengen mellom veilederes publiseringsaktivitet og hvor mye publisering som kommer ut av doktorgradsstudentene de veileder. Det er også mulig å sammenligne publiseringsaktiviteten til ulike kategorier av doktorgradsstudenter (FON-tildelte kontra institutttildelte for eksempel). Andre spørsmål Hvordan kan vi bedre rammebetingelsene for forskning og publisering? Hvordan bidra til å etablere en kultur som fremmer publisering? Hvordan skal man prioritere mellom innsats og virkemidler på en måte som gir best mulige resultater? Dersom det er et poeng å "gjødsle toerne mer" hvordan få dette til? Hvilken type forskningsledelse fremmer publisering. Hva er god forskningsledelse? Hvordan kan vi forhindre negative effekter av økt fokus på publisering? UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

31 FON-sak 25/2009 Vedlegg 2 VEDLEGG 1 FON 40/2008 Forslag til tiltak på sentralt nivå - FON Sette et minimumskrav til veiledernes publiseringsaktivitet ved tildeling av statsfinansierte doktorgradsstipendiater i kategori 2 og 3 1 samt kvotestipendiater (jf. Sak 41/2008 og sak 42/2008 som behandles i dette møtet). Øke betydningen av publiseringsaktivitet ved prioritering av søknader om utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og forskerskoler. La publiseringsaktivitet være av betydninge ved prioritering av søknader om forskningsinfrastruktur, dersom midler til dette settes av i UMBs budsjett. Vurdere i hvilken grad publiseringsaktivitet kan være et kriterium for å kunne få innvilget forskningstermin? Forslag til tiltak på sentralt nivå - forskningsavdelingen Forbedre den administrative servicen overfor forskerne, instituttene og sentrene Forbedre kontakten med forskningsadministrasjonen på instituttene Ivareta publiseringsretten i samarbeidsavtaler med private aktører Lage 20 på topp -listen så snart resultatene er kjent i mars. Gjøre mer ut av oppslaget, f.eks intervju med vinneren eller lignende. Mulige til tiltak på lokalt nivå Gi mer positiv oppmerksomhet til publiseringsaktivitet Legge stor vekt på publiseringsaktivitet ved ansettelser i vitenskapelige stillinger Fokus på forskningsproduksjon i medarbeidersamtalene - forventninger og ros, tiltak som veiledning og tilrettelegging La publiseringsaktivitet få større betydning i lønnsforhandlinger Arbeide for at hver forsker får avsatt sammenhengende tid til forskning Ansatte med stor prosjektportefølje og mye forskningsaktivitet kan avlastes fra andre oppgaver slik at de får tid til å publisere Arbeide for at anvendt brukerstyrt forskning også skal publiseres Sørge for å gjøre relevante publiseringkanaler synlige i de strategiske fagorganene som anbefaler nivåinnplassering Arbeide for at kanaler på nivå 2 benyttes for publisering der dette er mulig Stimulere samarbeid mellom forskere som komplementerer hverandre (i f.eks. faglige kvalifikasjoner og publiseringsevne) Vurdere i hvilken grad publiseringsaktivitet kan være et kriterium for å kunne få innvilget forskningstermin Inngå avtale om publisering med de som får forskningstermin Sette et minimumskrav til veiledernes publiseringsaktivitet ved tildeling av statsfinansierte doktorgradsstipendiater i kategori 1. Tildele personlig annum og andre goder på grunnlag av publiseringsaktivitet Vurdere andre lokale insentivordninger for vitenskapelig publisering Arrangere kurs eller inspirasjonsseminar om publisering Oppnå en holdningsendring i retning av at publisering er viktig Forbedre den administrative servicen overfor forskerne 1 Kategorier av statsfinansierte PhD-stipender, jf. FON-sak 2/ jan. 2008: 1: finansieres av midler som ligger i instituttenes budsjettrammer, 2: fordelt årlig mellom instituttene av FON - instituttene foretar videre tildeling, 3: tildelt av rektor. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

32 FON-sak 25/2009 Vedlegg 2 VEDLEGG 1 FON 40/2008 Referanser Om UMBs finansieringssystem: _umb.pdf Retningslinjer for tildeling av utenlandsstipend ved UMB: Siste utlysning av midler til gjesteforskere: Retningslinjer for bruk av statsfinansierte PhD-stipend ved UMB: Kriterier for forskerskoler ved UMB: Statutter for UMBs forskningpris: tfyllende_best_gjeldende_fra_2008.doc UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO