TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte"

Transkript

1 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte

2 2 Kapittel 4: Microarchitecture level

3 3 Ny Arkitektur: IJVM

4 4 Instruksjonsett Stack basert

5 5 Mikroprogramm SP = TOS + OPC shift ALU les frå C buss mem B buss 1: H <- TOS: 2: H + OPC, SP <- SHIFT

6 6 IJVM

7 7 Generell datamaskin minne Minne Programminne Dataminne

8 8 Minne: IJVM Dataminne MAR: Memory Address Register MDR: Memory Data Register PC: Program Counter MBR: Memory Buffer Register 2 register for data: H MDR Programminne

9 9 Minne i IJVM

10 10 Minne i IJVM

11 11 IJVM Stakk basert

12 12 IJVM Stakk basert

13 13 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset Micro Arkitektur Minnemodell

14 IJVM 14 Microarkitektur MIC1 Kva kan gjerast for å auke ytinga Mikroarkitektur MIC2 MIC3

15 15 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset: Minnemodell: MIC 1 MIC 2 ISA

16 16 Auka yting IJVM

17 IJVM 17 Mikroarkitektur implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting ISA skal ikkje endrast Likt instruksjonset Lik minnemodell Program skal kunne utførast på alle mikroarkitekturar Kva kan gjerast for å auke ytinga? Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur* * Komponentar og korleis dei er saman kopla

18 IJVM 18 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

19 IJVM 19 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

20 IJVM 20 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

21 IJVM 21 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

22 IJVM 22 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

23 IJVM 23 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

24 IJVM 24 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

25 IJVM 25 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur Intel P4

26 IJVM 26 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk Endring av arkitektur Intel P4

27 IJVM 27 Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk og endring av arkitektur Endre datapath (meir effektiv) Instruction Fetch Unit Samleband Instruksjonskø Hurtigbuffer Redusere antall klokkeperiodar for instruksjon Kortare klokkeperiode Parallellisering (overlappe utførelse av instrukjsonar) Intel P4

28 Arkitektur: 28 Innfører A-buss Endrar datapath Samankopling av komponentar

29 Innfører 29 A-buss, endrar datapath Endrar datapath

30 IJVM 30 Innfører A-buss Endrar data path Samankopling av komponentar ALU operasjonar: To tilfeldige register Sparar ein microinstruksjon Ikkje H-reg som mellomlager Endringar i implementasjon Må innføre A-buss felt Microinstruksjon MIR-registeret Må skrive nytt microprogram Forskjelig antal microinst for instrulkjson A-buss kontroll bit

31 31 Får då: Tidlegare: Instruksjon: SP = TOS + OPC Addr shift ALU les frå C buss mem B buss 1: H <- TOS: xxx : H + OPC, SP xxx Med A-buss instruksjon: SP = TOS + OPC Addr shift ALU les frå C buss mem B buss A buss 1: SP = TOS + OPC: xxx OPC TOS

32 IJVM 32 Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk og endring av arkitektur Endre datapath (meir effektiv) Instruction Fetch Unit Samleband Instruksjonskø Hurtigbuffer Redusere antall klokkeperiodar for instruksjon Kortare klokkeperiode Parallellisering (overlappe utførelse av instrukjsonar Intel P4

33 MicroProgramert 33 styreeining IJVM

34 IJVM: 34 Instruksjonsutførelse Hent instruksjon PC peikar på instruksjon Instruksjon i MBR MBR -> MPC Decode MPC peikar på adr. i control store Utfør instruksjon Sekvens av MIR oppdateringar Ferdig?

35 IJVM: 35 Instruksjonsutførelse Hent instruksjon PC peikar på instruksjon Instruksjon i MBR MBR -> MPC Decode MPC peikar på adr. i control store Utfør instruksjon Sekvens av MIR oppdateringar Oppdater PC PC <- adr. til neste instruksjon

36 36 Swap: opcod 0x5F swap1 : MAR = SP - 1, rd swap2 : MAR = SP swap3 : H = MDR, wr swap4 : MDR = TOS swap5 : MAR = SP 1, wr swap6 : TOS = H; Goto Main 1

37 37 Swap: opcod 0x5F MPC: 0x5F swap1 (0x5F): MAR = SP - 1, rd (Addr: 0x60, JAM: 0, Shif: 0, ALU: 0x36 (b-1), cbuss: 0x01 (SP), mem: 010 (rd), bbuss: 0x4 (SP) ) swap2 (0x60): MAR = SP swap3 (0x61): H = MDR, wr swap4 (0x62): MDR = TOS swap5 (0x63): MAR = SP 1, wr swap6 (0x00): TOS = H; Goto Main 1 (Hent neste instruksjon) Addr JAM shift ALU les frå C buss mem B buss XXXXXXXXX XXX XX XXXXXX XXXXXXXXX XXX XXXX

38 38 Hent neste instruksjon swap6 (0x01): TOS = H; Goto Main 1 (Hent neste instruksjon) 0x00: PC = PC +1, fetch Addr: 0x01, JAM : 0, Shift: 0, ALU: 0x35 (b + 1), cbuss: 0x04 (PC), mem: 001, bbuss: 0x04 (SP) Goto Main 1 Addr: 0x00 (ubetinga hopp i microkoden) Addr JAM shift ALU les frå C buss mem B buss XXXXXXXXX XXX XX XXXXXX XXXXXXXXX XXX XXXX

39 39 Hent neste instruksjon swap6 (0x00): TOS = H; Goto Main 1 (Hent neste instruksjon) Main1: 0x00: PC = PC +1, fetch, goto: 0XMBR 0x01: NOP (ingen lesing skriving av register), Addr: 0x01 : swap6 (0x00): TOS = H; Goto Main 1 (Alle instruksjonar avslutast slik) Addr JAM shift ALU les frå C buss mem B buss XXXXXXXXX XXX XX XXXXXX XXXXXXXXX XXX XXXX

40 40 I ein liten program snutt:

41 41 Under panseret program snutt: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2

42 42 Under panseret program snutt: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2

43 43 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar

44 44 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 PC = PC +1 Hopp

45 45 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 IADD 3 ISTORE 4 ILOAD 5 BIPUSH 6 IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 7 PC = Opdater PC 8 ILOAD 9 BIPUSH 10 ISUB 11 ISTORE 12 GOTO L2 13 PC = L2 14 BIPUSH L1 15 ISORE 16 XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 Redusert med 11 gonger bruk av ALU B-Buss C-Buss PC = PC +1 Hopp

46 IJVM 46 Instruksjon 8 bit (1 byte) Minne grensesnitt 32 bit (4 Byte)

47 IJVM 47 Instruksjon 8 bit (1 byte) Minne grensesnitt 32 bit (4 Byte) Brukar 32 bit buss Hentar 8 bit 24 bit ubrukt

48 48 Flytte funksjonalitet til maskinvare: PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 PC = PC +1 Hopp

49 Instruction 49 Fetch Unit (IFU) For kvar instruksjon PC increment (ALU) PC peikar på neste instruksjon Operandar lest frå minne Operandar skrives til minne ALU operasjon, resultat lagra (ein eller anna plass Viss: Instruksjonar med ekstra operandar Kvar operand må hentast (1 Byte viss i programminne) Brukar PC dvs ALU

50 50 I ein liten program snutt: Operand Programminne innheld Opkode og Operand

51 Instruction 51 Fetch Unit (IFU) To moglege alternativ: 1: IFU tolkar opcode IFU avgjer antal ekstra operandar (ut frå opcode) Hentar operandar (fetch) Skriv operandar til register PC peikar på neste instruksjon Operandar lest frå minne Operandar skrives til minne ALU operasjon, resultat lagra (ein eller anna plass 2: Gjere instruksjonar kontinuerleg tilgjengelege for styreeining Kø med instruksjonar som skal utførast (8 og 16 bit)

52 Instruction 52 Fetch Unit Instruksjon 8 bit (1 byte) Minne grensesnitt 32 bit (4 Byte) Brukar 32 bit buss Hentar 8 bit 24 bit ubrukt

53 Instruction 53 Fetch Unit 2: Gjere instruksjonar kontinuerleg tilgjengelege for styreeining Kø med instruksjonar som skal utførast (8 og 16 bit)

54 Instruction 54 Fetch Unit IMAR Innført eige register for adressering av programminne (MAR ikkje okkupert til adressering av instruksjonar) Har lokal increment for sekvensiell utførelse Lastast frå C-buss ved hopp Kopi av PC

55 Instruction 55 Fetch Unit Innfører MBR2 MBR1: 8 bit MBR2: 16 bit

56 Instruction 56 Fetch Unit Shift register Kø av instruksjonar MBR1: 1 byte (først lest) Når MBR1 lest, last MBR1 med neste instruksjon MBR2: 2 byte (først leste) Neste to instruksjonar (operandar)

57 Instruction 57 Fetch Unit FSM MBR1: når MBR1 er lest MBR2 når MBR2 er lest Word fetched når 4 byte er lest frå minne til shift registeret Tilstand namn gir antal byte i shift registeret

58 58

59 Instruction 59 Fetch Unit (IFU) PC = PC + 1 i maskinvare IFU gjer PC increment Kø av instruksjonar Instruksjon i shift register (kø) To Byte operandar tilgjengeleg (også i kø) IMAR register mot minne

60 60 Auka yting IJVM: Parallellitet

61 61 Parallellitet (frå forelesing 4) Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig (1 prosessor) Samleband Eks: Unødvendig at ALU er ledig mens CPU leser instruksjon Superskalaritet: Duplisering av CPU-komponenter 2) Prosessornivåparallellitet Ein prosessor er bra, fleire er betre?

62 62 Samleband (Pipelining) (frå forelesing 4)

63 63 Samleband (Pipelining) (frå forelesing 4) Fetch Decode Execute Dei tre prinsipielle stega i instruksjonutføring Lagar oss ein tretrinns styreeining 1: Fetch 2: Decode 3: Execute Kan startast uavhengig av kvarandre Raskare Enkle trinn Kortare tid

64 64 Samleband (Pipelining) MIC Gitt 5 steg, kvart steg tar en klokkesyklus Instruksjon 1: 5 klokkesyklusar Deretter: 1 instruksjon ferdig per klokkesyklus Kvifor er samleband raskare då? Klokkesyklusen kan gjerast mye kortare! 1/5 av arbeidet skjer kvar klokkesyklus Lengde på klokkesyklus bestemt av tregaste steg

65 65 Samleband (Pipelining) MIC Gitt 5 steg, kvart steg tar en klokkesyklus Instruksjon 1: 5 klokkesyklusar Deretter: 1 instruksjon ferdig per klokkesyklus Kvifor er samleband raskare då? Klokkesyklusen kan gjerast mye kortare! 1/5 av arbeidet skjer kvar klokkesyklus Lengde på klokkesyklus bestemt av tregaste steg

66 66 Samleband (Pipelining) MIC Fetch Decode Execute Dei tre prinsipielle stega i instruksjonutføring Lagar oss ein tretrinns styreeining 1: Fetch 2: Decode 3: Execute Kan startast uavhengig av kvarandre

67 67 Samleband (Pipelining) MIC Execute 3: Execute B bus (og A bus), register read ALU C bus, register write Kan startast uavhengig av kvarandre

68 IJVM 68 som eksempel Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk og endring av arkitektur Instruction Fetch Unit Samleband Instruksjonskø Hurtigbuffer

69 69 Neste gong Tirsdag 18/10 IJVM samlebånd, hurtifbuffer Avslutte mikroarkitektur

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level 2 Implementasjon Kva kan gjerast for å auke ytinga 3 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level IJVM 2 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Auka yting IJVM 4 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset: Minnemodell: MIC 1 MIC 2 ISA

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kapittel 4: Microarchitecture level Nivå mellom Under Instruction Level Architecture (ISA) Over Digital logic

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level 2 Kva kan datamaskiner (frå 1. forelesing) Aritmetiske Logiske funksjonar Flytte data frå ein plass til ein anna Test er eit tal 0? Gjere desse operasjonane FORT Berekne

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte Ein slags Top-down av pensum 2 Kva ønskjer me? Har eit høgnivåspråk JAVA (forenkla til Integer Java) Ønskjer ei maskin å køyre program på EIT program:

Detaljer

Kapittel 3: Digital logic level

Kapittel 3: Digital logic level 1 Spørjetime 2008 2 Spørsmål (botn opp) Fulladder, halvadder etc Avbrudahandtering 1 Adressedekoding Generelle I/O-berekningar (rekne klokke antal bit) DMA Arbitrering IJVM (litt om alt) IJVM-mikroprogramm

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Forelesning 1.11. Optimalisering av μark Kap 4.4

Forelesning 1.11. Optimalisering av μark Kap 4.4 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 1.11 Optimalisering av μark Kap 4.4 Dagens tema Optimalisering av μark (4.4) Instruction Fetch Unit Mic-2 Samlebånd Mic-3 Instruksjonskø Mic-4 Optimalisering

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Forelesning Mikroprogram for IJVM Kap 4.3

Forelesning Mikroprogram for IJVM Kap 4.3 TDT4160 Datamasiner Grunnurs Forelesning 31.10 Miroprogram for IJVM Kap 4.3 Dagens tema Repetison: IJVM Miroaritetur IJVM-Instrusoner Registerbru Miroprogram for IJVM (4.3) Micro Assembly Language (MAL)

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kapittel 4: Microarchitecture level 4 Kapittel 4: Microarchitecture level Nivå mellom Under Instruction Level

Detaljer

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 27.10 ISA: IJVM Kap 4.2 Dagens tema Repetisjon: ISA vs. mikroarkitektur ISA: IJVM (4.2) Lagring av lokale variable Minnemodell Instruksjonssett Metodekall Kompilering

Detaljer

TDT4160 2. DESEMBER, 2011, 09:00 13:00

TDT4160 2. DESEMBER, 2011, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav

Detaljer

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

ANSWER KEY FOR THE EXAM

ANSWER KEY FOR THE EXAM ANSWER KEY FOR THE EXAM Page 1 of 19 OPPGÅVE 1: DIGITALTLOGISKNIVÅ (25% (10% PÅ A OG B; 5% PÅ C)) a. I figur 1 er EPROM og RAM kopla til ein felles buss. Finn adresseområde for EPROM og RAM og teikn minnekart.

Detaljer

TDT4160 8. AUGUST, 2009, 09:00 13:00

TDT4160 8. AUGUST, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

ANSWER KEY FOR THE EXAM

ANSWER KEY FOR THE EXAM ANSWER KEY FOR THE EXAM Page 1 of 19 OPPGÅVE 1: DIGITALTLOGISKNIVÅ (25% (10% PÅ A OG B; 5% PÅ C)) a. I figur 1 er EPROM og RAM kopla til ein felles buss. Finn adresseområde for EPROM og RAM og teikn minnekart.

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. AUGUST, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005 Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kapittel 1 Structured Computer Organization Historie

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:

Detaljer

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord. Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Eksamensoppgåve i TDT4160 datamaskiner og digitalteknikk

Eksamensoppgåve i TDT4160 datamaskiner og digitalteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgåve i TDT4160 datamaskiner og digitalteknikk Fagleg kontakt under eksamen: Gunnar Tufte Tlf.: 97402478 Eksamensdato: 28 november 2016 Eksamenstid

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit

Detaljer

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4

Detaljer

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls.

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls. SIE 4005, 15/10 (5. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 8.4 Hardwired Control 8.7 Microprogrammed Control 8.8 A simple computer architecture Femte forelesning: noe repetisjon. 8.9 Single-Cycle

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

TDT AUGUST, 2015, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT AUGUST, 2015, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 6. AUGUST, 215, 9: 13: Kontakt under eksamen: Odd Rune

Detaljer

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte ISA (5) 2 Instruksjonsformat kort/langt 3 Adresseringsmodi 4 Instruksjonstypar I/O avbrudd 5 Avbrudd: Kva og korleis ISA-definert 6 Avbrudd (Interrupt,

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 8.11 Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 Dagens tema Forgreningspredikering (4.5) Hoppinstruksjoner og samlebånd

Detaljer

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:

Detaljer

Digital logic level: Oppsummering

Digital logic level: Oppsummering 1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 1 Bussar Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 2 Buss tilkopling Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. !

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. ! agens temaer! agens! Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! Mikrokode! Hard-wired! Mikroprogrammert! RISC! Introduksjon og CISC! ordeler og ulemper til neste ukes forelesning

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2008 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner

Detaljer

tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse

tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse Dagens temaer 1 Dagens Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Ytelse Pipelining Hasarder i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired RISC Mikroprogrammert og CISC Fordeler og ulemper

Detaljer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41

Detaljer

4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum.

4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum. Parallellitet når tema pensum 27/4 felles hukommelse 9.2 9.3 4/5 store parallelle maskiner 9.4 9.6 in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 Tema for denne forelesningen: kraftigere enn én prosessor

Detaljer

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oppsummering av digitalteknikkdelen Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk

Detaljer

Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse

Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Innhold Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Multiprosessorer koblet sammen av én buss 02.05 2001 Parallelle

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram. Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell

Detaljer

Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering

Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi

Detaljer

INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430/4430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer 2005-10-26 Agenda Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard

Detaljer

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 1 I dag Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 2 3 Lagerhierarki 4 Minne type: Aksess 5 Minne type: Aksess Synkron / Asynkron Synkron Inn/ut lesing av data følgjer klokka

Detaljer

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer.

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer. agens temaer agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi RISC og CISC-prosessorer Pipelining Skalare og superskalare prosessorer 26.09.03 IN 103 1 Mer om adresseringsmodi

Detaljer

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer

4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer Pipelining når tema læreboka 4/2 enkel pipelining 6. 6.3 /3 problemer 6.4 6.7 in 47, våren 997 pipelining Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D in 47, våren 997

Detaljer

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting Kapittel 6 Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting CISC eller RISC Komplekst eller enkelt. Hva er raskest? Pipelining Smart bruk av registre Kode for lavt

Detaljer

INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430/4430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer 19.09.2006 Agenda Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard

Detaljer

Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO

Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO ASU, kap 9.5: Vi generer kode for én og én basal blokk Da er det lett å holde orden

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvare*?

Hvorfor lære om maskinvare*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Adresse dekoding og minnekart Minnekart Kva ligg på kva minne adresse Kan då aksesera einheitar ved å lese/skrive

Detaljer