Læringsmiljøundersøkelsen Universitetet i Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsmiljøundersøkelsen Universitetet i Tromsø"

Transkript

1 Læringsmiljøundersøkelsen 2011 Universitetet i Tromsø

2 Innhold Læringsmiljøundersøkelsen 2011 Universitetet i Tromsø 1. Bakgrunn, metode og gjennomføring 3 2. Oppsummering og hovedfunn 8 3. Status for studieforløpet Tidsbruk Trivsel og tilfredshet med læringsmiljøet Det fysiske læringsmiljøet Det psykososiale læringsmiljøet Kjennskap til studiet Drivere bak vurderingene av læringsmiljøet Studentenes ambisjoner 80 Prosjektleder i TNS Gallup Thomas Karterud Sektor TNS Gallup - Politikk og samfunn Dato TNS

3 Bakgrunn, metode og gjennomføring 1

4 Bakgrunn Læringsmiljøundersøkelsen 2011 er gjennomført av TNS Gallup, ved avdeling politikk og samfunn, på oppdrag for Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Tromsø. Læringsmiljøutvalget har med denne undersøkelsen ønsket å kartlegge hvordan studentene vurderer det fysiske-, psykososiale- og organisatoriske læringsmiljøet ved Universitetet i Tromsø. Det er foretatt et uvalg av tema for å begrense undersøkelsens omfang. Følgende tema er vektlagt i årets undersøkelse: Trivsel og tilfredshet med læringsmiljøet Det fysiske læringsmiljøet Det psykososiale læringsmiljøet Kjennskap til studiets innhold Studieambisjoner og valg av studiested Tidsbruk på studiet og andre aktiviteter TNS Gallup takker for godt samarbeid og ønsker Læringsmiljøutvalget lykke til videre i arbeidet med resultatene! Oslo, 25. mai

5 Målgrupper, metode og gjennomføring Målgruppe Målgruppen for undersøkelsen har vært følgende studenter ved universitetet i Tromsø: Bachelorstudenter Masterstudenter Studenter på enkeltemner/delstudier Metode og gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført som en e- postundersøkelse. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 7. april 3. mai Utvalgskilde og rekruttering Utvalget (e-postlistene) for utsendelsen av undersøkelsen er hentet fra universitetets e- postregister. Både studentadressene og privatadressene ble benyttet. Til sammen 8391 studenter ble invitert. Dette tilsvarer hele populasjonen av studenter i den aktuelle målgruppen. Representativitet Kvinnelige studenter er svakt overrepresentert i utvalget (66 prosent) sammenliknet med populasjonen (62 prosent). Menn er tilsvarende (svakt) underrepresentert. Denne differansen er for liten til å ha noen praktisk betydning for resultatenes representativitet. Utvalget og populasjonen er tilnærmet identisk med hensyn til aldersfordeling, fordeling på fakultet, grad, og studentenes hjemstedsfylke. Resultatene fra analysen kan betraktes som representative for Universitetet i Tromsø med hensyn til de ovennevnte kjennetegnene. Respons 3750 studenter svarte på undersøkelsen. Dette gir en responsrate på 45 prosent. 5

6 Statistikk for utvalg og populasjon Populasjon/ utsending: 8391 Antall besvarelser: 3750 Responsrate: 44,7 prosent Populasjon og utvalg etter kjønn og alder, prosentfordeling Populasjon og utvalg etter fakultet og grad, prosentfordeling Kvinner Menn år år år Ukjent fakultet (ikke registrert) Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Fakultet for naturvitenskap og teknologi Populasjon/ utsendning (n= 8391) Utvalg/ besvarelser (n=3750) år år 40 år Populasjon/ utsendning (n= 8391) Utvalg/ besvarelser (n=3750) Bachelorgrad Enkeltemner/delstudier Mastergrad

7 Statistikk for utvalg og populasjon Populasjon og utvalg etter hjemstedsfylke, prosentfordeling Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn- og fjordene Møre- og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndela Nordland Troms Finnmark Populasjon/ utsendning (n= 8391) Utvalg/ besvarelser (n=3750)

8 Oppsummering og hovedfunn 2

9 Tidsbruk, trivsel og læringsutbytte Gjennomsnittsstudenten ved Universitetet i Tromsø bruker ca. 60 prosent av en normalarbeidsuke på studier. De som ikke jobber ved sidene av studiene bruker likevel ikke en full normalarbeidsuke på studiene (de bruker 30 timer). Gjennomsnittsstudenten jobber ca. 18 timer pr. uke utenom studiene. Mastergradsstudenter som ikke jobber ved siden av studiene bruker faktisk opp mot en normalarbeidsuke på studiene (35 timer), men denne gruppen representerer bare 13 prosent av studentmassen. 25 prosent av studentmassen er mastergradsstudenter som jobber ved siden av studiene (15 timer i snitt) og studerer 30 timer i uken. Det er studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som bruker mest tid på studier og minst tid på jobbing, og studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som bruker minst tid på studier, og samtidig mest tid på jobbing. De som jobber ved siden av ved dette fakultetet bruker mer tid på jobbing enn på studier. Det store flertallet av studentene trives ved universitetet og er også fornøyde med læringsmiljøet. Tilfredsheten med læringsmiljøet stiger med antall timer benyttet på campus, og er helt klart høyere blant mastergradsstudentene enn bachelorstudentene. Kvinnelige studenter trives noe bedre enn mannlige studenter. Studentene er mest fornøyde med læringsutbyttet av sin egen innsats og forelesningene, og minst fornøyde med utbyttet av den faglige veiledningen. Det er de yngste studentene som er minst tilfreds med den faglige veiledningen. De viktigste forskjellene mellom fakultetene finner man i studentenes vurderinger av læringsutbyttet av seminarer og praksisopphold. 9

10 Læringsmiljøet De hyppigst brukte fasilitene på campus er sosiale soner, trådløst nett, undervisningsrom og auditorier. Laboratorier og grupperom brukes sjeldnere. Studentene på masternivå bruker lesesalsplassene betydelig oftere enn bachelorstudentene. Bruken av fasilitene varierer sterkt fra fakultet til fakultet. Kunststudentene skiller seg mest fra de øvrige studentene i denne sammenhengen. Studentene er mest fornøyde med bibliotektjenestene, auditoriene og de sosiale sonene, og mindre fornøyde med lesesalsplassene, grupperom og PC-rom. Det er spesielt bachelorstudentene som er mindre fornøyde med lesesalsplassene. Studiets innhold og gjeldende eksamensordning er godt kjent for de aller fleste, men det er færre som vet hvordan de gir tilbakemeldinger på forhold knyttet til studiekvaliteten og hvor de skal henvende seg dersom de har behov for individuelle tilpasninger. Det er spesielt de yngste som har liten kunnskap om dette. Studentene er totalt sett mindre fornøyde med den tilbakemeldingen de får fra faglærerne på hva som gjøres for å forbedre studiet. Dette gjelder spesielt de yngste studentene. En av fire studenter har et frivillig studentengasjement. Mannlige studenter er overrepresentert blant disse. De som bruker mest tid på studiene engasjerer seg også mest i frivillige aktiviteter. Basert på analysen av drivere av tilfredshet med læringsmiljøet kan vi oppsummere med følgende: Forelesningene og praksisopphold (for de fagene hvor dette er relevant) betyr mye for studentene. Disse forholdene kan betegnes som de viktigste styrkene ved læringsmiljøet når universitetet sees under ett. Vi vil anbefale UiT å se nærmere på den faglige oppfølgingen og veiledningen. Dette er eksempler på svært viktige faktorer som studentene ikke er fornøyde med. Vi vil også anbefale UiT å se nærmere på studentenes muligheter for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten. 10

11 Studieambisjoner og valg av studiested Flertallet av studentene på lavere grad vil fullføre en mastergrad. Over halvparten av bachelorstudentene vil fortsette å studere, hovedsakelig med sikte på en mastergrad. De som ikke ønsker å ta en høyere grad begrunner dette med at de ønsker å jobbe først eller at de ikke har bestemt seg, eller at de bare ønsker videreutdanning/ allerede har en høyere grad. Litt over halvparten av de studentene på lavere grad som planlegger studier på høyere nivå vil søke opptak ved UiT. De som søker ved andre studiesteder i Norge er ikke fullt så tilfredse med læringsmiljøet ved UiT som andre studenter. De bachelor- og enkeltemnestudentene som ikke planlegger å søke opptak i Tromsø begrunner dette med manglende studietilbud og at andre studiesteder passer bedre/ er mer fristende. Av årsaker knyttet til Universitetet i Tromsø må det nevnes at misnøye med administrasjonen av studiet også blir trukket fram av enkelte studenter. 11

12 Status for studieforløpet Antall gjennomført semestre ved UiT og andre studiesteder 3

13 Status for studieforløpet Alder Gjennomsnittsalderen for de studentene som har svart på undersøkelsen er 29 år. Gjennomsnittsalderen varierer mellom 26 og 30 år på fakultetsnivå. Det er Fakultet for naturvitenskap og teknologi som har de yngste studentene og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som har de eldste studentene. Antall semestre 1 av 3 studenter er førsteårsstudenter (33 prosent), og førsteårsstudentene er den største gruppen når studentene sorteres etter antall gjennomførte studieår. De studentene som har gjennomført 4 semestre eller mindre representerer over halvparten av studentene ved universitetet (55 prosent). Et flertall av studentene (54 prosent) har bare studert ved Universitetet i Tromsø (ingen semestre ved andre studiesteder). Bytte av studieprogram 3 av 4 studenter har ikke byttet studieprogram (73 prosent). 1 av 4 studenter har dermed byttet program én eller flere ganger (27 prosent). De fleste som har byttet program har bare byttet program én gang (19 av 27 prosentpoeng). Deltakelse på fadderordning 42 prosent av studentene (uavhengig av årskull) oppgir at de har deltatt på fadderordning ved Universitetet i Tromsø. Blant de som har studert ved universitetet i 0 til 2 semestre er andelen som har deltatt på fadderordning 40 prosent. Det er store forskjeller mellom fakultetene når det gjelder deltakelse på fadderordningen blant de som har studert 2 semester eller mindre. Deltakelsen er helt klart høyest blant jusstudentene (62 prosent), og klart lavest blant kunststudentene (15 prosent). Det er ingen betydelige forskjeller mellom fakultetene når det gjelder antall studerte semestre og antall semestre ved andre studiesteder. 13

14 Alder Gjennomsnittsalder (n=3750) Det helsevitenskapelige fakultet (n=1230) Det juridiske fakultet (n=230) Det kunstfaglige fakultet (n=82) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=428) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=350) Total (n=3750)

15 Antall semestre ved UiT og andre studiesteder Hvor mange semestre har du studert ved Universitetet i Tromsø totalt? (n=3750) Hvor mange semestre har du studert ved andre universiteter eller høgskoler? (n=3704) semestre semestre semestre semestre semestre semestre semestre semestre semestre semestre semestre semestre 2 mer enn 12 semestre 3 mer enn 12 semestre 2 15

16 Antall semestre ved UiT- etter fakultet Hvor mange semestre har du studert ved Universitetet i Tromsø totalt? Etter fakultet Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=350) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (n=1110) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=428) Det kunstfaglige fakultet (n=82) Det juridiske fakultet (n=230) Det helsevitenskapelige fakultet (n=1230) TOTAL (n=3750) semestre 3-4 semestre 5-6 semestre 7-8 semestre 9-10 semestre semestre mer enn 12 semestre 16

17 Antall semestre ved andre studiesteder - etter fakultet Hvor mange semestre har du studert ved andre universiteter eller høgskoler? Etter fakultet Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=347) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (n=1087) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=425) Det kunstfaglige fakultet (n=82) Det juridiske fakultet (n=227) Det helsevitenskapelige fakultet (n=1216) TOTAL (n=3704) semestre 3-4 semestre 5-6 semestre 7-8 semestre 9-10 semestre semestre mer enn 12 semestre 17

18 Bytte av studieprogram ved UiT Hvor mange ganger har du byttet studieprogram ved Universitetet i Tromsø? (n=3750) Byttet av studieprogram etter fakultet, andel som har byttet program én eller flere ganger Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=350) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (n=1110) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=428) Det kunstfaglige fakultet (n=82) Det juridiske fakultet (n=230) Det helsevitenskapelige fakultet (n=1230) TOTAL (n=3750)

19 Fadderordning Har du deltatt på en fadderordning ved Universitetet i Tromsø (det vil si som "fadderbarn")? (n=3740) Deltakelse på fadderordning? Prosentandel ja etter fakultet blant det som har gjennomført 0-2 semestre. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=121) 49 Nei 60 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (n=338) Gjennomført 0-2 semestre (n=1236) Total (n=3740) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=118) Det kunstfaglige fakultet (n=26) Det juridiske fakultet (n=65) Ja 42 Det helsevitenskapelige fakultet (n=383) 48 Total (n=1236)

20 Tidsbruk På studiene, på campus og jobb (utenom studiene) 4

21 Gjennomsnittsstudenten ved Universitetet i Tromsø bruker ca. 60 prosent av en normalarbeidsuke på studier. De som ikke jobber ved sidene av studiene bruker likevel ikke en full normalarbeidsuke på studiene (de bruker 30 timer). Gjennomsnittsstudenten jobber ca. 18 timer pr. uke utenom studiene. Det forventes at studentene skal bruke tid på studiene tilsvarende en normalarbeidsuke (37,5 timer). Gjennomsnittsstudenten ved Universitetet i Tromsø studerer 26 timer pr. uke. 21 av disse timene brukes på campus. 2 av 3 studenter jobber ved siden av siden av studiene (66 prosent) og bruker i gjennomsnitt 18 timer i uken på dette. De som jobber ved siden av studiene har kombinert sett enn betydelig lengre arbeidsuke enn de som ikke jobber ved siden av studiene (42 vs. 30 timer pr. uke). De som jobber bruker 6 timer mindre på studiene og 4 timer mindre på campus enn de som ikke jobber ved siden av. Tiden brukt til jobbing går derfor i større grad utover tiden brukt på campus enn tiden brukt på studiene utenfor campus (hjemme eller andre steder). Hvor mange timer bruker du på studiene pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? Hvor mange timer bruker du på campus pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? Ca. hvor mange timer jobber du pr. uke (i gjennomsnitt)? Sum tid på studier + jobb Jobber ved siden av studiene 24 timer 20 timer 18 timer 42 timer Jobber ikke ved siden av studiene 30 timer 24 timer 30 timer Total 26 timer 21 timer 18 timer 21

22 Tidsbruk på studier og på campus Hvor mange timer bruker du på studiene pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? (n=3712), prosentfordeling. Hvor mange timer bruker du på campus pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? (n=3641), prosentfordeling. mer enn 40 timer 14 mer enn 40 timer timer timer timer timer timer timer timer timer 27 0 timer 0 0 timer Gjennomsnitt: 26 timer pr. uke Gjennomsnitt: 21 timer pr. uke 22

23 Tidsbruk på jobbing (utenom studiene) Jobber du ved siden av studiene? (n=3750) Ca. hvor mange timer jobber du pr. uke (i gjennomsnitt)? (n=2458) mer enn 40 timer 2 Nei timer timer timer 31 Ja timer 40 0 timer Gjennomsnitt: 18 timer pr. uke 23

24 Mastergradsstudenter som ikke jobber ved siden av studiene bruker opp mot en normalarbeidsuke på studiene (35 timer), men denne gruppen representerer bare 13 prosent av studentmassen. 25 prosent av studentmassen er mastergradsstudenter som jobber ved siden av studiene (15 timer i snitt) og studerer 30 timer i uken. De mannlige studentene bruker flere timer på campus enn de kvinnelige studentene (23 vs. 20 timer i uka i gjennomsnitt). Det er studentene mellom 21 og 30 år som bruker mest tid på studiene (snitt 29 timer i uka) og mest tid på campus (snitt timer i uka). Tidsbruken på jobbing utenom studiene øker med alderen, fra 10 timer i uka blant studenter mellom 16 og 20 år, opp til 16 timer blant de mellom 26 og 30 år, og fra 22 timer og oppover blant studenter over 30 år. Mastergradstudentene bruker mest tid på studiene (32 timer i uka), mens det er studentene på enkeltemner/ delstudier som bruker minst tid på studiene pr. uke (19 timer). Mastergradstudenter som ikke jobber utenom studiene (tilsvarer 13 prosent av studentmassen) bruker tilnærmet en normalarbeidsuke på studiene (35 timer). Mastergradstudenter som jobber ved siden av studiene (25 prosent av studentmassen) studerer 5 timer mindre pr. uke enn de som ikke jobber ved siden av studiene, samtidig som de jobber 15 timer utenom studiene (total arbeidsuke blir 45 timer). Hvor mange timer bruker du på studiene pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? Hvor mange timer bruker du på campus pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? Ca. hvor mange timer jobber du pr. uke (i gjennomsnitt)? Kvinner 26 timer 20 timer 18 timer Menn 27 timer 23 timer 17 timer år 25 timer 21 timer 10 timer år 29 timer 24 timer 12 timer år 29 timer 23 timer 16 timer år 25 timer 20 timer 22 timer år 20 timer 14 timer 30 timer 40 år + 17 timer 10 timer 31 timer Bachelorgrad 26 timer 20 timer 15 timer Enkeltemner/ delstudier 19 timer 14 timer 26 timer Mastergrad 32 timer 27 timer 15 timer Total 26 timer 21 timer 18 timer Mastergrad og jobb 30 timer 26 timer 15 timer Mastergrad uten jobb 35 timer 29 timer 24

25 Det er studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som bruker mest tid på studier og minst tid på jobbing, og studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som bruker minst tid på studier, og samtidig mest tid på jobbing. De som jobber ved siden av studiene ved dette fakultetet bruker mer tid på jobbing enn på studier. Gjennomsnittstiden brukt på studiene varierer betydelig mellom fakultetene. Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi bruker studentene gjennomsnittlig 34 timer i uka på studiene, mot 20 timer i uka blant studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Det er studentene ved Det juridiske fakultet og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi som bruker den største andelen av studietiden på campus (begge 87 prosent), mens studentene ved Det kunstfaglige fakultet bruker den minste andelen av studietiden på campus (59 prosent). Det er studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som bruker mest tid på jobbing ved siden av studiene (21 timer pr. uke), mens det er studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som bruker minst tid jobbing (12 timer pr uke). De studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som også jobber ved siden av studiene bruker mer tid på jobbing enn på studier (18 timer på studier, mot 21 timer på jobbing). Den høye gjennomsnittsalderen blant disse studentene kan være en indikasjon eller forklaringsfaktor på hvorfor disse studentene jobber så mye mer utenom studiene enn gjennomsnittet. Andelen som jobber ved sidene av studiene varierer fra 53 prosent ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi til 83 prosent ved Det kunstfaglige fakultet. 25

26 Tidsbruk på studier og på campus etter fakultet Hvor mange timer bruker du på studiene pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? (n=3712) antall timer (gjennomsnitt) Hvor mange timer bruker du på campus pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? (n=3641) - antall timer (gjennomsnitt) Andel studietid på campus ( i prosent) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultet for humaniora, samfunnsviten Fakultet for biovitenskap, fiskeri og Det kunstfaglige fakultet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultet for humaniora, samfunnsviten Fakultet for biovitenskap, fiskeri og Det kunstfaglige fakultet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultet for humaniora, samfunnsvite Fakultet for biovitenskap, fiskeri og Det kunstfaglige fakultet Det juridiske fakultet 31 Det juridiske fakultet 27 Det juridiske fakultet 87 Det helsevitenskapeli ge fakultet 31 Det helsevitenskapeli ge fakultet 25 Det helsevitenskap elige fakultet 80 Total 26 Total 21 Total

27 Tidsbruk på jobbing (utenom studiene) etter fakultet Ca. hvor mange timer jobber du pr. uke (i gjennomsnitt)? (n=2458) - antall timer Jobber du ved siden av studiene? etter fakultet i prosent (gjennomsnitt) Jobber ved siden av; Hvor mange timer bruker du på studiene pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? (n=2449) - antall timer (gjennomsnitt) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=350) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=428) Det kunstfaglige fakultet (n=82) Det juridiske fakultet (n=230) Det helsevitenskapelige fakultet (n=1230) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Det kunstfaglige fakultet Det juridiske fakultet Det helsevitenskapelige fakultet Ca. hvor mange timer jobber du pr. uke (i gjennomsnitt)? Jobber ved siden av; Hvor mange timer bruker du på studiene pr. uke (gjennomsnitt for dette semesteret)? Total (n=3750) 66 Total

28 Trivsel og tilfredshet med læringsmiljøet 5

29 Det store flertallet av studentene trives ved universitetet og er også fornøyde med læringsmiljøet. Tilfredsheten med læringsmiljøet stiger med antall timer benyttet på campus, og er helt klart høyere blant mastergradsstudentene enn bachelorstudentene. Kvinnelige studenter trives noe bedre enn mannlige studenter. 9 av 10 studenter ved Universitetet i Tromsø oppgir at de trives ved universitetet (89 prosent trives godt eller svært godt). Bare 1 av 20 studenter oppgir at de ikke trives (5 prosent trives dårlig eller svært dårlig). Det er relativt små forskjeller mellom fakultetene når det gjelder trivselen ved universitetet. Andelen som trives varierer fra 80 prosent ved Det kunstfaglige fakultet til 91 prosent ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Det er heller ikke noen betydelige variasjoner i trivsel på grunnlag av de ulike bakgrunnskjennetegnene ved studentene. 8 av 10 studenter sier seg fornøyde med læringsmiljøet (77 prosent er fornøyde eller svært fornøyde), mens i underkant av 1 av 10 studenter er misfornøyde med læringsmiljøet (8 prosent misfornøyd eller svært misfornøyd). Det er studentene ved Det juridiske fakultet som er mest fornøyd med læringsmiljøet sitt (84 prosent), mens tilfredsheten ikke er fullt like høy ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (69 prosent). Tilfredsheten med læringsmiljøet er litt høyere blant kvinnelige studenter enn mannlige studenter (80 vs. 74 prosent fornøyde). Mastergradsstudentene er klart mer tilfreds med læringsmiljøet enn bachelorstudentene (83 vs. 72 prosent fornøyde). Tilfredsheten med læringsmiljøet er stigende med antall timer brukt på campus. 83 prosent av de som bruker mer enn 40 timer på campus er fornøyde med læringsmiljøet, mot 71 prosent blant de som ikke bruker campus. 29

30 Trivsel og tilfredshet med læringsmiljøet Helhetlig sett, hvor godt eller dårlig vil du si at du trives som student ved Universitetet i Tromsø? (n=3748), prosentfordeling. Helhetlig sett, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med læringsmiljøet på studiet ditt ved Universitetet i Tromsø? (n=3735), prosentfordeling. Trives svært godt 37 Svært fornøyd 19 Trives godt 52 Fornøyd 58 Verken eller 7 Verken eller 14 Trives dårlig 3 Misfornøyd 7 Trives svært dårlig 2 Svært misfornøyd Snittscore: 4,2 Snittscore: 3,9 30

31 Trivsel og tilfredshet med læringsmiljøet etter fakultet Helhetlig sett, hvor godt eller dårlig vil du si at du trives som student ved Universitetet i Tromsø? - Andel godt + svært godt, prosentfordeling Helhetlig sett, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med læringsmiljøet på studiet ditt ved Universitetet i Tromsø? - Andel fornøyd + svært fornøyd, prosentfordeling Det helsevitenskapelige fakultet (n=1222) 90 Det helsevitenskapelige fakultet (n=1219) 80 Det juridiske fakultet (n=227) 89 Det juridiske fakultet (n=228) 84 Det kunstfaglige fakultet (n=82) 80 Det kunstfaglige fakultet (n=82) 77 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=426) 91 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=423) 76 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (n=1100) 86 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (n=1095) 76 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=348) 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=345) 69 Total (n=3405) 88 Total (n=3392) 77 31

32 Studentene er mest fornøyde med læringsutbyttet av sin egen innsats og forelesningene, og minst fornøyde med utbyttet av den faglige veiledningen. Det er de yngste studentene som er minst tilfreds med den faglige veiledningen. De viktigste forskjellene mellom fakultetene finner man i studentenes vurderinger av læringsutbyttet av seminarer og praksisopphold. Studentene rangerer læringsutbyttet av deres egen innsats og selvstudium klart høyest (hhv. 80 og 78 prosent fornøyde + svært fornøyde Læringsutbyttet av forelesningene og praksisopphold også scorer høyt (begge 75 prosent fornøyde + svært fornøyde). Studentene er helt klart minst fornøyde med læringsutbyttet av veiledningen (58 prosent fornøyde + svært fornøyde). Gruppe arbeid/ kollokvier og eksamen scorer også forholdsvis lavt (hhv. 67 og 68 prosent fornøyde + svært fornøyde). Kvinnelige studenter er noe mer fornøyd med læringsutbyttet av forelesningene enn sine mannlige kolleger (77 vs. 70 prosent), og klart mer tilfredse med læringsutbyttet av praksisopphold (78 vs. 67 prosent). Tilfredsheten med den faglige veiledningen stiger med alderen. De yngre studentene er betydelig mindre tilfredse med den faglige veiledningen enn de eldste (16-20 år: 46 prosent vs. 40 år +: 72 prosent). Studentene på masternivå er mer fornøyd med læringsutbyttet av seminarene enn studentene på bachelornivå (76 vs. 63 prosent). Masterstudene er også mer fornøyde med læringsubyttet av sine medstudenters innsats enn studentene på bachelornivå (77 vs. 66 prosent). Studentene ved Det juridiske fakultet og Det kunstfaglige fakultet er vesentlig mer fornøyde med utbyttet av seminarene enn gjennomsnittet (85-86 vs. 70 prosent), mens studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi er vesentlig mindre fornøyde med seminarene enn gjennomsnittet (48 prosent fornøyde). Studentene ved Det helsevitenskaplige fakultet er betydelig mer fornøyde med utbyttet av praksisopphold enn gjennomsnittet (84 vs. 75 prosent), mens studentene ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi er vesentlig mindre fornøyde med utbyttet av praksisopphold enn gjennomsnittet (38 prosent). Se de påfølgende sidene for mer detaljert informasjon om vurderingene av læringsutbyttet ved de ulike fakultetene. 32

33 Tilfredshet med læringsutbytte etter aktivitet* Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt læringsutbytte av... Figuren viser prosentfordelingen for svarene som er gitt. Aktivitetene er sortert etter andelen fornøyd + svært fornøyd Andel fornøyd + svært fornøyd Egeninnsats (n=3684) Selvstudium (n=3527) Forelesningene (n=3652) Praksisopphold (n=1779) Medstudenters innsats (n=3358) Obligatoriske arbeidskrav (n=3533) Seminarene (n=3045) Praktiske øvelser/laboratorieøvelser (n=2217) Eksamen (n=3365) Grupperarbeidet/kollokviene (n=3055) Veiledningen (den faglige oppfølgingen) (n=3415) Svært misfornøyd Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd *Merk at antallet som har tatt stilling til vurderingene av læringsutbyttet av praksisopphold praktiske øvelser/ laboratorieøvelser er lav. Disse aktivitetene er ikke relevante for alle studenter. 33

34 Tilfredshet med læringsutbytte etter aktivitet Det helsevitenskaplige fakultet Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt læringsutbytte av... Andelen fornøyd + svært fornøyd i prosent. Egeninnsats Medstudenters innsats 772 Eksamen Forelesningene Seminarene Grupperarbeidet/kollok viene Obligatoriske arbeidskrav Studentene ved det helsevitenskapelige fakultet er mer tilfreds med læringsutbyttet av praksisopphold og praktiske øvelser/ laboratorieøvelser enn gjennomsnittet. Selvstudium 78 Veiledningen (den faglige oppfølgingen) Praksisopphold Praktiske øvelser/laboratorieøvel ser Det helsevitenskapelige fakultet Total 34

35 Tilfredshet med læringsutbytte etter aktivitet Det juridiske fakultet Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt læringsutbytte av... Andelen fornøyd + svært fornøyd i prosent. Medstudenters innsats Eksamen Egeninnsats Forelesningene Seminarene Grupperarbeidet/kollok viene Obligatoriske arbeidskrav Studentene ved Det juridiske fakultet er mer tilfreds med læringsutbyttet av seminarene, og mindre fornøyde med læringsutbyttet av eksamen og veiledningen enn gjennomsnittet. Selvstudium Veiledningen (den faglige oppfølgingen) Praksisopphold Praktiske øvelser/laboratorieøvel ser Det juridiske fakultet Total 35

36 Tilfredshet med læringsutbytte etter aktivitet Det kunstfaglige fakultet Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt læringsutbytte av... Andelen fornøyd + svært fornøyd i prosent. Egeninnsats Medstudenters innsats Eksamen Forelesningene Seminarene Grupperarbeidet/kollok viene Obligatoriske arbeidskrav Studentene ved Det kunstfaglige fakultet er mer tilfreds med læringsutbyttet av seminarer, eksamen og veiledningen enn gjennomsnittet, men noe mindre tilfredse med læringsutbyttet av de obligatoriske arbeidskravene ved studiet. Selvstudium Veiledningen (den faglige oppfølgingen) Praksisopphold Praktiske øvelser/laboratorieøvel ser Det kunstfaglige fakultet Total 36

37 Tilfredshet med læringsutbytte etter aktivitet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt læringsutbytte av... Andelen fornøyd + svært fornøyd i prosent. Medstudenters innsats Eksamen Egeninnsats Selvstudium Veiledningen (den faglige oppfølgingen) Forelesningene Seminarene Praksisopphold Grupperarbeidet/kollok viene Obligatoriske arbeidskrav Praktiske øvelser/laboratorieøvel ser Studentene ved det Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi er mer tilfreds med læringsutbyttet av eksamen enn gjennomsnittet, men betydelig mindre fornøyde med læringsutbyttet av praksisopphold enn gjennomsnittet. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Total 37

38 Tilfredshet med læringsutbytte etter aktivitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt læringsutbytte av... Andelen fornøyd + svært fornøyd i prosent. Forelesningene Egeninnsats Medstudenters innsats Eksamen Seminarene Grupperarbeidet/kollok viene Obligatoriske arbeidskrav Studentene ved det fakultet humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er litt mindre fornøyde med læringsutbyttet av praktiske øvelser enn gjennomsnittet. Selvstudium Veiledningen (den faglige oppfølgingen) Praksisopphold Praktiske øvelser/laboratorieøvel ser Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Total 38

39 Tilfredshet med læringsutbytte etter aktivitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ditt læringsutbytte av... Andelen fornøyd + svært fornøyd i prosent. Egeninnsats Medstudenters innsats 772 Eksamen Forelesningene Seminarene Grupperarbeidet/kollok viene Obligatoriske arbeidskrav Studentene for naturvitenskap og teknologi er mindre fornøyde med læringsutbyttet av forelesningene, seminarene, veiledningen og praksisopphold og praktiske øvelser enn gjennomsnittet. Selvstudium Veiledningen (den faglige oppfølgingen) Praksisopphold Praktiske øvelser/laboratorieøvel ser Fakultet for naturvitenskap og teknologi Total 39

40 Det fysiske læringsmiljøet Bruk av fasilitetene på campus 6

41 De hyppigst brukte fasilitene på campus er sosiale soner, trådløst nett, undervisningsrom og auditorier. Laboratorier og grupperom brukes sjeldnere. Studentene på masternivå bruker lesesalsplassene betydelig oftere enn bachelorstudentene. Bruken av fasilitene varierer sterkt fra fakultet til fakultet. Kunststudentene skiller seg ut mest i denne sammenhengen. De hyppigst benyttede fasilitetene på campus er sosiale soner (61 prosent av studentene benytter dette ukentlig), trådløst nett (57 prosent benytter ukentlig), undervisningsrom (55 prosent benytter ukentlig) og auditorier (51 prosent benytter ukentlig). De minst brukte fasilitetene er laboratorier/ øvelsesrom (15 prosent benytter ukentlig) og grupperrom (31 prosent benytter ukentlig). 82 prosent av studentene benytter bibliotektjenestene, og 38 prosent oppgir at de bruker biblioteket ukentlig. Variasjoner med hensyn til bakgrunnsvariabler Det trådløse nettverket brukes i større grad av mannlige studenter enn kvinnelige studenter (67 vs. 52 prosent ukentlig). 27 prosent av de kvinnelige studentene oppgir at de aldri benytter seg av det trådløse nettverket, mot 18 prosent blant de mannlige studentene. Bruksfrekvensen for de fleste fasilitetene på campus synker med alderen. For eksempel synker andelen som bruker sosiale soner minst en gang i uka fra 75 prosent blant åringene, via 63 prosent blant åringene og ned mot 26 prosent blant de over 40 år. De som tar enkeltemner/ delstudier benytter naturlig nok også fasilitetene på campus i betydelig mindre grad enn mastergradsstudenter og bachelorstudenter. Studentene på masternivå bruker lesesalsplassene i betydelig større grad enn bachelorstudentene (57 vs. 39 prosent ukentlig). Det er store variasjoner mellom fakultetene i bruken av fasilitetene på campus. Kunststudentenes skiller seg klart ut, med betydelig lavere bruksfrekvens for de fleste av fasilitetene, med unntak for laboratorier/ øvelsesrom som kunststudentene bruker oftere enn gjennomsnittet. Se de påfølgende sidene for mer detaljert informasjon om bruksmønsteret ved de ulike fakultetene. 41

42 Bruk av fasiliteter på campus Hvor ofte bruker du følgende fasiliteter på campus? Sortert etter andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) (n=3726) Trådløst nett (n=3721) Andel ukentlig Undervisningsrom (n=3730) Auditorier (n=3726) Lesesalsplass (n=3725) PC-rom (n=3726) Bibliotektjenester (n=3722) Grupperom (n=3714) Laboratorium/øvelsesrom (n=3693) dager i uka 1-3 dager i uka Annenhver uke eller sjeldnere Benytter ikke Har ikke tilfredsstillende tilgang Vet ikke 42

43 Studentene er mest fornøyde med bibliotektjenestene, auditoriene og de sosiale sonene, og mindre fornøyde med lesesalsplassene, grupperom og PC-rom. Det er spesielt bachelorstudentene som er mindre fornøyde med lesesalsplassene. Studentene ved Universitetet i Tromsø er svært fornøyde med bibliotektjenestene (86 prosent fornøyde), auditoriene (78 prosent fornøyde) og de sosiale sonene på campus (77 prosent fornøyde). Tilfredsheten er betydelig lavere når det gjelder grupperom (54 prosent fornøyde), og PC-rom (61 prosent fornøyde) og lesesalsplasser (62 prosent fornøyde). 23 prosent av de som bruker grupperommene og 20 prosent av de som bruker lesesalsplasser er direkte misfornøyde med disse fasilitetene. Det er relativt liten variasjon i hvordan studentene vurderer fasilitetene på campus, og få mønster å spore med hensyn til bakgrunnskjennetegn. Det kan derfor synes som om det er relativ konsensus mellom studentene i vurderingene av fasilitetene. Ett unntak fra dette bildet kan imidlertid spores: Studentene på masternivå er betydelig mer tilfreds med lesesalsplassene enn studentene på bachelornivå (67 vs. 54 prosent fornøyde) 43

44 Tilfredshet med fasiliteter på campus* Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende fasiliteter? Sortert etter andelen fornøyd + svært fornøyd Andel fornøyd + svært fornøyd Bibliotektjenester (n=3146) Auditorier (n=2941) Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) (n=3170) Undervisningsrom (n=3098) Trådløst nett (n=2883) Laboratorium/øvelsesrom (n=1450) Lesesalsplass (n=2693) PC-rom (n=2721) Grupperom (n=2643) Svært misfornøyd Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd *Merk at antallet som har tatt stilling til vurderingen av laboratorier/ øvelsesrom er lavt. Årsaken til dette er at det er få studenter som følger et undervisningsopplegg som benytter seg av laboratorier/ øvelsesrom. 44

45 Bruk av fasiliteter på campus Det helsevitenskaplige fakultet Hvor ofte bruker du følgende fasiliteter på campus? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Undervisningsrom Auditorier62 51 PC-rom Trådløst nett Lesesalsplass Studentene ved Det helsevitenskaplige fakultet har høyere ukentlig bruk av grupperom, auditorier, lesesalsplasser og PC-rom enn gjennomsnittet. Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Grupperom Laboratorium/øvelses rom Bibliotektjenester Total Det helsevitenskapelige fakultet 45

46 Tilfredshet med fasiliteter på campus Det helsevitenskaplige fakultet Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende fasiliteter? Andelen fornøyd + svært fornøyd Undervisningsrom Auditorier PC-rom Trådløst nett Lesesalsplass Studentene ved Det helsevitenskaplige fakultet vurderer fasilitetene på campus svært likt gjennomsnittet av studentmassen, med et lite unntak for grupperom og laboratorium/ øvelsesrom som vurderes noe bedre. Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Laboratorium/øvelses rom Grupperom Bibliotektjenester Det helsevitenskapelige fakultet Total 46

47 Bruk av fasiliteter på campus Det juridiske fakultet Hvor ofte bruker du følgende fasiliteter på campus? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Undervisningsrom Auditorier6251 Sosiale soner (sittegrupper, 61 uformelle 70 samlingssteder) Laboratorium/øvelses rom PC-rom Trådløst nett Lesesalsplass Grupperom Bibliotektjenester Studentene Det juridiske fakultet bruker fasilitetene på campus betydelig mer enn gjennomsnittet. Den ukentlige bruken er høyere enn gjennomsnittet for hele 7 av de 9 fasilitetene. Det er spesielt lesesalsplassene som brukes hyppigere. PC-rom og øvelsesrom benyttes bare i beskjeden grad av denne gruppen. Total Det juridiske fakultet 47

48 Tilfredshet med fasiliteter på campus Det juridiske fakultet Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende fasiliteter? Andelen fornøyd + svært fornøyd PC-rom 100 Undervisningsrom Auditorier Trådløst nett 6273 Lesesalsplass Studentene ved Det juridiske fakultet er mer fornøyd med undervisningsrom, auditorier, sosiale soner og lesesalsplasser enn gjennomsnittet. Tilfredsheten med PC-rom og trådløst nett ligger litt under gjennomsnittet Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Laboratorium/øvelses rom Grupperom Bibliotektjenester Det juridiske fakultet Total 48

49 Bruk av fasiliteter på campus Det kunstfaglige fakultet Hvor ofte bruker du følgende fasiliteter på campus? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Undervisningsrom 60 Trådløst nett Auditorier 51 Sosiale soner (sittegrupper, 6154 uformelle samlingssteder) 16 Laboratorium/øvelses rom PC-rom Lesesalsplass Grupperom Bibliotektjenester Studentene ved Det kunstfaglige fakultet bruker de fleste fasilitetene på campus betydelig mindre enn gjennomsnittet. Det er bare laboratorium/ øvelsesrom som brukes hyppigere enn gjennomsnittet. Auditorier og lesesalsplasser benyttes i betydelig lavere grad enn gjennomsnittet. Total Det kunstfaglige fakultet 49

50 Tilfredshet med fasiliteter på campus Det kunstfaglige fakultet Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende fasiliteter? Andelen fornøyd + svært fornøyd Undervisningsrom Auditorier PC-rom Trådløst nett Lesesalsplass Studentene ved Det kunstfaglige fakultet er betydelig med fornøyd med PC-rom og laboratorium/ øvelsesrom enn gjennomsnittet, men under gjennomsnittlig fornøyd med fasilteter som trådløst nett og lesesalsplasser. Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Laboratorium/øvelses90 rom Grupperom Bibliotektjenester Det kunstfaglige fakultet Total 50

51 Bruk av fasiliteter på campus Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Hvor ofte bruker du følgende fasiliteter på campus? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) PC-rom Undervisningsrom 60 Trådløst nett Auditorier Lesesalsplass Studentene ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi har betydelig høyere bruksfrekvens for trådløst nett, grupperom og auditorier enn gjennomsnittet. Bruken av undervisningsrom ligger noe under gjennomsnittet. Sosiale soner (sittegrupper, 6761 uformelle samlingssteder) Grupperom Laboratorium/øvelses rom Bibliotektjenester Total Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 51

52 Tilfredshet med fasiliteter på campus Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende fasiliteter? Andelen fornøyd + svært fornøyd Auditorier9178 Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Laboratorium/øvelses rom PC-rom 100 Undervisningsrom Trådløst nett Lesesalsplass Grupperom Bibliotektjenester Studentene ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi mer fornøyd med auditorier og undervisningsrom enn gjennomsnittet, men mindre fornøyde med PC-rom og trådløst nett. Merk at denne gruppen har svært høy bruksfrekvens når det gjelder det trådløse nettverket. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Total 52

53 Bruk av fasiliteter på campus Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvor ofte bruker du følgende fasiliteter på campus? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Undervisningsrom Auditorier 51 Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) 31 Laboratorium/øvelses rom PC-rom Trådløst nett Lesesalsplass Grupperom Bibliotektjenester Studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har lavere bruksfrekvens enn gjennomsnittet for 6 av de 9 fasilitetene. For de øvrige fasilitene er bruksfrekvensen omtrent som gjennomsnittet. Det er spesielt bruken av auditorier og grupperom som brukes lite. Total Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 53

54 Tilfredshet med fasiliteter på campus Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende fasiliteter? Andelen fornøyd + svært fornøyd Undervisningsrom Auditorier Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Laboratorium/øvelses rom PC-rom Trådløst nett Lesesalsplass Grupperom Bibliotektjenester Studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er betydelig mindre fornøyde med laboratorier/ øvelsesrom enn gjennomsnittet og noe lavere tilfredshet med grupperom og lesesalsplasser. Merk imidlertid at bruksfrekvensen for laboratorium/ øvelsesrom er svært lav. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Total 54

55 Bruk av fasiliteter på campus Fakultet for naturvitenskap og teknologi Hvor ofte bruker du følgende fasiliteter på campus? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Undervisningsrom65 55 Auditorier64 51 Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Laboratorium/øvelses rom PC-rom Trådløst nett Lesesalsplass Grupperom Bibliotektjenester Studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi bruker PC-rom, trådløst nett, auditorer, undervisningsrom og grupperom og laboratorier/ øvelsesrom oftere enn gjennomsnittet. Bruksfrekvensen for bibliotektjenestene er imidlertid betydelig lavere enn gjennomsnittet. Lesesalsplassene brukes også noe mindre enn gjennomsnittet. Total Fakultet for naturvitenskap og teknologi 55

56 Tilfredshet med fasiliter på campus Fakultet for naturvitenskap og teknologi Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende fasiliteter? Andelen fornøyd + svært fornøyd Undervisningsrom Auditorier Sosiale soner (sittegrupper, uformelle samlingssteder) Laboratorium/øvelses rom PC-rom Trådløst nett Bibliotektjenester Lesesalsplass Grupperom Studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi er mindre fornøyde med de fleste fasilitetene på campus, med unntak for det trådløse nettverket hvor de er like fornøyde som gjennomsnittet. Fakultet for naturvitenskap og teknologi Total 56

57 Det psykososiale læringsmiljøet 7 Faglige, sosiale og fysiske aktiviteter

58 Undersøkelsen viser at mannlige studenter oftere diskuterer fag med faglærere enn kvinnelige studenter, og at jusstudentene sjeldnere diskuterer fag med faglærere enn studenter ved andre fakulteter. 8 av 10 studenter bedriver fysisk aktivitet ukentlig (82 prosent). Like mange diskuterer fag med medstudenter minst en gang i uka (81 prosent). 4 av 10 studenter diskuterer fag med faglærerne minst en gang i uka (41 prosent). Mannlige studenter diskuterer oftere fag med faglærerne enn kvinnelige studenter (49 vs. 38 prosent ukentlig). Jusstudentene diskuterer sjeldnere fag med faglærere enn gjennomsnittsstudenten (25 vs. 41 prosent ukentlig), mens studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi oftere diskuterer fag med faglærere enn gjennomsnittet (62 prosent ukentlig). Kunststudentene diskuterer også oftere fag med faglærere (51 prosent ukentlig). De sosiale båndene mellom studentene framstår som sterke. Litt over halvparten av studentene er sammen med medstudenter på fritiden minst en gang i uken eller oftere (58 prosent). Samtidig finnes det også et lite segment av studenter som aldri er sammen med andre studenter fritiden (17 prosent). Det er i hovedsak yngre studenter som bruker fritiden sin sammen med andre medstudenter. De som bruker mest tid på studiene bruker også mest tid sammen med medstudenter på fritiden. Hvor ofte? Sortert etter andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Hvor ofte bedriver du fysisk aktivitet, slik at du blir andpusten eller svett? Hvor ofte diskuterer du fag med medstudenter? (n=3731) Hvor ofte tar du pauser sammen med medstudenter på campus? (n=3722) Hvor ofte er du sammen med medstudenter på fritida? (n=3723) Hvor ofte diskuterer du fag med faglærerne? (n=3730) dager i uka 1-3 dager i uka Annenhver uke eller sjeldnere Gjør ikke denne aktiviteten Vet ikke Ukentlig

59 Deltakelse i faglige, sosiale og fysiske aktiviteter Det helsevitenskaplige fakultet Hvor ofte? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Hvor ofte bedriver du fysisk aktivitet, slik at du blir andpusten eller svett? Hvor ofte diskuterer du fag med faglærerne? Hvor ofte diskuterer du fag med medstudenter? Studentene ved Det helsevitenskaplige fakultet er noe oftere sammen med medstudenter på fritiden, tar noe oftere pauser med medstudenter og diskuterer noe oftere fag med medstudenter. Hvor ofte er du sammen med medstudenter på fritida? Hvor ofte tar du pauser sammen med medstudenter på campus? Total Det helsevitenskapelige fakultet 59

60 Deltakelse i faglige, sosiale og fysiske aktiviteter Det juridiske fakultet Hvor ofte? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Hvor ofte bedriver du fysisk aktivitet, slik at du blir andpusten eller svett? Hvor ofte diskuterer du fag med faglærerne? Hvor ofte diskuterer du fag med medstudenter? Studentene ved Det juridiske fakultet diskuterer sjeldnere fag med faglærere og er oftere sammen med medstudenter på fritiden. 58 Hvor ofte er du sammen 70 med medstudenter på fritida? Hvor ofte tar du pauser sammen med medstudenter på campus? Total Det juridiske fakultet 60

61 Deltakelse i faglige, sosiale og fysiske aktiviteter Det kunstfaglige fakultet Hvor ofte? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Hvor ofte bedriver du fysisk aktivitet, slik at du 8268 blir andpusten eller svett? Hvor ofte diskuterer du fag med faglærerne? Hvor ofte diskuterer du 7381 fag med medstudenter? Studentene ved Det kunstfaglige fakultet diskuterer oftere fag med faglærere, er oftere sammen med medstudenter på fritiden, men bedriver sjeldnere fysisk aktivitet og tar sjeldnere pauser sammen med medstudenter på campus. Hvor ofte er du sammen med medstudenter på fritida? Hvor ofte tar du pauser 73 sammen med medstudenter på campus? Total Det kunstfaglige fakultet 61

62 Deltakelse i faglige, sosiale og fysiske aktiviteter Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Hvor ofte? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Hvor ofte bedriver du fysisk aktivitet, slik at du blir andpusten eller svett? Hvor ofte diskuterer du fag med faglærerne? Hvor ofte diskuterer du fag med medstudenter? Studentene ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi diskuterer noe oftere fag med medstudenter og tar noe oftere pauser sammen med medstudenter på campus. Hvor ofte er du sammen med medstudenter på fritida? Hvor ofte tar du pauser sammen med medstudenter på campus? Total Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 62

63 Deltakelse i faglige, sosiale og fysiske aktiviteter Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvor ofte? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Hvor ofte bedriver du fysisk aktivitet, slik at du blir andpusten eller svett? Hvor ofte er du sammen med medstudenter på fritida? Hvor ofte diskuterer du fag med faglærerne? Hvor ofte diskuterer du 7381 fag med medstudenter? Hvor ofte tar du pauser sammen med medstudenter på campus? Studentene Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er mindre sammen med medstudenter på fritiden, tar i noe mindre grad pauser med medstudenter og diskuterer i noe mindre grad fag med medstudenter. Total Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 63

64 Deltakelse i faglige, sosiale og fysiske aktiviteter Fakultet for naturvitenskap og teknologi Hvor ofte? Andelen ukentlig (1-7 dager i uka) Hvor ofte bedriver du fysisk aktivitet, slik at du blir andpusten eller svett? Hvor ofte diskuterer du fag med faglærerne? Hvor ofte diskuterer du fag med medstudenter? Studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi diskuterer betydelig oftere fag med faglærere enn gjennomsnittet, og diskuterer også oftere fag med medstudenter. Hvor ofte er du sammen med medstudenter på fritida? Hvor ofte tar du pauser sammen med medstudenter på campus? Total Fakultet for naturvitenskap og teknologi 64

65 En av fire studenter har et frivillig studentengasjement. Mannlige studenter er overrepresentert blant disse. De som bruker mest tid på studiene engasjerer seg også mest i frivillige aktiviteter. 1 av 4 studenter har et frivillig studentengasjement (24 prosent). Mannlige studenter er overrepresentert blant de som har et frivillig studentengasjement (31 prosent vs. 20 prosent blant kvinner). Mastergradstudenter har oftere et frivillig studentengasjement enn bachelorstudenter (23 vs. 30 prosent). De som bruker mest tid på studiene har også oftere et frivillig studentengasjement (13 prosent blant de som studerer 1-10 timer i uka, mot 34 prosent blant de som studerer mer enn 40 timer i uka). Merk at andelen med et frivillig studentengasjement er betydelig høyere blant bachelorstudenter som planlegger å søke opptak til master ved andre universiteter i Norge (28 prosent) eller utenlandske studiesteder (38 prosent). Har du et frivillig studentengasjement (for eksempel idrettslag, studentersamfunn, studentpolitikk, linjeforeninger etc)? (n=3742) Nei Ja Fakultet for naturvitenskap og teknologi (n=349) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (n=428) Det kunstfaglige fakultet (n=82) Det juridiske fakultet (n=230) Frivillig studentengasjement? Andel ja etter fakultet 34 Det frivillige engasjementer varierer betydelig mellom fakultetene. Ved Det kunstfaglige fakultet har bare 13 prosent et frivillig studentengasjement, mot 34 prosent ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Det helsevitenskapelige fakultet (n=1228) Total (n=3742)

66 Kjennskap til studiet Innhold, planer, kompetansemål og karriæremuligheter 8

67 Studiets innhold og gjeldende eksamensordning er godt kjent for de aller fleste, men det er færre som vet hvordan de gir tilbakemeldinger på forhold knyttet til studiekvaliteten og hvor de skal henvende seg dersom de har behov for individuelle tilpasninger. Det er spesielt de yngste som har liten kunnskap om dette. 9 av 10 studenter har god kjennskap til studiets innhold og den gjeldende eksamensordningen (begge 89 prosent god eller svært godt kjennskap). De fleste studentene har også god kjennskap til pensum og faglitteratur (85 prosent) og studieplanene for deres studie (84 prosent). Studentene har mindre kjennskap til mulighetene for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten (47 prosent), hvem de skal henvende seg til dersom de har behov for individuell tilrettelegging (49 prosent), og karrieremulighetene etter fullført studium (64 prosent). Masterstudentene kjenner i større grad til hvilke muligheter de har etter endt studium, sammenliknet med bachelorstudenter (71 vs. 54 prosent). De som bruker lite tid på studiene har like god kjennskap til hva som forventes av dem som de som bruker mye tid på studiene. De yngre studentene har mindre kjennskap til hva som forventes av dem som studenter og hvilket læringsutbytte studiet skal gi, mindre kunnskap om mulighetene for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten og mindre kunnskap om hvor de skal henvende seg dersom de har behov for individuell tilrettelegging. 67

68 Kjennskap til forhold ved studiet Hvor god eller dårlig kjennskap har du til følgende forhold ved studiet ditt: Sortert etter andelen god + svært god Andel god + svært god kjennskap Studiets innhold? (n=3701) Hvilke eksamensordninger som gjelder for studiet? (n=3678) Pensum og faglitteratur? (n=3712) Studieplanen for dine studier? (n=3698) Hvilket læringsutbytte studiet skal gi? (n=3665) Hvilken kompetanse du vil ha etter fullført studium? (n=3664) Hvilken innsats som forventes av deg? (n=3681) Karrieremuligheter etter fullført studium? (n=3636) Hvor du skal henvende deg dersom du har behov for individuell tilrettlegging i studiesituasjonen Muligheten for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten? (n=3587) Svært dårlig kjennskap Dårlig kjennskap Verken eller God kjennskap Svært god kjennskap 68

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 20 UiT Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 1 UiT Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 211 UiT Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene.

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene. Læringsmiljøundersøkelsen 2012. Hovedfunn Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk helse,

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2013

Brukerundersøkelsen 2013 Brukerundersøkelsen 2013 Innledning: I henhold til kapittel 5.1 Brukerundersøkelse i tildelingsbrev ( Arkiv -2009/1778-1 ) av 2010 for Universitetet i Nordland (UIN), samt at Brukerundersøkelsen er en

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Læringsmiljøundersøkelse 2012 Læringsmiljøundersøkelse 0 Om undersøkelsen Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Vedlegg 2. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo.

Vedlegg 2. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo. Vedlegg. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo. Tabell. Tidligere studieerfaring og studiegjennomføring. N=119 Spm.. Hadde du studert

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Rapport - Studentbarometeret 2009

Rapport - Studentbarometeret 2009 Rapport - Studentbarometeret 2009 Hovedfunn 89% av studentene trives (samme som 2007) ved UiB. Videre svarer 79% at de føler faglig tilhørighet, mens 64% svarer at de føler sosial tilhørighet til studiet

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem:

Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem: 1302 1901 LMU-SAK NR: 25/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 25/2012 Faglige hjem ved

Detaljer

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet I denne delrapporten ser vi på hvordan arbeidsgiverne hvor den siste ansatte kom fra juridiske, skiller seg fra andre arbeidsgivere. Vi definerer her juridiske ut i fra hvorvidt

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen og den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen

LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen og den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen LMU-SAK NR: 19/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL, ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen

Detaljer

November Frafallsanalyse Gjennomført for Utdanningsdirektoratet. Opinion AS

November Frafallsanalyse Gjennomført for Utdanningsdirektoratet. Opinion AS November 2018 Frafallsanalyse Gjennomført for Utdanningsdirektoratet Opinion AS Innhold Bakgrunn... 3 Forhold kontrollert 3 Eierform... 4 Eierform 5 Geografi... 6 Eierskap/geografi... 8 Barn per voksen...

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Læringsmiljøundersøkelse 2012 Læringsmiljøundersøkelse 2012 1 Om undersøkelsen 1 2 Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og

Detaljer

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Behov for forenkling av Husbankens regelverk? Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med

Detaljer

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 08.02.2012 Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Løvland Kristin Dale Geir Øivind

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Kvinne Mann. Ugift Gift/samboer Enkemann/-kvinne

Kvinne Mann. Ugift Gift/samboer Enkemann/-kvinne 1 of 13 23.05.2017 12:50 Målet med studien er å kartlegge nivå av engasjement blant norske tannleger, og i tillegg undersøke hvilke faktorer i tannlegens arbeid som positivt korrelerer med engasjement.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: i forbindelse med kommunereformen Fet kommune 1 Hovedfunn 4 2 Metode 12 Contents 3 Utvalg 15 4 Handels- og atferdsmønstre 17 5 Kommunegrenser 42 2 Undersøkelsens innhold «I hvilken grad forholder innbyggerne

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Metode og gjennomføring Målgruppen for studiekvalitetsundersøkelsen er 2., 3. og 4. års -studenter ved høgskolens

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen. ved Universitetet i Tromsø 2008

Læringsmiljøundersøkelsen. ved Universitetet i Tromsø 2008 Læringsmiljøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø 2008 INNHOLD INNLEDNING...1 Kort sammendrag av funnene...1 Metode...2 Utvalg...2 Svarprosent...3 TIDSBRUK...3 Tidsbruk på studiene...3 Tidsbruk på campus...4

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Rapport for Kunnskapsdepartementet

Rapport for Kunnskapsdepartementet Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor Tall per 31.12.12 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2013) Tabell 1 Snittlønn alle stillinger og kjønn Tabell

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014 Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Topplederundersøkelsen TNS.. Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 Innvandrere i norske virksomheter

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Ferieplaner påsken 2018

Ferieplaner påsken 2018 Ferieplaner påsken 2018 For 1 av 5 tilbringes drømmepåsken på hytta på fjellet Uansett alder, hytta på fjellet er nordmenns beste påskeferie. Hvis du ser bort fra hva du skal gjøre i påsken i år, hva ville

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Tidsbruksspørsmålene er de samme i 2015 som i 2014 så tallene er sammenliknbare. Praksis inngår i studentenes anslag om tidsbruk. Tidsbruk nasjonale

Detaljer