Hvordan en prosessor arbeider, del 1
|
|
- Trine Mikalsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet
2 Internett Lokalnett (LAN) Mitt program Programtolker (python, java,...) Operativsystemet Prosessoren (CPU-en) Logiske porter (AND, OR, XOR,...) Transistorer
3 Hva bør du kunne etter dagens forelesning? Jeg forventer at dere kan 1 lese enkle x64-funksjoner og forstå hva de gjør. 2 kunne skrive x64-instruksjoner som løser et enkelt regnestykke med heltall. Ukeoppgavene er gode eksempler på hva jeg forventer nå og til eksamen.
4 En interpret Hvordan kjøre et program Dere kan skrive programmer i et programmeringsspråk som Python. Program i Python if 2*area() > max: Python-interpret python3 Det blir tolket av en interpret. Men hvordan lager man en interpret?
5 En kompilator En annen måte å kjøre et program på Program i C if (a==0) a++; Andre programgrammeringsspråk som C og C++ oversetter i stedet programmet til maskinkode. Kompilator gcc Maskinkode Maskinkode kan utføres av CPU-en i en datamaskin.
6 En kompilator Slik får man laget en interpret Takket være en interpret skrevet i C kan man utføre programmer skrevet i Python. Program i Python if 2*area() > max: while (*p) { Python-interpret i C Python-interpret python3 gcc
7 Hva er så maskinkode? Et enkelt eksempel I Python kan vi skrive funksjonen nineteen som gir verdien 19 som resultat: def nineteen(): return 19 nineteen.py print("nineteen()", "=", nineteen())
8 Hva er så maskinkode? Maskinkoden for funksjonen nineteen er 0x48 0xC7 0xC0 0x13 0x00 0x00 0x00 0xC3 Hvordan kan man lage slik kode? Assemblerkode Assemblerkode er huskekoder for instruksjonene, så vi skriver heller funksjonen vår slik: movq $19,%rax # Hent 19. ret (Tegnet # angir en kommentar.)
9 x64 Intel x64 Vår eksempel-cpu kjører x64 og er laget av Intel og AMD. Den finnes i de aller fleste personlige datamaskiner i dag.
10 x64 Von Neumann-maskinen CPU CPU ALU Registre inndata utdata inndata utdata Minne prosessor Minne prosessor
11 Registrene Registre Inne i CPUen ligger noen få spesielle variabler kalt registre. De består alle av 8 byte (64 bit). Vi skal bruke 9 av dem: Navn Bruk %RAX «Accumulator», dvs svar %RCX «Counter» %RDX «Data» %RDI «Destination index» %RSI «Source index» %R8 alt mulig %R9 alt mulig %R10 alt mulig %R11 alt mulig
12 Det viktigste er å flytte ting! Instruksjoner Den aller viktigste instruksjonen heter movq og den kopierer data. Den kan kopiere en fast verdi (angitt med $ foran) til et register innholdet av ett register til et annet Eksempler movq $4,%RAX # Kopier verdien 4 til register %RAX movq %RDX,%R8 # Kopier innholdet av register %RDX til %R8
13 Resultatet; hvor skal det? Funksjonens svar Målet med en funksjon er å beregne et svar som skal ligge i %RAX-registeret. Funksjonen nineteen Vår funksjon nineteen finner da svaret slik: movq $19,%rax # Hent 19. Retur Når svaret er klart, kan funksjonen returnere ved å bruke instruksjonen ret: ret
14 Navnet på funksjonen Funksjonens navn Nå kan vi gi funksjonen vår navnet sitt. Til dette trenger vi to linjer:.globl nineteen: nineteen
15 Den ferdige funksjonen Funksjonen nineteen komplett Da har vi den komplette filen nineteen.s: nineteen.s # def nineteen(): Hent verdien 19..globl nineteen nineteen: movq $19,%rax # Hent 19. ret (Filer med assemblerkode skal slutte med.s på samme måte som Python-filer skal slutte på.py.) I assemblerkode er alle linjer unntatt navn: rykket inn.
16 Vi må teste funksjonen Testing av funksjonen Til å teste funksjonen vår trenger vi et lite C-program: #include <stdio.h> extern long nineteen (); test-nineteen.c int main (void) { long res = nineteen(); printf("nineteen() = %d\n", res); } (Dere skal slippe å skrive slike C-programmer; de vil dere alltid få utlevert helt ferdig.)
17 Vi må teste funksjonen Kjøring av testprogrammet Testprogrammet koples sammen med funksjonen vår og kjøres etter denne oppskriften: $ gcc -o test-nineteen test-nineteen.c nineteen.s $./test-nineteen nineteen() = 19 ($-tegnet i eksemplene brukes for å angi at linjen er en kommando som brukeren gir.)
18 Enkel regning Noen flere instruksjoner I tillegg til instruksjonene movq Flytt en verdi ret Returner fra en funksjon har vi noen instruksjoner for regning: addq Legg til en verdi subq imulq negq Trekk fra en verdi Multipliser med en verdi Skift fortegn på en verdi
19 Alle skikkelige funksjoner har parametre Parametre Funksjoner kan ha parametre, dvs verdier som brukes som grunnlag for beregningen. I assemblerkode ligger parametrene i disse registrene når funksjonen vår blir kalt: %RDI %RSI %RDX 1. parameter 2. parameter 3. parameter NB! Dette gjelder for Linux. Andre systemer, som Windows, har andre regler.
20 Alle skikkelige funksjoner har parametre Et eksempel Vi skal lage en funksjon som dobler en verdi. I Python ville vi skrevet: def doble (v): return v + v print("doble(88)", =, doble(88)) I assemblerkode skriver vi doble.s # def doble(v): Beregn den doble verdien av v. doble:.globl doble movq %rdi,%rax # Hent v addq %rdi,%rax # og legg til v. ret
21 Alle skikkelige funksjoner har parametre Et testprogram kan se slik ut: #include <stdio.h> extern long doble (long v); test-doble.c int main (void) { long res = doble(17); printf("doble(17) = %d\n", res); } Resultatet av kjøringen blir $ gcc -o test-doble test-doble.c doble.s $./test-doble doble(17) = 34
22 Divisjon Divisjon Divisjon er litt sær, men følgende oppskrift fungerer: 1 Legg dividend (den verdien vi skal dele) i %RAX. 2 Legg divisor (den verdien vi skal dele på) i ett av registrene %R8, %R9, %R10 eller %R11. 3 Utfør de to instruksjonene cqo idivq %rn 4 Da kommer svaret i %RAX og resten fra divisjonen i %RDX.
23 Divisjon Et eksempel Skriv en funksjon som beregner a b c. f.s # def f(a, b, c): Beregn a * b / c f:.globl f movq %rdi,%rax # Hent a og imulq %rsi,%rax # gang med b movq %rdx,%r8 # Hent c og cqo # idivq %r8 ret # del a*b med c.
24 Divisjon Testprogrammet ser slik ut: #include <stdio.h> test-f.c extern long f (long a, long b, long c); int main (void) { long res = f(171, 211, 10); printf("f(171,211,10) = %d\n", res); } Resultatet av kjøringen blir $ gcc -o test-f test-f.c f.s $./test-f f(171,211,10) = 3608
25 For de som syntes dette var interessant Mer å lese Randal E Bryant & David R O Hallaron: Computer systems a programmer s perspective, 3rd edition. Pearson introduction-to-x64-assembly er en kort introduksjon til x64 fra Intel pdf er den fulle spesifikasjonen av x sider!
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
DetaljerDet viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
DetaljerProsessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
DetaljerOppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
DetaljerPensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
DetaljerEn oppsummering (og litt som står igjen)
En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de
DetaljerForhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800
DetaljerDen siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen
Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene
DetaljerDatamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?
Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? x86 prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag Langmyhr,Ifi,UiO:
DetaljerOppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
DetaljerForhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet
DetaljerDatamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?
Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? Intel-prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag
DetaljerDagens tema: Enda mer MIPS maskinkode
Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark
DetaljerProgrammeringsspråket C
Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger
DetaljerDel 1 En oversikt over C-programmering
Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av
DetaljerKapittel 1 En oversikt over C-språket
Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske
DetaljerInformasjon Prøveeksamen IN1020 høsten 2017
Informasjon Prøveeksamen IN1020 høsten 2017 Dette er en prøveeksamen i emnet IN1020. Den er laget både for å demonstrere hvordan den ekte eksamen vil arte seg, og for å vise hva slags spørsmål man kan
DetaljerVelkommen. Velkommen til INF2270. Datamaskinarkitektur. Motto: Datamaskinen på tvers
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
DetaljerLæringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerDagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.
Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang
2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra gruppen for Nanoelektronikk.
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari (omidmi@ifi.uio.no) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
DetaljerDagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15
Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Cs preprosessor Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom
DetaljerProgrammeringsspråket C
Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard i 1988;
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 2
Programmeringsspråket C Del 2 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 30.08.2005 inf1060 H05 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 30.08.2005
DetaljerProgrammeringsspråket C
Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 2
Programmeringsspråket C Del 2 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 8/25/10 inf1060
DetaljerOPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?
OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 2
Et eksempel Programmeringsspråket C Del 2 Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no inf1060 1 inf1060 2 Forklaring:
DetaljerDebugging. Tore Berg Hansen, TISIP
Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...
DetaljerDagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode
Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 1 av 20 Makroer Ofte gjentar
DetaljerDagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler
Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd
DetaljerKort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon
Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,
DetaljerDagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner
Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc
DetaljerEn overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.
Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...
DetaljerTema for siste forelesning:
Dagens tema Tema for siste forelesning: Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Kompilering av programsystemer make ant Hva må gjøres for funksjoner? Funksjoner For funksjoner må vi kunne
DetaljerEksamensinformasjon. Prosesser. Prosesser. Eksamensoppgave. Operativsystemer (DATS/ITPE2500) Bokmål 06. juni 2017 kl
Eksamensinformasjon Eksamensoppgave Operativsystemer (DATS/ITPE2500) Bokmål 06. juni 2017 kl. 9.00-12.00 Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler er tillatt. Andre opplysninger: Les nøye gjennom oppgavene før
DetaljerVelkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr
Velkommen til Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Bakgrunn for I INF1000 20 har dere lært å rammere, men bare små rammer (< 1000 linjer). Hensikten med er å gi mer rammeringstrening Dagens tema: Hva
DetaljerDagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
DetaljerGenerell informasjon
Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2270 Datamaskinarkitektur Eksamensdag: 11. juni 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Ingen
DetaljerDel 4 Noen spesielle C-elementer
Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include
DetaljerInnhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)
2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2
DetaljerDagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:
Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det
DetaljerDagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.
Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet ut? Variabler,
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerProgrammeringsspråket C Del 2. Michael Welzl
Programmeringsspråket C Del 2 Michael Welzl 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det nedover til 0 $> gcc countdown.c -o countdown $>./countdown ===== Countdown
DetaljerDagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering
Dagens tema Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. januar 2006 Ark 1 av 23 Vektorer Alle programmeringsspråk har mulighet til
DetaljerEn oppsummering. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen. Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver
En oppsummering Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen Programmeringsoppgaver Flervalgsoppgaver Pensum Pensum Læreboken Forelesningene De obligatoriske oppgavene Ukeoppgavene
DetaljerOppgave 1 - Linux kommandolinje (%)
Løsningsforslag Eksamen høst 2017 Operativsystemer Oppgave 1 - Linux kommandolinje (%) a) pwd b) ps Oppgave 2 - Bash-scripting (%) a) ping -i 5 www.hin.no b) ping -c 1 www.hin.no ping -c 1 -t 1 www.hin.no
DetaljerIN 147 Program og maskinvare
Dagens tema Basistyper i C Typekonvertering Formater i printf Pekere i C En kort repetisjon om pekere Hva er egentlig en peker? Pekere til alt og ingenting Pekere som parametre Pekere og vektorer Ark 1
DetaljerVektorer. Dagens tema. Deklarasjon. Bruk
Dagens tema Dagens tema Deklarasjon Vektorer Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Alle programmeringsspråk har mulighet til å definere en såkalte vektor (også
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur
DetaljerBakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator?
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Bakgrunnen Bakgrunnen for INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får
DetaljerINF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? Dagen i dag Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum Kursopplegg I pausen
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program
Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning
DetaljerIN 147 Program og maskinvare
Dagens tema Mer om C Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Pekere i C Operasjoner på pekere Pekere og vektorer Referanseparametre Pekere til «alt» og «ingenting» Dynamisk
DetaljerVelkommen til INF2100
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får man det godkjent? Pause (med registrering
Detaljerpublic static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
DetaljerDagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
DetaljerSeksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
DetaljerDagens tema INF1070. Bit fikling. Makroer. Blanding av C og assemblerkode. Mer om Core War. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25
Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DetaljerOversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering
Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner og array-er.) Prosjektoversikt
DetaljerCs preprosessor. Dagens tema. Betinget kompilering
Dagens tema Dagens tema Inkludering av filer Cs preprosessor Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom koden med en preprosessor
DetaljerOversikt Kodegenerering Variabler Setninger Uttrykk While-setningen
Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variabler Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del 0
DetaljerTema for siste forelesning:
Tema for siste forelesning: Kompilering av programsystemer make ant Kodegenerering Funksjoner Testing Ulike testprogrammer Hvordan kompilere riktig? Programmet make Det er mange praktiske problemer forbundet
DetaljerIN 147 Program og maskinvare
Dagens tema: Tallsystemer (P&H: 4.1 4.2) Generelt Binære, oktale og heksadesimale tall Tall, bit og byte Negative tall Assemblerspråk (P&H: 3.1 3.3 + A.9) Datamaskinens oppbygging Enkel aritmetikk Flytting
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 2. Repetisjon - Program. Repetisjon - Introduksjon
Oversikt INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning Uttrykk
DetaljerVelkommen til INF Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Velkommen til INF-1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 22.08.12 INF1060 1 Forelesere: Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Tor Skeie
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
DetaljerEksamen INF2270 våren 2018
Generell informasjon Eksamen INF2270 våren 2018 Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger;
DetaljerKjøresystemer. Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Parametre (2.7.7) Statiske språk (
Kjøresystemer Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Statiske språk (2.7.1-2.7.2) FORTRAN, COBOL Stakk-baserte språk (2.7.3-2.7.4) ALGOL 60 Dynamiske språk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 12 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerOppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin.
Oppgaver uke 35: Oppgavene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 12 og 13 passer best til å løses ved en datamaskin. Oppgave 1. Skriv et C-program som leser mål i tommer og skriver det ut i fot og tommer. (Det er 12 tommer
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan
DetaljerINF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time
Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum
DetaljerDagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer
Dagens program Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Nyttige forklaringer Sikker opprettelse av nye prosesser Hva
DetaljerINF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare
Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Ark 1 av 23 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere
DetaljerDagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene
Dagens tema Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Inkludering av filer Cs preprosessor Før selve kompileringen går C-kompilatoren gjennom
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 1 1 Teori Løsning er skrevet med uthevet tekst
Detaljerpublic static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
DetaljerVelkommen til INF1060. Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Velkommen til INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 1 Forelesere Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Tor Skeie (tskeie@ifi.uio.no)
DetaljerDagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070
Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: 12. juni 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
DetaljerKapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk
Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen
DetaljerIntro Rask kode x86-op Optimalisering Inline-kode Konklusjon
Dagens tema Dagens tema Raskere kode Når er det viktig? Hvordan måle eksekveringshastighet? Hvordan oppnår man raskere kode? Blanding av C og assemblerkode Er hastighet så viktig? Når er eksekveringshastighet
DetaljerDatamaskinen LC-2. Dagens tema. Tall i datamaskiner Hvorfor kan LC-2 lagre tall i intervallet ? Hvorfor er det akkurat celler i lageret?
Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer
DetaljerDagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall
Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer
DetaljerIN 147 Program og maskinvare. Velkommen til IN 147. Program- og maskinvare
Velkommen til IN 147 Program- og maskinvare Dagens tema: Presentasjon av kurset Litt om programmeringsspråket C Registrering av oppmøte Ark 1 av 22 Forelesning 22.1.2001 Foreleserne Sigbjørn Næss Digitaltekniker
DetaljerDagens tema: Kjøresystemer II
Dagens tema Kjøresystemer II En kort repetisjon (Ghezzi&Jazayeri 2.7.3) Språk med blokker (Ghezzi&Jazayeri 2.7.4) Dynamisk allokering (Ghezzi&Jazayeri 2.7.5) Parametre (Ghezzi&Jazayeri 2.7.7) Ark 1 av
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
DetaljerEKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.
EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre
DetaljerDagens tema C, adresser og pekere
Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Ark 1 av 26 Adresser Som nevnt tidligere ligger
Detaljer