Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)
|
|
|
- Morten Økland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Ingen Alle Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Dette oppgavesettet består av 6 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du finner noe i oppgaveteksten uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger. Sørg bare for at disse er tydelig angitt. Når det er snakk om programmering skal koden skrives slik at den fungerer med kommandoen cc på Ifis SGI-maskiner. Innhold Lykke til! 1 Oversettelse (vekt 15%) side 1 2 Boolsk algebra (vekt 15%) side 3 3 Listehåndtering (vekt 15%) side 4 4 Flervalgsoppgave (vekt 18%) side 5 5 Datapath og instruksjonssett (vekt 17%) side 7 6 Parallellstyring (vekt 20%) side 9 Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%) Deloppgavene i denne oppgaven går ut på å forstå og oversette mellom MIPS assemblerkode og C. (Fortsettes på side 2.)
2 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 2 #include <regdef.h>.text.globl fun # Signatur i C: float fun(float a[], int n) fun: addi t0, zero, 0 mtc1 zero, $f0 cvt.s.w $f0, $f0 beq t0, a1, end loop: lw t1, 0(a0) mtc1 t1, $f2 abs.s $f2, $f2 add.s $f0, $f0, $f2 addi a0, a0, 4 addi t0, t0, 1 bne t0, a1, loop end: jr ra Figur 1: Assembler-kode 1-a Forståelse (vekt 2%) Figur 1 viser koden til en ukjent funksjon fun. Gi en kort beskrivelse av hva assemblerfunksjonen fun gjør. Hint Operasjonen mtc1 zero, $f0 flytter et ord fra register zero i CPU-en til register $f0 i flyt-tallsprosessoren (det står omvendt i boka). 1-b Fra assembler til C (vekt 5%) Oversett koden i figur 1 fra MIPS assemblerkode til C. 1-c Fra C til assembler (vekt 8%) Funksjonen i figur 2 på neste side finner første primtall i en gitt vektor med n elementer. Den returnerer primtallet, eller verdien 0 hvis ingen primtall finnes. Vi antar at n 1. Funksjonen kaller isprime, som sjekker om et gitt tall er primtall eller ikke. Oppgaven går ut på å oversette funksjonen til MIPS assemblerkode. Anta at isprime finnes, den skal ikke programmeres. Hint Legg vekt på å behandle funksjonskallet korrekt. (Fortsettes på side 3.)
3 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 3 int find_prime(int a[], int n) { int i=0, found=0, prime=0; } while (i<n &&!found) { if (isprime(a[i])) { prime = a[i]; found = 1; } i++; } return prime; Figur 2: C-kode Oppgave 2 Boolsk algebra (vekt 15%) Gitt følgende boolske funksjon: F = ab + bc + a b c 2-a (vekt 5%) Implementer F ved hjelp AND, OR og NOT porter. 2-b (vekt 5%) Implementer F kun ved hjelp av NAND porter. 2-c (vekt 5%) En T-flipflop har følgende karakteristiske tabell: Q T Q(t +1) VishvordandukanlageenD-flipflopvedhjelpavenT-flipflopoglogiskeporter. (Fortsettes på side 4.)
4 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 4 Oppgave 3 Lister (vekt 15%) En liten bokhandel har lagret oversikt over varene sine i en liste-struktur. Hver bok lagres i et element av typen book. I hvert element peker feltet next på neste bok i listen (book *next), isbn inneholder det unike ISBN-nummeret til hver bok (char isbn[13]), title inneholder bokas tittel (char title[150]), mens n inneholder antall kopier igjen på lager (int n). 0 ISBN ISBN title n title n 3-a Registrere nye bøker (vekt 5%) Når forhandleren får inn nye bøker på lager må bøkene registreres i listen. Om boka allerede finnes i registeret økes antall kopier, om boka ikke finnes på lager fra før legges det nye elementet til sist i listen. Funksjonen add_books med signatur int add_books(book *bliste, book *belem) utfører dette. Programmer C-funksjonen add_books. 3-b Fjerne bøker (vekt 5%) Når bøker selges (går ut av lager) må listen oppdateres. Antall kopier som tas ut for en gitt bok må reduseres med det riktige antallet, og om antall kopier etter operasjonen når null skal elementet fjernes fra lista. Funksjonen rem_books med signatur int rem_books(book *blist, char isbn[], int copies) gjør dette. Skriv C-funksjonen rem_books. 3-c Toveis-liste (vekt 5%) Anta nå at datastrukturen er utvidet med en prev-peker, slik at vi har en toveis-liste. Skriv funksjonen rem_books fra deloppgave b) på nytt, nå for en liste av bøker med peker både til neste og forrige element i listen. (Fortsettes på side 5.)
5 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 5 Oppgave 4 Flervalgsoppgave (vekt 18%) I denne oppgaven skal du som svar kun oppgi nummeret på det riktige svaret eller det riktige alternativet. Hint Les nøye igjennom alle alternativer før du svarer. 4-a Boolsk algebra Hvilken påstand er korrekt? 1. NAND-porter kan ikke brukes til å implementere en NOR-port. 2. NOR-porter kan ikke brukes til å implementere en inverter. 3. En XNOR-port kan brukes til å implementere en inverter. 4. En XOR-port kan implementeres ved hjelp av invertere. 5. Enhver boolsk funksjon kan implementeres med kun AND og OR-porter. 4-b Pipelining Hvilken påstand er korrekt? 1. Hvis antall trinn i en pipeline økes må man redusere klokkehastigheten for at instruksjonene skal få tid nok til å bli ferdige. 2. Pipelining krever at man har egne instruksjoner for å gjøre betingede hopp slik at man unngår stalling. 3. Uten pipelining må en instruksjon være ferdig eksekvert før neste instruksjon kan påbegynnes. 4. Med pipelining blir programmene kortere fordi instruksjonene kan påbegynnes hver klokkesykel istedenfor å måtte vente til forrige instruksjon er ferdig. 5. Med pipelining må hurtigminnet (RAM) være like raskt som CPU en for at det ikke skal oppstå stalling. 4-c Adressering av hukommelse I en prosessor med 32-bits adressebuss kan man adressere 1. 2,147,483,648 lokasjoner (Fortsettes på side 6.)
6 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side ,294,967,295 lokasjoner 3. 8,589,934,591 lokasjoner 4. 4,294,967,296 lokasjoner 5. 8,689,934,592 lokasjoner 4-d Stalling i pipelinet arkitektur Gitt følgende instruksjonsekvens i en pipelinet arkitektur: sub $2, $1, $3 and $12, $2, $5 or $13, $6, $3 add $14, $2, $2 sw $15, 100($2) Uten forwarding må prosessoren stoppes for å få korrekt resultat. Det minste antall klokkesykler prosessoren må stoppes (uten forwarding) er: e Cache Hvilken påstand er korrekt? 1. Ved read-hit må valid-bit et være satt til TRUE samtidig som tag-feltet på m bit må være lik de m øvre bit ene av adressen man leser fra. 2. Blokkstørrelsen i cache må være proporsjonal med ordlengden til prosessoren for å få lavest mulig søketid ved cache-miss. 3. I en set-assosiativ cache kan en blokk kun plasseres ett sted. 4. Fordelen ved å øke blokkstørrelsen er at prosesseringtiden går ned ved writemiss. 5. Ved write-hit må valid-bit et settes til FALSE. (Fortsettes på side 7.)
7 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 7 4-f Virtuelt minne Hvilken påstand er korrekt? 1. Virtuelt minne gir raskere aksess til data fordi det alltid ligger en kopi i RAM. 2. Sidetabellen inneholder informasjon om data man ønsker å lese ligger i RAM eller på harddisken. 3. Virtuelt minne krever at RAM må være like rask som cache. 4. Straffen ved page-fault (dvs økt eksekveringstid) er like stor som ved cache-miss. 5. Ved å øke størrelsen på cache minsker man risikoen for page-fault. Oppgave 5 Datapath og instruksjonssett (vekt 17%) 5-a (vekt 3%) Hvilken oppgave har multiplekseren til høyre for Data memory i figur 3 på neste side? 5-b (vekt 4%) Hvilken oppgave har ALU en øverst til høyre i figur 3 på neste side? Kan den brukes til å utføre alle typer instruksjoner av denne kategorien? 5-c (vekt 3%) Gitt det generelle formatet for en R-type instruksjon: 0 rs rt rd shamt funct Bit: Hvilket kontrollsignal i figur 3 på neste side brukes for å velge ut destinasjonsregisteret fra instruksjonsformatet gitt over, og hva må verdien til kontrollsignalet være? (Fortsettes på side 8.)
8 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 8 PC 4 address Instruction memory Add Instruction [31 0] Instruction [31 26] Instruction [25 21] Instruction [20 16] Instruction [15 11] Instruction [15 0] Control M ux 0 1 RegDst Branch Mem MemtoReg ALUOp MemWrite ALUSrc RegWrite register 1 register 2 Write register Registers data 1 data 2 Write data Sign extend Instruction [5 0] Shift left 2 0 M ux 1 ALU control Add ALU ALU result Zero ALU result 1 Address Write data Data memory data M ux 1 0 M ux 0 Figur 3: En datapath (samme som fig i H&P) (Fortsettes på side 9.)
9 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 9 5-d (vekt 4%) Gitt følgende tre instruksjoner: add $1, $2, $2 lw $4, 100($3) or $5, $1, $4 For hver av instruksjonene, angi hvilken verdi følgende kontrollsignaler har: RegWrite MemWrite RegDst Mem AluSrc 5-e (vekt 3%) Gitt en direkte-avbildet ( direct-mapped ) cache som kan inneholde ialt 8K ord à 32 bit. Hvor mange bit er index en på? Hvor mange bit inneholder tag-feltet? Skriv en C-rutine med følgende signatur: int Cache(int index, int *cacheword) int Cache returnerer 0 ved read-miss, mens ved read-hit returneres en peker til ordet i int *cacheword.iint index ligger index en til ordet man søker etter. Definer først opp en fornuftig datastruktur for å representere cache n og skriv deretter C-rutinen. Oppgave 6 Parallellstyring (vekt 20%) Tre produsenter, P1, P2 og P3, produserer heltall som legges i et felles lager: En vektor B med plass til 10 elementer. Konsumenten K leser heltall fra samme vektor. Produsentene skriver til vektoren i tilfeldig rekkefølge, mens konsumenten ikke får lese med mindre vektoren er full. Når B er full henter K et tilfeldig element, for så å blokkere til B igjen er fylt opp. (Fortsettes på side 10.)
10 Eksamen i IN147, 29. mai 2001 Side 10 P1 B P2 K P3 Du kan anta at følgende funksjoner er tilgjengelig: int produce() produserer et heltall. int find_index() returnerer en ledig plass i vektoren B. int random(n1, n2) gir et tilfeldig tall mellom n1 og n2. void consume(int x) konsumerer et heltall. Anta også at felles lager B er opprettet, og at hver prosess har en peker til det: int *p; p = delt_lager(sizeof(b)); 6-a Kritisk region (vekt 2%) Hva er den kritiske regionen i dette problemet? Forklar kort hvorfor. 6-b Semaforer (vekt 10%) Programmer kode for produsentene og konsumenten ved å bruke semaforer. Deklarer semaforene og eventuelle tellere som er nødvendig. Det holder å skrive «kvasikode». Forståelse av semaforer er det viktige. 6-c Monitorer (vekt 8%) Programmer kode for produsentene og konsumenten ved å benytte en monitor. Også her holder det å skrive «kvasikode», forståelse av monitorer er det vesentlige.
Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur
Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur
Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)
Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 2 og 6) Sigbjørn Næss (oppgave 3, 4 og 5) 29. mai 2000 1 Oversettelse Assemblerversjonen av split ser slik ut: 1 #include 2 3.text
Oppgave 1 Oversettelse (vekt 16%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 31. mai 1999 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte
IN1020. Datamaskinarkitektur
IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin
Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
Løsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1
Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet
Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten
Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: 14.00 18.00
! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen
Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene
Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten
Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer
Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)
Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser
TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
INF2270. Minnehierarki
INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 13. juni 2006 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: 12. juni 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 4. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-15:00 Oppgavesettet er på
IN1020. Minnehierarki
IN1020 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)
Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1
Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki
Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1
Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
Løsningsforslag til eksamen i IN147(A)
Løsningsforslag til eksamen i IN147(A) Dag Langmyhr Øystein Gran Larsen 12 mai 1997 Oppgave 1: JK-flip-flop Boolsk ligning D-signalet bestemmer neste utgang, dvs Q(t + 1), og D-signalet tar derfor de samme
TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
Norsk informatikkolympiade runde
Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 10. juni 2009 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet
UNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and
EKSAMEN. Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00
EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet består
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3110/4110 Programmeringsspråk Eksamensdag: 3. desember 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg:
EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200
EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200 Eksamen i : INF-2200 Datamaskinarkitektur og organisering Eksamensdato : Mandag 20. februar 2012 Tid : 09:00 13:00 Sted Tillatte hjelpemidler : Aud. max. : Ingen Oppgavesettet
TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,
Algoritmer og Datastrukturer
Eksamen i Algoritmer og Datastrukturer IAI 21899 Høgskolen i Østfold Avdeling for informatikk og automatisering Lørdag 15. desember 2001, kl. 09.00-14.00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler.
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler
En oppsummering (og litt som står igjen)
En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Oversikt over IN147(A):
Oversikt over IN147(A): Programmerings- og operativsystem-delen Oppsummering for IN147(A) Bit-mønstre Tallsystemer MIPS assemblerspråk C Datatyper Tillegg for de som tar hele IN147 Operativsystemer Parallellisering
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen : 09.00
INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
Ny/utsatt EKSAMEN. Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00
Ny/utsatt EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 6. januar 2017 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet
Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO
Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke
TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Algoritmer og Datastrukturer
Eksamen i Algoritmer og Datastrukturer IAI 21899 Høgskolen i Østfold Avdeling for informatikk og automatisering Torsdag 3. november 2, kl. 9. - 14. Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
BOKMÅL Side 1 av 7. KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG TDT4100 Objektorientert programmering / IT1104 Programmering, videregående kurs
BOKMÅL Side 1 av 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTINUASJONSEKSAMEN
UNIVERSITETET I OSLO
FASIT UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen :
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 11. juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13.
BOKMÅL Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTERINGSEKSAMEN
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: 6. juni 2013 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1010 Objektorientert programmering Dato: 9. juni 2016 Tid for eksamen: 09.00 15.00 (6 timer) Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:
