Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert fra 211 til 26. Av disse er 16 private, noe er en likt fjoråret. Det er 18 rene ungdomsskoler (8%), og 18 skoler med ungdomstrinn (62%). De siste 1 årene er antallet skoler i fylket redusert med nesten 2%. 3 Antall skoler i Nordland 26-215 25 2 15 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Antall skoler i Nordland 26-215 Gjennomsnittlig antall elever pr. skole er 135. 757 er elevtallet ved den skolen med flest elever i fylket, mens 2 er elevtallet ved den med færrest elever. Blant de ti skolene med flest elever er det to barneskoler og en ungdomsskole. De øvrige er skoler med 1. til 1. trinn. 8 7 6 5 4 3 2 1 De 1 største skolene i elevtall Elever barnetrinn Elever ungdomsstrinn
Antall elever Det totale antallet med grunnskoleelever i Nordland sank fra 214 til 215. Hele denne reduksjonen skyldes en nedgang i elever på ungdomstrinnet, mens det på barnetrinnet var en liten økning. Dette er tilsvarende året før. 34 32 3 28 26 24 22 2 Elevtallsutvikling i Nordland 26-215 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Elevtallsutvikling i Nordland 26-215 Antallet asylsøkere i grunnskolen i Nordland sank med 43%, samtidig antallet minoritetsspråklige elever økte med 5%. Tallene for asylsøkere er sannsynligvis høyere nå enn ved telletidspunktet var 1. oktober. 1.-7. trinn 8.-1. trinn Totalt Hvorav asylsøkere Særskilt språkopplæring Antall med spesialundervisning Antall 19397 87 2897 136 1197 2785 Endring fra 14/15,4% - 3% - 1% -43% 5% -2% Gruppestørrelsene er endret marginalt de siste ti årene. Fra 26 og frem til 213 er det en tendens til nedgang i alle 3 gruppestørrelsene GSI opererer med, mens det er en tendens til en svak økning de siste par årene på gruppestørrelse 1 og 2. Gruppestørrelse 1 sier noe om det totale forholdet mellom lærere og elever. Gruppestørrelse 2 sier det samme, men uten ressurser går til f.eks. spesialundervisning, særskilt språkopplæring etc. Den siste gruppen GSI opererer med er Gammelt klassetall er beregnet etter de gamle klassedelingsreglene.
5, 28,45 28,48 28,52 28,5 28,49 28,47 28,5 28,49 28,45 28,41 14,5 14,4 11,9 14, 11,77 14, 11,44 14,3 11,41 14,1 14,1 11,22 14,3 11,22 14,2 11,16 14,2 11,32, 11,25 11,33 26 27 28 29 21 211 212 213 Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 Gammelt klassetall 214 215 Årsverk i grunnskolen Antallet lærere i skolen er uendret, mens antallet årsverk synker med 71. Det er en reduksjon i antallet lærere på 1. til 4. trinn og på ungdomstrinnet. Antallet årsverk ikke har godkjent utdanning for det trinnet/faget de underviser på, har økt. Totalt er 5% av årsverkene til undervisning lærere uten godkjent utdanning, en økning på 2 årsverk fra fjoråret. Andelen av årsverk brukes til spesialundervisning er stabil og ligger på rundt 2%. Andelen av årsverkene til undervisningspersonale går til ordinær undervisning er 68%, og denne andelen er stabil fra tidligere år. Andelen årsverk går til annet enn undervisning synker og er på i underkant av 1%. Årsverk i % 214-215 215-216 21867 28147 27456 27384 32515 29667 48441 48158 Årsverk ledelse Årsverk undervisning Årsverk annet enn und Årsverk assistent Årsverk til personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver er uendret. Årsverk til skolebibliotekar er redusert, mens annet personale i elevrettet arbeid (eksempelvis miljøarbeidere) øker. Antallet sosialpedagogiske rådgivere og utdannings- og yrkesrådgivere synker, samtidig elevundersøkelsen høsten 215 viser at elevene i Nordland er litt mindre positiv til den rådgivningen gis enn nasjonen samlet.
25 2 15 1 5 Årsverk til ped. og adm. lederoppgaver i % 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Årsverk rektor/ass rektor Årsverk inspektør/avdelingsleder Antallet assistenter i skolen uendret. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for assistenter i skolen er 48%. Mange av disse har kombinertstillinger med SFO, slik at den reelle stillingsstørrelsen er større. Det er en stor overvekt av kvinner, både blant lærere og assistenter. For lærere er andelen kvinner 72%, mens for assistenter er andelen 82%. Antallet menn i skolen er jevnt synkende de siste årene. 3 25 2 15 1 5 21-11 211-12 212-13 213-14 214-15 215-16 Kvinner Menn Figuren viser antallet lærere fordelt på kjønn i perioden 21 og frem til idag Spesialundervisning Andelen elever mottar spesialundervisning er stabil på 1%. Ca. 8% av elevene på barnetrinnet mottar spesialundervisning, mens tilsvarende tall for ungdomstrinnet er i overkant av 13%. Fortsatt er det slik at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning dobles mellom 1-4 trinn og 5-7 trinn, og det er også en merkbar økning i andelen fra 5-7 trinn til 8-1 trinn. Nedgangen i andelen spesialundervisning på barnetrinnet synes å ha flatet ut noe.
16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Andel elever med enkeltvedtak, 1-4. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 5-7. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 1-7. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 8-1. trinn Andel elever med enkeltvedtak, totalt 212-13 213-14 214-15 215-16 Andelen elever med spesialundervisning stiger fra 1.trinn og opp til 6. trinn med rundt 1% hvert år, men er stabil på mellom 12 til 14 prosent på 6. til 1. trinn. Kjønnsmessig er det en klar overvekt av gutter får spesialundervisning. På alle hovedtrinn er ca. 7% av elevene får spesialundervisning gutter. Andelen gutter er noe stigende fra 5. trinn de senere årene. Figuren viser fordelingen av spesialundervisning mellom jenter og gutter Mens antall årsverk pedagoger brukes til spesialundervisning er stabilt, er det en sterk reduksjon i assistentårsverk brukes til spesialundervisning. Samtidig viser GSI tallene at
antallet elever får timer med assistent tiltak har økt med nesten 1%. Det betyr at det er en nedgang i antall timer til hver elev får timer med assistent spesialpedagogisk tiltak. Andelen elever får opplæring i egne faste avdelinger for spesialundervisning eller på alternativ opplæringsarena er stabil. Minoritetsspråklige Det er en liten økning i antallet elever får særskilt norskopplæring. Samtidig øker andelen av disse følger læreplanen i grunnleggende norsk. Ca. 7% av elevene med særskilt norskopplæring følger nå denne læreplanen. Det er en markant nedgang i ressursbruken til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tilrettelagt opplæring når kommunen ikke kan tilby morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Ressursene til tospråklig fagopplæring er stabile. Arabisk og alisk er de to språkene er mest utbredt morsmål i denne gruppen. Samisk Det er en økning i antallet elever får undervisning på og i samisk. Det er elever får undervisning i alle de tre samiske språkene. Lulesamisk er mest utbredt, de fleste har samisk andrespråk. Det er flest elever med samisk på barnetrinnet. 5 4 3 2 1 7 8 Nordsamisk førstespråk 29 2 Nordsamisk andrespråk 2 8 23 Nordsamisk andrespråk 3 22 28 Lulesamisk førstespråk 29 38 Lulesamisk andrespråk 2 47 42 Lulesamisk andrespråk 3 1 Sørsamisk førstespråk 5 12 Sørsamisk andrespråk 2 214-215 215-216 Fremmedspråk De store fremmedspråkene i ungdomsskolen er fortsatt spansk og tysk. Tysk opplever en økning også i år, mens det er en færre elever har Spansk. Blant fordypningsfagene er engelsk klart størst, men det er en nedgang på alle tre trinnene i ungdomsskolen. Arbeidslivsfaget øker markant og hver tiende av elevene på ungdomstrinnet velger dette faget. Fordypning i matematikk er det kun 12 elever i Nordland har valgt. Dette skyldes nok mye at faget først ble klart meren 215.
Fremmedspråk 236 2232 2828 2487 214-15 215-16 1936 1675 558556 6 3 35 19 686527 12 78 913 Figuren viser antallet elever har valgt de forskjellige språkene i skoleåret 214-15 og 215-16 Valgfag og fag fra videregående Alle 14 valgfagene tilbys i fylket, men det er store variasjoner mellom kommuner og enkeltskoler. Det klart mest populære valgfaget er fortsatt Fysisk aktivitet og helse, nesten 1/3 av elevene har valgt. På andreplass følger Sal og scene en av ti har valgt. Fordelingen mellom fagene synes å være stabil fra år til år og fra trinn til trinn. Kjønnsfordelingen på fagene er stabil. De mer fysiske fagene har flest gutter og fag Design og redesign har flest jenter. En del fag Trafikk og Produksjon av varer og tjenester er like populære blant gutter jenter. Det er interessant at det er et klart flertall gutter velger fagene Teknologi i praksis og Forskning i praksis. Disse to fagene synes også å være mest populær blant 8. trinnselevene, mens andelen elever velger disse i 9. og 1. klasse synker. 35 3 25 2 15 1 5 213-14 214-15 215-16
Det er en økning i antallet elever tar fag fra videregående skole på ungdomstrinnet. De fleste av elevene tar fag fra vgs. er 1. trinnselever. Nesten alle tar fagene i tillegg til valgfag. Antallet elever på ungdomstrinnet får omdisponert timer (25% regelen) er redusert kraftig. Fysisk aktivitet og leksehjelp Ressursene brukes til Fysisk aktivitet på mellomtrinnet er stabile. Leksehjelp viser en nedgang i antall elever mottar leksehjelp på de 4 minste trinnene. Nedgangen er størst på 1. og 2. trinn der antallet er halvert fra fjoråret. Det er en kraftig økning i antallet deltar på leksehjelpordningen på 5. til 1. trinn, størst på mellomtrinnet. Også antallet timer gis til leksehjelp viser at det er flyttet timer fra 1. til 4. trinn og opp til 5. til 7. trinn. Antallet timer gis tilbud om til ungdomstrinnet øker litt. 15 Leksehjelp 1 5 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 1. trinn 14-15 antall elever 14-15 antall timer 15-16 antall elever 15-16 antall timer SFO Andelen barn med SFO plass er stabil. Gjennomsnittlig pris for en 2-timers SFO plass er steget med 5% og er nå kr. 2177,-. Det er færre SFO er tilbyr rabattordninger søskenmoderasjon eller inntektsgraderte satser i 215 enn det var i 214.
kr2 5, Utviklingen i pris for full plass SFO kr- kr2, kr1 5, kr1, kr5, 21 211 212 213 214 215 Pris økning PP tjenesten Totalt antall årsverk i PP tjenesten gikk ned med 15% fra 214 til 215. Nedgangen fordeler seg på ca. 7 fagstillinger, 2 lederstillinger og 2 merkantile stillinger. 4 kommuner i Nordland drifter egen PP tjeneste, 6 kommuner drifter en interkommunal tjeneste med eget styre og de resterende kommunene enten deltar i interkommunale tjenester eller kjøper tjenester fra eksisterende PP tjenester. 95 85 75 65 55 45 35 25 Årsverk i PP-tjenesten 21 211 212 213 214 215 Årsverk Elever med vedtak
Kulturskolen Det er totalt 37 kulturskoler i fylket. Det vil si at det er 7 kommuner kjøper denne tjenesten fra andre kommuner. Elevene Antallet elever deltar i kulturskolen er stabilt. Det er noe nedgang i elever over grunnskolealder. Musikkundervisning er fortsatt det klart mest populære tilbudet. Nærmere 75% av elevene i kulturskolen har musikkundervisning, og det er også her det er flest elever på venteliste. Antall elever pr. fag 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Musikk Visuelle kunstfag Teater Dans Annet 213-14 214-15 215-16 Gjennomsnittlig sats for en elevplass hele skoleåret er kr. 4882,-. Dette er en reduksjon fra fjoråret. Nesten alle tilbyr søskenmoderasjon, men det er ingen tilbyr inntektsgraderte satser. Skolepengesats 55 5 45 4 35 3 25 2 21 211 212 213 214 215 Skolepengesats
Ressurser Årsverk finansieres av samarbeidspartnere er kraftig redusert fra i fjor. Årsverkene korps, kor og orkester finansierte er halvert, men til gjengjeld er årsverk til dette finansieres av kulturskolen selv økt noe. Årstimer utføres av undervisningspersonale rettet mot kulturskolens elever er økt noe. Særlig gjelder dette timer går til diverse aktiviteter akkompagnering, faglig ajourføring mm. Årstimer til aktiviteter ikke er rettet mot kulturskolens elever er stabilt. Administrative årsverk er stabilt. Årsverk til undervisning i kulturskolen er økt fra fjoråret. Antallet deltidsansatte i kulturskolen har gått kraftig opp, særlig blant kvinner. Det totale antallet årsverk er stabilt, og det betyr at det er flere ansatte i kulturskolen med lavere stillingsprosent enn fjoråret. 2 Årsverk 18 16 14 21 211 212 213 214 215 Årsverk Oppgangen i årsverk i 211 og nedgangen i 214 skyldes i hovedsak «kulturskoletimen» ble innført på 1.-4. trinn 211-12 og fjernet fra skoleåret 214-15. Men vi ser at selv om den er fjernet har årsverkene i kulturskolen stabilisert seg på et høyere nivå enn før innføringen.
Antall Voksenopplæring Antallet elever i mottar ordinær opplæring etter 4a-1, har økt med ca. 5% fra 214 til 215. Hele økningen er elever fra språklige minoriteter, og nesten alle er menn. Blant de får opplæring etter 4a-2 er det nesten ingen fra språklige minoriteter. Blant deltakere fra språklige minoriteter er det en stor overvekt av deltakere i aldersgruppen 16-18 år. Blant de deltagerne ikke er fra språklige minoriteter er aldersgruppen 25-4 år flest. 25 2 15 Antall pr. aldersgruppe 1 5 Unntatt språklige min språklige min 16-18 19-24 25-4 41- Aldersgruppe Undervisningen foregår i all hovedsak på dagtid på Voksenopplæringssenter. Det er ingen oppgir at de bruker fjernundervisning eller arbeidsplass undervisningssted. Årsverk i voksenopplæringen har økt kraftig de seneste årene. Antallet undervisningspersonale er redusert noe de senere årene. Det må bety at det er blitt større stillingsstørrelser på de er igjen. Årsverk i % 1 8 6 4 2 212-13 213-14 214-15 215-16 Ledelse Undervisning Annet enn undervisning Totalt
Årstimer til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 4a-1 og 4a-2 er økt med 25% de siste fire årene. Andelen kvinner får grunnskoleopplæring for voksne er redusert dette året. Totalt 38% av deltagerne er kvinner, ned fra 49% i 214.