Praksisnære læringsfelleskap: Matematikk til bruk i kultur og samfunn.

Seksjon for matematikk fagdidaktikk, Høgskolen i Bergen. Praksisnære læringsfelleskap: Matematikk til bruk i kultur og samfunn. Prosjektet fra seksjon for matematikkdidaktikk, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen (HiB) er del av Bedre matematikkundervisning konsortium samarbeid mellom Høgskolene i Oslo, Bodø, Sør-Trøndelag Det er også del av et tverrfaglig samarbeid prosjekt : Praksisnære læringsfelleskap: Kultur, samfunn og faglig kompetanse. Fagmiljø fra samfunnsfag, naturfag, norsk, pedagogikk og matematikk fra HiB samarbeider i dette prosjektet som har søkt midler fra NRF. De to prosjektene korresponderer gjennom at de søker å bygge opp undersøkende læringsfelleskap mellom lærere, lærerstudenter, lærerutdannere/forskere. De etterstreber også at elevers læringsmiljø skal preges av samarbeidende, utforskende og eksperimenterende arbeidsmåter. Samarbeid om faglig skoleutvikling i fem ungdomsskoler. Vi samarbeider med samtlige fem ungdomsskoler i Sund, Øygarden og Fjell kommune (SØF). Utviklingsprosjektet i SØF kjennetegnes av at de fem ungdomsskolene i regionen bruker lokalmiljø og næringsliv som læringsarena. Klassene inngår langsiktige partnerskapsavtaler med lokale bedrifter og organisasjoner. Erfaringer fra yrkesliv og lokalmiljøet skal knyttes til læring innenfor skolefagene i tråd med ny læreplan. Det innebærer veksling mellom klasseromsundervisning, utforskende eksperimentering og besøk/ deltagelse på ulike arbeidsplasser i lokalmiljøet. Læringsutbyttet skal dokumenteres i forhold til læreplan og til etablerte evalueringsordninger og også til utprøving av alternative evalueringsformer. Praksisnær undervisning har som mål å gjøre læring og undervisning praksisnært og engasjerende Prosjektet i SØF begynte innenfor teknologi og realfag ved Fjell ungdomsskole og skal utvides til å gjelde alle skolene i de tre kommunene og til å inkludere flere fag. Alle skolene har elever med flerspråklig bakgrunn, en av dem er inntaksskole. Det foreligger avtale mellom HiB og skoleeierne som sender søknad til Utdanningsdirektoratets skoleutviklingsmidler. 1 For å kunne realisere prosjektets innretning mot skoleutvikling og FoU har vi etablert samarbeid med flere kompetansemiljø. Utover samarbeidet i konsortiet Bedre matematikkundervisning 2, har HiB etablert samarbeidsavtaler med SINTEF, NTNU samfunnsforskning og Administrativt Forskningsfond, Skoleutviklingsprosjektet Skoleutvikling gjennom tekst og teknologi, ved AL og Mediesenteret HiB og Kringlebotn skole, Bergen kommune, og med lektor PhD Helle Alrø, Universitet i Aalborg 1 Søknaden til Utdanningsdirektoratet fra SØF fokuserer på organisatoriske og ledelsesmessige utfordringer knyttet til praksisnær undervisning og er således komplementær til denne søknaden. Gode Sirklar A/S, representert ved SINTEF Teknologi og samfunn, bidrar som koordinerende ressurs i arbeid mellom disse prosjektene.(jfr. Vedlegg) 2 HiA, HiBo, HiB, HiST, HiO

Overordnede mål 3 : Prosjektet skal gi ny innsikt i elevers læring i kontekst av praksisnær undervisning og i hvordan praksisnære læringsfellesskap kan stimulere skole/lærerutdanning som lærende organisasjoner. Gjennom å organisere for praksisnære læringsfelleskap i samspill mellom lærere, lærerstudenter, lærerutdannere søker vi - å få generelt ny innsikt i kvaliteter ved elevers læringsprosesser og læringsutbytte og spesielt innsikt i hvordan ulike former for tilpasset undervisning og ulike evalueringsformer påviker læringens kvalitet. - å heve lærerstudenters, læreres og lærerutdanneres profesjonelle yrkeskompetanse, faglige kompetanse og FoU-kompetanse. - å påvirke norsk skoledebatt gjennom publisering fra prosjektet Vi søker å realisere lærende nettverk der partene, på alle nivå i prosjektet, møtes gjennom undersøkende og utprøvende samhandling. Læring i praksis fremstår som undersøkelsenes objekt. Elevers læring skal stimuleres av undersøkende samhandling i praksis der kunnskap brukes. Prosjektets øvrige aktører lærer om praksiser som konstitueres ved disse elevenes læring. Det betyr at praksisnære, undersøkende, samhandlende prosesser skal prege arbeidsformer på alle nivå; mellom lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og eksterne samarbeidspartnere. Ulike læringsrom organiserer for elevers læringsprosesser og virker inn på deres læringsutbytte på ulike måter. Rommet har fysiske og sosiale kvaliteter (klasserom, skoleplass, arbeidsplass, naturen). Det preges også av ulike tilnærminger til lærestoffet. Variasjon i arbeidsmåter og tilnærminger er avgjørende for læringens vilkår. I prosjektet undersøker vi kvaliteter ved læring utviklet i ulike læringsrom og i bevegelse mellom ulike læringsrom. Prosjektet skal gi grunnlag for en langsiktig prosess med kontinuerlig fokus på elevers læring og læringsutbytte (jfr. lærende organisasjon). Innholdsmessig og pedagogisk er prosjektet initiert fra skolemiljøene vi samarbeider med. Det etterstrebes utviklingsprosesser som hele miljøet har eierforhold til. Faglige mål Å øke kvaliteten i elevers læringsprosesser og læringsutbytte innebærer å øke undervisningens kvalitet. Prosjektets forskningsfokus rettes primært mot undervisning og læring, og vi tar sikte på å studere og heve deltagernes kompetanse når det gjelder læring og kommunikasjon av matematikk. Videre vil prosjektet studere og tilrettelegge for prosesser slik at kompetanseutvikling hos deltakerne kan resultere i skoleutvikling. Dette innebærer at vi retter oss inn mot å heve læreres og lærerutdanneres praksiskompetanse når det gjelder - læring og kommunikasjon av matematikk i kontekst av ulike læringsmiljø og tiknytninger - slik det kan foregå i klasserommet, i lokalsamfunnet, på bedrifter eller på et vitensenter. - læring av matematikk i kontekst av ulike språk - slik det kan knyttes til uformelt (hverdagsspråk) eller formelt matematisk språk, skriftlig, muntlig, grafisk språk og IKT. Dette ses også i kontekst av ulike nasjonale språk slik det aktualiseres ved elever som ikke har norsk som sitt førstespråk. 3 Samsvarer med målsettingen i HiBs tverrfaglige prosjektet

- læring av matematikk i lys av utfordringene som defineres gjennom implementering av ny læreplan (K06). - å vurdere og realisere ulike tilnærminger til differensiering og tilpasset undervisning. - å utvikle og realisere ulike former for evaluering og oppnå innsikt i sammenhenger mellom evaluering og læring. Prosjektet retter seg inn mot å studere hvordan matematisk kunnskap utvikles, kommuniseres og brukes i ulike læringsrom; eksemplifisert ved virksomheter i lokalmiljøet. 4 Vi retter oss i særlig grad inn mot å studere hvordan kvaliteter ved samhandling kommunikasjon har betydning for kvaliteter ved elevers læring og deres læringsutbytte. Praksisnær undervisning gir grunnlag for å problematisere hvordan læring i et praksisfelt ikke kan ses som isolert aktivitet, men gi referanse for fortsettende læring i andre praksisfelt. Å bevege seg mellom ulike læringsrom innebærer også å bevege seg mellom ulike områder innen anvendt og ren matematikk. Prosjektet skal stimulere til og undersøke vilkår for at læring av matematikk der anvendelse er særlig aktuelt har betydning for matematikklæring generelt. I lys av dette studeres kompetanseområdene slik de er nedfelt i ny læreplan. Studium av kommunikative vilkår for matematikklæring inkluderer studium av IKT som læringsressurs. Det handler om hvordan den faglige samtalen, ferdigheter og faglig utbytte påvirkes, og hvordan det korresponderer med bruk av IKT i partnerskapsorganisasjonene. I tilegg til at vi studerer læringsrom aktualisert ved organisasjoner og bedrifter, vil vi studere aktiviteter som utvikler seg innenfor andre typer læringsrom slik som en utvikler ved å legge til rette for dynamisk geometri som arbeidsmåte og visualiseringsmetode innenfor matematikkundervisningen. Ved å bruke et dataprogram (www.geonext.de) som tillater «dynamisk» eksperimentering får elever og lærere mulighet til å visualisere og utforske matematikken på nye måter. Dette egner seg til deltagelse i undersøkende læringsfelleskap. 5 Bakgrunn Nasjonale og internasjonale studier dokumenterer at norske elever har svakere kompetanse i matematikk enn en skulle ønske. Dette reflekteres i TIMSS, PISA, KIM og i evalueringen av matematikk faget i L97 (Lie, Kjærnsli, Roe & Turmo 2001, Alseth, Breiteig, & Brekke 2003). Disse studiene har stimulert til diskusjon om virkemidler. Det fremheves at for mange lærere underviser i matematikk uten kompetanse i faget. Lærerutdanningen er styrket ved at matematikk er obligatorisk som 30 sp i allmennlærerutdanningen. Videreutdanning og etterutdanning styrkes. Nasjonale prøver og ny læreplan bygges opp omkring bevisstgjøring av hva som kjennetegner matematisk kompetanse (Niss m.fl. 2002). Norsk skole preges i større grad av et kulturelt og språklig mangfold. Stadig flere elever har ikke norsk som første språk. Det finnes lite forskning som er rettet mot læring av matematikk i flerkulturelt og /eller flerspråklig perspektiv i Norge og Norden. Ved skolene vi samarbeider med er elever med norsk som andre språk godt representert. En av skolene er inntaksskole. Norskmiljøet vi samarbeider med utvikler sitt prosjekt i samarbeid med ytterligere fem skoler 4 Virksomheter og lokalmiljø oppfattes vidt. Det kan være organisasjoner og bedrifter. Det kan være at elever undersøker forurensing i naturen. Det kan også knyttes til informasjon på nettet. 5 DynMath International er et EU-prosjekt under Sokrates/Minerva. Det administreres fra Universitetet i Bayreuth, koordinert av Prof. Dr. Peter Baptist og Dr. Volker Ulm. 14 institusjoner fra 12 land deltar. Høyskolelektor Hans Jørgen Riddervold er norsk representant i samarbeidet og del av EU-søknad om toårig prosjekt fra oktober 2006. Flerspråklige aspekter aktualiseres ved at programmet foreligger i 23 språk

fra Bergen kommune. Prosjektet er rettet mot læring av norsk som andrespråk der de også fokuserer læring av ulike fag med basis i norsk som andrespråk. Prosjektets teoretiske grunnlag Prosjektets teoretiske grunnlag er utviklet gjennom følgende tilnærminger: - FoU arbeid ved matematikkmiljøet ved HiB utgår fra S. Mellin-Olsens (1984, 1987, 1989) sosialpedagogiske og virksomhetsteoretiske perspektiv. Hans teorier vektelegger elevers fornuftsgrunnlag for læring. De utvikler kunnskap i relasjon til hvordan de bruker og kommuniserer kunnskapen. Mellin-Olsen utviklet en demokratisk og kulturell tilnærming. M. Johnsen Høines (1998, 2002) har vektlagt språkets funksjon for matematikk-læring, hun har diskutert kommunikative vilkår for læring. C. Kirfel (1996, 1998) har utviklet eksperimentering som metodisk tilnærming til formell matematikk på ulike nivå. Disse arbeidene har vært utviklet i samtale med praksisfeltet og gjennom utprøving i praksis. - Prosjektet knytter seg til en inquiry community som teoretisk og metodisk tilnærming slik det er utviklet av B. Jaworski gjennom LCM-prosjektet Learning Community in Mathematics ved Høgskolen i Agder, og slik det er gjort rede for i konsortiets søknad. Inquiry community beskrives som tilnærming for samarbeid mellom skoler og forskere der målet er å heve matematikkundervisningens kvalitet. Samarbeidet mellom didaktikere og lærere preges av en undersøkende tilnærming til matematiske problemstillinger og løsningsmodeller (arbeidsseminar). Dette arbeidet videreføres til konkret undervisning. Undervisningen genererer data for videre diskusjon, skoleutvikling og forskningsanalyser. (Jaworski in print) Tilnærmingen inkluderer også samarbeidende og utforskende arbeidsformer for elever. - H. Alrø & O. Skovsmose (2002) undersøker relasjoner mellom kommunikasjon og læring i lys av kritisk matematikkundervisning som læringsteoretisk tilnærming. Innenfor kritisk matematikkundervisning er en undersøkende og diskuterende tilnærming essensiell. I lys av dette ses kommunikative kvaliteter som betydningsfulle. Ulike typer samtaler har ulike hensikter og de er bygget opp ulikt. De har ulike kvaliteter. Samtalens kvaliteter har betydning for kvaliteter ved læringen. Undersøkende samtaler får betydning for hva elever lærer og for hvordan de evner å bruke kunnskapen kritisk. - Førprosjekt. MJH og B. Lode ( in print) har studert kommunikasjon mellom øvingslærere, studenter og faglærere i studentenes praksissituasjon. Prosjektet undersøkte vilkår for den faglige samtalen som del av praksis-samtalen. Den faglige samtalen ses i kontekst av studenters læring. Samtidig som prosjektet ga innsikt i praksissamtalens diskurs og dens betydning for læring, ble det dokumentert at studentenes refleksjon over kommunikasjonens kvaliteter hadde betydning for læringen. - Skoleutviklingsprosjektet som initieres i SØF der en vil utvikle praksisnær undervisning, aktualiserer perspektivene som er vist til over. De vil utvikle en praksis der elever utvikler matematisk kompetanse gjennom å erfare hvordan de og andre bruker og kommuniserer matematikk. De vil bevege seg mellom klasseromsundervisning og undervisning på andre læringsarena med andre samhandlingsmønstre. Laves teori om situert læring og betoning av samfunnsmessig praksis som læring får betydning for prosjektets innretning. Lave (1999) og Dreier (1999) fremhever hvordan læring foregår som del av praksis og gjennom at en som deltager beveger seg i deltagerbaner mellom ulike typer praksiser. De læringsprosessene vi søker å stimulere vil være preget av deltageres bevegelse mellom læringsrom med ulike kulturelle og kommunikasjonsmessige rammer.

Samhandlingsformene vil variere og elevene vil møte ulike typer rollemodeller. Det er et mål å sørge for at aktivitetene (bla bedriftssamarbeid) ikke fungerer som isolerte hendelser, men at de etablerer referanser for fortsettende læring. - Prosjektet er et skoleutviklingsprosjekt. Praksis skal endres gjennom å ta i bruk nye læringsarenaer og nye undervisningsformer. På grunnlag av internasjonale studier fremhever Hiebert og Stigler (1999) betydningen av å se undervisningspraksis som kulturelle system preget av stabilitet. Forsøk på å skape endring og forbedringer mislykkes oftest fordi en ikke tar hensyn til og utfordrer læreres grunnleggende oppfatninger av undervisning og læring. Hiebert og Stigler foreslår en utviklingsmodell bygget opp omkring lesson studies. Læreres studier og diskusjoner av ulike tilnærminger til undervisning skal gi grunnlag for å diskutere egen praksis og bygge opp under de kulturelle prosessene. Dette bygger opp under arbeidsformen vi søker å realisere gjennom inquiry community og praksisnære læringsfelleskap. Aksjonsforskning som tilnærming Metodetilnærmingen samsvarer med søknaden fra konsortiet. Prosjektet har to forskningsmessige tilnærminger: 1. Det skal støtte skolen i deres faglige og metodiske utvikling for å heve elevers læringsprosesser og læringsutbytte og for å stimulere deres interesse for faget og fagets anvendelser. Følgelig skal det være lærerutdannernes primære funksjon å støtte og stimulere skolenes utvikling. 2. Prosessene som foregår skal generere innsikt om denne faglige skoleutviklingen. Forskning om prosessene som finner sted er lærerutdannernes ansvar. Dette innebærer også at lærere og studenter skal gjøres delaktige i og blir invitert inn i diskusjoner omkring data som samles og analyser som utvikles. Dette kan ikke ses som isolerte aktiviteter. Det vil være slik at arbeid i 2 får konsekvenser for 1 (og omvendt). Lærerutdannerne deltar i den faglige skoleutviklingen og lærerne deltar i forskningsaktivitetene som rettes inn mot skoleutviklingen de alle er deler av. (Carr & Kemmis 1986, Kelly 2003). Dokumentasjon fra læringsprosesser vil etableres som videoopptak, lydopptak, skriftlige notaer og arbeider, og som transkripsjoner fra intervju. Kvantitative data er aktuelt særlig når det gjelder elevers læringsutbytte. Aktiviteter i prosjektet som del av prosjektets metodiske tilnærming Deltagelse i læringssituasjonene, samtale om læringsprosesser og læringsutbytte Lærerutdannere, lærerstudenter deltar i læreres forberedelsesarbeid før undervisningsøkter, og observerer (og i noen grad deltar i) læringssituasjonene slik de utvikles. Dette danner utgangspunkt for samtaler til faglig og didaktisk videreutvikling. Et særlig fokus rettes mot hvordan ulike aktiviteter gir grunnlag for erfaringer som videreføres til faglig solid og anvendbar kunnskap. Arbeidet gir data til forskningsarbeidet. Arbeids-seminar Arbeidsseminarene etableres som en viktig del av prosjektet. Lærere, lærerutdannere og i noen grad lærerstudenter deltar i arbeidsseminar der en arbeider med problemløsing i matematikk og relatert til kontekster som er aktualiserte i de ulike læringsrom. Dette har til hensikt å utvikle et felles språk omkring matematikken, omkring anvendelsene og om kommunikasjonen som er knyttet til aktiviteten. Det skal gi grunnlag til å konkretisere

matematikkdidaktiske diskusjoner rettet mot elevers læringsutbytte. De skal gi grunnlag for å evaluere elevers faglige utbytte av ulike læringssituasjoner. Arbeidsseminarene er aktuelle som del av forberedelsene til undervisningsforløp. De er også aktuelle i løpet av et forløp, og i etterkant av forløpet. Arbeidsseminar vil noen ganger foregår innenfor matematikk der de aktuelle lærerne deltar. Andre arbeidsseminar vil foregår i samarbeid mellom to eller flere fag (flerfagsseminar). Emner og tilknytninger vil være bestemmende for dette. Tilstrekkelig stort antall flerfagsseminar ses som nødvendig for å imøtekomme skoleeiers mål om skoleutvikling og tverrfaglighet. Noen av seminarene gir data til forskningsarbeidet. Skoleseminar Det arrangeres seminar for erfaringsdiskusjon i kollegiet ved den enkelte skole og flere skoler deltar. Etterutdanning for lærere. Lærerne tilbys kompetansegivende etterutdanning relatert til prosjektets fagområder. Interne prosjekt- seminar ved HiB I tillegg til arbeidsseminarene vil det arrangeres interne seminar der prosjektets FoU-utvikling drøftes, der data og metodeutvikling utveksles og der resultater diskuteres. Seminarene vil, bestemt av diskusjonenes faglige relevans, rettes mot ulike målgrupper: lærerutdannerne, studentene, lærerne og i prosjektet. Konferanser HiB arrangerer konferanser der lærere, lærerutdannere og studenter (og i noen grad elever) deltar og har fremlegg. Konferansene vil være rettet mot lærere som målgruppe. De vil også være rettet mot lærerutdannere. Elever inviteres til å ha innlegg. Disse konferansene vil være av tverrfaglig relevans og retter seg mot nasjonal og nordisk deltagelse. Konsortium-konferanse Det arrangeres konferanse rettet særlig mot matematikkfaget i regi av konsortiet. (HiA, HiBo, HiST, HiO) Dette vil være konferanser som er rettet inn mot lærere og lærerutdannere (/didaktikere) i matematikk. Samarbeid med fagmiljø ved HiB. Fagpersonalet Prosjektet ved HiB preges av samarbeid mellom fagmiljø i matematikk, naturfag, norsk, pedagogikk og samfunnsfag ved HiB. Perspektiv fra alle disse fagene får betydning for å studere elevers læringsprosesser og læringsutbytte i matematikk. Norskmiljøet forvalter en grunnkompetanse i prosjektet, både gjennom at generell kompetanse i kommunikasjon vektlegges (skriftlig, muntlig, grafisk og digitalt) men også fordi de retter seg inn mot norsk som andrespråk som fagområde. Dette er et viktig aspekt når det gjelder tilpasset undervisning. Kompetanseutveksling mellom fagmiljø har til hensikt å styrke innsikt i læring i flerspråklige og flerkulturelle miljø. Naturfag retter seg inn mot elevers eksperimenterende og undersøkende tilnærming også når det gjelder naturfaglige muntlige og skriftlige tekster. Videre er diskusjonsanalyse et forskningsfokus i samfunnsfag. Samfunnsfagmiljøets kompetanse fra læreplanevaluering (L97) har betydning for prosjektets tilknytning til implementering av K06. Fagpersoner fra pedagogikk /samfunnsfag har særlig kompetanse innenfor skoleutvikling og utvikler prosjektets prosessvaluering.

Studenter 2.årsstudenter i allmennlærerutdanningen (Matematikk 1) deltar i prosjektet gjennom sin ordinære praksis. Dette innebærer at praksis legges til grunn for en utviklingsoppgave på 12stp. Studenter fra fordypningsstudiene (30stp og 60 stp) tilbys fleksibel praksisordning. Dette innebærer at praksisperioden organiseres tidsmessig fleksibelt i forhold til praksisskolenes aktualitet og studentenes fagstudium. Praksis skal også i dette studiet være grunnlag for utviklingsoppgave (FoU arbeid) normert til halve studieomfanget. Særlig vil studenter i fordypningsstudiene inngå i team sammen med lærerutdannerne og lærerne i skolen. HiB arbeider med å utvikle masterstudium i undervisning som tilbud til studentene. Vi finner det særlig relevant å knytte masterstudenters arbeid inn mot feltet som skisseres i denne prosjektbeskrivelsen. Studentenes praksisaktualitet har til hensikt å realisere en yrkesrettet lærerutdanning som preges av sammenheng mellom praksis og fagstudiet. I lys av dette søker en å fremme samarbeidet og kompetanseutveksling mellom øvingslærere og faglærere. Publisering 1. Publisering av elevarbeider. Elever presenterer arbeider for lærerstudenter. Presentasjonsformen veksles mellom muntlig formidling m/ powerpoint, video og demonstrasjon. 2. Studenter har utviklingsoppgaver knyttet til praksis (15 stp) Mindre artikler er også relevant. 3. Lærere presenterer fra prosjektet. Mindre artikler er relevant 4. Lærerutdannerne skriver artikler rettet mot lærere som målgruppe, kronikker i dagsperesse og også vitenskaplige artikler som publiseres i internasjonale tidskrift. Presentasjon med papers på internasjonale forskningskonferanser. Det etterstrebes publikasjoner som utvikles i samarbeid mellom de fire aktørgruppene. Dette gjelder muntlige presentasjoner, video-produksjon og skriftlige populære artikler. Arbeidet rettes inn mot en bokproduksjon der alle fire aktørgruppene deltar. Faggruppen Faggruppen ledes av førsteamanuensis dr.philos Marit Johnsen Høines. Faggruppen består ytterligere av en førsteamanuensis (dr.scient) og åtte høyskolelektorer 6. Medlemmene i faggruppen har hovedfag i matematikk eller matematikkdidaktikk, de har fysikk, biologi, kjemi, økonomi og IKT i fagkretsen. Prosjektet ved HiB har budsjettert en stipendiatstilling i prosjektet. Dersom stipendiaten blir innenfor matematikkdidaktikk, knyttes den til doktorgradsprogrammet ved HiA. Referanser: Alrø, H. & Skovsmose, O. (2002). Dialogue and Learning in Mathematics Education. Intention, Reflection and Critique. Dortrecht: Kluwer Academic Publishers. Alseth, B. Breiteig, T, Brekke, G. (2003). Endring og utvikling ved R97 som bakgrunn for videre planlegging og justering. Rapport Norges Forskningsråd. 6 Prosjektet har til hensikt å heve forskningskompetansen, fagpersoner retter seg inn mot forskerutdanningskurs slik de tilbys i Høgskolen i Agders PhD-program.

Carr, W. & Kemmis, S. (1986). Becoming critical. Education,Knowledge and Action Research. London: The Falmer Press Dreier, O. (1999). Læring som endring av personlig deltakelse i sosiale kontekster. I K.Nielsen & S.Kvale: Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: ad Notam Gyldendal. (pp70-89). Dysthe, O. (red.) (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Oslo: Norges forskningsråd Hiebert, J. & Stigler, J.W. (1999). The Teaching Gap: Best Ideas from the Worlds Teachers for Improving Education in Classrooms, New York: Free Press Johnsen Høines, M. (1998). Begynneropplæringen. Bergen: Caspar Forlag Johnsen Høines, M. (2002). Fleksible språkrom. Matematikklæring som tekstutvikling. Avhandling. Dr Philos. Universitetet i Bergen Kirfel, C. (1996). Eksperimentering med matematikk. Bergen: Caspar Forlag. Kirfel, C. (1998). Eksperimentering med matematikk2. Bergen: Caspar Forlag. Kelly, A. E. (2003). Research as Design. Educational Researcher, 32, 1, 3-4 Jaworski, B. (in print). Learning Communities in Mathematics: Research and Development in Mathematics Teaching and Learning. In C.Bergsten et al (eds.) Proceedings from NORMA05, Nordic Conference on Mathematics Education. Trondheim: HiST-ALT. Johnsen Høines, M. & Lode, B. (in print). Meta-level mathematics discussions in practice teaching: An investigative approach. In C.Bergsten et al (eds.) Proceedings from NORMA05, Nordic Conference on Mathematics Education. Trondheim: HiST-ALT. Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., Roe, A., & Turmo, A. (2004). Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. Oslo: Universitetsforlaget. Lave, J. (1999). Læring, mesterlære, sosial praksis. I K.Nielsen & S.Kvale: Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: ad Notam Gyldendal. (pp35-52). Mellin-Olsen, S. (1984). Eleven matematikken og samfunnet. Oslo: NKI Mellin-Olsen, S. (1987). The Politics of Mathematics Education. Dortrecht: Reidel Publ. Mellin-Olsen, S. (1989): Kunnskapsformidling, virksomhetsteoretiske perspektiver. Bergen: Caspar Forlag Niss, M. m.fl (red.) (2002) Kompetencer og matematiklæring. København: Uddannelsesstyrelsens temahefteserie nr. 18. Det innbærer for det andre å studere hvordan matematikk-didaktisk kunnskap læres og brukes av studenter, lærere og lærerutdannere gjennom praksisnære læringsfelleskap.