INF2270. Datamaskin Arkitektur
|
|
|
- Hanna Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INF2270 Datamaskin Arkitektur
2 Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk
3 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin arkitektur som brukes fortsatt den dag i dag. Hovedbidraget hans og unikheten i denne modellen er å bruke et enkelt minneelement som både skal brukes for program og data. 4
4 Von Neumann Arkitektur Block Diagram Omid Mirmotahari 5
5 IR: (instruksjonsregister) PC: (program counter / IP (instruksjon pointer)) MAR: (memory address register) MBR: (memory buffer register) Omid Mirmotahari 6
6 Data- og instruksjonsbus Omid Mirmotahari 7
7 Aritmetisk logisk enhet (ALU) Omid Mirmotahari 8
8 Operasjoner som ALU skal utføre: (eksempelvis) AND OR XOR Addisjon Subtraksjon Følgende byggeblokker trenger vi: Omid Mirmotahari 9
9 Omid Mirmotahari 10
10 Operasjon a b 0 1 M U Out Operasjon Out X Omid Mirmotahari 11
11 Operasjon a b M U X Out Operasjon Out 0 0 AND 0 1 OR 1 0 XOR 1 1 Omid Mirmotahari 12
12 Operasjon mente inn a Add M U X Out Operasjon Out mente ut Omid Mirmotahari 13
13 1-bit ALU inst = a2a1a0 Inst(2) = a2 invert b Inst(1) = a1 MSB MUX Inst(0) = a0 LSB MUX inst computation 000 a b 001 a b 010 a + b 011 a + b 100 a b 101 a b 110 a + b 111 a - b Omid Mirmotahari 14
14 N-bit ALU Omid Mirmotahari 15
15 ALUer i CPU Moderne CPU kan inneholde flere ALUer ALUer kan designes til å håndtere flere funksjoner per trinn og mer komplekse. Alternativt kan man bruke software aktivt til å designe slik at en ALU kan utføre komplekse operasjoner over flere trinn. TRADE-OFF: hvor skal man plassere kompleksiteten, i hardware eller software Ulemper med å sette kompleksitet i hardware er høyere kostnader i fbm strømforbruk, areal og produksjonskost. ALU designet spiller en stor rolle med hensyn på CPU sin ytelse, da det mest komplekse operasjonen setter maksimal klokkefrekvens. Omid Mirmotahari 16
16 Static Random Access Memory SRAM Omid Mirmotahari 17
17 Dynamic Random Access Memory - DRAM Omid Mirmotahari 18
18 RAM terminologi Address space: Word length: Memory size: Omid Mirmotahari 19
19 RAM Signaler WE, write enable: RAS/CAS, row/column access strobe: OE, output enable: CS, chip select: Omid Mirmotahari 20
20 DRAM refresh! Kapasitiv (Capacitive) lagring er ikke selvbærende slik som flip-floper. Grunnet de elektriske egenskapene til en kapasitans gjør at den lekker og derav vil verdien gradvis forsvinne med tid. For å kunne opprettholde riktig verdi er man nødt til å friske (refresh) opp verdien. Omid Mirmotahari 21
21 Static vs. Dynamic RAM SRAM DRAM Aksessering hastighet + Minne tetthet + Behov for refresh + Kompleksitet mht + interne styresignaler Pris pr bit + Omid Mirmotahari 22
22 Register Transfer Language (RTL) Symbol X [X] M( [M([X])] Forklaring Omid Mirmotahari 23
23 RTL Eksempel [IR] [MBR] Omid Mirmotahari 24
24 Eksekvering av instruksjoner Hver instruksjon består av minst tre oppgaver: Omid Mirmotahari 25
25 Fetch Henter instruksjonen fra minnet og legger den i insruksjonsregisteret IR En ny instruksjon hentes fra minne for hver start på en instruksjonssykel. En tilstandsmaskin (FSM) i kontrollenheten (CU) genererer de riktige styresignalene. 2 6
26 Decode OpCode: Instruksjonstypen Destination: Resultatet plasseres her Source 1: 1. operand til instruksjonen Source 2: 2. operand til instruksjonen Ikke alle instruksjoner har alle feltene, og noen har flere felter i tillegg. I tillegg må kontrollsignaler til bla. ALU settes slik instruksjonen krever. Omid Mirmotahari 27
27 Execute Registre eller instruksjonsminnne Register eller addressebuss OBS! Sourceregisterne kan ikke trigges av samme klokkeflanke som destinasjonsregisteret. Omid Mirmotahari 28
28 Eksempel på eksekvering av Maskinkode Ved oppstart av en CPU vil program telleren (PC) peke til / være initiert til en spesifikk minneadresse. Her i dette eksemplet er dette 0. Mem adr Innhold Omid Mirmotahari 29
29 Fetch Henter minneadressen Øker programtelleren Henter ut innholdet i minne Overskriver innholdet i IR med [MBR] Omid Mirmotahari 30
30 Decode Instruksjonen i IR er nå move 5 Hente ut op-code og settec U Hente ut operanden Hente ut innholdet i operanden Mellomlagre dette til input for ALU Nå må vi hente ut neste verdi for ALU inngangen Omid Mirmotahari 31
31 Decode forts. Fetch og decode som før Omid Mirmotahari 32
32 Decode forts. Omid Mirmotahari 33
33 Decode forts. Fetch og decode som tidligere vist..... [MBR] [B] [MAR] [IR(op er and)] [M([MAR])] [MBR] Omid Mirmotahari 34
34 Resultat Nå er resultatet skrevet i minneadresse 6. Mem adr Innhold 0 move 4 1 add 5 2 store 6 3 stop Omid Mirmotahari 35
35 RISC vs CISC Hittil har vi sett på hardwired CU arkitektur, hvor det er en hardwired FSM som gir de styresignalene decodet ut fra IR. En mer fleksibel alternativ er å bruke microcode og en enkel prosessor som genererer styresignalene gjennom microinstruction i microprogram memory (typisk ROM) Omid Mirmotahari 36
36 Hardwired vs. Microprogrammed CU Omid Mirmotahari 37
37 Fordeler og ulemper Microarchitecture Hardwired Occurrence CISC RISC Flexibility + - Design Cycle + - Speed - + Compactness - + Power - + Men det skal sies at nå i moderne CPU så er avstanden mellom RISC og CISC blitt mye mindre Omid Mirmotahari 38
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
IN1020. Datamaskinarkitektur
IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin
IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU
IN2 Logiske porter om forenkling til ALU Hovedpunkter Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forenkling av uttrykk med Karnaugh diagram Portimplementasjon Kretsanalyse Adder og subtraktor
! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
Datamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
Kapittel 4: Microarchitecture level
1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.
Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls.
SIE 4005, 15/10 (5. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 8.4 Hardwired Control 8.7 Microprogrammed Control 8.8 A simple computer architecture Femte forelesning: noe repetisjon. 8.9 Single-Cycle
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Ny Arkitektur: IJVM 4 Instruksjonsett Stack basert 5 Mikroprogramm 0001010010000000000000111 001111000000010000001000
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014
Notater: INF2270 Veronika Heimsbakk [email protected] 10. juni 2014 Innhold 1 Binære tall og tallsystemer 3 1.1 Tallsystemer............................ 3 1.2 Konvertering...........................
TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data
Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:
INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
Forelesning 9. Registre, tellere og minne
Forelesning 9 Registre, tellere og minne Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2 Register N bits register - parallellkobling
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kapittel 4: Microarchitecture level Nivå mellom Under Instruction Level Architecture (ISA) Over Digital logic
Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler
TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
Fortsetelse Microarchitecture level
1 Fortsetelse Microarchitecture level IJVM 2 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon
Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270
Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
Fortsetelse Microarchitecture level
1 Fortsetelse Microarchitecture level 2 Kva kan datamaskiner (frå 1. forelesing) Aritmetiske Logiske funksjonar Flytte data frå ein plass til ein anna Test er eit tal 0? Gjere desse operasjonane FORT Berekne
EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
INF2270. Sekvensiell Logikk
INF227 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Shift register Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer Reduksjon av tilstand Ubrukte tilstander
TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied
TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. AUGUST, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER
EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)
2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2
Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270
Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
Datamaskinens virkemåte
Geir Ove Rosvold 6. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på den grunnleggende virkemåten til en datamaskin. Vi ser på de forskjellige delene - blant annet
Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Auka yting IJVM 4 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset: Minnemodell: MIC 1 MIC 2 ISA
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte
TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
Løsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
Hvorfor lære om maskinvare*?
Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende
Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.
INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer 19.09.2006 Agenda Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard
INF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
INF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
IN1020. Sekvensiell Logikk
IN12 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2 Definisjoner
Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19
Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen
Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41
Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash
Hovedpunkter Kapittel 7 Minne Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash 2 Minne - generelt Minne teoretisk cellestruktur Generelt minne Hvert bit lagres
IN1020. Minnehierarki
IN1020 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
TDT4160 2. DESEMBER, 2011, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord
Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Del 1: Busser Besvar hver enkelt oppgave ved å sette ring rundt det svaralternativet du mener er riktig. For hvert enkelt spørsmål er det kun ett
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
4. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: Denne leksjonen beskriver. Vi ser at en instruksjon utføres ved at den brytes ned til mindre og enkle handlinger; såkalte mikrooperasjoner.
Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006
Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Oppgave 1 Papirsimulering av utførende enhet Styreordsekvens Registeroperasjon 011 011 001 0 0010 0 1 R3 R3 + R1 ; R3 = 01100111
Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.
Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell
Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch
Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3
tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse
Dagens temaer 1 Dagens Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Ytelse Pipelining Hasarder i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired RISC Mikroprogrammert og CISC Fordeler og ulemper
INF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF1400 Sekvensiell logikk del 1 Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAND-porter D-latch Flip-flop Master-slave D-flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari
! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
INF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi
INF 3430/4430 Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi 17.10.2007 Agenda RTL syntese Constraints Pipelining Syntese for FPGA Behavorial syntese INF3430/4430 Side 2 RTL/ Behavorial syntese RTL
Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi
Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte Ein slags Top-down av pensum 2 Kva ønskjer me? Har eit høgnivåspråk JAVA (forenkla til Integer Java) Ønskjer ei maskin å køyre program på EIT program:
MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg:
DM6814/DM5814 User s Manual
(Real Time Devices) Table 1-1 Factory Settings Switch/ Jumper Function Controlled Factory Settings (Jumpers Installed) P4 Connects a P14 jumper selectable interrupt source to an interrupt
En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:
2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis
Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005
Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ
TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig
