SFS 2213 Særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal opplæring ATV-G-kurs mars 2013
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen blir gjeldende et år til i praksis ut skoleåret 2013/14 Ingen av partene sa opp avtalen til forhandling høsten 2012. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandlingen av avtalen pr 1.1. 2014, kan bringes inn i hovedtariffoppgjøret pr 1.5 2014 s2
Intensjoner Bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organisering på den enkelte skole Sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid sammen ed elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen Gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver Skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen s3
Lokalt arbeidstidsavtale Inngås mellom kommunen og de berørte arbeidstakerorganisasjonene Må være innenfor rammen av de fastsatte intensjonene Lokal drøfting av utviklingsmål og fastsetting av disse i styringsdokumentene Involvering av undervisningspersonalet på den enkelte skole Drøftingsmøte mellom rektor og tillitsvalgt. Synspunkter nedfelles i referat der det skal framgå om synspunktene er omforente eller om det er uenighet på en eller flere punkt. Oversendes lokale parter Til slutt lokale forhandlinger på kommunalt/fylkeskommunalt nivå om ny lokal avtale s4
Lokal arbeidstidsavtale Initiativ til en lokal avtale kan komme fra en skole og omfatte bare denne skolen, men skal allikevel inngås av partene på kommunenivå. Arbeidsgiver har ansvar for å sette i gang de lokale prosessene. En lokal arbeidstidsavtale kan inneholde ulike elementer for de ulike skoler, være lik for hele kommunen, være lik den sentrale avtalen for hele eller deler av avtalebestemmelsene, eller være bygget på helt selvstendig grunnlag. s5
Lokal arbeidstidsavtale Det er den lokale avtalen som regulerer arbeidstiden Den sentrale arbeidstidsavtalen har juridisk sett bare status som et bakgrunnsdokument/utgangspunkt, og bestemmelsene i den sentrale avtalen vil bare regulere arbeidstiden i den grad de (helt eller delvis) blir inkorporert i den enkelte lokale avtale De lokale parter må nå avklare hvordan de vil legge opp prosessen for inngåelse av lokal avtale for neste skoleår Prosessen må uansett munne ut i en protokoll som klart fastsetter hvilke bestemmelser som skal gjelde for skoleåret 2013-14 s6
Lokal arbeidstidsavtale Sentral behandling De sentrale parter gjennomfører bistandsforhandlinger ved lokal uenighet. Kommer partene ikke fram gjennom bistandsforhandlinger, fastsetter de sentrale parter endelig avtaletekst. Oppnås ikke enighet om denne, behandles saken i sentral opprettet nemnd for dette formål. Nemnden skal se hen til at det endelige resultatet samlet sett ikke skal være dårligere enn den sentrale avtalen. Den sentrale nemnd består av oppmann og en representant fra hver av de sentrale parter, samt en representant for hver av de lokale parter. s7
Sentral avtale 1. Årsverket Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker (190 dager) sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 6 dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m. s8
Inndeling av årsverket Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med: 1300 timer på barnetrinnet 1225 timer på ungdomstrinnet Dette er arbeidsplanfestet tid der tid utover 38 uker (190 dager) ligger inne med 7,5 timer pr dag og tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer i vedlagte tabell. Lærerne spiser og legger nødvendig pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ájourføring. s9
Arbeidsplaner Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole. Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene. Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. s10
Arbeidsplaner forts Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet arbeidstid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag. Arbeidsplanens ytre rammer kan endres med minst to ukers varsel med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte som generell ordning, eller at dette er avtalt med den enkelte lærer. Årsrammen for undervisning kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette i samsvar med bestemmelsene i punkt 5. s11
Arbeidsplanfestet tid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer pr. dag innenfor arbeidsåret. Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.
Arbeidsplaner - kommentarer Hovedformålet med arbeidsplaner er at det skal være forutsigbart når arbeidstaker skal arbeide. Det skal derfor utarbeides arbeidsplaner som angir den planfestede arbeidstidens begynnelse og slutt den enkelte dag, Tiden innenfor arbeidsplanens ytre rammer den enkelte dag er sammenhengende og regnes som arbeidsplanfestet tid. Lærernes hovedarbeidsoppgave er undervisning. Lærerens undervisningstimer må derfor framkomme av arbeidsplanen. Dette er minimumskravene til en arbeidsplan. Felles møter og lignende vil det også være naturlig å legge på arbeidsplanen.
Arbeidsplaner - kommentarer Det er ikke meningen at arbeidsplanen skal fylles opp med oppgaver som i tillegg tidsstipuleres. Det er ikke ønskelig med en detaljstyring av tiden. Ut over de planfestede oppgavene, benytter læreren arbeidstiden slik at undervisningsoppgavene blir utført på best mulig måte.
Arbeidsplaner - kommentarer Minner om at fra 1.8.2004 finnes det ingen avtalemessig undertid eller tidspott for vikartimer. Dette er uttrykt slik i et brev fra KS til Hedmark fylkeskommune 4.5.2005: «. at hele årsrammen i utgangspunktet skal arbeidsplanfestes. En ordning med såkalte «flytende» timer, vil ikke være tariffstridig, men det forutsetter aksept fra den enkelte lærer».
Eksempel på arbeidsplan for en uke Uke 36 Kl. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 3.9. 4.9. 5.9. 6.9. 7.9. 08.00 ----08.30--- -----08.30---- -----08.30---- 09.00 Teammøte ----09.15--- ----09.15---- Norsk 10.00 Norsk Matematikk Naturfag Norsk Norsk 11.00 Engelsk Matematikk Naturfag Norsk 12.00 Engelsk -----12.30---- 13.00 Matematikk Engelsk 14.00 Matematikk Naturfag Engelsk Fellesmøte 15.00 ----15.30--- Naturfag ----15.15---- -----15.30---- 16.00 ----16.15--- 17.00
Tidsressurspotten Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 / 2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte skole Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens, herunder kontaktlærer for elever, og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. s17
Tidsressurspotten Fra faktaark 2013:7 Har sin bakgrunn i den tidligere konverteringsressursen da lov om spesialskoler og lov om grunnskoler ble slått sammen. Ble senere også koplet mot morsmålsundervisning, norsk 2 og voksenopplæring Mange mente det var urimelig at bare de som underviste elever med enkeltvedtak skulle få reduksjon i undervisningstiden og utviklinga viste at elever med ulike lære- og atferdsvansker i langt større grad enn tidligere ble fordelt i den ordinære undervisningen I 2006 ble det avtalt en omfordeling av ressursen beregnes nå på grunnlag av antall elever på den enkelte skole s18
Tidsressurspotten Stor forskjell mellom beregnede ressurser (etter den sentrale bestemmelsen) og innrapporterte årstimer i GSI. Inneværende skoleår 49 prosent. For skoleåret 2012/13 tilsvarer de innrapporterte årstimene 888 årsverk mens beregnede årsverk utgjør 1650 årsverk. Ressursen utløser et behov for flere årstimer som i hovedregel skal brukes til å redusere årsramme for undervisning for den lærer som får del av tidsressursen. En slik reduksjon skal ikke gå utover elevenes undervisningstilbud, derfor er det behov for flere lærerårsverk. Dette er en stor utfordring for de hovedtillitsvalgte i kommunene. s19
Spørreundersøkelse Elektronisk undersøkelse gjennomført november 2012 om praktisering av endringer i de lokale arbeidstidsavtalene for lærerne for skoleåret 2012/13 Utgangspunkt i endringene i sentral avtale Gikk til alle ATV i grunnopplæringa i KS-området, til sammen ca 2500 mottakere. Samlet svarprosent var 57% (55% i grunnskolen og 71% i vgo) s20
Undersøkelse forts. Antall planleggingsdager og bruken av dem Et stort flertall angir at 6 dager er satt av til planlegging. Et stort flertall av medlemmene oppgis å være fornøyd med bruken av planleggingsdagene. Tidsressurspottens størrelse og bruk Over halvparten oppgir at potten er økt Kun 12%oppgir at økningen er fullfinansiert (45% vet ikke) Stor grad av enighet mellom rektor og ATV om pottens størrelse 20% svarer at det ikke er gjennomført drøftinger Ca 50% svarer at det er fastsatt kriterier s21
Undersøkelse forts. Utdanningsforbundet ønsker at økningen i tidsressurspotten særlig skal komme kontaktlærerne til gode. Ca halvparten oppgir at det brukes en betydelig del av potten til kontaktlærere Ca halvparten svarer at potten ikke benyttes til sosiallærer/skoleledelse eller økt lærertetthet i form av redusert gruppestørrelse. ATV og HTV bør arbeide for å forsterke denne tendensen. s22
Summeoppgave/erfaringsutveksling Hva har tidsressurspotten blitt brukt til på din skole? Er det vanskelig å komme til enighet om potten og bruken av den? s23
Noen hovedutfordringer med dagens arbeidstidsavtale Arbeidsgiver definerer flere av lærernes oppgaver som annet enn undervisning. Uklar definisjon av undervisningsbegrepet Elvene får lagt ut undervisningstimer uten lærer (vgo) Stadig flere administrative oppgaver som skal utføres i tillegg til undervisningen Mindre profesjonelt handlingsrom til å prioritere lærerprofesjonens kjerneoppgaver Forhandlinger om arbeidstidsavtalen gjennomføres med en arbeidsgiverpart som representerer ca 450 ulike kommuner/ fylkeskommuner som ønsker minst mulig sentrale reguleringer for å få størst mulig økonomisk og politisk handlingsrom lokalt. Endringer i den sentrale arbeidstidsavtalen, for eksempel i form av redusert undervisningstid pr. lærer eller økt tidsressurspott, utløser ikke økte ressurser til kommunen eller til skolen. s24
Landsmøtevedtak om arbeidstid «sentrale arbeidstidsavtalar for lærerprofesjonen i heile utdanningssystemet. Avtalane må sikre eit profesjonelt handlingsrom, vern mot for høg arbeidsbyrde og setja lærarar og leiarar i stand til å ivareta samfunnsoppdraget og dei profesjonsetiske forpliktingane. Lærarar må få auka innverknad på organisering av arbeidet og kva arbeidstida skal brukast til, gjennom sentrale avtalar som sikrar tid til blant anna individuelt for- og etterarbeid, samarbeid, fagleg ajourføring og kompetanseutvikling. Arbeidstidsavtalane må byggje på at den einskilde arbeidsplass er sikra ressursar gjennom forskrift og lovverk som står i forhold til talet på barn og elevar og deira lovfesta krav til opplæring. Vitskapleg tilsette må ha sentral arbeidstidsavtale som sikrar tid til forskning og undervisning.» s25
Langsiktige mål for arbeidstidsbestemmelser for skoleverket som sikrer lærerne et profesjonelt handlingsrom som gjør profesjonen i stand til å ivareta både sitt samfunnsoppdrag og sine yrkesetiske forpliktelser i forhold til den enkelte elev og elevgruppe. som er stabil og samler solid oppslutning både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. hvor regelverk, tariffvilkår og ledelse spiller sammen og utgjør en helhet. hvor lærernes individuelle og kollektive handlingsrom og ansvar balanserer godt med skoleledelsens handlingsrom og ansvar. som sikrer den enkelte skole lærerressurser som står i et rimelig forhold til antall elever. s26
Langsiktige mål for skoleverket forts. som legger til rette for en rimelig og rettferdig fordeling av arbeidsbelastninger mellom arbeidstakerne, og som samtidig sikrer den enkelte arbeidstaker rimelig tid til å utføre oppgavene på en måte som man kan stå inne for som profesjonsutøver. som sikrer at det er et regulert forhold mellom opplæringstiden i et fag for en elevgruppe, og tiden læreren(e) har til å gjennomføre undervisning med for- og etterarbeid for den samme elevgruppen. som gir vernebestemmelser som skal gjelde istedenfor tilsvarende vernebestemmelser i AML. s27