Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270
|
|
|
- Jakob Dahle
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse, etc.) INF227 /43
2 Boolske funksjoner Tilordner en binær funksjon, F, en verdi bestemt av verdien påp en eller flere andre binære variabler Eksempel F = x + y' z ( = x + yz) 28 Direkte port-implementasjon: y y z INF227 2/43
3 Sannhetsverditabell En boolsk funksjon kan visualiseres i en sannhetsverditabell Eksempel F = x y' z En gitt funksjon har kun en sannhetstabell + Men, en gitt sannhetsverditabell har uendelig mange funksjonsuttrykk x y z F 28 kan brukes til forenkling av funksjonsuttrykk INF227 3/43
4 Teorem/postulatliste for Boolsk Algebra (regneregler som kan brukes til forenkling) x + = x x + x = x + y = y+x x + (y+z) = (x+y) + z x(y+z) = xy + xz x + x = x x + xy = x (x+y) = x y x = x xx = xy = yx x (yz) = (xy)z x + (yz) = (x+y)(x+z) x x = x x + = x = x(x+y) = x (xy) = x + y INF227 4/43
5 Forenkling av uttrykk gir enklere port-implementasjon x y z x yz 28 xy xy x z INF227 5/43
6 Generell designprosedyre (Kombinatoriske kretser). Bestem hvilke signal som er innganger og hvilke som er utganger 2. Sett opp sannhetsverditabell for alle inngangskombinasjoner 3. Generer funksjonsuttrykket ut fra sannhetsverditabellen Tilpass /forenkle funksjonsuttrykket mot aktuelle porter INF227 6/43
7 Karnaughdiagram - 4 variable Plassering av termer for 4-variable funksjoner Termene plasseres slik at kun variabel varierer i mellom hver vannrette/loddrette naborute INF227 7/43
8 Grupperingsregler for diagram med variable Gruppèrer rer naboruter som inneholder slik at vi får f r sammenhengende rektangler Antall ruter i hver gruppèring ring må være et multiplum av 2 (dvs., 2, 4, 8, etc.). Ytterkantene av diagrammet kan også være naboruter 28 Eksempel INF227 8/43
9 Grupperingsregler for diagram med variable Eksempel: INF227 9/43
10 Utlesningsregler for diagram med variable Representerer hver gruppe ved de variablene i gruppen som ikke varierer. Diagrammets funksjon blir summen av hvert gruppeledd: 28 Eksempel F = AD + CD +B C + AB INF227 /43
11 Utlesning av ere Ved å lese ut de tomme rutene ( erne)( fra diagrammet får f r man F Dette kan noen ganger gi en enklere funksjon, eksempel: 28 F = yz + wx F = (yz + wx ) Hadde vi lest ut ere ville vi fått: f F = xy + w y + w z + xz INF227 /43
12 Dekoder Dekoder tar inn et binært ord, gir ut alle kombinasjoner 28 Eksempel: 3bit inn / 8bit ut INF227 2/43
13 Enkoder Enkoder motsatt av dekoder Eksempel: 8x3 enkoder Innganger Utganger 28 D D D 2 D 3 D 4 D 5 D 6 D 7 x y z x = D 4 + D 5 + D 6 + D 7 y = D 2 + D 3 + D 6 + D 7 z = D + D 3 + D 5 + D 7 Antar at det ikke eksisterer andre inngangskombinasjoner INF227 3/43
14 MUX 28 Eksempel: 4-4 MUX Velger ut en av fire innganger INF227 4/43
15 Binær r adderingskrets Halvadder (ikke mente inn) A B S C 28 Fulladder (evt. mente inn) A n B n S n C n+ C n INF227 5/43
16 C n+ C n C Systemelementer: Halvadder: Tar ikke mente inn Fulladder: Tar mente inn Subtraksjon kan også enkelt implementeres (2-er komplement) Et adder-system A n A B + S = B n S n A B S 28 A 3 B 3 A 2 B 2 A B A B C 4 Full adder C 3 Full adder C 2 Full adder C Halv C = adder S 3 S 2 S S INF227 6/43
17 Definisjoner, logiske kretser Kombinatorisk logikk Utgangsverdiene er entydig gitt av nåværende n kombinasjon av inngangsverdier Sekvensiell logikk Inneholder hukommelse (låsekretser/latcher, FlipFlops) 28 Utgangsverdiene er gitt av nåværende n kombinasjon av inngangsverdier, samt sekvensen (tidligere inngangs - /utgangsverdier) INF227 7/43
18 SR Latch - funksjonell beskrivelse ) Kretsen skal sette Q til hvis den får f på inngang S.. Når N r inngang S går r tilbake til skal Q forbli på p S R Q 28 2) Kretsen skal resette Q til når r den får f på inngang R.. Når N r inngang R går r tilbake til skal Q forbli på p 3) Tilstanden på både S og R brukes normalt ikke SR S R Q låst INF227 8/43
19 D Latch Dataflyten gjennom en D latch kontrolleres av et klokkesignal D latch: ) Slipper gjennom et digitalt signal så s lenge klokkeinngangen, clk, er (transparent) D Clk Q 28 2) I det øyeblikk klokkeinngangen går g r fra til låser utgangen seg på p sin nåværende n verdi. Forandringer på p inngangen vil ikke påvirke p utgangsverdien så s lenge klokkesignalet er INF227 9/43
20 D-Latch Clk = : kretsen slipper gjennom signalet Clk = : kretsen holder (låser) utgangssignalet D Q 28 Clk D Clk Q Logisk verdi på p D i det øyeblikk Clk går r i fra til bestemmer verdien som holdes på p Q INF227 2/43
21 Flip-Flop Flop er FlipFlop er kommer i to varianter: Positiv flanketrigget Negativ flanketrigget Hakk, indikerer flanketrigget På en positiv flanketrigget FlipFlop kan utgangen kun skifte verdi i det øyeblikk klokkesignalet går fra til. D Clk Q 28 På en negativ flanketrigget FlipFlop kan utgangen kun skifte verdi i det øyeblikk klokkesignalet går fra til. D Clk Q INF227 2/43
22 En D latch er transparent for Clk= D Flip-Flop Flop D Q Clk D Clk Q 28 En positiv flanketrigget D FlipFlop holder/låser (sampler) verdien på p D i det øyeblikk Clk går fra til (positiv flanke). Denne verdien holdes fast på p utgangen helt til neste positive flanke D Q Clk D Clk INF227 22/43 Q
23 JK Flip-Flop Flop En JK FlipFlop har følgende egenskaper J=,, K=: Utgang låst l J=,, K=: Resetter utgang til J=,, K=: Setter utgang til J=,, K=: Inverterer utgang Q Q Q Q 28 Utgangen kan kun forandre verdi på p stigende klokkeflanke En JK FlipFlop er den mest generelle FlipFloppen vi har J K Q låst Q INF227 23/43
24 T Flip-Flop Flop Kretsoppbygging Grafisk symbol Q Q 28 Q Q INF227 24/43
25 T Flip-Flop Flop En T FlipFlop har følgende egenskaper T=, Utgang låst Q T=, Inverterer utgang Q Q Q 28 Utgangen kan kun forandre verdi på stigende klokkeflanke Det er lett å lage tellere av T FlipFlop er T Q låst Q INF227 25/43
26 Tilstandsmaskin En tilstandsmaskin er et sekvensielt system som gjennomløper et sett med tilstander styrt av verdiene på inngangssignalene Tilstanden systemet befinner seg i, pluss evt. inngangsverdier bestemmer utgangsverdiene Tilstandsmaskinskonseptet gir en enkel og oversiktlig måte å designe avanserte system på 28 Generell tilstands-maskin basert på p D flip-flops flops N-stk flip-flops flops gir 2N forskjellige tilstander Utgangssignalene er en funksjon av nåværende tilstand pluss evt. Inngangsverdier Se forelesningsnotater og ukeoppgaver 28. januar INF227 26/43
27 Von Neuman-modellen modellen Enkel modell fra slutten av 94-tallet for organisering av en datamaskin Fem ulike enheter: 28 Nesten alle datamaskiner i dag har denne organiseringen INF227 27/43
28 Eksekvering av instruksjoner Adresse-buss Data-buss 28 Instruksjonsregister INF227 28/43
29 Ytelsesforbedring To viktige teknikker for å øke hastigheten til en CPU er pipelining og cache Pipelining: Starte eksekvering av en ny instruksjon hver klokkesykel Cache: Egen type hurtigminne som nesten er like rask som interne registre, men med mye større kapasitet, dog ikke like mye som RAM Dessuten benyttes også parallell-eksekvering benyttes det er mulig, spesielt internt i CPU-hardware (superskalare maskiner) 28 Men: En av de viktigste årsakene til at maskiner blir raskere er likevel at transistorene blir mindre, trekker mindre strøm, og kan endre tilstand raskere INF227 29/43
30 Pipelining Kan sammenlignes med samlebåndsproduksjon: Isteden for å vente til forrige instruksjon er ferdig eksekvert, setter man i gang neste instruksjon så fort første steg av forrige instruksjon er ferdig. Med pipelining øker man antallet instruksjoner som blir ferdig eksekvert per tidsenhet, men: hver instruksjon tar fortsatt like lang tid Forutsetningen for pipelining er at hver enhet som utfører en del av en instruksjon arbeider uavhengig av de andre enhetene i pipelinen 28 Gitt en prosessor hvor hver instruksjon består av fire steg: FETCH (Hent instruksjon) DECODE (Dekod instruksjonen) EXECUTE (Utfør instruksjonen) WRITE BACK (Skriv resultatet til minne) INF227 3/43
31 Pipelining (forts.) 28 Uten pipelining avsluttes en instruksjon hver fjerde klokkesykel. Med pipelining er instruksjon ferdig etter 3. klokkesykel, instruksjon 2 ferdig etter 4. klokkesykel, osv. Mao: En instruksjon er ferdig hver klokkesykel INF227 3/43
32 Utfordringer med pipelining Pipelining krever at alle stegene hver tar maksimalt en klokkesykel Spesielt utfordrende for instruksjoner med minneaksess Det forekommer tilfeller hvor man ikke kan starte en ny instruksjon hver klokkesykel og pipelinen må stoppe opp i en eller flere klokkesykler Kalles også for stalling Hovedårsaken til stalling er hasarder av ulike typer: Ressurshasarder Datahasarder Kontrollhasarder INF227 32/43
33 Cache Ønsker så mye og rask hukommelse som mulig tilgjengelig for et program under eksekvering, både for instruksjoner og data Cache-minnet er logisk sett plassert mellom CPUen og RAM slik det er vist i figuren under: Innholdet i cache vil alltid være et subsett av innholdet i RAM Fysisk er cache enten integrert på CPU en eller plassert rett ved siden av (eller begge deler) INF227 33/43
34 Cache (forts.) Kapasiteten til cache ligger i mellom det interne i CPUen og RAM. Typiske verdier er fra 8 KB til 2 MB (Finnes i flere nivåer kalt L, L2 og L3) Siden cache n er nesten like rask som CPUen, trenger ikke CPU en å stoppe opp og vente i mange klokkesykler på at RAM skal levere data. CPU en har ingen bevissthet om at det finnes cache og ser ikke forskjell på om data eller instruksjoner ligger i cache eller i RAM 28 CPUen får beskjed utefra (buss- eller cache-kontroller) når data er klare. Om CPUen venter eller klokkesykler spiller ingen rolle annet enn for hastigheten INF227 34/43
35 Read/write hit/miss Cache-kontrolleren må håndetere 4 tilstander av aksess av cache Read hit Det skal leses fra hukommelsen og blokken med ordet befinner seg i cache Data leveres med en gang fra cache til CPU en Read miss Det skal leses fra hukommelsen, men blokken det skal leses fra er ikke i cache Cache-kontrolleren må bestemme 28 Hvilken blokk i cache som kan/skal overskrives Kopiere inn riktig blokk fra RAM til cache Levere ordet til CPU en Ved begge read-operasjoner vil innholdet i RAM og innholdet i kopien av blokkene i cache være identiske OK INF227 35/43
36 Read/write hit/miss (forts.) Write hit Det skal skrives til hukommelsen og blokken med lokasjonen det skal skrives til ligger i cache Data skrives til riktig lokasjon i blokken i cache Write miss Det skal skrives til hukommelsen og blokken med lokasjonen det skal skrives til ligger ikke i cache 28 Cache-kontrolleren må bestemme: Hvilken blokk i cache som kan/skal overskrives Kopiere inn riktig blokk fra RAM til cache Besørge skriving til riktig lokasjon i cache Ved begge write-operasjoner vil ikke innholdet i RAM og innholdet i kopien av blokkene i cache være identiske ikke OK INF227 36/43
37 Mer om write hit/miss Hvis det bare skrives til cache og ikke RAM, vil ikke RAM inneholde gyldige data Hvis en blokk det er skrevet til kastes ut fordi cache er full, mister man data To strategier benyttes for å håndtere write-operasjonen korrekt: Write-through: Etter hver gang det skrives til en blokk, skrives innholdet i blokken også tilbake til RAM 28 Fordel: Ulempe: Enkelt å implementere i cache-kontrolleren Hvis det skal skrives flere ganger rett etter hverandre til samme blokk må prosessoren vente mellom hver gang INF227 37/43
38 Mer om write hit/miss Write-back Innholdet i en blokk i cache kopieres kun tilbake til RAM hvis blokken skal overskrives i cache og det har blitt skrevet til den i cache For raskt å detektere om en blokk har blitt skrevet til benyttes et kontroll-bit i cache (kalles dirty-bit et) Fordel: Gir ingen hastighetsreduksjon ved flere påfølgende write-operasjoner til samme blokk siden CPU en ikke trenger vente mellom hver skriving 28 Ulempe: Hvis det skal skrives flere ganger rett etter hverandre til samme blokk må prosessoren vente mellom hver gang. Hvis arkitekturen støtter direkte lesing/skriving mellom RAM og Input/Outputenheter uten å gå via CPU en (kalt Direct memory Access eller DMA), risikerer man inkonsistente data hvis ikke DMA-kontrolleren kommuniserer med cachekontrolleren INF227 38/43
39 Look-aside arkitektur () Cache er plassert parallelt med RAM (system-interface) Både RAM og cache leser adresselinjene samtidig INF227 39/43
40 Look-aside arkitektur (2) Når prosessoren starter en lesing, sjekker cache adressen (snooping) for å se om det er en read hit Hvis read hit : Cache svarer prosessoren og stopper videre buss-syklus for å hindre lesing fra hovedminnet (RAM) Hvis read miss : Hovedminnet (RAM) vil besvare henvendelsen fra prosessoren. Cache snarfer data slik at de er i cache neste gang prosessoren ber om dem. 28 Fordeler: Ulempe Mindre komplisert enn look-through Bedre responstid (RAM og CPU ser samme buss-syklus) Prosessoren kan ikke aksessere cache hvis en annen enhet aksesserer RAM samtidig INF227 4/43
41 Look-through arkitektur () Cache sitter fysisk mellom CPU og internbussen Cache-kontrolleren vil avgjøre om buss-syklus skal slippe videre til RAM INF227 4/43
42 Look-through arkitektur (2) Når prosessoren starter en minne-aksess vil cache-kontolleren sjekke om det er en read-hit Hvis read hit Cache leverer data til prosessoren uten aksess til hovedminnet Hvis read miss Buss-syklusen sendes videre til hovedminnet Hovedminnet (RAM) vil besvare henvendelsen fra prosessoren. Cache snarfer data slik at de er i cache neste gang prosessoren ber om dem 28 Fordeler: Ulemper Prosessoren er isolert fra resten av systemet og kan jobbe uavhengig (viktig i flerprosessor systemer) Mer komplisert siden cache-kontrolleren må håndtere all minneaksess Tregere ved cache-miss siden cache og RAM sjekkes i sekvens INF227 42/43
43 Ellers Annen hukommelse som har blitt beskrevet: RAM ROM Virtuell hukommelse Ellers I/O (kommunikasjon, avbrudd, polling, etc.) 28 Superskalare prosessorer Detaljer rundt arkitektur og cache-struktur for Intel-prosessorene er hovedsaklig orienterende stoff, men veldig relevant. Ikke minst til assembler-delen i kurset. Husk at alt av forelesningsmateriale og ukeoppgaver er pensum, ikke bare den delen av stoffet som ble presentert i dag INF227 43/43
Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270
Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)
Repetisjon Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her) Hovedpunkter Pensumoversikt Gjennomgang av sentrale deler av pensum Div informasjon
Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten
Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer
INF1400. Karnaughdiagram
INF4 Karnaughdiagram Hvor er vi Vanskelighetsnivå Binær Porter Karnaugh Kretsdesign Latch og flipflopp Sekvensiell Tilstandsmaskiner Minne Eksamen Tid juleaften Omid Mirmotahari 2 Hva lærte vi forrige
IN1020. Sekvensiell Logikk
IN12 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2 Definisjoner
INF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF4 Sekvensiell logikk del Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAN-porter -latch Flip-flop Master-slave -flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari 3 efinisjoner
Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) bruksområder og oppbygging ROM bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser Typer, Typer, Cache (repetisjon)
bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM
1 Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging 2 Cache (repetisjon) Formål:
Forelesning 6. Sekvensiell logikk
Forelesning 6 Sekvensiell logikk Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAN latch Flip-Flops Master-slave flip-flop JK flip-flop T flip-flop 2 efinisjoner Kombinatorisk
INF2270. Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk
INF227 Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk Hovedpunkter Boolsk Algebra og DeMorgans Teorem Forkortning av uttrykk ved regneregler Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forkortning av uttrykk
INF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF1400 Sekvensiell logikk del 1 Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAND-porter D-latch Flip-flop Master-slave D-flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari
Forelesning 7. Tilstandsmaskin
Forelesning 7 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre
IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU
IN2 Logiske porter om forenkling til ALU Hovedpunkter Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forenkling av uttrykk med Karnaugh diagram Portimplementasjon Kretsanalyse Adder og subtraktor
INF2270. Sekvensiell Logikk
INF227 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Shift register Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer Reduksjon av tilstand Ubrukte tilstander
Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)
Forelesning 3. Karnaughdiagram
Forelesning 3 Karnaughdiagram Hovedpunkter Karnaughdiagram Diagram med 2-4 variable Don t care tilstander Alternativ utlesning (leser ut ere) XOR implementasjon NAND implementasjon ved DeMorgan 2 Bakgrunn,
Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)
Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser
Kapittel 5 Tilstandsmaskin
Hovedpunkter Kapittel 5 Tilstandsmaskin Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert smaskin Reduksjon av antall er Tilordning av skoder Designprosedyre for smaskin basert
Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
INF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
INF1400. Digital teknologi. Joakim Myrvoll 2014
INF1400 Digital teknologi Joakim Myrvoll 2014 Innhold 1 Forenkling av funksjonsuttrykk 3 1.1 Huntingtons postulater......................................... 3 1.2 DeMorgans...............................................
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
INF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014
Notater: INF2270 Veronika Heimsbakk [email protected] 10. juni 2014 Innhold 1 Binære tall og tallsystemer 3 1.1 Tallsystemer............................ 3 1.2 Konvertering...........................
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er
IN1020. Minnehierarki
IN1020 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch
Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3
Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten
Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)
Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Oppgave 1) Bør kunne løses rett fram, likevel: a) E = abcd + a'bc + acd + bcd: cd 00 01 11 10 ab 00 01 1 1 11 1 10 1 De variablene
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Kort repetisjon fra forrige gang Kombinatorisk logikk Analyse av kretser Eksempler på byggeblokker Forenkling
Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.
Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell
Løsningsforslag INF1400 H04
Løsningsforslag INF1400 H04 Oppgave 1 Sannhetstabell og forenkling av Boolske uttrykk (vekt 18%) I figuren til høyre er det vist en sannhetstabell med 4 variable A, B, C og D. Finn et forenklet Boolsk
Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAND D latch. Master-slave D flip-flop JK flip-flop T flip-flop
Hovedunkter Kaittel 5 ekvensiell logikk Låsekretser (latch er) R latch bygget med NOR R latch bygget med NAN latch Fli-Flos Master-slave fli-flo JK fli-flo flo T fli-flo 2 Kombinatorisk logikk efinisjoner
! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
Dagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19
En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:
2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis
INF1400. Kombinatorisk Logikk
INF4 Kombinatorisk Logikk Oversikt Binær addisjon Negative binære tall - 2 er komplement Binær subtraksjon Binær adder Halvadder Fulladder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead Generell analyseprosedyre
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3
Boolsk Algebra Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om boolsk algebra Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter
IN1020. Datamaskinarkitektur
IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin
INF1400. Kombinatorisk Logikk
INF1400 Kombinatorisk Logikk Hva lærte vi forrige uke? www.socrative.com Student login Omid Mirmotahari 1 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om hvordan addisjon og subtraksjon for binære tall gjøres
Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse
Innhold Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Multiprosessorer koblet sammen av én buss 02.05 2001 Parallelle
Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
UNIVERSITETET I OSLO
Eksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 29. november 2011 Tid for eksamen: Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er på
Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter
Boolsk Algebra Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om boolsk algebra Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter Generelle kompetansemål:
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
INF1400 Kap 02 Boolsk Algebra og Logiske Porter
INF4 Kap 2 Boolsk Algebra og Logiske Porter Hovedpunkter Toverdi Boolsk algebra Huntington s postulater Diverse teorem Boolske funksjoner med sannhetstabell Forenkling av uttrykk (port implementasjon)
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur
Forelesning 2. Boolsk algebra og logiske porter
Forelesning 2 Boolsk algebra og logiske porter Hovedpunkter Toverdi Boolsk algebra Huntington s postulater Diverse teorem Boolske funksjoner med sannhetstabell Forenkling av uttrykk (port implementasjon)
Forelesning 4. Binær adder m.m.
Forelesning 4 Binær adder m.m. Hovedpunkter Binær addisjon 2 er komplement Binær subtraksjon BCD- og GRAY-code Binær adder Halv og full adder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead 2 Binær addisjon
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
4 kombinatorisk logikk, løsning
4 kombinatorisk logikk, løsning 1) Legg sammen følgende binærtall uten å konvertere til desimaltall: a. 1101 + 1001 = 10110 b. 0011 + 1111 = 10010 c. 11010101 + 001011 = 11100000 d. 1110100 + 0001011 =
INF2270. Minnehierarki
INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider
Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre
Dagens tema Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Tellere og registre Design av sekvensielle kretser (Tilstandsdiagram) 1/19 Sekvensiell
7. Hvilket alternativ (A, B eller C) representerer hexadesimaltallet B737 (16) på oktal form?
Jeg har rettet alle oppgavene og legger ut et revidert løsningsforslag. Noen av besvarelsene var glitrende! 6. Hva er desimalverdien av 0 0000 0000 (2)? Tallet er gitt på toerkomplement binær form. Eneren
Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen
Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41
UNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider
LØSNINGSFORSLAG 2006
LØSNINGSFORSLAG 2006 Side 1 Oppgave 1), vekt 12.5% 1a) Bruk Karnaughdiagram for å forenkle følgende funksjon: Y = a b c d + a b c d + a b cd + a bc d + a bc d + ab c d + ab cd ab cd 00 01 11 10 00 1 1
TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon TFE40 Krets- og Digitalteknikk Høst 206 Løsningsforslag Øving 6 Teknologi-mapping a) Siden funksjonen T er på
tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Mikroprogrammert Dagens temaer Hard-wired Mikrokode Hasarder Ytelse
Dagens temaer 1 Dagens Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining Ytelse Pipelining Hasarder i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired RISC Mikroprogrammert og CISC Fordeler og ulemper
Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1
Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki
! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1
Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt
Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur
Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur Lærebok: Computer organization and architecture/w. Stallings. Avsatt ca 24 timers tid til forelesning. Lærestoffet bygger på begrepsapparat
Løsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg:
Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges
Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 3.12.2014 Eksamenstid: kl. 0900 til kl. 1200 Hjelpemidler: to A4-ark (fire sider) med egne notater "ikke-kommuniserende" kalkulator
Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering
agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer
Øving 7: Løsningsforslag (frivillig)
TFE4 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving 7 vårsemester 7 Øving 7: Løsningsforslag (frivillig) Oppgave Oppgave (Flanke- og nivåstyrte vipper) a) Vi ser fra figuren at pulstog
