Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger

Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger Forord I forbindelse med utvikling av sentrumsplanen har Stavanger Kommune engasjert Anne-Sofie Nielsen fra Alliance arkitekter AS, til å fasilitere arbeidsgruppen for idé og konseptutvikling med tema Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger. Arbeidet tar avsett i den konkrete problemstilling; Kan utviklingen av et bysentrum bidra til økt livskvalitet for byens innbyggere og besøkende? - og i tilfelle hvordan? Og ut fra et rent folkehelseperspektiv - hvordan skulle sentrum vært da? Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen hadde to arbeidsmøter med følgende deltakere. Einar Skjæveland Eli Sirnes Willumsen Ketil Dybvig Per Arne Tengesdal* Peter Gabriel Måsvær Moi** Anne-Sofie Nielsen (fasilitator) *Representert på første møte **Representert på andre møte Materialet bearbeides av fasilitator og er et uttrykk for arbeidsgruppens innspill og idéer. Illustrasjons- og kildeliste finnes bakerst i utarbeidelsen. Ytterligere publikasjoner av dette materiale må avklares med de enkelte opprettshavere av illustrasjonene. Ved tvivl herom kontakten Alliance Arkitekter AS. v Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 1

Hva er livskvalitet? Livskvalitet brukes ofte som betegnelse for det gode liv eller om følelsen av å ha et godt liv. Vurderingen av livskvalitet og hva det gode liv er individuell og beror på både subjektive og objektive bedømmelser av en persons levevilkår. Både hvordan det enkelte menneske oppfatter sin egen livssituasjon, men også hvordan vedkommende tror andre oppfatter ens liv altså sosiale forventninger har betydning. Opplevelsen av livskvalitet vil da avhenge av livssituasjon, levekår, omgivelser, økonomi, muligheter etc. Hvis en person har dårlige levevilkår i form av eksempelvis arbeidsløshet, senkes forventninger ofte tilsvarende til andre aspekter, og en måling eller registrering av tilfredshet eller lykke, vil veksle fra person til person, og ikke gi en generell indikasjon av tilstanden av livskvaliteten i befolkningen [Stigsdottir, 2005]. Likevel er der et stort fokus på god livskvalitet. Sunnhet knyttes ofte til begrepet livskvalitet, og dermed vår allmenntilstand og helse. Oppfattelsen av begrepet helse varierer og er kulturelt betinget. Den svenske regjering beskriver god helse i befolkningen som den viktigste ressurs for fremtidig bærekraftige utvikling [Stigsdottir, 2005]. Folkehelse er «vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkeltpersoner» (1920, CEA Winslow). [www.wikipedia.org] En konkret måte å få indikasjoner på folkehelsen i befolkningen i Stavanger er ved å betrakte levekårsundersøkelsen for Stavanger, Levekår i Stavanger Geografisk fordeling Rapport nr. 5 utarbeidet av Stavanger Kommune. Rapporten sammenligner utvalgte, målbare parametere, som kan gi indikasjoner på tilstander og tendenser i folkehelsen som for eksempel antallet av barneutflyttinger, ytelse av sosialhjelp, utdanning osv. [Stavanger Kommune, 2012] [www. wikipedia.org][www.denstoredanske.dk] Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 2

Tanker i arbeidsgruppen: Hva er utfordringen? Arbeidsgruppen påpekte en rekke utfordringer Stavanger står overfor samt kom med en rekke tanker, noen mer håndgripelige enn andre. Det gis her en oppsummering av utvalgte problemstillinger og overveielser som gruppen pekte på. Kan vi gå fra å være 9-17 til en 24-7 by? Flere boliger i sentrum Der snakkes ofte om et sentrum som kun er våkent når klesbutikkene er åpne. Hvis det bodde flere folk i sentrum, ville et større segment bruke byen døgnet rundt. Flere boliger trenges i sentrum. For høy m2-pris Der er dårlige botilbud til de ikke har råd til å betale en dyr leiepris. Byen trenger barn barn trenger byen Adoptert motto fra annen by: Byen trenger barn. Barn trenger byen bør tenkes inn i planleggingen av Stavanger sentrum. Barnefamilier flytter fra sentrum, og særlig fra Badedammen. Er dette en utvikling vi ønsker og hvis ikke, hvordan kan vi unngå det? Byrom og forbindelser En påstand lød: "Byen har få og dårlige forbindelser mellom byrommene." Noen parker, eksempelvis byparken, inviterer ikke til opphold. Skyldes dette passivitet eller de som oppholder seg i parken (eksempelvis rusmisbrukere)? Altså manglende kvalitet eller attraktivitet? Det er flere bussholdeplasser enn oppholdsarealer rundt Breiavatnet; Et oppholdsrom med ellers stort potensial. Pedersgate og Løkkeveien er mange plasser slukket i første etasje, hvilket betyr at byen virker tom på kvelden. Synlighet - belysning Der finnes kriminalitetsutfordringer i sentrum, og det føles utrygt for mange å gå hjem fra byen alene en sen kveld. Belysning i gatebildet i sentrum skaper synlighet og er viktig. Dette må også integreres i gater som fører ut i de enkelte bydeler. Frihet for støy, gasser og trafikk Bedre kollektivt transportsystem Universitet, skole og barneskole mangler i sentrum Fysisk aktivitet Det er en tendens til overvekt blant unge. Undersøkelser gir det sjokkerende resultat at 16% av tredjeklassingene i Stavanger er overvektige. Det vil si at i en klasse på 25 elever er 4 elever overvektige [Stavanger Kommune, 2013]. Dette er et alarmerende høyt tall som utløser spørsmålet om, hvordan vårt forhold til mat, spisevaner og mosjon er? Både overvekt og undervekt er reelle problemstillinger. Vanskelig å være syklist Det er vanskelig og utrygt å være syklist i Stavanger. Andelen syklister er lavere i Stavanger sammenlignet med andre storbyer (i Norge) [Stavanger Kommune, 2013]. Der ses ofte mange mosjonssyklister i profesjonelt utstyr, mens syklisten som bruker sykkelen som transportmiddel er mindre hyppig. Prostitusjon, rusmisbrukere og tiggere Gateprostitusjon er synlig og åpenlyst i gatebildet. Det signaliserer til en viss grad, at det er en viss aksept for prostitusjon i Stavanger. Kan vi snakke om et holdningsproblem i befolkningen? Alkoholikere og rusmisbrukere er også en del av bybildet i parker, på Torget og andre plasser. Mange benker blir fjernet fra parker og andre uteområder på grunn av denne gruppe. Er det den rette måte å gripe dette problem an på? Også tiggere (romfolket) tar mye plass i gatebildet, og kan i visse tilfeller bidra til at folk føler seg utrygge. Et annet aspekt er at det må gripes fatt i de mennesker som eksempelvis er for gode til å selge Asfalt men ikke sterke nok til å komme ut i samfunnet. Hvilke alternativer har de? Problemstillingen er utfordrende, men det er et felles samfunnsansvar å ta stilling til dette. Det er et emne som politikere må ha mot til å debattere. I denne bearbeidelsen er det ikke et emne, det er forsøkt løst. Likevel er det viktig å kommunisere, at denne gruppe mennesker faktisk er en del av opplevelsen av Stavanger sentrum og er en klar indikator på, at det finnes en gruppe mennesker, som ikke har høy folkehelse og sannsynligvis heller ikke høy livskvalitet. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 3

Konkretisering Det kom mange interessante forslag til hva et bysenter skal inneholde i forhold til å bidra til økt livskvalitet. Stavanger bysentrum skal være for alle også de som bor langt borte og ikke har butikker og kulturtilbud i gangavstand, men hvordan legger vi til rette for det? Mange spaserturer foregår i naturen og naturrike områder, og byen verken kan eller skal forsøke å konkurrere med dette. Byen skal tilby noe annet og skape rammer, der vi også kan utfolde oss. Som nevnt er livskvalitet individuelt og varierer fra person til person, og ikke minst livssituasjon. Livskvalitet handler om glede, kjærlighet, lykke og gode opplevelser. For noen handler det om nærhet til natur, for andre nærhet til den urbane by. I bearbeidelsen av gruppens forslag er der foretatt en gruppering i forskjellige kategorier. Kategoriene overlapper hverandre, men har hvert sitt hovedfokus. Noen av idéene er helt konkrete for Stavanger sentrum mens andre strekker seg ut mot enkelte boområder. Strukturering og prioritet Revitalisering Byutvikling - også i boligområder Opplevelser og tiltak Helsefremmende aktiviteter Byrom - grønne og urbane Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 4

Strukturering og prioritet Bank bygg Bank bygg Som nevnt er sentrum ofte dødt utenfor butikkenes åpningstid. Dette kan skyldes, at det i sentrum finnes færre personer per bolig enn i andre bydeler. I tillegg finnes det i byen mange pendlerleiligheter, som står tomme i helgene. I følge levekårsundersøkelsen er det i sentrum 2500 innbyggere og 1782 boliger, dette gir en tetthet på 1,40 person per bolig [Stavanger Kommune, 2012, p. 62]. Til sammenligning er det på Hundvåg gjennomsnittlig 2,46 personer per bolig [Stavanger Kommune, 2012, p.46]. Likevel er Stavanger blant Norges tettest befolkede byer og befolkningsveksten de kommende år stigende. I 2025 er befolkningen estimert til å være 404.542/387.178 i 2025 og 463.699/440.945 i 2040 [www. stavangerkommune.no]. Det trenges flere boliger i sentrum, flere forskjellige boligtyper og for en blandet målgruppe. Dette kan vinngå som en del av trehusbyen og fremstå som en addisjon enten i form av nytolkning eller kontraster. Et annet aspekt er at bankene i øyeblikket opptar mye plass i sentrum ved Torget / Vågen. Hvis denne plass ble frigjort kunne andre funksjoner og programmer få plass i sentrum. Mange butikker i Stavanger sentrum har ikke de m2 de trenger til å presentere et sortiment, som kan matche en tilsvarende forretning i andre storbyer. Det er ofte vanskelig å få lov å utvide eller bygge om pga. bevaringsverdien av den gamle trehusbyen. Frigjørelse av annet areal vil åpne for nye muligheter. Om bankene skulle finne nye plasser i utkanten av sentrum, vil naturligvis påkalle en ennå større digitalisering av bankens nettjenester, så folk ikke er avhengige av fysisk å skulle komme til banken. Allerede i dag er der sannsynligvis potensiale for at bankbyggene kan gi rom til funksjoner med høyere aktivitet. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 5

mulige. Pladsen som scene Revitalisering Det finnes mange potensialer i sentrum, som kan revitaliseres og forsterkes. Mange parker, små byrom og områder er attraktive og kan gjøres mer spennende. Elven under Klubbgata kunne graves frem eller delvis frem og skape en forbindelse til Breiavatnet. Schouwburg Plein, Rotterdam Underlaget spiller en vigtigt rolle for bevægelsen på eller gennem en plads, og valget af belægning er afgørende for en given aktivitets trivsel. Når der vælges belægning, bør det nøje overvejes, hvilke aktiviteter der ønskes at finde sted. Cyklisten og kørestolsbrugeren foretrækker en jævn overflade, der er let fremkommelig. Skateren ønsker et jævnt, hårdt underlag og gerne med forhindringer. En blødere belægning kan indtages af legende børn på cykler og løbehjul. Det kan derfor være fordelagtigt at tage udgangspunkt i de bevægelsesformer, der er eksisterende på pladsen, samt hvilke bevægelser, der ønskes. Et annet eksempel på et potensiale, der må tas vare på er Kongsgata, som er brosteinsbelagt fra Domkirke til Byterminalen. En sånn gate forsterkes ikke ved å asfaltere den, men ved å opprettholde materialiteten og historien i de gamle brostein. Brosteinene besitter som materiale en taktilitet og stofflighet, som kan minne oss om det tempo og den tid som en gang var i byen og fremdeles tvinger oss til å sette ned tempoet. Kongsgate ved Breivatnet flydende landskab bestående af bølger, der danner en serie af varierende rum, er designet ud fra analyser af grundvilkårene for forskellige sports- og fritidsaktiviteter. På plateauer og i mindre lommer i det bølgede landskab er forskellige aktiviteter placeret, og det bakkede landskab er formet rundt om aktivitetsfelterne. 24 timer multiprogrammer varieret belægning afsæt i bevægelsestyper inddeling Som eksempel på en plads, hvor der er forsøgt at inkorporere forskellige bevægelser og aktiviteter, kan Schouwburg Plein i Rotterdam nævnes. Pladsen ligger centralt i byen og er en lang udstrakt åben flade uden kanter, der aktiveres ved at anvende forskellige typer belægninger, der tilsammen danner forskellige forløb og rum, og som kan optage varierende spontane aktiviteter. Grundideen i projektet har været at skabe en stor scene, der kunne indtages af byens borgere. Designet af pladsen tog udgangspunkt i de forskellige bevægelser, der finder sted gennem dagen i forhold til solen. Materialer Den jævne belægning glider gennem hele området. Enkelte steder er der integreret elementer til skateren. South-Eastern Coastal Park, 2003, Barcelona, Spain. Foreign Offices Architects, London. 60 Naturligvis skal utviklingen følge tiden, men i dette tilfellet kan det gjøres ved å føre problematisk trafikk i en annen rute, for eksempel Bergelandsgata. En slik løsning vil ikke bare medvirke til å bevare Kongsgata, men også kunne medføre et løft og utvikling av Bergelandsgata. Historie Kongsgate Sanselighet Belægning med perforeringer tillader vandet at løbe igennem. Et andet sted er der integreret vand i belægningen til glæde for mange børn. Schouwburg Plein, 1996, Rotterdam, Holland. West8, Rotterdam. 44 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 6

Revitalisering Grønne ruter Kan veier revitaliseres og gjøres mer attraktive for både syklister og gående? Ved eksempelvis å ensrette utvalgte veier frigjøres plass til opparbeidelse av gangveier, sykkelstier og rekreative grøntarealer. Storhaug kunne være et sted for testing av dette konsept, hvor det er en stor andel veier på kryss og tvers av bydelen. Et eksempel på dette finnes i København i bydelen Vesterbro, hvor en gate er opparbeidet som rekreativt areal og blir et løft i byutviklingen samt et brukbart byrom for nærområdet med sportsaktiviteter, sitteplasser og lekeelementer. Bordtennis Skaterlandskap Sandlek Føle Oppleve Grønne ruter Betrakte Sykkelstier Grønne stier, uavhengig av veien Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 7

Helsefremmende aktiviteter Problematikken omkring overvekt hos tredjeklassingene samt en færre andel syklister utløser ønsket om å legge til rette for flere fysiske aktiviteter og mer bevegelse. Kan vi skape aktiviteter, som har en helsefremmende virkning på oss? Altså med andre ord aktiviteter, som er gode for kropp og sjel? Kan man tenke seg byrom som et aktivitetsskapende element? Der snakkes ofte om lek for barn, og lekeplasser sikres planlagt gjennom reguleringsplaner og lovverk. En lekeplass kan i likeså høy grad være aktuelt for unge, voksne og eldre og bidra til å sette fokus på å bruke sin kropp. En slags senior lekeplass vil kunne genere nye møter og bidra til aktivitet. 'Senior Playground' i Hyde Park, London, England. En lekeplass med fokus på sykling, som "Cykellegebanen" i København utfordrer motorikk og kan genere aktivitet for både barn, unge og voksne. Et samarbeide mellom Cyklistforbundet i Danmark og arkitektene Sigurd Elling og Petter Brandberg har resultert i Cykellegebanen på Israels Plass, København, Danmark. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 8

Helsefremmende aktiviteter 36% av alle turer til jobb og utdannelse i København skjer på sykkel. Sykkelkultur Der er få syklister i Stavanger og færre enn i andre storbyer i Norge [Stavanger Kommune, 2013]. Københavns Kommune har utviklet en sykkelstrategi, der nøkkelordene er trygghet, komfort og reisetid. Nøkkelordene omhandler mange av de problematikker som også finnes i Stavanger. Trygghet er avgjørende for å få flere til å velge sykkelen. Det må gjøres plass til mer sykkelstier uavhengig av bilveiene, hvilket kan skje ved å ensrette veier for biler og dermed frigjøre mer plass for syklene. En god indikator for trygghet er å betrakte mengden av barn på sykkelstiene, hvilket til dels avspeiler hvor mange foreldre som føler seg trygge på å sende barn til skole på sykkel. I tillegg må parkeringsmulighetene bli bedre ikke bare i sentrum, men mange plasser, så du trygt kan fastlåse og forlate sykkelen. Mulighetene for dette må eksisterer flere plasser, legges til rette ved handleplasser og også ved naturområder, eksempelvis Mosvatnet. Hver dag i København er det hundretusener som velger å ta sykkelen fremfor bilen. 36% av alle turer til jobb og utdannelse i København skjer på sykkel og det er alle typer av mennesker. Komfort er også viktig aspekt for å få flere folk på sykkelstiene. Det skal i prinsippet være mulig å kjøre de fleste plasser med en kopp kaffe på styret uten at den skvulper [Københavns Kommune, 2011] over. Sykkelstiene må ha en viss kvalitet for at alle skal ha lyst til å sykle der hele året rundt. Arbeidsgivere må bakke opp om syklistene, for eksempel ved å stille sykler til rådighet for medarbeiderne. Også el-sykler kommer inn her. Selv om det i dag finnes gode ordninger, må de promoteres enda mer gjennom kampanjer. Reisetid er også avgjørende for at mange velger sykkelen. Om reisetiden kan reduseres vesentlig er det attraktiv å ta sykkelen, og derfor er det viktig med gode og sikre sykkelstier. Et aspekt ved reisetid er naturligvis hastighet. Der må være plass til både unge og eldre i hvert sitt tempo, og flere spor på sykkelstiene er nødvendig. Foruten en masse praktiske aspekter er det andre gevinster som sunnhet og ingen utslipp av CO2. Blir syklister mer synlige i bybildet bidrar det automatisk til, at de som befinner seg i byen har mer å se på. Er det noe å se på for syklistene er det også spennende å sykle lenger. [Københavns Kommune, 2011] Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 9

Helsefremmende aktiviteter Personlig sykkelkort Bysykkel-konsept Tilgjengelige bysykler kan være et konsept for å få flere til å ta sykkelen. Stavanger ville da følge etter Oslo, Trondheim og Drammen, som allerede har tatt i bruk bysykler. Konseptet for bysykler må naturligvis tilpasses den enkelte by og holdes opp mot behov etc. Et konsept som kunne passe for beboerne i Stavanger kunne være et konsept som i Paris. En stor del av bysyklene i Paris er for beboerne. Alle som vil bruke bysyklene må registrere seg og mottar deretter et magnetkort, som skal brukes for å låse en sykkel opp. Sykkelen hentes ved et særlig sykkelstativ. Når sykkelen tas i bruk trekkes et mindre beløp fra kortet avhengig av hvor lenge det går før den returneres til et nytt sykkelstativ. Om sykkelen ikke returneres må personen betale 100 som erstatning for sykkelen. Syklene brukes fra A til B, ofte nedover bakke og eventuell med metro hjem. Neste morgen har en servicefunksjon sørget for å transportere syklene tilbake til A. Sykler gjøres derved tilgjengelig for en større målgruppe, som slipper både kjøp og vedlikehold. Dette kan medvirke til mer aktivitet for mange og gjøre det enkelt å gripe en sykkel i sentrum og kjøre en tur rundt Mosvannet eller Stokkavannet. eller sykle fra Madla til sentrum og ta bussen hjem. Sykkel hotspot fra A til B Distribusjon av sykler By-sykkel banken Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 10

Helsefremmende aktiviteter Guidede turer for turister Turistforeningen kunne ha guidede turer, der du sykler rundt i bydelene. Derved blir bratte bakker og lange strekninger overkommelige og flere får mulighet til å komme seg rundt i friluft. En konkret tur kunne være en New Art rute som fokuserer på grafittikunstverker fra Geoparken til Stavanger Øst. Segways er også en spennene mulighet og ses i mange andre storbyer. Hvorfor ikke følge etter her? 15 min 5 min 10 min Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 11

Byrom urbane og grønne Modifisert diagram av Ulrika A. Stigsdottir [Stigsdottir, 2005]. Kan byrom bidra til økt livskvalitet? Ifølge en svensk undersøkelse er det sammenheng mellom vår opplevde helse og tilgang til urbane grønne områder. Det er påvist at mennesket bruker parker hyppigere, hvis det er flere små enn få store parker. Hvis avstanden fra hjem til park er mer enn 50 meter, faller antall besøk. Hvis avstanden er 300 meter fra boligen brukes parken 2,7 x pr. uke. Hvis avstanden er 1000 meter brukes parken 1 x pr. uke [Hermansen, 2013] [Stigsdottir, 2005] Dette avhenger naturligvis av om boforholdene er i leilighet, enebolig og med tilgang til et uteområde. Sammenholdes stressnivået for folk, som bor med og uten balkong, ses det en redusering for de som har balkong [Stigsdottir, 2005]. I Stavanger har de fleste byboere naturområder i en rimelig gåavstand fra boligen, eksempelvis Stokkavatnet, Mosvatnet, Godalen, Vålandsskogen etc., og foretrekker ofte å gå tur der fremfor en tur i byen og til byens grønne parker. Turer i naturområder har en påvist effekt på stressnivået og er viktig for mange nordmenn. Størrelse og form på urbane grønne byrom viser seg også å ha en betydning. Figuren viser forskjellige former fra den dårligste til den beste. Smale og avlange urbane, grønne byrom får dårligste vurdering. Kan vi gjenkjenne noen i byrom i Stavanger som ikke oppleves som attraktive? Eksempelvis er oppholdsarealet rundt Breivatnet smalt, preget av forurensning fra forbigående trafikk og støy. Kanskje blir Breivatnet ikke annet enn et transittområde om ikke det skapes noen arealmessig større rekreative lommer. [Stigsdottir, 2005] Kartutsnitt av regulerings- og bebyggelsesplaner av Breiavatnet Fotavtrykket av parken i dag. De stiplede linjer indikerer stengte uterom omkring Domkirken og Katedralskolen. Anbefaling - En kreativ bearbejdning af pladsens flade kan være med til at fremhæve selve pladsen og dens særlige kvaliteter og muligheder for udfoldelser. - Belægningen kan være med til at adskille pladsen fra vejen, som derved vil føles mere afgrænset og sikker. - Pladsen kan deles op i mindre zoner ved at anvende forskellige materialer i belægningen, i forskellige farver og stofligheder, der vil danne foranderlige stofligheder og mønstre i belægningen og variationer af fladen, der kan indeholde forskellige slags aktiviteter. - Mønsteret i belægningen kan være med til at angive retninger, bevægelser, parkeringsområder og særlige steder til ophold. - Ved at etablere opholdsmuligheder i solen og med udsyn over området indbydes områdets beboere til at standse op og bruge området. Beplantning kan anvendes til at skabe en hyggelig atmosfære og vil samtidigt danne læ. Mikado plass, København (midlertidig 2005-2008). MUTOPIA Arkitekter, København. Variation i både materialer og rumligheder skaber mulighed for både rekreativt ophold samt leg og aktivitet. Mikado plads, København (midlertidigt anlagt 2005-2008). MUTOPIA Arkitekter, København. 43 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 12

Byrom urbane og grønne Taget som boldbane Aktiverende byrom Byrom som aktiverer oss overlapper helsefremmende aktiviteter, men har en hensikt i et konkret og fysisk byrom og inngår som en del av byinventaret som kan skape møter mellom mennesker. Torget har potensiale til å danne rammer om forskjellige aktiviteter. En av utfordringene for Torget er den skrå helning som kompliserer en mengde aktiviteter. Et system av plane plattformer kan danne små scener for varierende aktiviteter som spill, boder etc. Mange storbyer mangler, grundet deres tæthed, områder og faciliteter til sport og idræt og er tvunget til at indpasse dem, hvor der nu er plads til dem. Byernes tætheder og mange overskudsarealer kan anses som en kvalitet, da dette mange steder har været med til at udvikle idrætsgrenene. Idrætten konfronteres med det enkelte byrum, og nye synergier opstår. Mange ubrugte rum og steder i byen kan ved simple tiltag transformeres til attraktive offentlige rum i byen, der kan indeholde aktive tilbud til byens borgere. Roofball, Tokyo basale rammer tilpas baner kontekst scenarier Gaungshou, Kina. Foto: Rasmus B. Andersen. densitet knudepunkt I Japan har man flere steder, blandt andet grundet pladsmangel og dyre grundpriser, valgt at etablere nogle mindre boldbaner på tagflader rundt om i byen. Boldbanerne er fleksible i deres mål og kan dermed placeres på en lang række steder, som oven på butikscentre, store virksomheder og metrostationer. Spillet frigøres fra gadens hektiske liv og omgives af frisk luft og udsigt. De forskellige placeringer betyder, at banedimensionerne varierer, og at konteksten sammentænkes med banen. Således har mange af banerne rundt om i byen forskellige udtryk og kvaliteter i forhold til de omgivelser, de er placeret i. De omkringstående bygninger, der danner banens yderste afgrænsning, bliver til tilskuere i spillet. Banerne fremstår som åbne uformelle rum, og spillet spilles af alle grupper og køn. De baner, der i Tokyo har størst succes, ligger i umiddelbar forbindelse med offentlig transport, og aktiviteten bliver på den måde koblet direkte sammen med hverdagen. Matrikel 8, plass ved Kulturhus Indre By, 2008, København. 1:1 Landskab og Morgen Arkitektkontor, København. Mange af de nye aktiviteter er blevet en naturlig del af byens rum og finder sted på mange forskellige niveauer. Guangshou, Kina. Foto: Rasmus B. Andersen. 15 126 Adidas Soccer Field, Shibuya, Tokyo, Japan. Foto: René Kural. Aktiviteten bringes op på toppen af byen, hvor der er sol, luft og flotte kig. Adidas Soccer Field, Shibuya, Tokyo. Foto: René Kural. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 13

Byutvikling byrom i boligområder Utvikling av sentrum omhandler ikke bare den innerste bykjerne, men strekker seg ut i de sentrumsnære boområder. Det er viktig at byutviklingen følger med utviklingen av sentrum. Noen boområder har særlige karakteristikker, hvilket kan brukes til å understreke stedet og gi særpreg til området. En negativ utvikling eller tendens kan gi indikasjoner på hvor og hvordan man kan sette inn tiltak for å endre et uønsket mønster. Mange boområder er preget av den samme beboersammensetting. For å oppnå en større diversitet må det være botilbud for alle grupper, dvs. botilbud, som er tilgjengelige for en variert målgruppe. Dessuten må funksjoner som beboerne trenger finnes i nærområdet, eksempelvis barnehage og skole. Uteområdene må være bra og ha møteplasser for alle aldre. Attraktive og karakterfulle møteplasser i utsatte boligområder kan medvirke til å løfte bydelen. Eksempelvis en alternativ park eller attraksjon, som nettopp skaper noe særlig i området. Kunne det være en klatrevegg i Badedammen i forbindelse med Stavanger Bybrua? Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 14

Byutvikling byrom i boligområder Der finnes utrolig mange nasjonaliteter i Stavanger - faktisk finnes det innvandrere fra 170 forskjellige land i Stavanger [Stavanger Kommune, 2012, p. 20]. Hvorfor ikke anvende dette til å skape et multikulturelt byrom på tvers av kultur, språk, religion og etnisitet. Superkilen på Nørrebro i København er et eksempel på et byrom, som avspeiler mangfoldet i nærområdet som består av folk fra 57 forskjellige kulturelle bakgrunner. Borgerne er inndratt i utviklingen og tilblivelsen av byrommet. Dette medvirker til å skape eierskap og tilhørighet til byrommet [www.dac.dk]. Der 170 forskjellige nasjonaliteter i Stavanger. Illustrasjoner av Superkilen, København. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 15

Opplevelser og tiltak Det å kunne få og skape opplevelser er viktig om sentrum skal brukes døgnet rundt til mange forskjellige formål. Forskjellige hotspots rundt i byen kan være rammen for aktiviteter og opplevelser. En Fang din egen fisk-kampanje på havnen er mulig der sløyebord er til rådighet. Dette kan også skape kunnskap om hvor maten kommer fra. Kampanjer kan kobles til festivaler og andre aktiviteter gjennom året. Festivalaktiviteter i særlig vår/sommer/høst er preget av høy aktivitet og deltakelse, dvs at slike aktiviteter er etterspurt. Måltidet nevnes av arbeidsgruppen som samlende. Langbordet skaper uformelle møter på tvers av mennesker. Kunne der være events med utgangspunkt i et måltid, men som også omhandlet informasjon om mat grønnsaker, økologi, sunnhet etc.? Dette kunne stimulere nysgjerrighet og medvirke til at mange oppdaget og fikk kunnskap om eksempelvis grønnsaker. Utekjøkkener i boligområder kan medvirke i denne prosess. I denne prosess må det også gripes fatt i barn og unge på skoler da de er fremtiden. Der må det spres kunnskap om mat og matglede. Tiltak for personer, som skal integreres i arbeidslivet igjen eller som skal ut i det for første gang, må eksistere og gjerne i sentrum så de kan interagere med andre mennesker. Dette kunne eksempelvis være en kafé eller et sykkelverksted, som derved blir en læringsarena for mennesket. Det finnes flere gode eksempler på hvordan personer kan sluses ut i samfunnet igjen gjennom arbeide, eksempelvis PS:hotell i Oslo. FANG DIN FISK OPPLEV BYEN FRA SJØEN KJENN DIN MAT Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 16

Hver farge representere én persons bevelgelse som kjørende. Bevegelsesmønstre Antall besvarelser: 11 Antall kjørende: 10 En helt annen del av arbeidet med denne gruppe, var en kartlegging av folks bevegelsesmønstre i sentrum. Vi snakker om at folk skal bruke og være sentrum i høyere grad og gjerne gå turer langs havnefronten med videre, men gjør vi egentlig det? Det tas utgangspunkt i et antall personers bevegelse i byen i 7 dager, for å se om og hvordan de bruker sentrum. Der var 11 personer som besvarte skjemaet hvilket ga et inntrykk. For å få et reelt bilde av innbyggerne i Stavanger, bør en undersøkelse som denne iverksettes av Stavanger Kommune, og representere en variert og representativ befolkningsdel fra hele kommunen. Selv om mange spørreskjemaer er delt ut kom et fåtall tilbake, og primært fra kollegaer. Det ses derfor bort fra bevegelse omkring arbeidsplassen ved Tou Scene. Undersøkelsesgruppen er altså ikke et bilde av en representativ del av befolkningen i Stavanger Kommune, men gir et øyeblikksbilde av en gruppes umiddelbare bruk av sentrum. De spurte representerer en gruppe i alderen ca. 20-30-40-50 år, primært alle med fulltidsarbeid, noen med barn og alle med bopel nær sentrum, dvs. Våland, Storhaug, Kampen og Tjensvoll. Kjørende Det ses at den primære transportform for gruppen er enten kjørende i bil eller til fots. Bilen anvendes primært til å komme ut av sentrum, men brukes også for å komme til sentrum selv om bopelen er sentrumsnær, som eksempelvis Storhaug. Alle besvarelser som har markert bevegelse for bil er kjørt forbi Rogaland Teaters nåværende plassering, men umiddelbart ser det ut som at ingen har stoppet opp ved teatret. Til gjengjeld ses det at Konserthuset tiltrekker folk, både bilister, gående og syklende. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 17

Bevegelsesmønstre Hver farge representere én persons bevelgelse på sykkel. Syklister Et fåtall bruker sykkelen som transportmiddel. Bare fire personer anvender denne, og det fremgår at det brukes som transportmiddel til og fra jobb. Dette kan bunne i sykkelforholdene og sykkelkulturen i Stavanger som er påpekt tidligere. Sykkelkulturen i Stavanger har mye å vinne. Antall besvareler: 11 Antall syklister: 4 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 18

Bevegelsesmønstre Hver farge representere én persons bevelgelse som gående. Gående Betraktes resultatet for gående ser man et nettverk av veier og stier i sentrum men også ved turområder som Godalen og Vålandskogen. I sentrum er det stor ferdsel ved Nytorget i Pedersgata, Klubbgata, Østervåg og langs Vågen på begge sider. Knutepunkter, hvor flest gående bevegelsesmønstre krysser hver andre, er ved Vågen og Østervåg ved henholdsvis Klubbgata og Breigata. Det fremgår at også en del gående finnes rundt Konserthuset, se utsnitt neste side. Antall besvareler: 11 Antall gående: 10 Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 19

Bevegelsesmønstre Gående Hver farge representere én persons bevelgelse som gående. Antall besvareler: 11 Antall gående: 10 Kryss ved Østervåg og Breigata. Videre bearbeiding En videre utdypende undersøkelse med en variert sammensetning kan gi et bilde av folks bruk og bevegelse i sentrum. Et simpelt program hvor du registreres og deretter tegner din daglige bevegelse inn med musen i et slags google-kart vil enkelt kunne skapes. Alle registreringer vil dermed være digitaliserte med én gang, og vise hyppighet osv. Mange smart-phones har Apper som har en funksjon hvor rute, lengde, intensitet osv. kartlegges. Teknologien ligger altså med andre ord til rette for en slik undersøkelse. Kryss ved Klubbgata og Østervåg. Vågen. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 20

Oppsummering Arbeidsmøtene har resultert i en rekke problemstillinger og forslag til løsninger, som er bearbeidet og behandlet i dette skriv. Kategoriene griper om forskjellige tematikker og mulige løsninger. Folkehelse og livskvalitet er nøkkelbegreper når det handler om å utvikle Stavanger sentrum. Evidensbasert design kan i høy grad anvendes i forhold til utvikling av byrom, da det kan gi svar på mange aspekter som ikke nødvendigvis er innlysende. Eksempelvis kan man i forbindelse med konklusjonene vedrørende betydningen av nærhet til urbane, grønne områder/parker, sammenholde hvor mange boligenheter, som har tilgang til hager, for å gi en indikasjon av hvor det kan være behov for felles grønt areal. En nærmere undersøkelse av hvordan det kan etableres flere grøntområder som skaper kvalitet i sentrum og gir rom til befolkningen kan være aktuell. Dessuten må en begynne å tenke nytt for å tørre å ta større grep, for eksempel rundt Breiavatnet. Det er viktig å samarbeide på tvers av mange kunnskapsgrupper for å få avdekket et bredt spekter av problemstillinger og løsningsmuligheter. Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 21

Kildeliste Litteratur Andersen, Rasmus B, 2009, 'AKTIVERENDE arkitektur og byplanlægning', Danmarks Idræts-Forbund, Indenrigs- og Socialministeriet Københavns Kommune, 2011, Fra god til verdens bedste - Københavns cykelstrategi 2011-2025, Københavns Kommune Stavanger Kommune, 2013, Det gode liv i Stavanger - Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029, Stavanger Kommune Stavanger Kommune, 2012, Levekår i Stavanger, Geografisk fordeling Rapport nr. 5, Stavanger Kommune Stigsdottir, 2005, 'Urban Green Spaces: Promoting Health through City Planning' Presentasjoner Hermansen, Bianca Maria, Byen som aktivitetslandskap, Presentasjon ved fagdag i Kristiansand 05.04.2013 Internettadresser www.denstoredanske.dk www.wikipedia.org www.politiken.dk www.stavangerkommune.no Illustrasjonsliste Illustrasjonslisten inneholder referanser på alle illustrasjoner, der de ikke er eget materiale. Ytterligere publikasjoner av dette materiale må avklares med de enkelte opprettshavere av illustrasjonene. Ved tvivl herom kontakten Alliance Arkitekter AS. s. 2: www.dac.dk s. 5: www.maps.google.com s. 6: Kongsgate: www.maps.google.com Materialer / Sanselighet: [Andersen, 2009] Historie: www.formafoto.no s. 7: Bordtennis: www.copenhagen.dk Skaterlandskap: www.sla.dk Sandlek: www.sla.dk Føle: www.kreativkommunikasjon.blogspot.com Oppleve: www.cauldronsandcupcakes.com Betrakte: www.skraeppebladet.dk Grønne ruter: www.stavangerphotobytanty.com Sykkelsiter: www.politiken.dk Grønne stier, uavhengig av veien: www.sla.dk s. 8 Senior Playground: www.democraticunderground.com Cykellegebanen: www.cyklistforbundet.dk s. 9 www.politiken.dk s. 11 Bilde i bakgrunn: www.streetartnews.com s. 12 Diagram: [Stigsdottir, 2005] Reguleringskart: www.stavangerkommune.no Bilder: [Andersen, 2009] s. 13 Gaungshou/ Adidas Soccer Field: [Andersen, 2009] Matrikal 8: www.irfa.dk s. 15: Første spalte ovenfra og ned: www.blogarchpaper.com / www.archdaily.com / www.guerrilla-innovation.com Annen spalte: www.archdaily.com Tredje spalte ovenfra og ned: www.superkilen.dk / www.archdaily.com / www.ku-d.dk s. 16 Fang din fisk: fwww.fiskefoto.dk Opplev byen fra sjøen: www.himmel.hav.dk Kjenn din mat: www.sfkfood.dk s. 20 Bilder: www.maps.google.com Idé og konseptutvikling for Folkehelse og Livskvalitet i Stavanger 22