Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011



Like dokumenter
Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2010

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2011

Stigende og avtagende funksjoner Definisjon. Horisontal og vertikal forskyvning. Trigonometriske funksjoner

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Analyse og metodikk i Calculus 1

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

Matematikk 1 (TMA4100)

En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011

1+2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y = 100. y(1+2 x ) = = 2 x = y. xln2 = ln 100 y. x = 1 ln2 ln. f 1 (x) = 1 ln2 ln x

Fremdriftplan. I går. I dag. 1.1 Funksjoner og deres grafer 1.2 Operasjoner av funksjoner

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Kontinuitet og derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Oppfriskningskurs i Matematikk

Velkommen til TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP og MTPROD høsten 2010

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

Funksjoner 1T Quiz. Test, 4 Funksjoner

Oppfriskningskurs i matematikk 2008

Grenser III - rasjonale funskjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Oppfriskningskurs i matematikk Dag 2

Trasendentale funksjoner

Andre forelesning Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Oppfriskningskurs i matematikk Dag 3

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Oppgave 2 Løs oppgavene I og II, og kryss av det alternativet (a, b eller c) som passer best. En funksjon er ikke deriverbar der:

NTNU MA0003. Ole Jacob Broch. Norwegian University of Science and Technology. MA0003 p.1/29

Kapittel 1. Funksjoner. 1.1 Definisjoner

Derivasjon ekstremverdier Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Sammendrag R mai 2009

Ekstremverdier Mellomverdisatsen Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Matematikk 1 (TMA4100)

TMA4100 Matematikk1 Høst 2009

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

Løsningsforslag. Prøve i Matematikk 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 29. mai 2017 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Oppgave 1 Gitt matrisene.

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

TMA4120 Matematikk 4K Høst 2015

Oppfriskningskurs i Matematikk

Oppfriskningskurs Sommer 2019

TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven

Areal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Forelesning Matematikk 4N

1+2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y = x y(1 + 2 x ) = = 100 y y x ln 2 = ln 100 y y x = 1. 2 x = 1. f 1 (x) =

IR Matematikk 1. Eksamen 8. desember 2016 Eksamenstid 4 timer

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 30. mars 2007 Tidspunkt Antall oppgaver 4 Sirkelskive i radianer.

Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

EKSAMEN Løsningsforslag

Eksamensoppgave i MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I. LØSNINGSFORSLAG

Newtons metode - Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Eksamensoppgave i MA1101 Grunnkurs i analyse

Eksamen R2 høsten 2014 løsning

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00

NTNU Institutt for matematiske fag. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 8. Oppgave 1. Oppgave 2

Løsningsforslag. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver teller like mye.

Grafer og funksjoner

Areal - difflikninger - arbeid Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

arbeid - massesenter - Delvis integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Løsningsforslag eksamen R2

EKSAMEN. Hva er defmisjonsmengden og verdimengden til en funksjon?

Kalkulus 1. Et sentralt begrep i kalkulus (matematisk analyse) er grensebegrepet. Ofte ser vi på grenser for funksjoner eller grenser for tallfølger.

TMA4100 Matematikk 1, 4. august 2014 Side 1 av 12. x 2 3x +2. x 2

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

Løsningsforslag: Eksamen i Brukerkurs for informatikere MA 0003, onsdag 30. november 2005

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Oppfriskningskurs dag 2

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101)

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

Første og andrederivasjons testen Anvendt optimering Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

UNIVERSITETET I OSLO

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8

Test, 5 Funksjoner (1P)

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue

IR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer

Sammendrag kapittel 9 - Geometri

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

x 2 = x 1 f(x 1) (x 0 ) 3 = 2 x 2 n n x 1 n 0 0, , , , , , , , , , , 7124

Kapittel 2. Antiderivering. 2.1 Derivasjon

Differensiallikninger Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Komplekse tall og komplekse funksjoner

x 3 x x3 x 0 3! x2 + O(x 7 ) = lim 1 = lim Denne oppgaven kan også løses ved hjelp av l Hôpitals regel, men denne må da anvendes tre ganger.

Matematikk 1 (TMA4100)

Innlevering Matematikk forkurs HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 15. november 2017 kl 14:30 Antall oppgaver: 8

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

. Følgelig er csc 1 ( 2) = π 4. sinθ = 3

Løsningsforslag i matematikk

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I MA0001 BRUKERKURS A Tirsdag 14. desember 2010

Løsningsforslag, midtsemesterprøve MA1101, 5.oktober 2010

Matematikk 1 (TMA4100)

dg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0

1 Trigonometriske relationer

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Kalkulus

R2 Funksjoner Quiz. Test, 3 Funksjoner

R2 eksamen høsten 2017 løsningsforslag

x 2 2 x 1 =±x 2 1=x 2 x 2 = y 3 x= y 3

Transkript:

Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 8. august 20

2 Definisjon av funksjon Definisjon En funksjon er en regel f som til et hvert tall i definisjonsmengden angir ett entydig tall i verdimengden

2 Definisjon av funksjon Definisjon En funksjon er en regel f som til et hvert tall i definisjonsmengden angir ett entydig tall i verdimengden Vi kan tenke på en funksjon som en maskin x Funksjon f f(x)

3 Definisjon- og verdimengde f D f V f

4 Funksjon som en graf 2 f(x) = x 2 2x 2 3 4

5 De fire representasjonen av en funksjon Nummerisk (ved hjelp av tabell.) Lufttrykket målt ved en stemmegaffel er gitt ved tabellen tid / ms trykk / µbar 0,0,36 0,6,303,2 0,62,8 0,482..

5 De fire representasjonen av en funksjon Nummerisk (ved hjelp av tabell.) 2 Verbalt (ved tekst.) Største heltall - funksjonen f(x) = x = største heltall som er mindre eller lik x

5 De fire representasjonen av en funksjon Nummerisk (ved hjelp av tabell.) 2 Verbalt (ved tekst.) 3 visuelt (Beskrevet ved hjelp av graf.) 2 2 3 4

5 De fire representasjonen av en funksjon Nummerisk (ved hjelp av tabell.) 2 Verbalt (ved tekst.) 3 visuelt (Beskrevet ved hjelp av graf.) 4 Algebraisk (Beskrevet ved hjelp av formel) f(x) = sin x x

6 Delt forskrift Absoluttverdi-funksjonen f(x) = x. f(x) = { x ; x 0 x ; x < 0

6 Delt forskrift Absoluttverdi-funksjonen f(x) = x og dens graf. f(x) = { x ; x 0 x ; x < 0

7 Vertikal linjetest Kun en funskjonsverdi for hver argumentverdi f 2

7 Vertikal linjetest Kun en funskjonsverdi for hver argumentverdi En vertikal linje krysser maksimalt et punkt på grafen til en funksjon. 2 f

7 Vertikal linjetest Kun en funskjonsverdi for hver argumentverdi En vertikal linje krysser maksimalt et punkt på grafen til en funksjon. Hvis en vertikal linje krysser i flere punkter på grafen, så er den ikke grafen til en funksjon. 2 f

8 Lineære Funksjoner Definisjon En funksjon kalles lineær hvis grafen dens er en rett linje En lineær funksjon kan skrives på formen f(x) = mx + b, der m er stigningstallet og b er y-verdien til skjæringen med y-aksen. Eksempel f(x) = x + 4

9 Konstant funksjoner og proposjonaliteter Definisjon En funksjon kalles konstant hvis grafen dens er en horisontal rett linje

9 Konstant funksjoner og proposjonaliteter Definisjon En funksjon kalles konstant hvis grafen dens er en horisontal rett linje En konstant funksjon kan skrives på formen f(x) = c, der c er y-verdien til skjæringen med y-aksen.

9 Konstant funksjoner og proposjonaliteter Definisjon En funksjon kalles konstant hvis grafen dens er en horisontal rett linje En konstant funksjon kan skrives på formen y = c f(x) = c, der c er y-verdien til skjæringen med y-aksen.

9 Konstant funksjoner og proposjonaliteter Definisjon En funksjon kalles konstant hvis grafen dens er en horisontal rett linje En konstant funksjon kan skrives på formen f(x) = c, der c er y-verdien til skjæringen med y-aksen. Definisjon y = c En funksjon kalles en proposjonalitet hvis grafen dens er en rett linje igjennom origo

9 Konstant funksjoner og proposjonaliteter Definisjon En funksjon kalles konstant hvis grafen dens er en horisontal rett linje En konstant funksjon kan skrives på formen f(x) = c, der c er y-verdien til skjæringen med y-aksen. Definisjon y = c En funksjon kalles en proposjonalitet hvis grafen dens er en rett linje igjennom origo En proposjonalitet kan skrives på formen f(x) = m x der m er proposjonalitetskonstanten.

9 Konstant funksjoner og proposjonaliteter Definisjon En funksjon kalles konstant hvis grafen dens er en horisontal rett linje En konstant funksjon kan skrives på formen f(x) = c, der c er y-verdien til skjæringen med y-aksen. Definisjon y = c En funksjon kalles en proposjonalitet hvis grafen dens er en rett linje igjennom origo En proposjonalitet kan skrives på formen f(x) = m x der m er proposjonalitetskonstanten. y = mx

0 Polynomer Definisjon (Polynom P(x) av grad n) P(x) = a n x n + a n x n + + a x + a 0.

0 Polynomer Definisjon (Polynom P(x) av grad n) P(x) = a n x n + a n x n + + a x + a 0. Definisjon (Koeffisienter.) Konstantene a 0, a osv kalles koeffisientene til P(x).

0 Polynomer Definisjon (Polynom P(x) av grad n) P(x) = a n x n + a n x n + + a x + a 0. Definisjon (Koeffisienter.) Konstantene a 0, a osv kalles koeffisientene til P(x). Eksempel f(x) = x 2 x er et 2.gradspolynom.

Potensfunksjoner Eksempel Eksempler på potensfunksjoner er y = x y = x 2 etc y = x 3

Potensfunksjoner Eksempel Eksempler på potensfunksjoner er y = x y = x 2 etc y = x 3 Definisjon En potensfunksjon er en funksjon på formen f(x) = x a, der a er en konstant.

Potensfunksjoner Eksempel Eksempler på potensfunksjoner er y = x y = x 2 etc y = x 3 Definisjon En potensfunksjon er en funksjon på formen f(x) = x a, der a er en konstant. Eksempel y = x 4 = x 4 og rotfunksjoner er andre eksempler.

2 Rot funksjoner Definisjon (nte-roten) w = n a er definert som det tallet som gir w n = a For eksempel er 2 = 3 8 fordi 2 3 = 8.

2 Rot funksjoner Definisjon (nte-roten) w = n a er definert som det tallet som gir w n = a For eksempel er 2 = 3 8 fordi 2 3 = 8. nte røtter kan brukes til å definere funksjoner y = 3 x y = x 2 x 2 x

3 Rasjonale funksjoner Definisjon (rasjonal funksjon) Hvis P og Q er polynomer så kalles y = P(x) for en rasjonal funksjon. Q(x)

3 Rasjonale funksjoner Definisjon (rasjonal funksjon) Hvis P og Q er polynomer så kalles y = P(x) for en rasjonal funksjon. Q(x) 4 2 y = x x + x 2 4 4 2 y = x 2 x 2 x 2 4

4 Stigende og avtagende funksjoner Definisjon En funksjon f kalles stigende på intervallet I hvis f(x ) < f(x 2 ) når x < x 2 i I f(x) = x er stigende på [0, >

4 Stigende og avtagende funksjoner Definisjon En funksjon f kalles stigende på intervallet I hvis f(x ) < f(x 2 ) når x < x 2 i I Definisjon En funksjon f kalles avtagende på intervallet I hvis f(x ) > f(x 2 ) når x < x 2 i I f(x) = x er avtagende på <, 0]

5 Jevne og odde funksjoner Definisjon (Odde) En funksjon f(x) kalles for en odde funksjon hvis f( x) = f(x) for alle x i definisjonsmengden. Eksempel Potensfunksjonen: f(x) = x 3

6 Jevne og odde funksjoner Definisjon (Jevn) En funksjon f(x) kalles for en jevn funksjon hvis f( x) = f(x) for alle x i definisjonsmengden. Eksempel Polynomet: f(x) = x 4 + x 2

7 Horisontal og vertikal forskyvning Horisontal forskyvning mot høyre 2 Horisontal forskyvning mot venstre 3 Vertikal forskyvning opp 4 Vertikal forskyvning ned f(x ) 2

7 Horisontal og vertikal forskyvning Horisontal forskyvning mot høyre 2 Horisontal forskyvning mot venstre 3 Vertikal forskyvning opp 4 Vertikal forskyvning ned f(x + ) 2

7 Horisontal og vertikal forskyvning Horisontal forskyvning mot høyre 2 Horisontal forskyvning mot venstre 3 Vertikal forskyvning opp 4 Vertikal forskyvning ned f(x) + 2

7 Horisontal og vertikal forskyvning Horisontal forskyvning mot høyre 2 Horisontal forskyvning mot venstre 3 Vertikal forskyvning opp 4 Vertikal forskyvning ned f(x) 2

8 Skalering og refleksjon Vertikal krymping 2 f(x) 2 Horisontal krymping 3 Vertikal ekspansjon 4 Horisontal ekspansjon 5 Vertikal refleksjon 2 6 Horisontal refleksjon

8 Skalering og refleksjon Vertikal krymping f(2 x) 2 Horisontal krymping 3 Vertikal ekspansjon 4 Horisontal ekspansjon 5 Vertikal refleksjon 2 6 Horisontal refleksjon

8 Skalering og refleksjon Vertikal krymping 2 f(x) 2 Horisontal krymping 3 Vertikal ekspansjon 4 Horisontal ekspansjon 5 Vertikal refleksjon 2 6 Horisontal refleksjon

8 Skalering og refleksjon Vertikal krymping f( 2 x) 2 Horisontal krymping 3 Vertikal ekspansjon 4 Horisontal ekspansjon 5 Vertikal refleksjon 2 6 Horisontal refleksjon

8 Skalering og refleksjon Vertikal krymping f(x) 2 Horisontal krymping 3 Vertikal ekspansjon 4 Horisontal ekspansjon 5 Vertikal refleksjon 2 6 Horisontal refleksjon

8 Skalering og refleksjon Vertikal krymping f( x) 2 Horisontal krymping 3 Vertikal ekspansjon 4 Horisontal ekspansjon 5 Vertikal refleksjon 2 6 Horisontal refleksjon

9 Vinkler Grader 90

9 Vinkler Grader og Radianer r = 90 θ = π/2,5708

20 Trigonometriske funksjoner h x a b cos x = a/h sin x = b/h tan x = b/a f(x) = cos(x) 3 2 f(x) = cos(x) f(x) = sin(x) 3 2 f(x) = tan(x) 3 2 3 2

20 Trigonometriske funksjoner h x a b cos x = a/h sin x = b/h tan x = b/a f(x) = cos(x) 3 2 f(x) = sin(x) f(x) = sin(x) 3 2 f(x) = tan(x) 3 2 3 2

20 Trigonometriske funksjoner h x a b cos x = a/h sin x = b/h tan x = b/a f(x) = cos(x) 3 2 f(x) = tan(x) f(x) = sin(x) 3 2 f(x) = tan(x) 3 2 3 2

2 Trigonometriske funksjoner h x a b sec x = h/b csc x = h/b cot x = a/b f(x) = sec(x) 3 2 f(x) = sec(x) f(x) = csc(x) 3 2 f(x) = cot(x) 3 2 3 2

2 Trigonometriske funksjoner h x a b sec x = h/b csc x = h/b cot x = a/b f(x) = sec(x) 3 2 f(x) = csc(x) f(x) = csc(x) 3 2 f(x) = cot(x) 3 2 3 2

2 Trigonometriske funksjoner h x a b sec x = h/b csc x = h/b cot x = a/b f(x) = sec(x) 3 2 f(x) = cot(x) f(x) = csc(x) 3 2 f(x) = cot(x) 3 2 3 2

22 Periodisitet En funksjon er periodisk med periode T hvis f(x + T) = f(x)

22 Periodisitet En funksjon er periodisk med periode T hvis f(x + T) = f(x) Eksempel: f(x) = sin(x) 5 4 3 2 3 4

23 Trigonometriske identiteter (cos θ, sin θ) cos 2 θ + sin 2 θ = cos(a + B) = cos A cos B sin A sin B sin(a + B) = sin A cos B + cos A sin B

24 Cosinus-loven B c 2 = a 2 + b 2 2ab cos θ a C θ c b A

25 Eksponensiell oppførsel Eksponensiell endring kjenetegnes at endringen til en størrelse er proposjonal med størrelsen f(x) = 2 x 3 2

26 Eksponensialfunkjsoner Definisjon En funksjon på formen y = a x kalles for en eksponensial funksjon. y = ( 4 )x 3 y = 4 x y = ex y = ( 2 )x y = 2 x 2 Tangenten til e x igjennom punktet (0,) har stigningsgrad. 3 2 3

27 Egenskaper til eksponensial funksjoner a x a y = a x+y 2 a x /a y = a x y 3 (a x ) y = a xy 4 a x b x = (ab) x 5 a x /b x = (a/b) x

27 Egenskaper til eksponensial funksjoner a x a y = a x+y 2 a x /a y = a x y 3 (a x ) y = a xy 4 a x b x = (ab) x 5 a x /b x = (a/b) x

27 Egenskaper til eksponensial funksjoner a x a y = a x+y 2 a x /a y = a x y 3 (a x ) y = a xy 4 a x b x = (ab) x 5 a x /b x = (a/b) x

27 Egenskaper til eksponensial funksjoner a x a y = a x+y 2 a x /a y = a x y 3 (a x ) y = a xy 4 a x b x = (ab) x 5 a x /b x = (a/b) x

27 Egenskaper til eksponensial funksjoner a x a y = a x+y 2 a x /a y = a x y 3 (a x ) y = a xy 4 a x b x = (ab) x 5 a x /b x = (a/b) x

28 En-til-enfunksjoner En-til-en hvis: bare oppfylles når f(x ) = f(x 2 ) x = x 2

28 En-til-enfunksjoner En-til-en hvis: bare oppfylles når Eksempler: f(x ) = f(x 2 ) x = x 2 f(x) = ax + b, a og b er konstanter. f(x) = e x f(x) = sin x, π 2 < x < π 2 f(x) = tan x, π 2 < x < π 2

29 Inverse funksjoner To (en-til-en) funksjoner f og g er hverandres inverser hvis f(g(y)) = y og g(f(x)) = x x f g f(x)

29 Inverse funksjoner To (en-til-en) funksjoner f og g er hverandres inverser hvis f(g(y)) = y og g(f(x)) = x x f f f(x) Vi skriver g = f

30 Finne inverser Løs først likningen y = f(x) for x 2 Skriv løsningen som x = g(y) 3 Bytt om på x og y. (Gjør aldri dette i fysikk anvendelser) Eksempel (Inverter f(x) = x 2, x > 0.) Eksempel (Finn tiden) En stein faller avstanden s = 5 t 2 meter i løpet av t sekunder. Finn tiden det tar å falle s meter.

30 Finne inverser Løs først likningen y = f(x) for x 2 Skriv løsningen som x = g(y) 3 Bytt om på x og y. (Gjør aldri dette i fysikk anvendelser) Eksempel (Inverter f(x) = x 2, x > 0.) Eksempel (Finn tiden) En stein faller avstanden s = 5 t 2 meter i løpet av t sekunder. Finn tiden det tar å falle s meter.

30 Finne inverser Løs først likningen y = f(x) for x 2 Skriv løsningen som x = g(y) 3 Bytt om på x og y. (Gjør aldri dette i fysikk anvendelser) Eksempel (Inverter f(x) = x 2, x > 0.) y = x 2. Løser for x og får x = y Eksempel (Finn tiden) En stein faller avstanden s = 5 t 2 meter i løpet av t sekunder. Finn tiden det tar å falle s meter.

30 Finne inverser Løs først likningen y = f(x) for x 2 Skriv løsningen som x = g(y) 3 Bytt om på x og y. (Gjør aldri dette i fysikk anvendelser) Eksempel (Inverter f(x) = x 2, x > 0.) y = x 2. Løser for x og får x = y Eksempel (Finn tiden) En stein faller avstanden s = 5 t 2 meter i løpet av t sekunder. Finn tiden det tar å falle s meter.

30 Finne inverser Løs først likningen y = f(x) for x 2 Skriv løsningen som x = g(y) 3 Bytt om på x og y. (Gjør aldri dette i fysikk anvendelser) Eksempel (Inverter f(x) = x 2, x > 0.) y = x 2. Løser for x og får x = y g(y) = y Eksempel (Finn tiden) En stein faller avstanden s = 5 t 2 meter i løpet av t sekunder. Finn tiden det tar å falle s meter.

30 Finne inverser Løs først likningen y = f(x) for x 2 Skriv løsningen som x = g(y) 3 Bytt om på x og y. (Gjør aldri dette i fysikk anvendelser) Eksempel (Inverter f(x) = x 2, x > 0.) y = x 2. Løser for x og får x = y g(y) = y Eksempel (Finn tiden) En stein faller avstanden s = 5 t 2 meter i løpet av t sekunder. Finn tiden det tar å falle s meter.

30 Finne inverser Løs først likningen y = f(x) for x 2 Skriv løsningen som x = g(y) 3 Bytt om på x og y. (Gjør aldri dette i fysikk anvendelser) Eksempel (Inverter f(x) = x 2, x > 0.) y = x 2. Løser for x og får x = y g(y) = y g(x) = x Eksempel (Finn tiden) En stein faller avstanden s = 5 t 2 meter i løpet av t sekunder. Finn tiden det tar å falle s meter.

3 Logaritmiske funksjoner Logaritmen f(x) = log a x defineres som den inverse av. a x

3 Logaritmiske funksjoner Logaritmen defineres som den inverse av. Den naturlig logaritmen defineres som den inverse av. f(x) = log a x a x f(x) = ln x e x

32 Egenskaper til logaritmen log a bc = log a b + log a c 2 log a (b/c) = log a b log a c 3 log a (b c ) = c log a b

32 Egenskaper til logaritmen log a bc = log a b + log a c 2 log a (b/c) = log a b log a c 3 log a (b c ) = c log a b

32 Egenskaper til logaritmen log a bc = log a b + log a c 2 log a (b/c) = log a b log a c 3 log a (b c ) = c log a b

33 Inverse trigonometriske funksjoner Trigonometriske funksjoner er ikke en-til-en Inverse trigonometriske funksjoner defineres ved å invertere funksjonene på passende intervaller. 2 2 2 2 sin (x) = Arcsin x