Læringsmiljøundersøkelsen. ved Universitetet i Tromsø 2008

Læringsmiljøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø 2008

INNHOLD INNLEDNING...1 Kort sammendrag av funnene...1 Metode...2 Utvalg...2 Svarprosent...3 TIDSBRUK...3 Tidsbruk på studiene...3 Tidsbruk på campus...4 Tidsbruk på studiene og tilstedeværelse på campus...4 DET FYSISKE LÆRINGSMILJØET...5 Bruk av fasilitetene på campus...5 Tilfredshet med fasilitetene på campus...6 Tilfredshet med renhold...7 Tilfredshet med luftkvalitet...8 DET PSYKOSOSIALE LÆRINGSMILJØET...8 Faglig og sosialt miljø...8 Diskriminering...9 Trivsel...10 DET ORGANISATORISKE LÆRINGSMILJØET...11 Informasjon om studierelevante forhold...11 Kjennskap til tilrettelegging av studiene...13 Vedlegg 1...15 Vedlegg 2...16 Vedlegg 4...17 Vedlegg 5...17

INNLEDNING Universitetet i Tromsø skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø som gjør universitetet attraktivt som studiested. Et helhetlig læringsmiljø er knyttet til en rekke faktorer som har betydning for læringsmiljøet og studiesituasjonen. Læringsmiljøutvalget (LMU) deltar i planleggingen av en rekke tiltak vedrørende læringsmiljø, og følger utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet, velferd og studiesituasjon. Læringsmiljøutvalget har med denne undersøkelsen ønsket å kartlegge hvordan studentene vurderer det fysiske-, psykososiale- og organisatoriske læringsmiljøet ved Universitetet i Tromsø. Det er foretatt et uvalg av tema for å begrense undersøkelsens omfang. Følgende tema er vektlagt: Vurdering av fasilitetene på campus Trivsel Informasjonsflyt Diskriminering Undersøkelsen er gjennomført av Forsknings- og studieavdelinga våren 2008 på oppdrag fra Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Tromsø. Læringsmiljøutvalget ved UiT har ikke gjennomført tilsvarende undersøkelse tidligere, og det finnes dermed ikke sammenlignbare data for denne undersøkelsen. Kort sammendrag av funnene En stor del av studentene bruker relativt lite tid på studiene. Tidsbruk på studiene er i stor grad knyttet til tilstedeværelse på campus. Studenter som bruker mye tid på studiene er også de som tilbringer mest tid på campus. Funnene fra denne undersøkelsen samsvarer i stor grad med andre undersøkelser gjennomført ved UiT og nasjonale undersøkelser om studentenes tidsbruk og studievaner. En stor andel av studentene benytter seg ikke av universitetets fasiliteter på daglig basis. Det er kun 1/3 av studentene som oppgir å bruke lesesalplass hver dag. De fleste studentene som har deltatt i denne undersøkelsen oppgir å være mer enn middels tilfredse med fasilitetene på campus. Bibliotek er den fasiliteten får høyest score på tilfredshet. Studentene er godt over middels tilfredse med renholdet på campus. Studentene er noe mindre tilfredse med luftkvaliteten. UiTs nettsider og ClassFronter oppgis som viktige kilder for informasjon om studierelevante forhold. Over halvparten av studentene har oppgitt nettsidene som hovedkilde for informasjon om studiets innhold. Studentene oppgir å være bedre orienterte om pensum og faglitteratur enn læringsmål og faglige krav. Studenter som er godt informerte om hvilke faglige krav som stilles tør i større grad å diskutere faglige spørsmål med faglærerne enn de som er dårligere informerte. En liten andel av studentene har kjennskap til kontaktpersonsordningen for studenter med funksjonsnedsettelser, mens ¾ har kjennskap til muligheten om å søke om særskilt tilrettelegging under eksamen. 1

Trivselen ved universitetet er i følge denne undersøkelsen god. Over 2/3 av studentene har oppgitt høy grad av trivsel. Funnene angående diskriminering er også positive da kun en svært liten andel av studentene oppgir å ha opplevd diskriminering ved Universitetet i Tromsø. Metode Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av det webbaserte spørreverktøyet QuestBack. Studentene har fått tilsendt undersøkelsen per e-post. Undersøkelsen ble gjennomført med to språkvalg: norsk og engelsk, slik at også de internasjonale studentene fikk muligheten til å delta. Alle studenter som har deltatt i undersøkelsen har svart anonymt. Metoden vi har valgt forutsetter at det er minst fire forekomster (studenter) per kategori (studieprogram). Studieprogram med mindre enn fire studenter er dermed utelukket fra undersøkelsen. Ingen av spørsmålene i undersøkelsen er obligatoriske. Fordelen med dette er at studentene kan fullføre spørreskjemaet uten å svare på alle spørsmål. Dersom studentene tvinges til å svare på spørsmål vil det kunne medføre at skjemaer ikke besvares i det hele tatt eller at svarene ikke er pålitelige. Ulempen med dette er at det gir en variasjon i antallet svar på de ulike spørsmålene. Skala Det er benyttet 5-punkts skala på flere spørsmål i undersøkelsen, der 1 angir laveste verdi (dårligst) og 5 angir høyeste verdi (best). Lav score viser til verdiene 1 og 2, middels score henviser til verdi 3 og høy score til verdiene 4 og 5. et beregnes ut fra skalaen 1 til 5. Andre svaralternativer, som eksempelvis vet ikke påvirker ikke snittet. et er kun beregnet ut i fra tallskalaen 1 til 5. Utvalg Undersøkelsen ble sendt til studenter med aktiv studierett 1 på program med der læringsaktivitetene er lagt til campus: Årsstudier Bachelorprogram 2-årige mastergradsprogram 5-årige integrerte mastergradsprogram Profesjonsstudier Følgende studenter er ikke tatt med i utvalget: Ph.d.-studenter EVU-studenter Enkeltemnestudenter Studenter på samlingsbaserte studier Studenter på nettbaserte studier Studenter registrert med permisjon fra studiene 1 Student med minst én gyldig studierett som er semesterregistrert ved UiT vårsemesteret 2008. 2

Svarprosent Undersøkelsen ble sendt til 3 837 studenter. Av disse var det 792 som svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 20,6 %. Tabell 1: Fakultetsvis fordeling av svarene Fakultet Antall utsendt Antall svar % av utsendt NFH 389 68 17,5 % SV-fak. 1326 235 17,7 % Mat.nat. fak. 298 91 30,5 % Hum. fak 386 80 20,7 % Med. fak. 984 251 25,5 % Jur. fak. 455 67 14,7 % Total 3838 792 20,6 % Svarprosenten er varierende blant fakultetene. Det er eksempelvis 30,5 % av studentene på Mat.- nat. fak. som fikk tilsendt undersøkelsen som har svart, mens det blant studentene på Jur. fak. kun er 14 %. Undersøkelsen ble sendt til studenter på 92 program 2. Svarene er fordelt på 84 program (se vedlegg 1 for fullstendig oversikt). TIDSBRUK En av intensjonene med Kvalitetsreformen er at studentene skal bruke mer tid på studiene. Evaluering 3 av Kvalitetsreformen viser at det har skjedd små endringer i tidsbruken blant universitetsstudenter. Tidsbruk på studiene Det forventes at studentene skal bruke tid på studiene tilsvarende en normalarbeidsuke (37,5 timer). Under halvparten av studentene (48, 4 %) oppgir å bruke 31 timer eller mer i snitt per uke. Kun 1/5 av studentene oppgir å bruke mer enn 40 timer, og dette er en forholdsvis liten andel ettersom de fleste av studentene som har deltatt i denne undersøkelsen er heltidsstudenter. Tabell 2 Tidsbruk på studiene i snitt per uke Prosent N 0 timer 0,4 % 3 1-10 timer 8,0 % 63 11-20 timer 14,3 % 113 21-30 timer 28,9 % 228 31-40 timer 27,9 % 220 Mer enn 40 timer 20,5 % 162 N 789 2 Program: årsstudier, bachelorprogram, 2-årige mastergradsprogram, 5-årige integrerte mastergradsprogram og profesjonsstudier. 3 Michelsen og Aamodt: Evaluering av kvalitetsreformen. Sluttrapport (2007). 3

Tidsbruk på campus I evalueringen av Kvalitetsreformen vises det til at studentene er mindre til stede på undervisningsstedet enn tidligere, og at læringsaktiviteter som ikke er obligatoriske nedprioriteres. Knapt 40 % av studentene oppgir å tilbringe 31 timer eller mer i snitt per uke på campus. Det er betydelige forskjeller i tidsbruk på campus mellom fakultetene. Studentene ved SV- fak. og Hum. fak. tilbringer minst tid på campus. Studentene på Med. fak. oppgir å bruke mest tid på campus (59,4 % bruker 31 timer eller mer). Til sammenligning er det bare 10 % av studentene på Hum. fak. som oppgir at de bruker 31 timer eller mer på campus. Med. fak. har i større grad utdanninger med obligatoriske læringsaktiviteter enn SV-fak. og Hum. fak. Dersom det er slik at studentenes tidsbruk på campus er styrt av obligatoriske aktiviteter som er fastlagt i studiet, er det rimelig at studentene på Med. fak. oppgir å tilbringe mer tid på campus enn studentene på SV- fak. og Hum. fak. Tabell 3 Tidsbruk på campus i snitt per uke Total NFH SVF MNF HUM MED JUR 0 timer 2,7 % 2,9 % 5,1 % 2,2 % 3,8 % 0,8 % 0 % 1-10 timer 18,4 % 14,7 % 24,7 % 19,8 % 33,8 % 7,6 % 20,9 % 11-20 timer 19,6 % 25,0 % 22,6 % 15,4 % 40,0 % 10,4 % 19,4 % 21-30 timer 19,9 % 17,6 % 22,1 % 15,4 % 12,5 % 21,9 % 22,4 % 31-40 timer 20,1 % 27,9 % 15,7 % 23,1 % 7,5 % 23,9 % 23,9 % Mer enn 40 19,3 % 11,8 % 9,8 % 24,2 % 2,5 % 35,5 % 13,4 % timer N 792 68 235 91 80 251 67 Studenter som har oppgitt å tilbringe lite tid på campus ble spurt om hovedårsaken til dette. Hele 40,8 % oppgir at de fortrekker å studere hjemme. Vi kjenner ikke til årsaken til at så stor andel av disse studentene foretrekker å studere hjemme. Se vedlegg 3 for fullstendig oversikt. Tidsbruk på studiene og tilstedeværelse på campus Det er en sammenheng mellom tidsbruk på studiene og tid tilbrakt på campus, se tabell 4 under. Studenter som oppgir å bruke mer enn 40 timer på studiene i snitt per uke er den gruppen som tilbringer mest tid på campus. Av studenter som bruker mellom 1-10 timer på studiene oppgir 69,8 % at de tilbringer 1-10 timer på campus. Sammenhengen mellom tidsbruk på studiene og tilstedeværelse på lærestedet som denne undersøkelsen viser, samsvarer med funnene som det vises til i Evaluering av Kvalitetsreformen 4. 4 Aamodt, Hovdhaugen og Opheim: Evaluering av Kvalitetsreformen, delrapport 6: Den nye studiehverdagen. (2006) 4

Tabell 4 Hvor mye tid bruker du på studiene i snitt per uke? Hvor mye tid tilbringer du i snitt på campus per uke? Total 0 timer 1-10 timer 11-20 timer 21-30 timer 31-40 timer Mer enn 40 timer 0 timer 2,7 % 66,7 % 6,3 % 4,4 % 3,5 % 0,5 % 0,6 % på campus 1-10 timer 18,4 % 0 % 69,8 % 37,2 % 17,5 % 8,2 % 1,2 % på campus 11-20 timer 19,6 % 33,3 % 17,5 % 39,8 % 28,9 % 11,4 % 4,3 % på campus 21-30 timer 19,8 % 0 % 1,6 % 15,9 % 30,7 % 22,7 % 11,1 % på campus 31-40 timer på campus 19,8 % 0 % 1,6 % 0,9 % 15,4 % 39,5 % 20,4 % Mer enn 40 19,3 % 0 % 3,2 % 1,8 % 3,9 % 17,7 % 62,3 % timer på campus N 792 3 63 113 228 220 162 DET FYSISKE LÆRINGSMILJØET Det fysiske læringsmiljøet er en viktig faktor for læringssituasjonen. Med fysisk læringsmiljø menes her de fysiske omgivelsene i undervisningssituasjonen som kan påvirke den enkelte students evne og mulighet til læring. I denne undersøkelsen er studentene spurt om hvor ofte de benytter seg av et utvalg av fasilitetene på campus og graden av tilfredshet. Undersøkelsen har videre fokusert spesielt på renhold og luftkvalitet i tilknytning til utvalgte fasiliteter. Bruk av fasilitetene på campus Studentene oppgir å benytte PC-rom og lesesalsplass langt oftere enn de øvrige fasilitetene. Det er imidlertid kun 34, 7 % av studentene som oppgir å bruke lesesalsplass daglig. Hele 31,6 % har oppgitt at lesesalsplass ikke benyttes. Tabell 5 Hvor ofte benytter du deg av følgende fasiliteter på campus? Stort sett daglig Stort sett ukentlig Stort sett månedlig Benytter det ikke N PC-rom 39,8 % 26,5 % 14,2 % 19,5 % 789 Trådløst nett 19,3 % 14,1 % 15,9 % 50,7 % 781 Lesesalsplass 34,7 % 20,2 % 13,5 % 31,6 % 787 Grupperom 7,8 % 30,2 % 26,7 % 35,4 % 786 Bibliotek 19,9 % 31,2 % 34,2 % 14,6 % 792 Lab/øvelsesrom 4,7 % 22,3 % 14,3 % 58,6 % 781 Studenter som oppgir å ikke benytte fasilitetene på campus er bedt om å oppgi hovedårsaken til dette. Studentene oppgir at de ikke benytter fasilitetene fordi de foretrekker å studere hjemme eller fordi det ikke er relevant for studiet. Dette gjelder imidlertid ikke lesesalsplass i like stor grad. Det er kun er 4,8 % som oppgir at de ikke benytter seg av lesesalsplass fordi det ikke er relevant for studiet. Se vedlegg 4 for fullstendig oversikt. 5

Sammenheng mellom bruk av lesesalsplass og tid brukt på selvstudium Studenter som oppgir å benytte lesesalsplasser daglig bruker betydelig mer tid på selvstudium enn de øvrige studentene. Av studenter som benytter lesesalsplasser daglig oppgir 54,6 % at de bruker mer enn 20 timer på selvstudium i snitt per uke, mens blant studenter som ikke benytter lesesalsplass daglig er det 26,4 % som bruker mer enn 20 timer på selvstudium. Differansen mellom disse to gruppene er betydelig (28,2 %). Tabell 6 Tidsbruk på selvstudium i snitt per uke Benytter lesesalsplass stort sett daglig Benytter ikke lesesalsplass daglig Studenter som har svart at lesesal benyttets stort sett ukentlig eller månedlig eller ikke i det hele tatt 0 timer 0,0 % 0,6 % 1-5 timer 1,1 % 18,9 % 6-10 timer 7,1 % 19,1 % 11-15 timer 18,6 % 18,5 % 16-20 timer 18,6 % 16,5 % 21-25 timer 17,5 % 11,6 % 26-30 timer 15,2 % 7,9 % Mer enn 30 timer 21,9 % 6,9 % N 269 508 Tilfredshet med fasilitetene på campus Studentene er over middels tilfredse med fasilitetene på campus. Sammenlagt er det biblioteket har høyest grad av tilfredshet. Studentene oppgir å være betydelig mindre tilfredse med lesesalsplass og grupperom enn bibliotek. Tabell 7 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad 1 2 3 4 5 Spørsmålet er ikke relevant I hvilken grad er du tilfreds med: bibliotek? 1,9 % 6,0 % 16,5 % 43,0 % 25,2 % 7,5 % 789 PC-rom? 3,9 % 14,7 % 24,1 % 29,3 % 15,7 % 12,3 % 789 trådløst nett? 6,5 % 6,5 % 13,4 % 19,3 % 17,2 % 37,2 % 786 lesesalsplass? 7,9 % 13,7 % 22,2 % 22,1 % 17,5 % 16,5 % 787 grupperom? 6,6 % 13,2 % 24,7 % 25,0 % 8,5 % 21,9 % 785 lab/øvelsesrom? 2,5 % 2,8 % 9,6 % 19,2 % 9,0 % 56,8 % 785 N Studentene på SV-fak. er den gruppen som har gitt lab/øvelsesrom lavest score, se tabell 8 under. Studenter på studieprogram på SV-fak. hvor lab/øvelsesrom er lite aktuelt har også svart. Dette har påvirket snittet negativt. Profesjonsstudiet i psykologi er det studiet hvor lab/øvelsesrom er mest aktuelt, og disse studentene gir imidlertid lab/øvelsesrom høy score (snitt 4,25). 6

Tabell 8 Tilfredshet med: N HUM JUR MED MNF NFH SVF alle Bibliotek 3,81 4,15 4,02 3,57 3,50 3,94 3,90 789 PC-rom 3,10 3,59 3,38 3,55 3,20 3,60 3,43 789 Trådløst nett 3,61 3,26 3,62 3,80 3,65 3,41 3,54 786 Lesesalsplass 3,38 3,41 3,21 3,00 3,15 3,59 3,33 787 Grupperom 3,11 3,28 3,31 3,07 2,87 3,19 3,20 785 Lab/øvelsesrom 3,50 3,67 3,85 3,41 3,88 3,11 3,68 785 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Det er en positiv sammenheng mellom høy grad av tilfredshet og hvor ofte fasilitetene benyttes. Studenter som oppgir å benytte fasilitetene daglig er mer tilfredse enn de øvrige. Det er kun grupperom som får lik score uavhengig av hvor ofte det benyttes. Lab/øvelsesrom får høy score av gruppen studenter som benytter det daglig. Bibliotek scorer jevnt over høyt uavhengig av hvor ofte det benyttes. Tabell 9 Tilfredshet med: alle N Benytter daglig Benytter ikke daglig Bibliotek 4,15 3,84 3,90 789 PC-rom 3,61 2,88 3,43 789 Trådløst nett 3,92 3,39 3,54 786 Lesesalsplass 3,68 3,18 3,33 787 Grupperom 3,20 3,20 3,20 785 Lab/øvelsesrom 4,17 3,63 3,68 785 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Tilfredshet med renhold Studentene oppgir å være godt over middels tilfredse med renholdet. Studentene på SV-fak. er den gruppen som er aller mest tilfredse, og renholdet på fakultetet får jevnt over høyere score på alle fasiliteter sammenlignet med snittet for alle. Utover dette er gjennomsnittlig score relativt høyt på renhold av alle fasiliteter på alle fakulteter. Tabell 10 Tilfredshet med renhold av: N alle Lesesal 3,83 788 Undervisningsrom 4,21 788 Grupperom 4,02 786 Lab/øvelsesrom 4,08 784 Toalett 3,86 789 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) 7

Tilfredshet med luftkvalitet PC-rom, lesesal og undervisningsrom er blant de viktigste læringsarenaene på campus. Inneklimaet på disse fasilitetene har innvirkning på studentenes læringsmiljø. Studentene oppgir å være middels tilfredse med luftkvaliteten, og de er jevnt over mindre tilfredse med luftkvaliteten på fasilitetene enn de er med renholdet av disse. Tabell 11 Tilfredshet med luftkvalitet: N HUM JUR MED MNF NFH SVF alle Bibliotek 2,54 3,66 3,49 3,29 2,87 2,77 3,11 789 Fakultetenes PC-rom 2,81 3,43 2,80 2,93 3,13 2,94 2,93 790 Lesesal 2,91 3,34 2,82 2,57 2,96 3,09 2,95 786 Undervisningsrom 3,27 3,48 2,96 2,91 3,10 3,24 3,12 789 Grupperom 2,89 3,30 2,96 2,84 2,88 3,24 3,04 790 Lab/øvelsesrom 3,57 3,40 3,40 3,19 3,59 3,24 3,36 786 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Studentene på Jur. fak. oppgir å være mer tilfreds med luftkvaliteten på bibliotek, PC-rom, lesesal og undervisningsrom enn studentene på de øvrige fakultetene. Studentene på Mat. nat.-fak. er den gruppen som oppgir å være minst tilfredse med luftkvaliteten på lesesal, undervisningsrom og grupperom. Studentene ved Hum. fak. oppgir å være betydelig mindre tilfredse med luftkvaliteten på bibliotek enn snittet for alle. Studentene benytter seg av ulike bibliotek avhengig av fagområdet, og resultatet fra denne undersøkelsen viser at det er relativt stor variasjon i hvor tilfredse studentene er med luftkvaliteten på bibliotekene. DET PSYKOSOSIALE LÆRINGSMILJØET Det psykososiale læringsmiljøet omfatter psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel, helse og yteevne på studiestedet. Dette inkluderer blant annet mellommenneskelige forhold. Sosialt miljø, kultur og velferd bidrar til å fremme det psykososiale læringsmiljøet. Faglig og sosialt miljø Studentenes deltakelse på faglige- og sosiale sammenhenger på campus og i fritida har betydning for hvordan det totale lærings- og studentmiljøet oppleves. Det psykososiale læringsmiljøet bør være av en slik art at studentene tør å delta aktivt i undervisningssammenhenger, og at de knytter relasjoner til sine medstudenter. 66,5 % av studentene scorer over middels i forhold til om de tør å diskutere faglige spørsmål med faglærerne, mens 14, 3 % scorer under middels. Det er ikke funnet noen sterk sammenheng mellom studenter som deltar aktivt i kollokvier/gruppearbeid og studenter som tør å diskutere faglige spørsmål med faglærerne. Det er imidlertid funnet en sammenheng mellom studenter som har satt seg inn i hvilke faglige krav som forventes av dem og studenter som tør å diskutere faglige spørsmål med faglærerne. Dess mer studentene vet om hvilke faglige krav som stilles, dess høyere score oppgis på om de tør diskutere faglige spørsmål med faglærerne. Svært mange studenter oppgir at de diskuterer fag med sine medstudenter. Her er snittet på hele 4,28. et for studenter som har pause med sine medstudenter er litt lavere (4,17), mens snittet for om man tilbringer fritida sammen med medstudenter er betydelig lavere (3,41). 8

Tabell 12 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad 1 2 3 4 5 Spørsmålet er ikke relevant N 4,7 % 9,6 % 18,5 % 31,4 % 35,1 % 3,83 0,8 % 790 Tør du diskutere faglige spørsmål med faglærerne? Diskuterer du fag med dine 3,2 % 3,0 % 11,3 % 27,0 % 54,8 % 4,28 0,8 % 789 medstudenter? Har du pauser sammen med dine 5,6 % 5,6 % 11,0 % 20,6 % 55,2 % 4,17 2,0 % 790 medstudenter på campus? Er du sammen med medstudenter 14,2 % 14,7 % 18,2 % 19,0 % 32,3 % 3,41 1,6 % 790 på fritida? Trives du som student ved UiT? 1,9 % 5,1 % 14,7 % 33,2 % 44,6 % 4,14 0,5 % 791 Det er jevnt over ikke store fakultetsvise forskjeller knyttet til studentenes relasjoner til medstudenter, bortsett fra studentene ved Hum. fak. som er den gruppen studenter som oppgir å tilbringe minst tid sammen med sine medstudenter både når det gjelder pauser på campus og samvær i fritida. Hum. fak. har mange studieprogram med få studenter, noe som kan bidra til å begrense mulighetene for faglig- og sosiale relasjoner med medstudenter. Dette er også tilfellet ved Mat.- nat. fak. som også har mange studieprogram med få studenter. Studentene ved Mat.-nat.-fak. oppgir imidlertid å tilbringe betydelig mer tid sammen med medstudenter enn studentene ved Hum. fak. Studentene ved Mat.-nat.-fak. er jevnt over yngre sammenlignet med studentene ved Hum. fak., se vedlegg 5 for statistikk om aldersfordeling. Det at Hum. fak.-studentene er noe eldre kan muligens forklare hvorfor disse studentene oppgir å tilbringe mindre tid sammen med medstudenter. Tabell 13 Total snitt NFH SVF MNF HUM MED JUR Har du pauser sammen med dine 4,2 4,1 4,0 4,1 3,7 4,5 4,1 medstudenter på campus? Er du sammen med dine 3,4 3,0 3,2 3,4 2,7 3,9 4,1 medstudenter på fritida? N 790 68 234 91 80 250 67 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Diskriminering Åpen meningsutveksling og dialog mellom mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og livserfaring legger grunnlaget for et godt og kreativt læringsmiljø. Dette innebærer blant annet at UiT skal oppleves som et inkluderende sted innenfor trygge og gode rammer. Diskriminering og seksuell trakassering skal ikke forekomme. Studentene er derfor bedt om å oppgi hvor ofte de har opplevd diskriminering og seksuell trakassering ved UiT. Ut i fra svarene som er oppgitt i denne undersøkelsen, er det få studenter som opplever diskriminering eller seksuell trakassering ofte eller svært ofte ved UiT. De 17 studentene som har oppgitt at de av og til har opplevd å bli diskriminert pga av kjønn, er studenter ved elleve ulike studieprogram fordelt på fire fakulteter. De 15 studentene som har oppgitt at de av og til har 9

opplevd å bli diskriminert pga etnisk bakgrunn er studenter ved 10 ulike studieprogram fordelt på alle fakultetene. Vi kjenner ikke til alvorlighetsgraden i disse overnevnte tilfellene av diskriminering. Det kan være alt fra enkeltstående kommentarer fra medstudenter eller ansatte til diskriminering av mer alvorlig karakter. Spørsmålene i denne undersøkelsen er imidlertid knyttet til hvor ofte studentene har opplevd disse fenomenene og ikke til beskrivelser av konkrete episoder. Det at svarene er jevnt fordelt over flere studieprogram kan tyde på at det ikke er forekommer systematisk diskriminering i enkelte miljø. Tabell 14 (Antall oppgitt i parentes) Har du som student ved UiT Ikke i det opplevd å bli hele tatt Svært sjelden Av og til Ofte Svært ofte N diskriminert pga ditt kjønn? 87,7 % (694) 9,6 % (76) 2,1 % (17) 0,3 % (2) 0,3 % (2) 791 diskriminert pga av seksuell 98,7 % (781) 0,9 % (7) 0,3 % (2) 0,1 % (1) 0,0 % (0) 791 legning? diskriminert pga din etniske 93,8 % (740) 4,1 % (32) 1,9 % (15) 0,1 % (1) 0,1 % (1) 789 bakgrunn? diskriminert pga livssyn eller 93,8 % (741) 4,8 % (38) 1,1 % (9) 0,0 % (0) 0,3 % (2) 790 religion? diskriminert pga 97,3 % (766) 1,0 % (8) 1,0 % (8) 0,5 % (4) 0,1 % (1) 787 funksjonshemming? seksuelt trakassert (opptreden av seksuell natur som er krenkende på din integritet)? 95,3 % (766) 4,1 % (32) 0,4 % (3) 0,1 % (1) 0,1 % (1) 786 Trivsel Trivselen blant studentene ved UiT er i følge denne undersøkelsen god. Hele 77,8 % oppgir høy grad (verdiene 4 eller 5) av trivsel. Kun 7 % av studentene oppgir under lav grad (verdiene 1 eller 2) av trivsel. Disse er fordelt på studieprogrammer på alle fakulteter. Tabell 15 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad 1 2 3 4 5 Spørsmålet er ikke relevant Trives du som student ved UiT? 1,9 % 5,1 % 14,7 % 33,2 % 44,6 % 4,14 0,5 % 791 N Det er høy score på trivsel ved alle fakulteter, og studentene ved Med. fak. har høyest score. et for Hum. fak. og Mat.-nat. fak. er identisk, se tabell 16 under. Studentene ved Hum. fak. er den gruppen som har oppgitt å tilbringe minst tid sammen med medstudenter (jf. tabell 13), men scorer likevel ikke lavere på trivsel enn studentene på Mat.-nat. fak. som har oppgitt å tilbringe betydelig mer tid sammen med medstudenter. 10

Tabell 16 Total snitt NFH SVF MNF HUM MED JUR Trivsel ved UiT 4,1 3,9 4,2 4 4 4,3 4,1 N 791 68 235 91 80 250 67 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) DET ORGANISATORISKE LÆRINGSMILJØET Organisatorisk læringsmiljø omhandler systemforhold som for eksempel tilrettelegging, fordeling og ledelse av arbeid. Tilretteleggingen av undervisningen, informasjonsflyt og tilbakemeldinger til studenter inngår også som en viktig del av læringsmiljøarbeidet. I denne undersøkelsen har vi valgt å fokusere spesielt på informasjon om studierelevante forhold. Informasjon om studierelevante forhold Studentene er bedt om å angi hovedkilde for informasjon om studierelevante forhold. Dette utelukker imidlertid ikke at studentene kan benytte flere kilder for informasjon. Nettsidene og ClassFronter oppgis jevnt over som de viktigste hovedkildene til informasjon om studiene. Det er varierende hvor mye ClassFronter brukes ved de ulike studiene, og med tanke på at ikke alle har tatt i bruk ClassFronter for fullt, er andelen studenter som oppgir ClassFronter som hovedkilde relativt høy (bortsett fra informasjon om klage- og karrieremuligheter). Tabell 17 Hovedkilde UiTs Studiekonsulentestudenter post Med- E- ClassFronter Infomøte Faglærere for informasjon om: nettsider Annet N studiets innhold 57,3 % 22,4 % 2,9 % 9,4 % 0,6 % 5,5 % 1,0 % 0,9 % 787 pensum og 40,5 % 27,8 % 2,4 % 24,7 % 0,0 % 2,7 % 0,3 % 1,6 % 788 faglitteratur tidsfrister 35,2 % 36,8 % 1,1 % 16,0 % 2,5 % 5,2 % 1,6 % 1,5 % 788 eksamen 48,1 % 21,6 % 2,4 % 15,2 % 3,8 % 5,3 % 2,0 % 1,5 % 790 klagemuligheter 57,4 % 5,5 % 1,3 % 3,8 % 14,6 % 10,9 % 1,2 % 5,3 % 768 karrieremuligheter 28,7 % 1,3 % 6,7 % 10,4 % 9,0 % 18,7 % 2,9 % 22,3 % 759 Informasjon om studiets innhold I tillegg til UiTs nettsider og ClassFronter oppgir relativt mange studenter faglærerne som hovedkilde til informasjon om studiets innhold. UiTs nettsider har høyest andel som hovedkilde til informasjon om studiets innhold ved alle fakulteter, bortsett fra ved Med. fak. hvor 48,8 % har angitt ClassFronter og 25,4 % har angitt UiTs nettsider. Ved Jur. fak. er det ingen studenter som har oppgitt ClassFronter som hovedkilde for informasjon om studiets innhold. 12,1 % av studentene på Med. fak. har oppgitt medstudenter som hovedkilde for informasjon om studiets innhold og dette er en betydelig høyere andel enn ved de øvrige fakultetene. 11

Tabell 18 Hovedkilde for informasjon om studiets innhold Total NFH SV-fak. Mat.-nat fak. Hum. fak. Med. fak. Jur. fak. UiTs nettsider 57,3 % 59,7 % 76,2 % 72,5 % 60,0 % 25,4 % 83,3 % ClassFronter 22,4 % 17,9 % 13,2 % 4,4 % 10,0 % 48,8 % 0,0 % Infomøte 2,9 % 6,0 % 2,6 % 3,3 % 2,5 % 2,8 % 1,5 % Faglærere 9,4 % 6,0 % 4,7 % 14,3 % 23,8 % 10,1 % 3,0 % Studiekonsulenter 0,6 % 1,5 % 0 % 2,2 % 1,3 % 0,4 % 0,0 % Medstudenter 5,5 % 6,0 % 0,9 % 1,1 % 1,3 % 12,1 % 7,6 % E-post 1,0 % 0,0 % 1,7 % 0,0 % 1,3 % 0,0 % 4,5 % Annet 0,9 % 3,0 % 0,9 % 2,2 % 0,0 % 0,4 % 0,0 % N 787 67 235 91 80 248 66 Informasjon om pensum og faglitteratur Majoriteten av studentene oppgir UiTs nettsider og ClassFronter som hovedkildene for informasjon om pensum og faglitteratur. I tillegg oppgir 24,7 % faglærerne som hovedkilde. Til sammenligning har ingen oppgitt studiekonsulenter. Hele 94 % av studentene ved Jur. fak. har angitt UiTs nettsider som hovedkilde for informasjon om pensum og faglitteratur. Det er en betydelig høyere andel sammenlignet med studenter ved de øvrige fakultetene. Det er kun 3,2 % av studentene ved Med. fak. som oppgir UiTs nettsider som hovedkilde. Disse studentene oppgir ClassFronter og faglærere som hovedkilder. Tabell 19 Hovedkilde for informasjon om pensum og faglitteratur: Total NFH SV-fak. Mat.-nat fak. Hum. fak. Med. fak. Jur. fak. UiTs nettsider 40,5 % 10,4 % 65,1 % 44,4 % 60,0 % 3,2 % 94,0 % ClassFronter 27,8 % 44,8 % 16,2 % 8,9 % 7,5 % 55,0 % 0,0 % Infomøte 2,4 % 3,0 % 3,8 % 1,1 % 1,3 % 2,0 % 1,5 % Faglærere 24,7 % 35,8 % 11,5 % 43,3 % 31,3 % 31,3 % 3,0 % Studiekonsulenter 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Medstudenter 2,7 % 3,0 % 0,9 % 0,0 % 0,0 % 6,8 % 0,0 % E-post 0,3 % 0,0 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,5 % Annet: 1,6 % 3,0 % 2,1 % 2,2 % 0,0 % 1,6 % 0,0 % N 788 67 235 90 80 249 67 12

Orientering om studiene Vi har ønsket å finne ut i hvilken grad studentene er orienterte om studierelevante forhold. Studentene oppgir å være bedre orientert om pensum og faglitteratur enn de øvrige forholdene vi har spurt om. Orientering om læringsmål for studiet og faglige krav har stor betydning for gjennomføring av studiet og får likevel kun middels score. Det framkommer ikke betydelige forskjeller mellom fakultetene i forhold til hva studentene har svart angående spørsmål om læringsmål og faglige krav. Tabell 20 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad 1 2 3 4 5 Vet ikke N Har du blitt orientert om: pensum og faglitteratur? 3,8 % 8,8 % 22,0 % 36,8 % 27,2 % 3,76 1,4 % 791 hvilke læringsmål som gjelder for 10,0 % 17,3 % 30,9 % 25,8 % 14,1 % 3,17 1,9 % 792 studiet du går på? hvilke faglige krav som forventes av 10,0 % 18,5 % 29,7 % 28,8 % 11,8 % 3,14 1,3 % 791 deg? muligheten for å gi tilbakemelding på 14,8 % 18,6 % 24,8 % 23,3 % 16,1 % 3,07 2,4 % 790 studiekvaliteten? Studentene oppgir å være dårligst orientert om muligheten for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten. Hele 33 % oppgir å være dårlig orientert om dette (svaralternativ 1 eller 2). Her er det forskjeller mellom fakultetene. Studentene ved NFH oppgir å være dårligst orienterte (snitt 2,78), mens studentene ved Hum. fak. oppgir å være betydelig bedre orienterte (snitt 3,46), se tabell 21. Tabell 21 Har du blitt orientert om: Total snitt NFH SVF MNF HUM MED JUR 3,07 2,78 2,86 2,89 3,46 3,24 3,28 Muligheten for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten? N 790 68 235 91 79 1,25 66 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Kjennskap til tilrettelegging av studiene Universitetet har som mål å være tilgjengelig for alle. Alle som ønsker å studere ved UiT skal ha mulighet til dette og målet er at ingen skal stenges ute. Som et ledd i å gjøre universitetet tilgjengelig for alle eksisterer det en ordning med at hvert fakultet har en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse. Kontaktpersonene er bindeledd mellom studenten og universitetet, både i forhold til tilrettelegging av studie- og undervisningssituasjonen, tilrettelegging av bomiljø og tilrettelegging ved eksamen. Studentene er spurt om de kjenner til ordninga med kontaktperson på fakultetene. Det er kun 7,6 % av studentene som oppgir at de kjenner til denne ordninga. Universitetet har ingen statistikk på 13

hvor stor andelen er av studenter med funksjonsnedsettelser faktisk er. 5 Ut i fra de erfaringer som universitetet har, er det imidlertid en liten andel av studentene som faller inn under denne gruppen. Tabell 22 Kjenner du til at hvert fakultet har en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser? Prosent Ja 7,6 % Nei 85,3 % Usikker 7,1 % N 791 Studenter med nedsatt funksjonsevne skal få eksamen tilrettelagt slik at de så langt som råd er får kompensert ulempene med funksjonsnedsettelsen og med minst mulig hindringer får vist sine kunnskaper på lik linje med øvrige studenter. Studentene er spurt om de kjenner til at det er mulig å søke om særlig tilrettelegging under eksamen. Over ¾ av de spurte har oppgitt at de kjenner til denne muligheten. Tabell 23 Kjenner du til at det er mulig å søke om særlig tilrettelegging under eksamen? Prosent Ja 76,6 % Nei 13,4 % Usikker 10,0 % N 790 5 Årsaken til at universitetet ikke har statistikk om dette er at det registreres ikke slike sensitive personopplysninger. 14

Vedlegg 1 Svar fordelt per program Løpenr. Studieprogramkode Prosent N 1 B-AKVA 0,0 % 0 2 B-ARK 1,3 % 10 3 B-BEDØKLOG 1,1 % 9 4 B-BIO 1,8 % 14 5 B-DATASIKK 0,4 % 3 6 B-DOKVIT 1,1 % 9 7 B-FIL 0,5 % 4 8 B-FISK 1,3 % 10 9 B-FYS 0,6 % 5 10 B-GEO 0,6 % 5 11 B-HELSEAD 0,8 % 6 12 B-HIS 1,3 % 10 13 B-INF 0,9 % 7 14 B-KJEMI 0,9 % 7 15 B-KUNST 0,6 % 5 16 B-MARINBIO 0,1 % 1 17 B-MASTAT 0,4 % 3 18 B-MBL 1,4 % 11 19 B-PED 1,8 % 14 20 B-POLØKFIL 0,6 % 5 21 B-PSY 2,8 % 22 22 B-REL 0,4 % 3 23 B-RUSS 0,6 % 5 24 B-SAMFOK 0,8 % 6 25 B-SOA 1,1 % 9 26 B-SOS 0,9 % 7 27 B-SPL 0,4 % 3 28 B-SPRLITT 2,0 % 16 29 B-SPROK 0,3 % 2 30 B-STV 1,4 % 11 31 IMA-ARKNAT 0,1 % 1 32 IMA-FARM 4,2 % 33 33 IMA-FISKEH 0,8 % 6 34 IMA-JUS 8,5 % 67 35 IMAL-REALF 0,9 % 7 36 IMAL-SPRSA 2,8 % 22 37 IMA-ODO 3,3 % 26 38 IMAT-INDMA 0,3 % 2 39 IMAT-INF 0,6 % 5 40 IMAT-KOM 0,6 % 5 41 IMAT-MOLBI 1,3 % 10 42 IMAT-ROMFY 1,4 % 11 43 M-ARK 0,9 % 7 44 M-ARKNAT 0,0 % 0 45 M-BIO 0,8 % 6 46 M-BIOMED 0,4 % 3 47 M-BIOMEDL 0,0 % 0 48 M-BIONFH 0,9 % 7 49 M-CHEM 0,0 % 0 50 M-DOKVIT 0,3 % 2 51 MEDISIN 17,7 % 140 52 MEDISINFU 0,9 % 7 53 M-FIL 0,6 % 5 54 M-FISK 1,1 % 9 55 M-FOLKEH 0,8 % 6 56 M-GEO 0,8 % 6 57 M-HELSEFAG 1,3 % 10 58 M-HIS 0,6 % 5 59 M-INDIG 0,4 % 3 60 M-INF 0,3 % 2 61 M-INTFISH 0,4 % 3 62 M-KJEMI 0,3 % 2 63 M-KUNST 1,0 % 8 64 M-LITT 1,1 % 9 65 M-MBL 0,3 % 2 66 M-ORGLED 1,0 % 8 67 M-PCT 0,4 % 3 68 M-PED 1,0 % 8 69 M-PSY 0,5 % 4 70 M-REL 0,0 % 0 71 M-SAMFOK 0,0 % 0 72 M-SOA 0,6 % 5 73 M-SOS 0,6 % 5 74 M-SPED 0,6 % 5 75 M-SPL 0,5 % 4 76 M-SPR 0,1 % 1 77 M-STV 0,8 % 6 78 M-TELEMED 0,8 % 6 79 M-TLIN 0,1 % 1 80 M-VISC 0,4 % 3 81 M-ØKADM 0,5 % 4 82 PSYKPRO 3,5 % 28 83 ST-ALITT 0,1 % 1 84 ST-BIBL 0,4 % 3 85 ST-ENG 0,0 % 0 86 ST-HIST 0,5 % 4 87 ST-MEDFAG 1,3 % 10 88 ST-MEDGR 0,0 % 0 89 ST-NORD 0,1 % 1 90 ST-PRPED 1,3 % 10 91 ST-PSYK 1,5 % 12 92 ST-REL 0,1 % 1 Total 792 15

Vedlegg 2 Tidsbruk på studiene fordelt på fakultet SVF HUM JUR Alternativer Prosent N Prosent N Prosent N 0 timer 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % 0 1-10 timer 8,1 % 19 24,1 % 19 4,5 % 3 11-20 timer 19,2 % 45 22,8 % 18 16,4 % 11 21-30 timer 38,5 % 90 38,0 % 30 31,3 % 21 31-40 timer 25,6 % 60 10,1 % 8 35,8 % 24 Mer enn 40 timer 8,5 % 20 5,1 % 4 11,9 % 8 Total 234 79 67 MED MNF NFH Alternativer Prosent N Prosent N Prosent N 0 timer 0,0 % 0 2,2 % 2 1,5 % 1 1-10 timer 4,4 % 11 7,7 % 7 5,9 % 4 11-20 timer 5,2 % 13 15,4 % 14 17,6 % 12 21-30 timer 19,6 % 49 17,6 % 16 32,4 % 22 31-40 timer 29,6 % 74 35,2 % 32 32,4 % 22 Mer enn 40 timer 41,2 % 103 22,0 % 20 10,3 % 7 Total 250 91 68 Vedlegg 3 Hva er hovedårsaken til at du tilbringer lite tid på campus? Prosent N Spørsmålet ble kun stilt til de som hadde svart 0 timer eller 1-10 timer eller 11-20 timer. Deltidsstuderende 5,6 % 18 Har ikke tid pga inntektsgivende arbeid 12,8 % 41 Det er ikke krav om oppmøte 8,7 % 28 Mistrives på campus 4,0 % 13 Foretrekker å studere hjemme 40,8 % 131 Omsorg for barn 5,0 % 16 Annet 23,1 % 74 Total 321 16

Vedlegg 4 Dårlig tilgang Hva er hovedårsaken til at du ikke benytter følgende fasiliteter på campus? Dårlig kvalitet Støy Ikke obligatorisk oppmøte Har ikke tid pga. inntektsgivende arbeid Foretrekker å studere hjemme Ikke relevant for studiet Annet PC-rom 3,9 % 7,4 % 6,0 % 1,1 % 4,6 % 27,6 % 12,0 % 37,5 % 283 Trådløst nett 8,0 % 2,2 % 0,2 % 1,2 % 2,2 % 21,7 % 21,2 % 43,1 % 401 Lesesalsplass 5,8 % 9,6 % 7,4 % 0,6 % 5,1 % 37,2 % 4,8 % 29,5 % 312 Grupperom 16,8 % 2,4 % 0,3 % 2,1 % 4,0 % 21,7 % 27,5 % 25,1 % 327 Bibliotek 4,4 % 5,4 % 8,3 % 2,5 % 4,4 % 23,5 % 20,1 % 31,4 % 204 Lab/ øvelsesrom 1,6 % 0,7 % 0,7 % 0,2 % 1,9 % 3,3 % 80,1 % 11,5 % 427 N Vedlegg 5 Aldersfordeling: Studenter vårsemesteret 2008 (Studenter på EVU-studier inngår ikke i tabellen) 16-20 21-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 51-55 56-70 N HUM 4,7 % 42,3 % 18,9 % 9,9 % 9,2 % 6,6 % 3,1 % 3,3 % 1,9 % 423 MNF 5,6 % 55,1 % 24,3 % 8,8 % 2,3 % 2,0 % 0,9 % 0,9 % 0,0 % 341 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 17