Bruk av feedbackverktøy i rusbehandling

Like dokumenter
Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Brukermedvirkning, Feedbackverktøy

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Velkommen )l arbeidsseminar

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.

Kliniske erfaringer med bruke av COS- P i arbeid med pasienter i ruspoliklinikk

Psykolog Morten Anker

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

En arbeidsform der bestemte verktøy brukes..

Pakkeforløp psykisk helse og rus

Skala for endringsvurdering barn og unge (CORS)

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus

Implementering og veiledning av FIT

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

FIT: Feedback informerte tjenester

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene

Hvordan bruke feedbackverktøy på en måte som kommer pasientene til gode

Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

ISBN ISSN

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister ved Nic Waals Institutt KRISTIAN ROGNSTAD, PHD-STIPENDIAT

Vårt tilbud til dere og samhandling. mellom fagfeltene. Oppgaver kompetansetjenester

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem

Leger i tverrfaglig samhandling

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Marte Løvold, Nordlandsklinikken

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne

Kjernesettprosjektet

KJERNESETT I REHABILITERING

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Hva virker i psykoterapi?

CheckWare for barne- og ungdomspsykiatri. Alle psykometriske tester i én løsning

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Feedback Informerte Tjenester (FIT) Birgit Valla psykologspesialist

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet

åpenhet trygghet mangfold Årsrapport - Stangehjelpa

KOR i miljøterapi. Miljøterapeut Aksel H. Misje Fredensborg bosenter 16

Årsrapport - Stangehjelpa Foto: Rakel J. Berg

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Brukermedvirkning i rusbehandling - er det mulig?

Klinisk signifikans i praksis

KVALITETSKRITERIER I SOSIALFAGLIG ARBEID

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Developed by Michael J. Lambert Brigham Young University

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig?

Pasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern og rusbehandling Sykehuset Østfold

Arbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen:

Hvilken ny*e ser vi av kvalitetsregister i BUP?

Nasjonale pakkeforløp for psykisk helse og TSB

Klinisk signifikans er en statistisk tilnærming for å vurdere den praktiske betydningen av endring i resultater fra enkelt pasienters behandlings

Kognitiv fungering i arbeidsretta rehabilitering

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child Session Rating Scale (CSRS)

Drop-out teamet, Psykisk helse- og rusklinikken v/unn HF

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Tyrilikohorten 2016.

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Planlagt forskningsprosjekt E- selvhjelp og MI-forsamtaler. Pål Fylling Helland, psykolog Randi Skjerve, psykologspesialist

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Forekomst, varighet og intensitet.

Bygg uten å søke - ne.basert veiviser for folk flest. Fra komplekst regelverk <l enkel veiviser RAGNHILD OLIN AMDAM BYGGESAKSDAGENE 2015

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Transkript:

Bruk av feedbackverktøy i rusbehandling Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB

Hva er feedback verktøy? «Strukturert (lbakemelding fra bruker (l terapeut brukt jevnlig i en terapiprosess»

Erfaringer med feedbackverktøy Brukere Tas med på råd Blir hørt Mulighet for påvirkning Avstand Havner i en skuff Klinikere Hjelp Hl justering Bedret allianse Skummelt Passer ikke Skjemavelde

Hvorfor Feedback? Styrke allianse Brukermedvirkning Justere behandling IdenHfisere ikke ophmale løp Anbefaling i retningslinje

199 000 pasienter 122 studier 6 på allianse Alle viste at allianse var vikhg! Allianse

Brukermedvirkning som lovfestet re<ghet PoliHsk nivå Systemnivå Individnivå Torjussen, Harwiss, Havnes, 2013 Lambert, 2010 m.fl.

Justere behandling Ca. 40 % av pasienter i psykoterapeutisk behandling oppnår ingen forbedring 20-25% får behandling som det ikke er behov for eller som er potensielt skadelig Ca. 10 % av pasientene blir dårligere av psykoterapeutisk behandling 40-80% fullfører ikke rusbehandling Gjennomsnitt: 50% UNN: 51% Hansen, Lambert, & Forman, 2002 Grol, 2003 Westfall, 2007 Ravndal, 2008

Kan terapeuter predikere u@all? 48 terapeuter 550 pasienter 8% blir verre Prediksjon Terapeut: 3 forverret (1 rew) 50 ingen endring 500 posihv endring Mal: 40 forverret 290 ingen endring 210 PosiHv endring Walfish, AcAllister, O Donell and Lambert. 2010. Hannan et al. 2005.

Kan terapeuter predikere u@all? Terapeuter er (over)ophmishske Overser negahve endringer Dårlige Hl å predikere u\all Vi trenger hjelp strukturert feedback Terapeut: 3 forverret (1 rew) 50 ingen endring 500 posihv endring Mal: 40 forverret 290 ingen endring 210 PosiHv endring Hannan et al. 2005.

Retningslinje NR Anbefaling For å sikre individuell Hlpasning og ønsket behandlingsutbywe bør det gjennomføres systemahsk og konhnuerlig Hlbakemelding/ 2 evaluering av behandlingen fra bruker/pasient 7 Dersom pasienten/brukeren vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning Hl å bywe behandler Behandlingsmål bør sewes av pasienten/brukeren i samråd med behandlere Hdlig i behandling og oppfølgingsforløpet og 9 evalueres jevnlig 13 Avslutning av behandling bør være planlagt og skje i samarbeid mellom pasient, behandler og samarbeidspartnere. 16 Det anbefales at risiko for behandlingsavbrudd og Hltak for å forebygge kartlegges Hdlig i behandlingsforløpet

Hvilket verktøy skal jeg velge? Det er ikke så vikhg.

Hvilke variabler skal vi velge ut fra? Gruppekonsensus Variabler User interface/ brukervennlighet Administrering Størrelse/antall item Behov for serhfisering Test frekvens Pris Krav Hl opplæring/trening Tilgjengelig elektronisk Content/innhold Symptom nivå Sosial fungering Relasjonell fungering Behandlingsallianse Pasien\ornøydhet Bruk av rusmidler MoHvasjon Psykometriske egenskaper

Ulike instrumenter Psykisk helse Happy or not - 1 item Outcome rahng scale (ORS) 4 item Session rahng scale (SRS) 4 item Treatment outcome package (TOP) 52 item Behaviour and Symptom idenhficahon (BASIS-24) 24 item Beck depression inventory (BDI) 21 item Brief symptom inventory (BSI) 53 item Clinical outcome (CORE) 34 item Depression anxiety stress scales (DASS) 42 item Generalized anxiety disorder (GAD) 7 item OQ 45 45 item PaHent health queshonnaire (PHQ-9) 9 item Goodman et al., 2012

Ulike instrumenter, forts. Rus og avhengighet Urintest Alcohol and drug outcome measure (ADOM) 18/20 item AddicHon severity assessment tool (ASAT) 27 item The alcohol treatment outcome measure (ATOM) 32 item Brief addichon monitor (BAM) 17 item Brief treatment outcome measure (BTOM) 31 item Maudsley addichon profile (MAP) 60 item Methadone treatment index (MTI) 45 item Treatment outcome profile (TOP) 38/20 item The outcome rahng scale (ORS) 4 item Session rahng scale (SRS) 4 item Outcome QuesHonnaire (OQ-45.2) 45 item

Hvilket feedback verktøy skal vi velge? ASAT TOP BrukergrensesniO Administrasjon Antall items SerHfisering Test frekvens Pris Treningsbehov Elektronisk versjon SRS MAP ATOM BTOM OQ-45.2 ADOM ORS MTI Innhold Symptomnivå Sosial fungering Relasjonell funksjon Allianse Brukerfornøydhet Rusbruk MoHvasjon Psykometriske egensk. BAM

Diskusjon Innhold Ingen av instrumentene fylte alle kriterier De fleste inkluderer symptom nivå, relasjonell fungering og sosial fungering Få målte allianse, brukerfornøydhet og mohvasjon Brukervennlighet Alle rapporterer gode psykometriske kvaliteter Nivået for bruk var akseptabelt Få på norsk Kun tre instrumenter var egnet for retest hver uke eller hver sesjon

Anbefalinger SRS, ORS, OQ45.2 utmerker seg på psykisk helse 4 scenarier for TSB: 1. OverseWelse av flere instrumenter (BAM?) 2. Videre forskning og samle erfaringer på SRS, ORS og OQ45.2 3. Videre forskning på andre instrumenter utviklet for psykisk helse 4. Utvikle egne instrumenter for TSB Arnevik 2015, submiwed

OQ45

KOR - skalaene Outcome RaWng Scale (ORS) Skala for endringsvurdering - voksne Navn Alder (År): ID nr. Kjønn: M / KSamtale nr. Dato: Kan du hjelpe oss å forstå hvordan du har haw det den siste uken (eller ewer siste samtale) inkludert dagen i dag, ved å vurdere disse områdene i livet diw? Et merke mot venstre betyr dårlig og mot høyre betyr bra. Personlig: (Hvordan jeg har det med meg selv) I----------------------------------------------------------------------I Mellommenneskelig: (Partner, familie, og nære relasjoner) I----------------------------------------------------------------------I Sosialt: (Arbeid, skole, venner) I----------------------------------------------------------------------I Generelt: (Generell opplevelse av hvordan jeg har det) I----------------------------------------------------------------------I 2000, ScoW D. Miller and Barry L. Duncan www.talkingcure.com Session RaWng Scale Skala for samtalevurdering voksne Navn Alder (År): ID nr. Kjønn: M / KSamtale nr. Dato: Kan du gi en vurdering av samtalen i dag ved å sewe et merke på linjene slik det best passer din egen opplevelse. Forholdet mellom deg og terapeuten: Jeg opplevde ikke at jeg ble hørt, forstån og respektert. Jeg opplevde at jeg ble hørt, forstån og respektert. I-------------------------------------------------------------------------I Mål og tema: Vi snakket ikke om det jeg ville snakke om, og arbeidet ikke med det jeg ville arbeide med. Vi snakket om det jeg ville snakke om og arbeidet med det jeg ville arbeide med. I------------------------------------------------------------------------I Tilnærming eller metode: Terapeutens (lnærming passer ikke så godt for meg. Terapeutens (lnærming passer godt for meg. I-------------------------------------------------------------------------I Generelt: Det manglet noe i samtalen i dag. Som helhet var samtalen i dag bra for meg. I------------------------------------------------------------------------I www.talkingcure.com 2002, ScoW D. Miller, Barry L. Duncan, & Lynn Johnson

Styrker og svakheter KOR Kort Relasjon Allianse OQ45-2 Trajectories Symptomtrykk Risikoscreening Suicid Rusbruk

Hva kan ikke feedbackverktøy hjelpe med Ikke en metode Gir ikke resultat Virkemiddel for kommunikasjon, ikke kommunikasjon i seg selv

Barrierer i implementering Mak\orskyvning brukerstemmen kommer tydeligere og mer systemahsk frem «truer» behandlerens autonomi? Klinikere forstår ikke hensikt; «Skjemavelde» Manglende prioritering, HlreWelegging og lederforankring AdministraHv støwe

Hvordan lykkes? Pasienter og behandlerne må forstå hensikten Resultatene må brukes Hl pasientens beste Ledere må HlreWelegge for regelmessig bruk Tilbud om opplæring og veiledning