Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag til eksamen i INF2270"

Transkript

1 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24

2 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A og B. Forklar din fremgangsmåte. Output = (AB) - altså A nand B. Fremgangsmåten for å komme frem til dette er å innse følgende: Kretsen bruker kun to inputs NOR porter. Sammenkobling av begge inngangen på en NOR port gir oss en inverterende funksjon. F.eks, A nor A gir A En NOR- port som har invertering på begge innganger gir en AND funksjon En NOR- port som blir invertert på utgangen er en OR- port Basert på følgende informasjon kan vi følge dette: A blir invertert, B blir invertert og danner da inngangen til neste NOR- port. Denne NOR- porten blir så invertert på utgangen. Dette gir oss en OR- port som har begge inngangene invertert. En OR- port som har begge inngangene invertert gir en NAND- port. Oppgave 3 Arkitektur Kan man ha sykler pr instruksjon (CPI) verdier større enn? Hvis ja, kan du forklare hvorfor? Her er det viktig at kandidaten kan redegjøre for sin besvarelse med hensyn på om de snakker om multi- cycle eller single. Fordi ved å ta utgangspunkt i multi- cycle det vil si ved bruk at pipeline kan man oppnå høyere CPI enn. Årsaken til dette er mange. Det ene er at man må i første omgang fylle opp pipelinene ved oppstart. Man kan treffe på hazarder. Men viktig at kandidaten har satt dette i perspektiv til antall instruksjoner. Jo større instruksjonssett jo mindre utslag vil for eksempel initieringen av pipelinene utgjøre. Stjerne i margen for de som har tatt med formelen for CPI.

3 Oppgave 4 Kretsanalyse Ved å forenkle denne kretsen hvilke av alternativene under er riktig?

4 Oppgave 5 Sekvensiell logikk A D C D C Oppgave 6 Sekvensiell logikk B A D D Output B E E A B Output Her er begge disse blokkene egentlig en D-latch og ikke en D-flip-flop. For de som har tolket oppgaven til at dette er D-flip-flop har egentlig ikke helt forstått forskjellen mellom en flip-flop og en latch. Denne måten å designe på er en vanlig måte å gjøre latch til en flanketrigget flip-flop. For de som har levert besvarelse med tanke på at dette er en flip-flop får følgende Output signal: Output

5 Oppgave 7 Mux eller D- mux Dette er en multiplexer. Oppgave 8 Kombinatorisk logikk

6

7

8

9

10 Oppgave 9 Teori: Minne Ta utgangspunkt i at et program kjøres for første gang. Programmet inneholder 5 instruksjoner, hvorav 3% av disse trenger å aksessere minne. Klokkefrekvensen er på 2.5 GHz. Vi kan anta at vi oppnår en cache hit på 75%, hvor arkitekturen har en cache miss penalty på 25 klokkesykler. Hvor lang tid vil det ta å bli ferdig med programmet? En klokkefrekvens av 2.5Ghz gir en klokkesyklus på: t = /f = / 2.5Ghz = / (2.5*^9) =.4 ns Instruksjoner som IKKE trenger å aksessere minne: 7 % av 5 =,7 * 5 = 35 Instruksjoner som trenger å aksessere minne: 3% av 5 =,3 * 5 = 5 Hit- rate på 75% gir: 5 *,75 = 25 Cachemiss på 25% gir: 5 *,25 = 375 Totalt vil dette gi følgende utregning: Ikke aksessminne 3.5 x sykel = 3.5 sykler Cache- hit.25 x sykel =.25 sykler Cache- miss 375 x 25 sykel = sykler Totalt antall sykler 4. Dette vil da gi i form av tid: 4 sykler *,4 ns/sykel = 56 ns = 5.6 us For de spesielt ivrige: CPI = 4 / 5 = 2.8 Oppgave Teori: DeMorgans Theorem demorgans teorem er et teorem man kan bruke for å forenkle boolsk uttrykk. I hovedsak går teoremet ut på å invertere: (x*y)`=(x`+y`) (x+y)`=(x`*y`) Ved å invertere signalene inverterer man også funksjonen altså erstatter AND med OR og omvendt.

11 Oppgave Det er noen ting man skal tenke spesielt på i denne oppgaven:. Min tanke med oppgaven var de to funksjonene skulle oversettes hver for seg, men siden det ikke står eksplisitt i oppgaveteksten, blir det ikke noe trekk for de som har valgt å slå dem sammen. 2. Siden strstr kaller på strini, kan den ikke lagre variabler i registre som kan bli ødelagt av den andre funksjonen (dvs de frie registrene). Variabler må lagres i faste variabler, på stakken eller ved å oppdatere parametrene; jeg har valgt det siste. 3. Ved kallet på strini må parametrene legges på stakken i riktig rekkefølge, dvs siste parameter må legges på først. 4. Parametrene må fjernes etterpå..globl strini 2 # Navn: strini. 3 # Synopsis: Starter teksten a med b? 4 # C-signatur: int strini (unsigned char *a, unsigned char *b). 5 # Registre: AL: Tegn som skal sjekkes. 6 # ECX: a (økes etter hvert) 7 # EDX: b (økes etter hvert) 8 9 strini: pushl %ebp # Standard movl %esp,%ebp # funksjonsstart. 2 movl 8(%ebp),%ecx # Hent a 3 movl 2(%ebp),%edx # og b. 4 5 si_l: # while () { 6 cmpb $,(%edx) # if (b* == ) 7 je si_r # goto si_r. 8 movb (%ecx),%al # if (*a 9 cmpb %al,(%edx) #!= *b) 2 jne si_r # goto si_r. 2 incl %ecx # ++a. 22 incl %edx # ++b. 23 jmp si_l # } si_r: movl $,%eax # si_r: 26 jmp si_x # return. 27 si_r: movl $,%eax # si_r: 28 si_x: popl %ebp # return. 29 ret # globl strstr 33 # Navn: strstr. 34 # Synopsis: Søker etter en tekst i en annen tekst. 35 # C-signatur: unsigned char *strstr (unsigned char data, unsigned char *s). 36 # Registre: ECX: data (øker etter hvert) 37 # EDX: arbeidsregister strstr: pushl %ebp # Standard 4 movl %esp,%ebp # funksjonsstart ss_l: # while ( 43 movl 8(%ebp),%ecx # *data )

12 44 cmpb $,(%ecx) #!= 45 je ss_r # { movl 2(%ebp),%edx # s). 48 pushl %edx # 49 movl 8(%ebp),%edx # data, 5 pushl %edx # 5 call strini # EAX = strini( 52 popl %edx # (Fjern 53 popl %edx # parametrene.) cmpl $,%eax # if (EAX ) goto ss_rp. 56 jne ss_rp #!= 57 incl 8(%ebp) # ++data ; 58 jmp ss_l # } 59 6 ss_r: movl $,%eax # ss_r: 6 jmp ss_x # return. 62 ss_rp: movl 8(%ebp),%eax # ss_rp: 63 ss_x: popl %ebp # return data. 64 ret # Oppgave Funksjonen f gjør en XOR-operasjon med FF hex mot register %AH som er nest nederste byte i %EAX. Resultatet er altså «f: x234a978». Oppgave 2 Funksjonen f2 flytter 3 byte fra der andre parameter peker til dit første parameter angir. Resultatet blir derfor «f2: "Abfghfghi"». Oppgave 3 Parameteren lagres som bit-ene... bin. Når bit-ene skiftes aritmetisk (dvs med kopi av fortegnsbit-et) 3 plasser mot høyre, blir svaret... bin som er 2. Oppgave 4 Funksjonen f4 summerer en vektor med float-verdier; andre parameter angir antall verdier i vektoren. Svaret blir derfor 6,5. Oppgave 5 f5 teller antall -bit i en verdi ved å rotere seg gjennom bit-ene og teste dem ett og ett. Svaret blir 23. Oppgave 6 Funksjonen f6 ser på parameterlisten og teller antall parametre til det kommer én med verdi. Svaret er derfor 4. 2

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Omid Mirmotahari (oppgave 1 4) Dag Langmyhr (oppgave 5 6) 14. juni 2012 Eksamen inf2270 V12 - fasit 1) (5%) Forkort følgende uttrykk med karnaugh diagram zw xy 00

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 12 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

Å løse eksamensoppgaver

Å løse eksamensoppgaver Å løse eksamensoppgaver Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Prøveeksamen Eksamen Hva er hensikten med oppgavene? Programmeringsoppgaver Vil typisk være å skrive en funksjon eller oversette en funksjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: 12. juni 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Philipp Häfliger (oppgave 1, 2 og 3) Dag Langmyhr (oppgave 4 og 5) 10. juni 2010 1 1 Boolsk Algebra Det fins 5 forskjellige funksjoner blant disse Boolske uttrykene.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2270 Datamaskinarkitektur Eksamensdag: 11. juni 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er

Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er Dagens tema: Minnet Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er 0xfffffffc Variable Stakk Lister Noen nyttige

Detaljer

Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse

Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og retur Frie og opptatte registre Dokumentasjon

Detaljer

En oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver

En oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver En oppsummering Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Pensum Pensum Læreboken Forelesningene De obligatoriske oppgavene Ukeoppgavene

Detaljer

Intro Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon

Intro Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon Dagens tema Dagens tema Raskere kode Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Er hastighet så viktig? Når er eksekveringshastighet

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Kort repetisjon fra forrige gang! Kombinatorisk logikk! Analyse av kretser! Eksempler på byggeblokker! Forenkling

Detaljer

Eksamen INF2270 våren 2018

Eksamen INF2270 våren 2018 Generell informasjon Eksamen INF2270 våren 2018 Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger;

Detaljer

Dagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25

Dagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.

Detaljer

Programmering av x86. Minnestrukturen i en prosess Flytting av data. Skifting og rotasjoner Hopp. Stakken Rutinekall. Aritmeriske regneoperasjoner

Programmering av x86. Minnestrukturen i en prosess Flytting av data. Skifting og rotasjoner Hopp. Stakken Rutinekall. Aritmeriske regneoperasjoner Programmering av x86 Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 15. juni 2006 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: INF1070 Datamaskinarkitektur Ingen

Detaljer

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5]

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Dagens tema Dagens tema Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Er hastighet så viktig? Når

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere

Detaljer

Dagens tema. Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver process slik ut: Flytting av data. Programmering av x86

Dagens tema. Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver process slik ut: Flytting av data. Programmering av x86 Dagens tema Programmering av x86 Minnestrukturen Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Minnestrukturen Grovt sett ser minnet for hver

Detaljer

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5]

Dagens tema. Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Dagens tema Dagens tema Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Dagens tema CPU-ene går ikke

Detaljer

INF1400. Karnaughdiagram

INF1400. Karnaughdiagram INF4 Karnaughdiagram Hvor er vi Vanskelighetsnivå Binær Porter Karnaugh Kretsdesign Latch og flipflopp Sekvensiell Tilstandsmaskiner Minne Eksamen Tid juleaften Omid Mirmotahari 2 Hva lærte vi forrige

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

Dagens tema. Representasjon av mantissen En desimalbrøk: 1 1, INF2270 INF2270 INF2270 INF2270

Dagens tema. Representasjon av mantissen En desimalbrøk: 1 1, INF2270 INF2270 INF2270 INF2270 Dagens tema Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.4) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2..7) Skifting (B&O H-boken 3.5.3 4) Pakking Instruksjoner for enkelt-bit Flyt-tall

Detaljer

Intro Evaluering Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode

Intro Evaluering Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Dagens tema Dagens tema Studentevalueringen 20.4.2009 Raskere kode Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man det? Blanding av C og assemblerkode Studentevalueringen 20.4.2009

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270 Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,

Detaljer

Dagens tema. Programmering av x86 INF2270. Minnestrukturen i en prosess. Flytting av data Endring av størrelse. Aritmeriske operasjoner Flagg

Dagens tema. Programmering av x86 INF2270. Minnestrukturen i en prosess. Flytting av data Endring av størrelse. Aritmeriske operasjoner Flagg Dagens tema Programmering av x86 Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall

Detaljer

Intro Digital eksamen Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon

Intro Digital eksamen Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon Dagens tema Dagens tema Digital eksamen Raskere kode [REB&DRO H kap 5] Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Hva skjer ved

Detaljer

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses

Detaljer

Dagens tema INF2270. Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.14) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2.1.

Dagens tema INF2270. Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.14) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2.1. Dagens tema Flyt-tall (B&O H-boken 2.4, 3.14) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Bit-fikling (B&O H-boken 2.1.7) Pakking Instruksjoner for enkelt-bit Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. mars

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG 2006

LØSNINGSFORSLAG 2006 LØSNINGSFORSLAG 2006 Side 1 Oppgave 1), vekt 12.5% 1a) Bruk Karnaughdiagram for å forenkle følgende funksjon: Y = a b c d + a b c d + a b cd + a bc d + a bc d + ab c d + ab cd ab cd 00 01 11 10 00 1 1

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte

Detaljer

Dagens tema INF2270. Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken )

Dagens tema INF2270. Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken ) Dagens tema Flyt tall (B&O H boken 2.2.3) Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Overflyt (B&O H boken 4.2.6.3) Bit fikling Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. april 2006

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Debuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Debuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Debuggere En «debugger» er et meget nyttig feilsøkingsverktøy. Det kan analysere en program dump, Dagens tema Feilsøking gdb vise innholdet av variable, vise hvilke funksjoner som er kalt, kjøre programmet

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

Løsningsforslag INF1400 H04

Løsningsforslag INF1400 H04 Løsningsforslag INF1400 H04 Oppgave 1 Sannhetstabell og forenkling av Boolske uttrykk (vekt 18%) I figuren til høyre er det vist en sannhetstabell med 4 variable A, B, C og D. Finn et forenklet Boolsk

Detaljer

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

INF1400. Sekvensiell logikk del 1 INF1400 Sekvensiell logikk del 1 Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAND-porter D-latch Flip-flop Master-slave D-flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Kort repetisjon fra forrige gang Kombinatorisk logikk Analyse av kretser Eksempler på byggeblokker Forenkling

Detaljer

Programmering av x86 [REB&DRO H ]

Programmering av x86 [REB&DRO H ] Programmering av x86 [REB&DRO H 3.2 3.7] Minnestrukturen i en prosess Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske regneoperasjoner Flagg Maskeoperasjoner Skifting og rotasjoner Hopp Tester Stakken

Detaljer

IN1020. Sekvensiell Logikk

IN1020. Sekvensiell Logikk IN12 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2 Definisjoner

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19

Detaljer

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro: Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det

Detaljer

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator 6 hegskolen i oslo!~ne: Faglig veileder: i_d~maskinarkite~tur i Gruppe(r) Eksam e nsti d : 5 I EkSamensoppgaven besclr av: I Tillatte hjelpemidler Antan-slder (Ink[ i forsiden): 5 - - I Aile trykte og

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del-0

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF103

Løsningsforslag til eksamen i INF103 Løsningsforslag til eksamen i INF03 Kjell Åge Bringsrud (oppgave 4 og 5) Dag Langmyhr (oppgave 2 og 3). desember 2003 Sigbjørn Næss (oppgave og 6) Boolsk algebra Sannhetsverditabellen er vist i tabell

Detaljer

INF2270. Sekvensiell Logikk

INF2270. Sekvensiell Logikk INF227 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Shift register Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer Reduksjon av tilstand Ubrukte tilstander

Detaljer

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oppsummering av digitalteknikkdelen Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk

Detaljer

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Oppgave 1) Bør kunne løses rett fram, likevel: a) E = abcd + a'bc + acd + bcd: cd 00 01 11 10 ab 00 01 1 1 11 1 10 1 De variablene

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode

Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 1 av 20 Makroer Ofte gjentar

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner og array-er.) Prosjektoversikt

Detaljer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram. Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell

Detaljer

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

INF1400. Sekvensiell logikk del 1 INF4 Sekvensiell logikk del Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAN-porter -latch Flip-flop Master-slave -flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari 3 efinisjoner

Detaljer

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3

Detaljer

Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3

Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3 Boolsk Algebra Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om boolsk algebra Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter

Detaljer

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Tema for siste forelesning:

Tema for siste forelesning: Dagens tema Tema for siste forelesning: Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Kompilering av programsystemer make ant Hva må gjøres for funksjoner? Funksjoner For funksjoner må vi kunne

Detaljer

Rutiner [REB&DRO H 3.7]

Rutiner [REB&DRO H 3.7] Dagens tema 1. Funksjonskall Stakken Lokale variabler 2. Minnet Fast minne Store og små indianere «align»-ing Noen nyttige instruksjoner 3. Feilsøking gdb ddd Vektorer Hva er adressen? Bit-operasjoner

Detaljer

Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)

Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Tema for siste forelesning:

Tema for siste forelesning: Tema for siste forelesning: Kompilering av programsystemer make ant Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Hvordan kompilere riktig? Programmet make Det er mange praktiske problemer forbundet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Emnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Robert Roppestad. består av 5 sider inklusiv denne forsiden, samt 1 vedleggside.

Emnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Robert Roppestad. består av 5 sider inklusiv denne forsiden, samt 1 vedleggside. Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 2.12.2016 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater Hlø-kalkulator som kan lånes under eksamen Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3

Detaljer

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014 Notater: INF2270 Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2014 Innhold 1 Binære tall og tallsystemer 3 1.1 Tallsystemer............................ 3 1.2 Konvertering...........................

Detaljer

Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter

Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter Boolsk Algebra Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om boolsk algebra Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter Generelle kompetansemål:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

Dagens tema: Kodegenerering. Versjonskontroll. Variabler, spesielt vektorer Funksjoner, kall og parametre Noen siste gode råd.

Dagens tema: Kodegenerering. Versjonskontroll. Variabler, spesielt vektorer Funksjoner, kall og parametre Noen siste gode råd. Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Variabler, spesielt vektorer Funksjoner, kall og parametre Noen siste gode råd Versjonskontroll CVS og Subversion Alt om variabler Variabler Variabler forekommer

Detaljer

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015) EKSAMEN (Del 1, høsten 2015) Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl 0900 til kl 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne notater Robert Roppestad "ikke-kommuniserende"

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 29. november 2011 Tid for eksamen: Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er på

Detaljer

INF2270. Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk

INF2270. Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk INF227 Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk Hovedpunkter Boolsk Algebra og DeMorgans Teorem Forkortning av uttrykk ved regneregler Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forkortning av uttrykk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: 29.november 2012 Tid for eksamen: kl. 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 4 side(r) Vedlegg: 0 sider

Detaljer

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til: 2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis

Detaljer

Notater: INF2270 Assembler

Notater: INF2270 Assembler Notater: INF2270 Assembler Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 11. juni 2014 Innhold 1 Registere 2 2 Assembler-programmering 2 2.1 Instruksjoner........................... 3 2.2 Variabler..............................

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl. 0900 til kl. 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200 Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 3.12.2014 Eksamenstid: kl. 0900 til kl. 1200 Hjelpemidler: to A4-ark (fire sider) med egne notater "ikke-kommuniserende" kalkulator

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Tema for siste forelesning:

Tema for siste forelesning: Dagens tema Tema for siste forelesning: Versjonskontroll CVS og Subversion Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Samarbeidsproblemer Når flere samarbeider Når flere jobber sammen, kan

Detaljer

Dagens tema. 2. Feilsøking. 1. Minnet. Fast minne. gdb ddd Valgrind Egne testutskrifter. Noen nyttige instruksjoner. Bit-fikling

Dagens tema. 2. Feilsøking. 1. Minnet. Fast minne. gdb ddd Valgrind Egne testutskrifter. Noen nyttige instruksjoner. Bit-fikling Dagens tema 1. Minnet Fast minne Store og små indianere «align»-ing Noen nyttige instruksjoner Vektorer Hva er adressen? 2. Feilsøking gdb ddd Valgrind Egne testutskrifter Bit-fikling Faste variable Faste

Detaljer

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270 Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

Dagens tema. Funksjonskall. Flyt-tall. Rekursive kall Lokale variable. Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem?

Dagens tema. Funksjonskall. Flyt-tall. Rekursive kall Lokale variable. Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? Dagens tema Funksjonskall Flyt-tall Rekursive kall Lokale variable Hvordan lagres de? Hvordan regner man med dem? En kort oppsummering Funksjonskall Kall og retur Instruksjonene call og ret er egentlig

Detaljer

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer