Andre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir



Like dokumenter
! Brukes for å beskrive funksjoner i digitale kretser. ! Tre grunnleggende funksjoner: AND, OR og NOT

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

INF1400. Karnaughdiagram

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Integrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

BARN og DIGITALE MEDIER 2012 Foreldreundersøkelsen, 1-12 år

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Digital CMOS VDD A Y INF1400 Y=1 A=0 A=1 Y=0. g=0 g=1. nmos. g=0 g=1. pmos. 3. En positiv strøm (strømretning) vil for en nmos transistor

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

Mer om algebra. Sti 1 Sti 2 Sti 3 500, 501, 503, 504, 505, , 514, 515, 516, 517, 519, 520, 521, , 534, 535, 538

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Basisoppgaver til 2P kap. 1 Tall og algebra

Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Oppsummering av digitalteknikkdelen

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

INF2270. Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk

Oppgaver i matematikk, 9-åringer

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

1 Tallregning og algebra

... ÅRSPRØVE

Notater: INF2080. Veronika Heimsbakk 14. oktober Intro 3

Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr

IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU

Oppgaver i matematikk, 13-åringer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter

1T kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

DEL 1 Uten hjelpemidler

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Forelesning 3. Karnaughdiagram

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Vår 2016

3.7 Pythagoras på mange måter

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

, ~', -~ lalle trykte og skrevne hjelpemidler. I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre.

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS

TR ansistor som bryter anvendt i enkle logiske CMOS porter.

DEL 1 Uten hjelpemidler

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

1 Mandag 1. mars 2010

RAPPORT LAB 3 TERNING

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016

UNIVERSITETET I OSLO

INF1400 Kap 02 Boolsk Algebra og Logiske Porter

... JULEPRØVE 9. trinn...

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Kombinatorisk og synkron logikk. Kapittel 4

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Forelesning 2. Boolsk algebra og logiske porter

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS

2 Symboler i matematikken

4 kombinatorisk logikk, løsning

Per W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar einarst@imr.no Sørensen Ørjan

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

Mer øving til kapittel 3

... JULEPRØVE

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Litt av matematikken bak solur

Digitalstyring sammendrag

Løsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4]

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

Kapittel 2 Mer om tall og tallregning Mer øving

Øvingsforelesning 9: Minimale spenntrær. Daniel Solberg

1 c 6. 1 c 2. b Olav får 1500 kr. Trine får 3000 kr. c 4 Oppgave ,50 kr 6 Oppgave 40 a 0 b 28 c 9 d F.eks e

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

Årsprøve trinn Del 2

UNIVERSITETET I OSLO

9 Potenser. Logaritmer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Digital representasjon

Kapittel 3. Potensregning

Transkript:

2 1 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion n Arhiteture Kort repetisjon fr forrige gng Komintorisk logikk Anlyse v kretser Eksempler på yggelokker Forenkling vh. Krnugh-igrm Boolsk lger Brukes for å eskrive funksjoner i igitle kretser Tre grunnleggene funksjoner: AND, OR og NOT Anre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR vlees fr AND, OR og NOT En Boolsk funksjon kn eskrives enten vh. Snnhetsveritell eller Funksjonsforskrift To funksjoner er ekvivlente hvis e for lle input-kominsjoner gir smme output Design og nlyse v logiske kretser En komintorisk krets hr ingen hukommelse, vs t output-veriene kun er vhengig v nåværene input-verier. 3 I en sekvensiell krets er output-veriene vhengige v åe nåværene og tiligere input-verier, mo hr en hukommelse. 4 Design er prosessen me å sette smmen minre lokker til større mouler, mens nlyse er å finne ut hv en krets gjør. For å kontrollere t et esign implementerer en ønskee funksjonen må mn teste og nlysere kretsen etter t en er ferig. Som regel ikke mulig å teste fullstenig for lle input-kominsjoner Eksempel: kretsnlyse Steg 1: Sett symoler på utgngen(e) og mellomsignler, vs signler mellom porter: x x 4 1 x 5 x 2 x 6 F x 3

6 Steg 2: Utle likningene for mellomsignlene og sett inn inngngssignlene: x 1 = x 2 = x 3 = x 4 = x 5 = x 6 = 5 Steg 3: Utle tilslutt uttrykket for utgngssiglet F ve å sette inn veriene for x 4, x 5 og x 6 som funksjon v inngngssignlene, og F= x 4 + x 5 + x 6 = Kretsesign Vnligvis rukes re NAND eller re NOR-porter for å implementere oolske funksjoner. NAND (NOR) funksjonen er universell: Den kn implementere enhver oolsk funksjon. Bruker følgene regler: e Morgns teorem () = + ( ) = Trenger ofte større yggelokker enn re AND, OR og NOT-porter (eller NAND/NOR) når mn esigner kretser. Mnge mye rukte mouler hr egne nvn: 7 Multiplexer Dekoer Enkoer Aer Lth (1-its minnekrets) Flip-flop (1-its minnekrets) Skiftregister (Fler-its minnekrets) Multiplekser Multiplekseren sener ett v mnge input-signler ut på en output-linje. Hvilken inputlinje som velges estemmes v selet-signlene 8 Antll input-linjer er llti en potens v 2 3 2 1 0 MUX F S 1 S 0

10 9 Selet-linjene er innsignler, og utgngssignlet lik ett v e fire inngngssignlene: S1 S0 F 0 0 0 0 1 1 1 0 2 1 1 3 Kn esignes f.eks slik: Demultiplekser Demultiplekseren gjør et motstte v multiplekseren og sener ett inputsignl ut på en v mnge output-linjer. Hvilken outputlinje som velges estemmes v selet-signlene Antll output-linjer er llti en potens v 2 F3 F2 F1 F0 S1 S0 Dekoer En ekoer setter én v 2 n outputlinjer til 1, vhengig v input-verien på n input-linjer (konverterer fr 2-tlls- til 1-tllssystemet) 11 1 0 Dekoer F 3 F 2 F 1 F 0 Snnhetsveritellen for en ekoer er som følger 1 0 F3 F2 F1 F0 0 0 0 0 0 1 0 1 0 0 1 0 1 0 0 1 0 0 1 1 1 0 0 0 12 Dekoeren kn implementeres slik:

14 13 Enkoer En enkoer utfører motstt opersjon v en ekoer og setter 2 n outputsignler som funksjon v verien på n inputsignler 3 2 E1 1 0 E0 Krnughigrm Spesiell snnhetsveri-tell som rukes til å forenkle Boolske funksjoner Tellen tegnes som et rutenett me 2 n ruter for en funksjon me n vrile Lngs siene merkes e ruter hvor hver vriel er 1 (ikke-invertert) og 0 16 (invertert). Eksempel: Krnughigrm for funksjon me 2 vrile og = 0 = 1 = 0 = 1 Krnughigrm for funksjon me 3 vrile = 0 = 1 15 = 0 = 1 = 0 = 0 = 1 Krnughigrm for funksjon me 4 vrile = 0 = 1 = 0 = 0 = 1 = 1 = 0 = 0 = 0 = 1

18 17 Forenkling v funksjoner Steg 1: Tegn Krnugh-igrm v riktig størrelse Steg 2: Sett et 1 i e rutene er for hvor funksjonen er 1, og 0 ellers Eksempel: Krnugh-igrm for funksjonen F= + + Forenkling v funksjoner (forts.) Steg 3: Kominér noruter me 1 til så store som mulig rektngler me 1, 2, 4, 8 osv ruter. Ruter me 1 kn got eles v flere rektngler for å få em så store som mulig. Knter/hjørner er noer me nre knter/hjørner Eksempel: F= + + Forenkling v funksjoner (forts.) Steg 4: For hvert rektngel fr steg 3, finn ut hvilke vrile som ikke skifter veri innen rektngelet 19 Steg 5: De vrilene som ikke enrer veri innenfor et rektngel AND es smmen og utgjør et le i en forenklee funksjonen Steg 6: Den forenklee funksjonen estår v lle leene fr steg 5 OR et smmen Eksempel: Forenkle funksjonen F= xyz + x y z + xzw + xy zw 20

Merkner til Krnughigrm (1) 21 Krnugh-igrm rukes sjelen for funksjoner me 5 eller mer vrile 22 e = 0 e = 1 Merkner til Krnughigrm (2) Hvor mn plsserer vrielnvnene er et smme, re mn får listet opp lle mulige kominsjoner