Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn for vurdering: regelverk og erfaringer fra tilsyn Hovedvurdering av rapporten, noen generelle kommentarer Nærmere kommentarer til enkelte punkt rapporten Noen viktige områder der rapporten sier lite, områder for videre utreding? Regelverkskrav til vannverkenes distribusjonsnett Lite detaljerte krav Krav til konstruksjon: Dvfs 13 Materialer i kontakt med vann må ikke avgi stoffer som kan gi helseskade Må være dimensjonert og tilrettelagt slik at leveringssikkerhet og kvalitet opprettholdes, også ved maksimalt vannforbruk og under reparasjon og vedlikehold Krav til drift: Ingen krav rettet spesielt mot distribusjonsnettet Noen generelle krav som også angår distribusjonsnettet; Dvfs: 4: generelt forbud mot forurensing av vannforsyningssystem 12: generelt krav til hygienisk betryggende vann levert til mottaker 1
Erfaringer Mattilsynets tilsynskampanje mot vannverk 2006: Spørsmål til vv. om materialvalg og dimensjonering av ledningsnett 25 (7%) av 342 kontrollerte vannverk fikk pålegg knyttet til dvfs 13 (materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg). Dette var av ett av områdene der det ble gitt færrest pålegg i kampanjen. Ut fra erfaring kan det antas at de fleste av disse påleggene var knyttet til dimensjonering av ledn.nett eller beh.anlegg Dvs: MT registrerer få feil ved materialvalg i vv s ledningsnett som har direkte betydning for vannets helsemessige trygghet (utlekking/korrosjon o.l) Erfaringer Mattilsynets tilsynskampanje mot vannverk 2006: Spørsmål til vv. om drift av ledningsnettet De viktigste problemområdene knyttet til drift av ledningsnett som ble avdekket i kampanjen (% av undersøkte vv. som fikk varsel om vedtak): Manglende desinfeksjon etter arbeid på trykkløst nett (58%) Manglende tiltak for å forebygge tilbakeslag (26%) Manglende vedlikeholdsplan (20%) Manglende plan for rengjøring distribusjonsnett (19%) MT legger til grunn at dette gir en riktig profil på vv s viktigste problemområder knyttet til helsemessig sikkert ledningsnett Har rapporten Helsemessig sikkert ledningsnett fanget opp disse problemområdene og gitt gode nok svar? Utgangspunkt for vurdering av rapporten Høringsutkast mottatt 18.4.2008 2
Hovedvurdering av rapporten Rapporten vil være et godt og anvendbart referanse-dokument Noen svært nyttige element: Oversikt over de antatt (?) viktigste problemområdene God presentasjon av aktuelle driftsmessige og tekniske forhold Oversikt over forurensings-tilfeller og utbrudd knyttet til forhold på ledningsnett Prosjektet har innhentet, bearbeidet og presentert foreliggende dokumentasjon. Svært nyttig for alle som ikke har anledning til å oppsøke original-litteraturen. Hovedvurdering av rapporten noen kritiske, generelle kommentarer Rapporten presenterer noen originaldata (?) Bl.a. spørreundersøkelse til noen utvalgte vv. Savner beskrivelse av metode, kriterier for utvalg av vv. m.m. Noen relevante data fra VREG er ikke tatt med (rehabilitering av nett, nytt nett, lekkasjer, alder på nett) Det kunne vært ønskelig med mer kartlegging av status og praksis for norske vannverk på noen områder, der det helhetlige bilde er lite kjent, noen eksempler: Omfang av felleskummer (vann + avløp) Status for brannventiler; holder de tett? Rutiner ved reparasjoner: vi har mange veiledere; men hva er faktisk praksis? På noen viktige områder gis lite anbefalinger om hva som er nødvendig nivå på tiltakene. Presenterer idealet, men ikke hva som er godt nok under praktiske forhold Rapportens omtale av: 1: Klorering etter arbeid på ledningsnett Rapporten har med: Kort beskrivelse av tekniske forutseninger for forurensing til nett Henvisning til annen referanse-literatur for utføring av klorering Kommentarer: Rapporten sier ingenting om faktisk praksis ved norske vv. på området Jfr. konklusjon fra Trykkløsprosjektet (NORVAR-rapport 143/2005): Varierende praksis mellom de 7 undersøkte vv.; alt fra oftest til aldri. Ett vv. hadde fast praksis med å klorere etter alle trykkløsepisoder. For dette vv. var det lavere sykdomsforekomst i berørte husstander etter trykkløsepisoder enn for de 6 øvrige vv. Rapportens anbefaling : henviser til : Vannforsyningens ABC. Denne er lite detaljert på dette området. VA-miljøblad 40: rutiner ved reparasjon av vannledningsnett etter brudd. Gir anvisning på teknisk gjennomføring, gir ikke kriterier for når klorering skal utføres 3
Rapportens omtale av: 1: Klorering etter arbeid på ledningsnett, forts. Rapporten er uklar på dette området. Savner nærmere anbefaling for: Når skal det utføres klorering? Eksempler på mulige kriterier for dette: - Når kloakkledning og vannledning er i samme grøft - Ved konkret mistanke om inntrenging av fremmedvann - Ved antakelse om mye hull på berørt ledningsstrekk/usikre ventiler/kummer Eller skal en ta skrittet fullt ut, og klorere alltid? Hvor stort område skal kloreres? Loggføring av gjennomført klorering Rapportens omtale av: 2: Tilbakeslag på nett Rapporten beskriver: Tekniske forutsetninger Regelverk Noen få rapporterte enkeltepisoder NS 1717 og VA/miljøblad 61: tekniske standarder og prinsipp for sikringsinnretninger Savner: Mer systematisk kartlegging av problemets omfang på nasjonalt nivå (evt. data fra kommuner som har foretatt systematisk kartlegging) Nærmere vurdering av hvilke typer virksomheter som bør ha hvilke typer tilbakeslagssikring Vurdering av forvaltningsmessige og rettslige forhold: - Hvor langt går vannverkets plikt til å kartlegge risiko? - Hvem har ansvaret for tiltak?: vannverket eller abonnenten som forårsaker tilbakeslag Rapportens omtale av: 3: Informasjon til abonnenter ved avvik-situasjoner Rapporten inneholder noen generelle betraktninger om informasjon til abonnenter og media, samt noen forslag til formuleringer for spesielle situasjoner Savner: Tydeligere presisering og utdyping av vv s informasjonsplikt til mottakere og tilsynsmyndigheter i både normal- og avvikssituasjoner, jfr: Dvfs. 5 og 7, Matloven 6 Nærmere omtale av praktisk rollefordeling mellom vannverk og tilsynsmyndigheter ved varsling til mottakere Aktuelle tema som kunne vært belyst: Når skal det varsles om avvik? På hvilken måte? Spesielle metoder for varsling basert på IKT: - Bruk av vv s / kommunens egne nettsider - Automatisert oppringing direkte til abonnent 4
Noen områder knyttet til ledningsnett som rapporten ikke omhandler Forslag til 3 områder for mulig videre utredning 1 Vannverkenes system for å planlegge og prioritere utbygging og vedlikehold av distribusjonsnettet - En beslutningsprosess som ofte er godt skjult for Mattilsynet - Overordnet og gjennomarbeidet plan, eller innfallsmetoden? - God nok kontakt mellom planlegger og utfører? - Hvilke planer kan kreves at vannverkene presenterer for Mattilsynet? Når i prosessen? Noen områder knyttet til ledningsnett som rapporten ikke omhandler Forslag til 3 områder for mulig videre utredning 2 Begroing og biofilm, vekst av patogene mikroorganismer i ledningsnett - Hva vet vi om dette under norske forhold? - Ny kunnskap, ny forskning i Norge: - Forekomst av Legionella, muggsopp, Bacillus i vannledninger og i biofilm; metallbaserte rør, plastbaserte rør - Hva er konsekvensen? - Helsemessig betydning for mottakerne?, - For næringsmiddelvirksomheter og andre abonnenter med spesielle krav? Noen områder knyttet til ledningsnett som rapporten ikke omhandler Forslag til 3 områder for mulig videre utredning 3: Internkontroll, kritiske punkt, risikovurderinger, HACCP, Water Safety plan. Hva skal en kreve av vannverket? - Er konvensjonelle ROS-analyser i stand til å fange opp de viktige problemene? - Er Water Safety Plan, som anbefalt av WHO, et bedre konsept? - Hvem skal foreta disse vurderingene: vannverk / bransje / tilsynsmyndigheter/ frittstående vitenskapelige organ? 5
Takk for oppmerksomheten! 6