Vedlegg til eksamensoppgaven i Diskret matematikk

Like dokumenter
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

KAPITTEL 6. STØRRELSER OG TALL I GRESK MATEMATIKK

Løsningsforslag til øving 4

EKSAMEN Løsningsforslag

SIF 4060 Elektromagnetisk teori/electromagnetic theory 1. Eksamen SIF 4060 Elektromagnetisk teori løsningsforslag: n a. m.

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

Obligatorisk oppgave ECON 2200, Våren 2016

Logaritmen til et tall er det vi må opphøye 10 i for å få tallet. Logaritmen til et tall a kan vi indirekte definere slik:

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

Matematikk for IT. Prøve 2 løsningsforslag. Torsdag 27. oktober 2016 S S F S F F S F S F S S F S F S F F F F S S F F

ECON 2200 VÅREN 2014: Oppgaver til plenumsøvelse den 12.mars

I forelesningen så vi litt på hvordan vi tegner grafer manuelt. Enkel bruk av GeoGebra er vist gjennom noen korte videoer i bolk 5c.

EKSAMEN Løsningsforslag

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Prosedyre for løsning av oppgaver Jeg skal ved hjelp av noen oppgaver/eksempler fra produsentens tilpasning, gi

Kapittel 9: Mer kombinatorikk

Kap. 8-4 Press- og krympeforbindelse

Prosedyre for løsning av oppgaver Jeg skal ved hjelp av noen oppgaver/eksempler fra produsentens tilpasning, gi

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Lekestativ MaxiSwing

Kapittel 15 ANDREGRADSLIGNINGER. Arealet av det ytre kvadratet skal være dobbelt så stort som arealet av bassenget. x =?

EKSAMEN Ny og utsatt

EKSAMEN løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 8 løsningsforslag

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon

Rekursjon. I. Et enkelt eksempel

Vær utålmodig, menneske

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

ECON 2200 våren 2012: Oppgave på plenumsøvelse den 21. mars

UNIVERSITETET I OSLO

12 MER OM POTENSER POTENSER

Faglærer går normalt én runde gjennom lokalet. Ha evt. spørsmål klare!

HJEMMEOPPGAVER (utgave av ):

Algoritmer og datastrukturer Avsnitt Algoritmeanalyse

Ulike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging. Ordnet utvalg med tilbakelegging.

Uke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider inkl. forside: 4

PARENTESER Matematikerne har funnet på at i regneuttrykk kan vi bruke parenteser for å markere hvilken regneoperasjon som skal gjøres først.

Løsningsforslag til eksamen

Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

f(x) = x 2 x 2 f 0 (x) = 2x + 2x 3 x g(x) f(x) = f 0 (x) = g(x) xg0 (x) g(x) 2 f(x; y) = (xy + 1) 2 f 0 x = 2(xy + 1)y f 0 y = 2(xy + 1)x

Utvalg med tilbakelegging

R1 kapittel 1 Algebra

Oblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 26. oktober 2009 = A = P1 1 A 1 P 1 A 1 A 2 = P 1. A k+1. A k P k

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0

Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:

SIF53 Matemati Esame gir = 4 =:5 (legde νa delitervallee) og deleutee x =,x =:5, x =,x 3 =:5 ogx 4 =. Med f(x) = +x 4 fνar vi tabelle: x : :5 :

"Kapittel 5 i et nøtteskall"

Ulike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging 29 (29 1) (29 2) (29 3) =

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

UNIVERSITETET I OSLO

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Integrasjon.

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Oppdrag : Harestua idrettspark og Barnehage Vår ref.: GBTh Side: 1 av 5 Oppdragsgiver: Lunner kommune Rev: 0 Dato:

Fugletetraederet. 1 Innledning. 2 Navnsetting. 3 Geometriske begreper. Øistein Gjøvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, 2004

Påliteligheten til en stikkprøve

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Et enkelt eksempel. Rekursjon

! " #"$ %&!! "!'( '/ 0 2 *#(6 " *#!*!:'$ *.! $ 3*! $! *?' 7 &.@.!" *#! "5$

Et enkelt eksempel. terminering. i-120 : H Rekursjon: 1. invarianter (notat til Krogdahl&Haveraaen) ... t.o.m. som hale-rekursjon

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

STK1100: Kombinatorikk

UNIVERSITETET I OSLO

STK1100: Kombinatorikk og sannsynlighet

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2014

KOMPLEKSE TALL KARL K. BRUSTAD

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

Oppfriskningskurs i matematikk Oppgaveheftet Oppsummeringsnotater Oppgaver med fasit Høsten 2018 Amir Massoud Hashemi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Utvalg med tilbakelegging

Transkript:

Vedlegg til esmesogve i Diset mtemti Det som stå he vil væe iholdet i esmesogves vedlegg høste 4 Deiisjoe og omle Logise oetoe: ie, og, elle, eslusiv elle, imlisjo Noe evivlese utsgslogi: P P P P Noe megdeidetitete: Kdilitet tllet elemete i e uio: Fusjoe: I usjoe : ety deiisjosmegde og vediomåde. E usjo : e e-til-e hvis, og, medøe t. E usjo : e å hvis sli t.

Mtise De tsoete til e mtise eteges med og e de mtise vi å å dee og oloee i yttes om. Føste d i li øste oloe i, de d i li de oloe i, osv. Det ety sesielt t hvis e e m mtise, så li e m mtise. Heltllsdivisjo divisjoslgoitme, div og mod: L væe et heltll og d et ositivt heltll. D ies etydige heltll og med d sli t d. Oesjoee div og mod deiees ved t div d og mod d. Støste elles diviso Støste elles diviso getest ommo diviso gd o to hele tll som ie egge e, e det støste heltllet som gå o i egge tllee. Miste elles multilum Miste elles multilum lest ommo multile lm o to ositive heltll e det miste ositive heltllet som egge gå o i. Fomel gd, og lm,: Hvis gd, e støste elles diviso o og og lm, e miste elles multilum o og, så e gd, lm, Moduloegig: L m væe et ositivt heltll. o heltll og lles oguete modulo m hvis m gå o i og det eteges med mod m. mod m hvis og e hvis mod m = mod m mod m og d mod m, så e d mod m og d mod m. vesum L væe et ositivt heltll. vesumme til e oguet med modulo 9. Summe v ee: Geometis ee:, itmetis ee: L væe øste ledd, siste ledd og d dieese mellom to og to ledd. tll ledd e gitt ved og summe e li d

3 iomiloeisiete:!!!!,,,,, iomilteoemet: tll osjellige utvlg å stye e smlig å stye: Odet ute tileleggig: Uodet ute tileleggig: Odet med tileleggig: Uodet med tileleggig: Det geeelle «igeohole»-isiet: Hvis N ojete sl lssees i ose, må mist é os ieholde mist N ojete. Dieesligige: De geeelle lieæe homogee dieesligige v ode med ostte oeisiete e å ome de og e ostte. Ligiges teistise olyom e gitt ved:.

Hvis det teistise olyomet h to osjellige eelle løsige og, li geeell løsig li de og e vilålige ostte. Hvis sttetigelsee og e gitt, ie e og ved å løse et ligigssystem. Hvis det teistise olyomet h u é løsig, li geeell løsig li de og e vilålige ostte. Hvis sttetigelsee og e gitt, ie e og ved å løse et ligigssystem. Relsjoe: E elsjo R å e megde e e delmegde v odutmegde L R væe e elsjo å e megde.. R e elesiv hvis, R o lle. R e symmetis hvis, R, så e, R. R e tisymmetis hvis og, R, så e, R. R e tsitiv hvis, R og, R, så e, R. E tisjo E smlig delmegde,, 3,..., v e megde utgjø e tisjo v hvis... 3 og i j Ø o lle i j. Evivleselsjoe E elsjo R å e megde e e evivleselsjo hvis de e elesiv, symmetis og tsitiv. Evivleslsse Hvis R e e evivleselsjo å e megde og, så e evivleslsse [] til deiet ved [ ] {, R}. Elle med od: [] e li megde v de som e eltet til. Evivleslssee til e elsjo utgjø e tisjo v. Delvis- elle tiell odig E elsjo R å e megde e e delvis odig hvis de e elesiv, tisymmetis og tsitiv. Hvis dette e oylt, sie vi t e e delvis odet megde med hesy å R. Et elemet e et msimlt elemet hvis det ie ies oe sli t, R. Det ety t det e ie oe elemet som omme «ette» i odige. ilsvede e et elemet et miimlt elemet hvis det ie ies oe sli t, R. 4

Gteoi: Gde til et ut. L væe et ut eg: vete i e uettet g. Gde gd til e tllet te yttet til utet. Gd-t-setige: L G væe e uettet g med edelig mge te. D vil summe v gdee til utee i G væe doelt så sto som tllet te. Eules setig: E smmehegede uettet g med mist to ute h e luet Eule-vei e Eule-syel hvis og e hvis lle utee i ge h tllsgd. E smmehegede uettet g h e åe ie-luet Eule-vei hvis og e hvis øytig to ute i ge h oddetllsgd. 5