Ingen skal være det ytterste leddet i kjeden

Like dokumenter
Å arbeide med barn som mister ferdigheter

Å arbeide med barn som mister ferdigheter

Å arbeide tett på barn med en alvorlig diagnose

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Samtale og informasjon til andre

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Tanker om skolestart og foreldremedvirkning

Pia Kjøs Utengen, rådgiver Kreftlinjen

Foreldreskap på avstand

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Å leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs

Smittet av sykdom og død?

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Sosial kompetanse og deltagelse

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Å gi informasjon til andre. Livø Nyhus Spesialpedagog Frambu

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

SJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen

Egenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind

Psykisk helse og kognisjon

Mot til å møte Det gode møtet

Virksomhetsplan

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Dalane seminaret

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

PårørendeSenteret. Pårørendefilm

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Forberedelse til første samtale

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Voksne for Barn 2014

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barnehagen som lærende organisasjon

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Kurskalender 2020 til høring

Mot til å møte Det gode møtet

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Innhold. Forord Del 1 BARNDOM OG UNGDOMSTID... 23

BARNAS&BARNEVERN&2020&

Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

Hvorfor - og hvordan - skal vi se Mobbing?

International child Development

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Hvordan avdekker vi mobbing?

Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes.

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

FORELDREMØTE 8.februar 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Bachelor i sykepleie

Å ta barns perspektiv på alvor ny rammeplan- og barns rett til medvirkning. Fagdag for barnehagelærere i Bergen kommune

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen

Visdommen i følelsene dine

Å leve med en sjelden diagnose

Samarbeide med pårørende...?

Transkript:

Ingen skal være det ytterste leddet i kjeden dilemma, fellesskap og samarbeid i arbeidet med unge og voksne med NCL Monica Andresen (spes.ped.) FAGDAG Frambu, 29. sept. 2016

En svært betydningsfull jobb! Kan også være en krevende jobb..

Stimulering og utvikling Forebygging og tilbakegang

Hvordan ivareta denne tosidigheten? Informasjon og kjennskap til personen selv Kunnskap om diagnosen og forløpet Samarbeid med foreldre/verge Tverrfaglig samarbeid se helheten

Møte personen med diagnose og foreldrene her og nå Se framover for å være i forkant av sykdommens utvikling

For å kunne hjelpe må vi kjenne til; Familen/foreldrene sin historie Hva de har vært gjennom? Hvor er foreldrene følelsesmessig nå? Hva vi kan gjøre for å støtte der de er?

Familiens samværsform og foreldrenes holdning Hva er viktig for familien/foreldrene? Hvilke forutsetninger har dem? Hvilke forventninger har de til tjenesteapparatet? Hva er de redde for? Hvor stor grad av åpenhet er det i familien?

Informasjonsbehov Beskyttelsestrang

Skal vi la være å informere og vente til de kognitive evnene er så svekket at han/hun ikke reflekterer over sin egen situasjon? Skal vi informere mens de kognitive evnene er inntakt og på den måten ha muligheten til å forklare situasjonen og forberede mens han/hun har mulighet til å forstå?

De märker säkert i början och blir fustrerade och inte sällan aggressive över att de plötseligt inte kan det de kunde förut. Men samtidig med att de fysiske funktionerna går ner försämras också de intellektuella och kognitive förmågorna och det gör at barnet inte blir lika medvetet om försämringen. De är omgivningen som sörjer mest og och inte minst syskonen. Professor Paul Uvebrant, Ågerenska

Informasjon til personen med NCL Hvilken avtale er det med foreldrene? Hilke begreper benyttes? Hva vet og forstår personen selv? Hva lurer han på? Hvordan svare på spørsmål/signaler?

Profesjonell og faglig Personlig og følelsesmessig

Høy sårbarhet Sunn grad av sårbarhet Høy grad av sårbarhet Underregulering av følelser og tanker Overregulering av følelser og tanker Overveldet av erfaringer Passe sårbar Fremstår usårbar Forholdet til andre Høy grad av gjennomtrengelighet Lave grenser Total identifikasjon med andre innviklede relasjoner Engstelige/avhengige tilknytninger Forholdet til andre Åpen, gjennomtrengelig Tilgjengelig, empatisk Tilpasser seg andres behov Trygg tilknytning Forholdet til andre Lav grad av gjennomtrengelighet Rigide grenser Løsrevet bekymring Kronisk snill Unnvikende tilknytning Forholdet til seg selv Overveldet av erfaringer Lav selvbevissthet Ingen utdyping av personlige problemer Forholdet til seg selv Erkjenner lidelse og sorg Konfronterer egen dødlighet Utdyper egne erfaringer Aksepterer styrker / begrensninger Forholdet til seg selv Undertrykt sårbarhet Lav selvbevissthet Utdyper ikke personlige problemer Papadatou, 2012

Være klar over hvordan en selv har det, både på hjemmeplan og i arbeidslivet Være klar over hvor stor evne en har til å ta imot andres problemer Be om hjelp og si i fra dersom en ikke orker mer akkurat nå

If staff only give of themselves without in some way being replenished they will ultimately have nothing left to give (Vachon, 1987)

Å gi av seg selv til andre Behovet for selv å få støtte

Kilder til stress Følelse av maktesløshet Håndtere kritiske eller negative reaksjoner Håndtere sorg Stor variasjon ift reaksjoner på sykdom/død (Ann Goldman, 1994)

Fellesskap, støtte og veiledning Ivareta personalet faglig, praktisk og følelsesmessig Plan for hvordan personalgruppen skal organiseres og samarbeide Tid til jevnlige møter oppdateringer og drøftinger Veiledning intern/ekstern gruppe/individuell

Alle tjenesteytere har behov for nettverk. Viktig å kunne dele erfaringer med andre som er i samme situasjon som en selv. Foreldre har stor forståelse for behovet for et fellesskap, ut fra sine egne erfaringer. Informasjon om hvor en kan få info og hjelp

Ingen skal være det ytterste leddet på kjedet Berit Lagerheim Å arbeide med barn og unge med funksjonsnedsettelser er som å befinne seg i et kraftfelt Skal aldri stå alene, men tilhøre et fellesskap Trenger gode og nære kolleger som man kan dele sorger og gleder med i hverdagen

Referanser Goldman, A. (red.). (1994). Care of the Dying Child. University Press: Oxford. Goldman, A., Hain, R. & Liben, S. (red.). (2012). Oxford Textbook of Palliative Care for Children. University Press: Oxford. Frambus nettsider (2016). Diagnosebeskrivelse Nevronal Ceroid Lipofusinose (NCL). www.framb.no. Småskrift nr. 33 (2004). Vi trenger et sted å levere. Arbeid og veiledning i forhold til barn med MLD. Frambu. Vouzavali, F.J.D. et.al. (2011). The patient is my space : hermeneutic investigation of the nurse-patient relationship in critical care. British Association of Critical Care Nurses, 16 (3).