TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte"

Transkript

1 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte

2 2 Kapittel 4: Microarchitecture level

3 3 Auka yting IJVM

4 4 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset: Minnemodell: MIC 1 MIC 2 ISA

5 IJVM 5 Mikroarkitektur implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting ISA skal ikkje endrast Likt instruksjonset Lik minnemodell Program skal kunne utførast på alle mikroarkitekturar Kva kan gjerast for å auke ytinga? Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

6 Innfører 6 A-buss, endrar datapath Endrar datapath

7 IJVM 7 Innfører A-buss Endrar data path Samankopling av komponentar ALU operasjonar: To tilfeldige register Sparar ein microinstruksjon Ikkje H-reg som mellomlager Endringar i implementasjon Må innføre A-buss felt Microinstruksjon MIR-registeret Må skrive nytt microprogram Forskjelig antal microinst for instrulkjson A-buss kontroll bit

8 8 Får då: Tidlegare: Instruksjon: SP = TOS + OPC Addr shift ALU les frå C buss mem B buss 1: H <- TOS: xxx : H + OPC, SP xxx Med A-buss instruksjon: SP = TOS + OPC Addr shift ALU les frå C buss mem B buss A buss 1: SP = TOS + OPC: xxx OPC TOS

9 9 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 PC = PC +1 Hopp

10 10 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 IADD 3 ISTORE 4 ILOAD 5 BIPUSH 6 IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 7 PC = Opdater PC 8 ILOAD 9 BIPUSH 10 ISUB 11 ISTORE 12 GOTO L2 13 PC = L2 14 BIPUSH L1 15 ISORE 16 XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 Redusert med 11 gonger bruk av ALU B-Buss C-Buss PC = PC +1 Hopp

11 Instruction 11 Fetch Unit Shift register Kø av instruksjonar MBR1: 1 byte (først lest) Når MBR1 lest, last MBR1 med neste instruksjon MBR2: 2 byte (først leste) Neste to instruksjonar (operandar)

12 12 Auka yting IJVM: Parallellitet

13 13 Parallellitet (frå forelesing 4) Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig (1 prosessor) Samleband Eks: Unødvendig at ALU er ledig mens CPU leser instruksjon Superskalaritet: Duplisering av CPU-komponenter 2) Prosessornivåparallellitet Ein prosessor er bra, fleire er betre?

14 14 Samleband (Pipelining) MIC Gitt 5 steg, kvart steg tar en klokkesyklus Instruksjon 1: 5 klokkesyklusar Deretter: 1 instruksjon ferdig per klokkesyklus Kvifor er samleband raskare då? Klokkesyklusen kan gjerast mye kortare! 1/5 av arbeidet skjer kvar klokkesyklus Lengde på klokkesyklus bestemt av tregaste steg

15 15 Samleband (Pipelining) MIC Fetch Decode Execute Dei tre prinsipielle stega i instruksjonutføring Lagar oss ein tretrinns styreeining 1: Fetch 2: Decode 3: Execute Kan startast uavhengig av kvarandre

16 16 Samleband (Pipelining) MIC Execute 3: Execute B bus (og A bus), register read ALU C bus, register write Kan startast uavhengig av kvarandre

17 17 Samleband skille/mellomlager/latch Execute 3: Execute B bus (og A bus), register read ALU C bus, register write Kan startast uavhengig av kvarandre

18 18 Samleband (Pipelining) MIC Fetch Lagar oss ein tretrinns styreeining Fetch

19 Samleband 19 (Pipelining) MIC Fetch Decode Execute Decode

20 20 Samleband (Pipelining) MIC Execute 3: Execute B bus (og A bus), register read ALU C bus, register write Kan startast uavhengig av kvarandre

21 Samleband 21 (Pipelining) MIC Fetch Decode Execute

22 Samleband 22 (Pipelining) MIC Fetch Decode Execute

23 23 Samleband

24 24

25 IJVM 25 som eksempel Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk og endring av arkitektur Instruction Fetch Unit Samleband Instruksjonskø Hurtigbuffer Intel P4

26 Flytkontrol 26 (flow control)

27 Flytkontrol 27 (flow control)

28 28 Samleband Hopp og prefetch

29 29 Samleband 7 steg (hopp problem) Prog: Inst 1 Insr2 Inst3 Inst4 Inst5 Inst7 Inst8 BETINGA HOPP INST (if test = true, jmp label) Inst9 Inst10 osv Label: inst100 Inst101 Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 Inst4 Inst3 Inst2

30 30 Samleband 7 steg (hopp problem) Prog: Inst 1 Insr2 Inst3 Inst4 Inst5 Inst7 Inst8: BETINGA HOPP INST (if test = true, jmp label) Inst9 Inst10 osv Label: inst100 Inst101 Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 Inst4 Viss test = false: Inst9 Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 Inst3 Inst2 Inst4 Inst3

31 31 Samleband 7 steg (hopp problem) Prog: Inst 1 Insr2 Inst3 Inst4 Inst5 Inst7 Inst8: BETINGA HOPP INST (if test = true, jmp label) Inst9 Inst10 osv Label: inst100 Inst101 Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 Inst4 Viss test = true: Inst100 Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 Inst3 Inst2 Inst4 Inst3

32 32 Samleband 7 steg (hopp problem) Men har allerede henta Inst9 før 8 er ferdig Må få Inst9 ut av pipelina sidan Inst 9 ikkje skal utførast ved hopp Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 Inst4 Viss test = false: Inst9 Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 Viss test = true: Inst100 Inst8 Inst7 Inst6 Inst5 MEN dette ligg i piplina: Inst100 Inst9 Inst8 Inst7 Inst6 Inst3 Inst2 Inst4 Inst3 Inst4 Inst3 Inst5 Inst4 Må stoppe og tømme pipeline ved hopp for å bli kvitt Inst9 (vent 6 clk) Krever tid, effektiviteten går ned sidan tømming ikkje bidrar til berekning

33 33 Samleband 7 steg

34 34 Samleband dekoding instr. kø

35 35 Samleband 7 steg

36 36

37 Før 37 hurtigbuffer, siste pipelineting

38 Dataavengighet 38 (pipelineting) Parallellitet Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig (1 prosessor) Samleband Eks: Unødvendig at ALU er ledig mens CPU leser instruksjon Superskalaritet: Duplisering av CPU-komponenter Utføring av instruksjonar Resultat av inst x Data for inst Y Har då avengigheit Read after Write (RAW) Write after Read (WAR) Write after Write (WAW) Må passe på Instruksjonar ikkje utførest for tidleg DVS brukarendring data

39 Dataavengighet 39 SWAP eksempelet

40 40 Samleband Dataavengighet Execute Konflikt Register innhold

41 Dataavengighet 41 SWAP eksempelet

42 Hurtigbuffer 42

43 Hurtigbuffer 43

44 Hurtigbuffer 44

45 Hurtigbuffer 45

46 Hurtigbuffer 46

47 Hurtigbuffer 47 organisering

48 Hurtigbuffer 48 avbilding

49 Hurtigbuffer 49 avbilding

50 Hurtigbuffer 50 skriveoperasjonar

51 51 MicrArch oppsummering Instruksjonsset: MIC 1 Minnemodell: MIC 2 ISA

52 52 RAM: statisk og dynamisk To vanlege typar RAM Statisk Rask: switch time til transistor Stor minnecelle (areal): brukar f.eks. 6 transistorar Stort effektforbruk: Mange transistorar (lekkasjestrøm), aktiv komponentar lagrar bit Må ikkje oppfriskast: Aktive komponentar (transistorar) lagrar bit Enkelt grensesnitt: Data kan i prinsippet lesast rett frå cella. Dynamisk Ikkje så rask: Lite strøm passive komponentar, aksess må ikkje påvirke oppfrisking Liten minnecelle (areal): brukar 1 transistor og 1 kondensator Lite effektforbruk: Svært små ladningar, lite lekkasje og switch strøm Må ha oppfrisking: Kondensatoren må oppfriskast, logikk og tid Meir komplisert grensesnitt (DRAM kontroller): Logikk for å kontrollere oppfrisking og aksess tidspunkt

53 53 Andre minnetypar: nonvolatile ROM ROM (Read Only Memory) Lagre program eller data som aldri skal endrast Fast innhald definert ved produksjon Celle brukar lite areal, bit kopla til 1 (VCC) eller 0 (GND) Cella i seg sjølv brukar ikkje strøm ekstremt lite effektforbruk Stort sett kunn for masseproduksjon (ved mange billigast) Ofte grensesnitt som statisk RAM, men utan skriving PROM (Programmable Read Only Memory) Som ROM, men kan programmerast minst ein gong Innehalde kan definerast etter produksjon Mange typar PROM: programmerast ein gong EPROM (Erasable) kan slettast EEPROM ( Electrically) kan slettast elektrisk Ofte lang programmerings tid Flash memory EEPROM med rask programmering Billig Programmerast i blokker Kan endrast ca gonger

54 54 Adresse dekoding lage adr. kart PIO: Dekod: XX Høg: F F F F Låg: F F F C RAM: Dekod: XXX XXXX XXXX Høg: 8 7 F F Låg: ROM: Dekod: XXX XXXX XXXX Høg: F F Låg: FFFF FFFC 87FF FF 0000 PIO RAM ROM

55 55 Eksempel synkron bussoverføring

56 56 Eksempel Asynkron bussoverføring

57 57 Arbitrering: To typar Sentralisert arbitrering Eigen sentral arbitreringseining Bestemt sentralt kven som får bussen ved samtidig request Desentralisert arbitrering Einingane forhandlar om bussen Ofte fleire busslinjer Ingen sentral arbitreringslogikk

58 ISA -> mikroarkitektur Operation: RL Function: Rotate Accumulator Left Syntax: RL A Instructions OpCode Bytes Flags RL A 0x23 1 C Description: Shifts the bits of the Accumulator to the left. The left-most bit (bit 7) of the Accumulator is loaded into bit 0.

59 59 Minnemodell 8051 (minnekart)

60 60 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset Micro Arkitektur Minnemodell

61 61 Microprogrammed Hardwired Add

62 62 Mikroinstruksjonar SP = TOS + OPC shift ALU les frå C buss mem B buss 1: H <- TOS: 2: H + OPC, SP <- SHIFT

63 63 Samleband skille/mellomlager/latch Execute 3: Execute B bus (og A bus), register read ALU C bus, register write Kan startast uavhengig av kvarandre

64 Flytkontrol 64 (flow control)

65 Hurtigbuffer 65

66 66 Neste gong Fredag 21/10 ISA intro Tirsdag 25/10 Chip Multi Prosessor

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Ny Arkitektur: IJVM 4 Instruksjonsett Stack basert 5 Mikroprogramm 0001010010000000000000111 001111000000010000001000

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level IJVM 2 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level 2 Implementasjon Kva kan gjerast for å auke ytinga 3 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga

Detaljer

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 1 I dag Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 2 3 Lagerhierarki 4 Minne type: Aksess 5 Minne type: Aksess Synkron / Asynkron Synkron Inn/ut lesing av data følgjer klokka

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit

Detaljer

Digital logic level: Oppsummering

Digital logic level: Oppsummering 1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kapittel 4: Microarchitecture level Nivå mellom Under Instruction Level Architecture (ISA) Over Digital logic

Detaljer

Kapittel 3: Digital logic level

Kapittel 3: Digital logic level 1 Spørjetime 2008 2 Spørsmål (botn opp) Fulladder, halvadder etc Avbrudahandtering 1 Adressedekoding Generelle I/O-berekningar (rekne klokke antal bit) DMA Arbitrering IJVM (litt om alt) IJVM-mikroprogramm

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level 2 Kva kan datamaskiner (frå 1. forelesing) Aritmetiske Logiske funksjonar Flytte data frå ein plass til ein anna Test er eit tal 0? Gjere desse operasjonane FORT Berekne

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kapittel 4: Microarchitecture level 4 Kapittel 4: Microarchitecture level Nivå mellom Under Instruction Level

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 8. AUGUST, 2009, 09:00 13:00

TDT4160 8. AUGUST, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:

Detaljer

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte Ein slags Top-down av pensum 2 Kva ønskjer me? Har eit høgnivåspråk JAVA (forenkla til Integer Java) Ønskjer ei maskin å køyre program på EIT program:

Detaljer

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

ANSWER KEY FOR THE EXAM

ANSWER KEY FOR THE EXAM ANSWER KEY FOR THE EXAM Page 1 of 19 OPPGÅVE 1: DIGITALTLOGISKNIVÅ (25% (10% PÅ A OG B; 5% PÅ C)) a. I figur 1 er EPROM og RAM kopla til ein felles buss. Finn adresseområde for EPROM og RAM og teikn minnekart.

Detaljer

Forelesning 1.11. Optimalisering av μark Kap 4.4

Forelesning 1.11. Optimalisering av μark Kap 4.4 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 1.11 Optimalisering av μark Kap 4.4 Dagens tema Optimalisering av μark (4.4) Instruction Fetch Unit Mic-2 Samlebånd Mic-3 Instruksjonskø Mic-4 Optimalisering

Detaljer

ANSWER KEY FOR THE EXAM

ANSWER KEY FOR THE EXAM ANSWER KEY FOR THE EXAM Page 1 of 19 OPPGÅVE 1: DIGITALTLOGISKNIVÅ (25% (10% PÅ A OG B; 5% PÅ C)) a. I figur 1 er EPROM og RAM kopla til ein felles buss. Finn adresseområde for EPROM og RAM og teikn minnekart.

Detaljer

TDT4160 2. DESEMBER, 2011, 09:00 13:00

TDT4160 2. DESEMBER, 2011, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:

Detaljer

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. AUGUST, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Forelesning Mikroprogram for IJVM Kap 4.3

Forelesning Mikroprogram for IJVM Kap 4.3 TDT4160 Datamasiner Grunnurs Forelesning 31.10 Miroprogram for IJVM Kap 4.3 Dagens tema Repetison: IJVM Miroaritetur IJVM-Instrusoner Registerbru Miroprogram for IJVM (4.3) Micro Assembly Language (MAL)

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 27.10 ISA: IJVM Kap 4.2 Dagens tema Repetisjon: ISA vs. mikroarkitektur ISA: IJVM (4.2) Lagring av lokale variable Minnemodell Instruksjonssett Metodekall Kompilering

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005 Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT AUGUST, 2015, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT AUGUST, 2015, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 6. AUGUST, 215, 9: 13: Kontakt under eksamen: Odd Rune

Detaljer

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 8.11 Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 Dagens tema Forgreningspredikering (4.5) Hoppinstruksjoner og samlebånd

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kapittel 1 Structured Computer Organization Historie

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash Hovedpunkter Kapittel 7 Minne Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash 2 Minne - generelt Minne teoretisk cellestruktur Generelt minne Hvert bit lagres

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 1 Bussar Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 2 Buss tilkopling Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Eksamensoppgåve i TDT4160 datamaskiner og digitalteknikk

Eksamensoppgåve i TDT4160 datamaskiner og digitalteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgåve i TDT4160 datamaskiner og digitalteknikk Fagleg kontakt under eksamen: Gunnar Tufte Tlf.: 97402478 Eksamensdato: 28 november 2016 Eksamenstid

Detaljer

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord. Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan

Detaljer

Forelesning 9. Registre, tellere og minne

Forelesning 9. Registre, tellere og minne Forelesning 9 Registre, tellere og minne Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2 Register N bits register - parallellkobling

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Adresse dekoding og minnekart Minnekart Kva ligg på kva minne adresse Kan då aksesera einheitar ved å lese/skrive

Detaljer

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte ISA (5) 2 Instruksjonsformat kort/langt 3 Adresseringsmodi 4 Instruksjonstypar I/O avbrudd 5 Avbrudd: Kva og korleis ISA-definert 6 Avbrudd (Interrupt,

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls.

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls. SIE 4005, 15/10 (5. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 8.4 Hardwired Control 8.7 Microprogrammed Control 8.8 A simple computer architecture Femte forelesning: noe repetisjon. 8.9 Single-Cycle

Detaljer

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3 INF3430/4431 Kretsteknologier Max. kap. 3 Kretsteknologier (Max. kap. 3) Programmerbar logikk kretser (PLD): Simple Programmable Logic Device (SPLD) Complex Programmable Logic Devices (CPLD) Field Programmable

Detaljer

4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer

4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer Pipelining når tema læreboka 4/2 enkel pipelining 6. 6.3 /3 problemer 6.4 6.7 in 47, våren 997 pipelining Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D in 47, våren 997

Detaljer

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)

Detaljer

Meir buss, I/O, prosessor detaljar. Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar

Meir buss, I/O, prosessor detaljar. Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar 1 Meir buss, I/O, prosessor detaljar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar 2 Arbitrering: To typar Sentralisert arbitrering Eigen sentral arbitreringseining Bestemt sentralt

Detaljer

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4

Detaljer

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oppsummering av digitalteknikkdelen Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram. Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner grunnkurs Oppsummering. Vegard Aas, 2005

TDT4160 Datamaskiner grunnkurs Oppsummering. Vegard Aas, 2005 TDT4160 Datamaskiner grunnkurs Oppsummering Vegard Aas, 2005 1. Introduksjon 1.1 Structured computer organization Datamaskin En maskin (elektronisk, mekanisk, biologisk etc.) som tar inn en form for data,

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til eksamen

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvare*?

Hvorfor lære om maskinvare*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum.

4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum. Parallellitet når tema pensum 27/4 felles hukommelse 9.2 9.3 4/5 store parallelle maskiner 9.4 9.6 in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 Tema for denne forelesningen: kraftigere enn én prosessor

Detaljer

Forelesning ISA-nivået Kap 5.1

Forelesning ISA-nivået Kap 5.1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 10.11 ISA-nivået Kap 5.1 Dagens tema Instruksjonssettarkitektur (5.1) Hva er ISA? Bakoverkompatibilitet Hva omfatter ISA? Minnemodeller Registre Instruksjoner

Detaljer

tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse

tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse Dagens temaer 1 Dagens Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Ytelse Pipelining Hasarder i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired RISC Mikroprogrammert og CISC Fordeler og ulemper

Detaljer

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. !

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. ! agens temaer! agens! Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! Mikrokode! Hard-wired! Mikroprogrammert! RISC! Introduksjon og CISC! ordeler og ulemper til neste ukes forelesning

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til: 2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis

Detaljer

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM 1 Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging 2 Cache (repetisjon) Formål:

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.

Detaljer

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke

Detaljer

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41

Detaljer