Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person har. Realkompetanse er sentralt i arbeidet med livslang ( lifelong ) og livsvid ( lifewide ) læring. Realkompetanse er høyt oppe på den utdanningspolitiske agenda, så vel nasjonalt som internasjonalt. Spørsmålet om realkompetanse har i stor grad dreid seg om videregående opplæring og høyere utdanning, men det er viktig å understreke at også barnehage og grunnskole blir berørt. Realkompetanse relatert til utdanning kan brukes ved inntak og til avkorting av utdanning. Realkompetanse kan i tillegg brukes i arbeidslivet og i frivillig sektor med sikte på blant annet kvalifisering for arbeid. Realkompetanseprosjektet var et 3-årig prosjekt som ble avsluttet i sommer. Styret for prosjektet leverte da sin sluttrapport. Hensikten med temanotatet er å gi en oversikt over arbeidet med realkompetanse generelt og Realkompetanseprosjektet mer spesielt. Bakgrunn I henhold til 3 i Lov om voksenopplæring fra 1976 skulle staten sørge for at voksne får adgang til å dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter på alle nivåer og områder i det offentlige utdanningssystemet. Dokumentasjonen skulle være uavhengig av på hvilken måte de har skaffet seg kunnskapene. Lite konkret ble imidlertid gjort før Stortinget 29. februar 1996 vedtok at det skulle etableres et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. I arbeidet med å etablere et slikt system ble Realkompetanseprosjektet opprettet. Prosjektet har vært ett av flere tiltak i Kompetansereformen. Arbeidet startet høsten 1999 og ble avsluttet sommeren 2002. Formålet med prosjektet var å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og utdanningssystemet. Det ble satt opp fem resultatmål for prosjektet:! Ha utviklet en ordning for dokumentasjon av realkompetanse gjennom lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet, organisert opplæring eller annet. Dokumentasjonen skal ha legitimitet og brukerverdi i forhold til deltakelse i arbeidslivet/utøving av yrke, utdanningssystemet og/eller organisasjonsmessig virksomhet.! I samarbeid med fylkeskommunene ha videreutviklet og utprøvd ulike metoder og modeller for vurdering og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring.
! Ha bidratt til at fylkeskommunen har etablert hensiktsmessige ordninger for kartlegging av dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse innenfor videregående opplæring.! Ha bidratt til tilpassing, eventuelt endring av eksisterende lov-, regel- og avtaleverk på grunnlag av erfaringer fra utprøving av metoder og modeller for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.! Ha bidratt til at det etableres ordninger for opptak til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse. Voksenopplæringsinstituttet (VOX) har hatt det operative og faglige ansvaret for prosjektet. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) ved Avdeling for kompetanse og arbeidsliv har hatt det overordnede ansvaret. UFD delegerte den sentrale styringen av prosjektet til et eget prosjektstyre sammensatt av representanter fra NHO, LO, KS, en rektor ved en videregående skole, en felles representant fra Voksenopplæringsforbundet/ Norsk forbund for fjernundervisning/folkehøgskolerådet og tre representanter fra UFD. Anne Margrethe Knarud - inspektør ved Røyken videregående skole og tidligere sentralstyremedlem i så vel Lærerforbundet som Norsk Faglærerlag representerte først Lærerforbundet og senere Utdanningsforbundet i styret. Begreper Det er to hovedmåter å forstå realkompetanse på. Den ene er å inkludere all kompetanse. Den andre er å utelate formell kompetanse. I sluttrapporten er formell kompetanse med i realkompetansebegrepet. Det er den forståelsen som Utdanningsforbundet også har. I tillegg til formell kompetanse inkluderer realkompetanse også ikke-formell og uformell kompetanse. Skillet mellom de to siste er ikke alltid like lett å få tak på. Ikke-formell læring er læring som tilbys av en tilbyder og som er strukturert med hensyn til læringsmål, læringstid og læringsstøtte. Ikke-formell læring er tilsiktet fra den lærendes side, men fører ikke fram til offentlig dokumentasjon. Ikke-formell læring tilbys for eksempel på arbeidsplassen og gjennom aktivitet innenfor det sivile samfunns organisasjoner og grupper. Tillitsvalgtopplæring i Utdanningsforbundet er eksempel på ikke-formell læring. Uformell læring forekommer som en naturlig del av hverdagslivet med relasjon til arbeid, familie og fritid. I motsetning til formell og ikke-formell læring er uformell læring ikke nødvendigvis bevisst læring og oppfattes sannsynligvis ikke av den enkelte som noe som bidrar til ens kunnskaper og ferdigheter. Aktiviteter innenfor Realkompetanseprosjektet Voksne født før 1978 fikk, fra 1. august 2000, en lovfestet rett til videregående opplæring. Retten til realkompetansevurdering er knyttet til retten til videregående opplæring og forankret i forskriften til opplæringsloven. Realkompetansevurderingen skal danne grunnlag for inntak til videregående opplæring. Etter vurdert realkompetanse, har voksne rett til å få oppsummert realkompetansen skriftlig. Rundt 16000 personer har til nå fått sin realkompetanse kartlagt gjennom fylkeskommunene. Over 11000 voksne har fått en vurdering av sin realkompetanse med henblikk på hva kompetansen kan veksles inn mot i utdanningssystemet. Det finnes ikke noen oversikt over hvor stor andel av de som er kartlagt og vurdert som har fått tilbud om opplæring. Vi vet derfor ikke hvilke tilbud de får, hvorfor de eventuelt ikke tar i mot studietilbudet eller om de gjennomfører studieløpet. Side 2 av 6
Med innføringen av en lovfestet rett for voksne til videregående opplæring samt en rett til realkompetansevurdering, ville det være grunn til å tro at deltakelsen i videregående opplæring ville øke. Så er ikke tilfellet. Tall fra de to siste skoleårene viser imidlertid at også etter høsten 2000 har deltakelsen i videregående opplæring fortsatt å gå ned. Andelen voksne ble eksempelvis redusert med 15,9 % fra 2000 til 2001. Vel 2/3 av de som er realkompetansevurdert i forhold til videregående opplæring er kvinner. Gjennomsnittsalderen ligger noe høyere for kvinner (38) enn for menn (33). For gruppen sett under ett er over 70 % av de som er kartlagt over 30 år. I 2001 var over halvparten av hele gruppen voksne innenfor helse- og sosialfag. Cirka 90 % er vurdert opp mot yrkesfag. Det er etablert sentre for kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse i alle landets fylkeskommuner. Følgende metoder har blitt prøvd ut:! vurdering av portfolio/dokumentasjon! egenvurdering, samtale og vurdering av fagkonsulent eventuelt i kombinasjon med teoretiske og/eller praktiske tester! samtale/intervju og praktisk prøving/yrkesprøving! kombinasjoner av metodene over. I arbeidslivet har om lag 6000 personer deltatt i utprøvingen av dokumentasjon for lønnet arbeid. I frivillig sektor har om lag 200 personer deltatt i utprøvingen. Det er i alt bevilget 50 millioner kroner til Realkompetanseprosjektet over en periode fra 1999-2001. Av dette beløpet er det blitt bevilget 24,5 millioner kroner til 49 ulike prosjekter innen utdanningssektoren, arbeidslivet, frivillige organisasjoner, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsorganisasjoner. Dette beløpet fordeler seg slik:! Utvikling av metoder og verktøy for kartlegging, vurdering og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring (utviklingsprosjekter i fylkeskommunene) 8,3 millioner.! Utvikling av dokumentasjonsordninger i arbeidslivet 6,4 millioner.! Utviklingsprosjekter innenfor frivillige organisasjoner, studieforbund mv 2,9 millioner.! Grunntilskudd til 19 fylkeskommuner for å etablere ordninger for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse 5,7 millioner. Realkompetanseordningen gir muligheter for å få deler av realkompetansen vurdert opp mot læreplaner og på det grunnlaget ta et avkortet og tilpasset opplæringsløp i videregående opplæring. Godkjent realkompetanse i et fag er å betrakte som likeverdig med bestått, og kommer til uttrykk gjennom dokumentasjonen som kompetansebevis, vitnemål og den teoretiske delen av fag/svennebrev. Stortinget vedtok en lovendring som åpner for at søkere over 25 år uten videregående opplæring skal kunne komme inn på et studium ved universitet eller høgskole dersom deres realkompetanse blir godkjent. Lovendringen omfatter alle offentlige høgre utdanningsinstitusjoner og tok til å gjelde fra høsten 2001. Det er den enkelte utdanningsinstitusjon som vurderer om søkeren har gode nok kvalifikasjoner for det aktuelle studiet. Dersom søkeren tas opp og består eksamen i et studium av minst ett års varighet, vil dette gi generell studiekompetanse. Realkompetanse skal også gi avkorting av et studium eller fritak for eksamen eller prøve. For studieåret 2001/2002 søkte ca 6000 om opptak på grunnlag av kun realkompetanse. Over 4000 sendte inn tilstrekkelig dokumentasjon til å bli Side 3 av 6
vurdert for opptak. Av disse fikk 2678 tilbud om studieplass. I 2002 kom det inn over 5000 søknader. Agenda Utredning & Utvikling fikk i oppdrag å evaluere Realkompetanseprosjektet. Sluttrapport vil antagelig foreligge ved årskiftet 2002/2003. Rapporten fra Realkompetanseprosjektet I sluttrapporten fra Realkompetanseprosjektet kommer det flere anbefalinger. På bakgrunn av disse anbefalingene har Utdannings- og forskningsdepartementet nå foretatt følgende vurderinger: Når det gjelder ordninger for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring er hovedelementene:! Voksne som har rett til videregående opplæring har også rett til dokumentasjon og verdsetting av sin realkompetanse som grunnlag for inntaket samt et tilpasset opplæringsløp. Ordningen er forankret i opplæringsloven og tilhørende forskrifter.! Realkompetansevurderingen skal skje etter den metoden som er best egnet for den enkelte. Hensynet til spesielle grupper, for eksempel grupper med lese- og skrivevansker, skal ivaretas. Vurderingsansvaret ligger hos fylkeskommunen.! Realkompetansevurderingen kan også foretas ved private skoler med eksamensrett.! Vurderingen skal utføres av kvalifiserte personer og skje i henhold til læreplanene for videregående opplæring. Ved utstedelse av kompetansebevis og vitnemål er godkjent realkompetanse likeverdig med bestått. Regjeringen vil fremme et lovforslag om å gi muligheter for en realkompetansevurdering med direkte sikte på kvalifisering for arbeid. Voksne med innvandrer- eller flyktningestatus gis anledning til i praksis å vise hva en kan innen et fagfelt. En slik mulighet til yrkesprøving forankres i opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Med hensyn til dokumentasjon av realkompetanse fra arbeidslivet skal det være frivillig for den enkelte om man ønsker å få beskrevet og bekreftet sin realkompetanse. Dokumentasjonen må ha nytteverdi ved søkning til utdanningssystemet, til skifte av jobb og i jobbutvikling generelt. Dokumentasjonen bør bestå av en CV og en kompetanseattest fra arbeidsgiver. Den enkelte skal selv være ansvarlig for utfylling og oppdatering. Det skal være mulig å få beskrevet og bekreftet sin realkompetanse oppnådd gjennom kurs, verv i organisasjoner eller annen virksomhet i frivillig sektor. Organisasjonens egenart må være utgangspunktet for dokumentasjonsordningen og ha nytteverdi i forhold til utdanningssystemet og arbeidslivet. Den enkelte skal selv være ansvarlig for utfylling og oppdatering, og dokumentasjonen bør attesteres. Realkompetanse gir også grunnlag for opptak og avkorting av studium i høyere utdanning. Lov om universitet og høgskoler ble endret med virkning fra studieåret 2001/2002 - slik at søkere over 25 år uten videregående opplæring eller generell studiekompetanse kan komme inn dersom deres realkompetanse for vedkommende studium blir godkjent. Realkompetanse skal også kunne gi avkorting av et studium eller fritak for eksamen eller prøver. De enkelte utdanningsinstitusjonene vurderer selv om kandidatenes realkompetanse tilfredstiller krav for opptak til de enkelte fag og studier. Institusjonene har plikt til å foreta en skjønnsmessig vurdering av søkernes kvalifikasjoner i forhold til søkere som poengberegnes. Side 4 av 6
Aktuelle problemstillinger Vurdering og ikke minst verdsetting av realkompetanse reiser en rekke problemstillinger som er viktige for oss som lærerorganisasjon:! Betyr en oppvurdering av uformell og ikke-formell kompetanse en nedvurdering av den formelle? Innebærer en innveksling av erfaringsbasert kompetanse fra arbeidsliv eller frivillig sektor mot deler av videregående opplæring eller høyere utdanning en forringelse av den formelle utdanningen? Vil inntak til høyere utdanning på bakgrunn av kun realkompetanse få som konsekvens at videregående opplæring blir mindre interessant å ta? Voksne som har gjennomført en formell vurdering av sin realkompetanse kan bruke dette på arbeidsmarkedet eller for å søke seg rett inn i høyere utdanning.! Kan realkompetanse ses på som en hensiktsmessig måte å gi flere voksne muligheter for å ta videregående opplæring? Mulighetene for avkorting kan bety at voksne tar en mer skreddersydd eller tilpasset opplæring og at de får økt motivasjon og selvtillit til å sette i gang med opplæring.! Vil mulighetene for avkorting av lærerutdanning og førskolelærerutdanning være med på en deprofesjonalisering av yrkene eller kan arbeidet med realkompetanse bety nye muligheter for lærere? Realkompetansevurderingen kan bety at læreres pedagogiske og faglige kompetanse brukes på andre opplæringsarenaer enn i skole (arbeidsliv, frivillig sektor). En vurdering og dokumentasjon av den realkompetanse lærere har, kan tenkes brukt i et karrieresystem for lærere.! Brukerverdien for den enkelte voksne er avhengig av fylkeskommunenes reelle tilbud til den voksne etter at vurderingen er foretatt. Selve dokumentasjonsordningen kan komme i miskreditt dersom fylkeskommunene ikke kan tilby tilpasset opplæring innen rimelig tid. Flere fylkeskommuner har til dels lange ventelister og lite fleksible opplæringstilbud for voksne.! Spesielt viktig for oss vil være i hvilken grad videregående skoler er de som foretar realkompetansevurderingen. I mange fylkeskommuner er dette arbeidet lagt til en eller flere skoler eller ressurssentre. Det vil være en klar tendens til at de som foretar vurderingen også er de som vil bli spurt om å tilby det den voksne mangler av videregående opplæring. Hvilke fagfolk blir brukt til det konkrete vurderingsarbeidet? Blir ansvaret for realkompetansearbeidet gitt skoler som enda en ny oppgave - uten at fylkeskommunene legger til rette for det? Hvordan er det med godtgjøring av arbeidet, til de som foretar vurderingen og de som administrerer dette?! Hva kan ordningen med realkompetansevurdering bety på sikt for revisjon av læreplaner?! Kan realkompetansevurdering innebære at flere innvandrere får godkjent sin utdanning slik at en sikrer flere lærere til tospråklig undervisning?! I hvilken grad har fylkeskommunene vilje til eller mulighet til å satse på videregående opplæring for voksne? Det er viktig at disse spørsmålene og eventuelt andre knyttet til realkompetanse blir diskutert i organisasjonen. Internasjonalt Realkompetanse er også et sentralt tema i internasjonalt samarbeid. På europeisk nivå er det utviklet en mal på en europeisk CV. En slik CV skal inneholde:! personlige opplysninger! arbeidserfaring Side 5 av 6
! utdanning og opplæring! personlige ferdigheter og kompetanse! morsmål og andre språk! sosiale ferdigheter! organisatoriske ferdigheter! tekniske ferdigheter! kunstneriske ferdigheter! andre ferdigheter og kompetanser! førerkort og andre opplysninger. I høyere utdanning er det i tillegg utarbeidet en mal for et diploma supplement, som skal fungere som et vedlegg. Malen er utviklet i et samarbeid mellom EU-Kommisjonen, Europarådet og UNESCO. Innenfor fag- og yrkesopplæring er det utviklet et internasjonalt vedlegg til opplæringsbevis, fag- eller svennebrev. Dette er kalt certificate supplement. Dette dokumentet skal inneholde opplysninger om den faglige opplæringens tittel, varighet, kompetanseprofil, oppbygning, opplæringens internasjonale plassering, lovgrunnlag samt opplysninger om den myndighet som har utstedt opplæringsbevisene. Formålet med disse tilleggsdokumentene er å fremme internasjonal mobilitet og utdanningenes åpenhet. Side 6 av 6