Engerdal kommune Saksmappe: 2009/1430-1519/2010 Saksbehandler: Lars Erik Hyllvang Arkivkode: 034 Saksframlegg Endring av skolestruktur - endring av grenser for skolekretser i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 10/52 Formannskapet 27.04.2010 10/19 Kommunestyret 05.05.2010 Saksdokumenter vedlagt: Høringsuttalelse Sømådalen Theaterselskap Høringsuttalelse Toril Jømne Høringsuttalelse Hans Olav Trøan Høringsuttalelse Per Sømåen Høringsuttalelse Foreldre og foresatte ved Elgå skole Høringsuttalelse Per Inge Trøan Sømåen Høringsuttalelse Gruppe vest for Femund; Grete Steigen med flere Høringsuttalelse Einar Johan Trøan Sømåen Høringsuttalelse Elevene ved Elgå skole Høringsuttalelse Foreldre ved Sømådal skole Høringsuttalelse Foreldrenes arbeidsutvalg EBUS Høringsuttalelse Knut Skatvedt Langsjøen Høringsuttalelse Kari Hilda Bjørnerås Notat fra ordfører, Reidar Åsgård vedrørende finansiering Øvrige saksdokumenter: Høringsdokument saksframlegg Elevprognoser Mailer fra Fornyings- og Administrasjonsdepartementet Referat fra møte med FAD, Sametinget den 05.01.10. Behandling i Kommunestyret-05.05.2010 Erling Hyllvang fremmet følgende forslag: Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal: 1. Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 2. Sømådal skolekrets opprettholdes. 3. Forskriften trer i kraft 01.08.2012. May Britt Solbakken fremmet følgende forslag pkt 3: 3. Forskriften gjøres gjeldende fra 01.08.2011 og med den virkning at elevene ved Elgå skole overføres til EBUS fra samme dato. Votering: Pkt1.: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
Pkt 2: Erling Hyllvangs forslag vedtatt med 11 mot 4 stemmer som ble avgitt for formannskapets innstilling. Det ble først votert over hvert enkelt forslag: Pkt 3: Formannskapets innstilling fikk 4 stemmer May Britt Solbakkens forslag fikk 3 stemmer. Erling Hyllvangs forslag fikk 8 stemmer og ble dermed vedtatt. Vedtak i Kommunestyret-05.05.2010 : Under forutsetning av at et slikt tilskudd stilles til rådighet, opprettholdes drifta ved de to grendeskolene, foreløpig for de to første skoleårene (09/10 og 10/11), så lenge elevtallet på skolene er mer enn 5. Med et lavere elevtall enn det, vil ulempen med lang kjøretid måtte veies opp mot fordelene sosialt og pedagogisk ved et større skolemiljø. Behandling i Formannskapet-27.04.2010 Gunveig E. Eggen, Einar Østlie, Birgit Elgåen og Dag Rønning fremmet følgende endringsforslag: 4. Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 5. Sømådal skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 6. Forskriften gjøres gjeldende fra 01.08.2010. Reidar Åsgård fremmet flg. pkt 3: Forskriften gjøres gjeldende for Elgå skolekrets fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. Forskriften gjøres gjeldende for Sømådal skolekrets fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. Votering: Pkt1.: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt 2: Forslag framsatt av Gunveig E. Eggen, Einar Østlie, Birgit Elgåen og Dag Rønning enstemmig vedtatt. Pkt 3: Forslag framsatt av Gunveig E. Eggen, Einar Østlie, Birgit Elgåen og Dag Rønning vedtatt med 4 mot 1 stemme som ble avgitt for Reidar Åsgårds forslag. Innstilling i Formannskapet-27.04.2010 : Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal: 1. Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 2. Sømådal skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 3. Forskriften gjøres gjeldende fra 01.08.2010. Rådmannens forslag til innstilling: Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal: 7. 8. Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 9. Sømådal skolekrets opprettholdes. 10. Forskriften trer i kraft 01.08.2012. I behandlingen av årsbudsjettet for 2009, PS 08/87, ble det vedtatt å budsjettere med 1 000 000 kroner i skjønnsmidler fra staten til opprettholdelse av grendeskolene. I behandlingen av Økonomiplanen 2009-12, PS 08/83, ble det vedtatt å legge inn 1 600 000 i skjønnsmidler til opprettholdelse av grendeskolene årlig for årene 2010, 2011, 2012. Det ble også vedtatt et likelydende verbalpunkt i både årsbudsjettet og økonomiplanen:
Engerdal kommune makter ikke lenger alene å opprettholde grendeskolene i Elgå og Sømådalen. Det er etter drøftinger med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Fylkesmannen i Hedmark gitt særskilt skjønnstilskudd på 1 mill kr for 2009. Det forutsettes et flerårig særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill kr årlig for å kunne opprettholde grendeskolene. Svært lang kjøretid ved en eventuell sentralisering til Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) er hovedbegrunnelsen for dette tilskuddet. Under forutsetning av at et slikt tilskudd stilles til rådighet, opprettholdes drifta ved de to grendeskolene, foreløpig for de to første skoleårene (09/10 og 10/11), så lenge elevtallet på skolene er mer enn 5. Med et lavere elevtall enn det, vil ulempen med lang kjøretid måtte veies opp mot fordelene sosialt og pedagogisk ved et større skolemiljø. Det er videre en forutsetning at skolene har kvalifiserte lærere, og at det fortsatt er en felles ledelse for de to skolene. Det forutsettes at Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) bekrefter lovnaden om et særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill årlig for å sikre videre drift ved grendeskolene i Elgå og Sømådal. Skulle dette ikke skje blir skolene lagt ned og en sak om endring av grenser for skolekretser må legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2009. Uavhengig av skolenes videre skjebne arbeides det videre med en transportløsning mellom de to skolene og EBUS som gjør kjøretida raskere og mer direkte. Det arbeides videre med en søknad og et generelt driftstilskudd fra Sametinget til driften av Elgå skole. For året 2009 mottok Engerdal kommune 1 million kroner i skjønnsmidler til opprettholdelse av grendeskolene. Da det ikke lyktes å få 1, 6 millioner kroner, la rådmannen fram en sak om endring av grenser for skolekretser, slik budsjettvedtaket krevde. Kommunestyret fattet på bakgrunn av det følgende vedtak: Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal fra 01.08.2010 1. Elgå og Sømådal skolekretser innlemmes i Engerdal skolekrets 2. Saken legges ut til høring med frist 01.02.2010 Samtidig som saken har vært ute til høring, har det vært jobbet for å få en finansiering av grendeskolene, i tråd med det kommunestyret har forutsatt for å opprettholde grendeskolene. Det har vært møter med Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og med Fylkesmannen i Hedmark. Tidligere gitte midler over statsbudsjettet som var bundet opp til drift av det samiske undervisningstilbudet er nå omdefinert til å gjelde generell drift av Elgå skole. Sametinget har gått inn for å ta over finansieringen av aktivitetene som tidligere er finansiert over statsbudsjettet. Fylkesmannen har tildelt skjønnsmidler. 1,6 millioner til opprettholdelse av grendeskolene er derfor på plass. Saken har altså i mellomtiden vært ute til høring. På grunn av at Sametinget som ikke var spesifisert som egen høringsinstans innledningsvis, og derfor fikk utsatt høringsfrist, har saksbehandlingen blitt forsinket. Det har for øvrig ikke kommet inn noen uttalelse fra Sametinget. Det kom inn til sammen tretten uttalelser; åtte var fra privatpersoner. I tillegg til disse har Sømådalen Theaterselskap, foreldre ved Sømådal skole, foreldre og ansatte ved Elgå skole, og elever ved Elgå skole. Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget ved Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) har avgitt felles uttalelse. Av de tretten uttalelsene er alle mot endring av skolekretser, med unntak av FAU/Samarbeidsutvalget ved EBUS. Drøfting av de ulike konsekvensene ved skolekretsendringer og eventuell påfølgende skolenedleggelse er grundig berørt i høringsnotatet og rådmannen vil derfor i dette saksframlegget fokusere på de innspill som høringsuttalelsene har gitt. Oppsummering av de forskjellige høringsuttalelsene: Sømådalen Theaterselskap påpeker Sømådal skoles betydning for at teatret får rekruttering og fungerer. Tilflytting av barnefamilier de seneste åra mener de er mye på grunn av en levende bygdekultur og skole.
De konkluderer med at opprettholdelse av Sømådalen skole er svært viktig for både barnas og hele grendas utvikling. Toril Jømne fokuserer på reisetid og at bussene er tilpasset voksne og ikke barn. Dette vil over tid være skadelig for barna. Hun mener at skal kommunen ha spredt bosetning, er det nødvendig med skoler i rimelig nærhet. Hans Olav Trøan påpeker i sin uttalelse dilemmaet ved at skysskostnader ligger på andres budsjett, ikke kommunens. Samlet sett vil ikke besparelse ved nedleggelse av skoler være så store for samfunnet, fordi skysskostnadene øker betraktelig. Et annet moment han påpeker er at regninga ved sammenslåing, ikke bare kan regnes i kroner og ører barna betaler ved lang reisetid, lange dager, lite overskudd til å delta i samfunns- og familieliv etter skoletid. Per Sømåen trekker fram egen positiv erfaring ved å være internatelev ved Sømådal skole. Vedlagt uttalelsen er også flyfoto av Sømådal skole som han, hvis skolen blir nedlagt, vil skjenke kommunen i gave med påpreget navn på politikerne som vedtar nedleggelse. Foreldre/foresatte ved Elgå skole mener at når høyere instanser går inn og medfinansierer driften av grendeskolene, kan ikke kommunestyrets medlemmer stemme for en sammenslåing av skolekretsene i denne omgang. De viser til møte avholdt på Røros den 5.januar i år mellom ordfører, rektor Elgå skole, prosjektleder Elgå skole, samisk foreldrerepresentant, representanter fra Sametinget og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), der en økonomisk løsning for de neste to år ble foreslått. Referat fra dette møtet er vedlagt saken. De påpeker at evt. nedleggelse som følge av kretsendringer vil medføre uforsvarlig lang reiseavstand/reisetid sett i forhold til departementets anbefalinger. De viser til regjeringens handlingsplan for samiske språk der det presiseres at det må være en høy terskel for nedleggelse av grendeskoler i samiske områder. Videre mener de at kommunen ikke oppfyller sine forpliktelser for det samiske miljøet verken etter Sameloven eller Forvaltningslovens 37. De mener at konsekvensene en evt. nedleggelse vil ha for de sørsamiske elevene ikke er tilstrekkelig utredet og at det bør gjøres før et slikt vedtak kan fattes. Fagmiljøet ved grendeskolen er de redd for å miste ved en nedleggelse, og de mener det ikke står noe tilbake for fagmiljøet på EBUS. Barn med spesielle behov trenger voksentetthet, tett oppfølging. Dette ivaretas godt ved grendeskolen. Avslutningsvis minner de om at det ved siste kommunevalg var tverrpolitisk enighet om å ivareta grendeskolene og ber om at kommunestyret heller ser på mulighetene enn begrensningene i denne saken. Per Inge Trøan Sømåen mener et vedtak om innlemmelse av grendeskolene i Engerdal skolekrets er første spiker i kista for disse skolene. Han fokuserer på at mange unge sømådøler som har flyttet ut, ser for seg å flytte tilbake etter endt utdanning for å starte familier og livnære seg der. Mange ønsker å flytte tilbake og ta over gardsbruk i Sømådalen, der jordbruket er den største næringa. Han mener en nedleggelse vil gjøre det lite aktuell og dermed vil bety slutten på aktivt jordbruk i grenda. Videre er det flere unge sømådøler som utdanner seg som lærere og flesteparten av de ønsker å flytte tilbake til grenda, noen mangel på lærekrefter i grenda vil det da ikke bli. Han påpeker også lang reisetid for barna hvis skolen legges ned. Gruppe vest for Femund; Grete Steigen med flere har noenlunde sammenfallende uttalelse som Per Inge Trøan Sømåen. De påpeker i tillegg at grendeskolene i nærområdet som Øversjødalen og Tufsingdalen er nedlagt. Området på kartet uten skolepedagogisk tilbud blir enormt hvis også Sømådal skole legges ned. De minner om signaler fra regjeringen om at dagens transportkostnader vil bli et kommunalt ansvar, ikke fylkeskommunalt. Forventet innsparing ved en nedleggelse vil dermed bli vesentlig mindre. Einar Johan Trøan Sømåen fokuserer på egen erfaring som tidligere elev ved Sømådal skole og ved EBUS. Han reagerer på at man i høringsdokumentet kun vektlegger utfordringen lang reisetid har for de minste levene. Etter egen erfaring fra ungdomsskolen på EBUS, tre år med bussreise til og fra Sømådalen, var han totalt utslitt etter skoledagen, noe som gikk ut over leksearbeid og fritidsaktiviteter. Han reagerer
også på at det i høringsdokumentet påstås at skolens betydning som kultursenter og identitetsbygger er..redusert og argumenterer grundig for det motsatte. Elevene ved Elgå skole har hatt møte om saken og ber om at dagens skolestruktur fortsetter, vi trives på Elgå skole, sjøl om den er ei lita skole. Vi har det veldig bra sammen, og vi får god lærerhjelp. Vi slipper å vente på hjelp av lærer. Elevene håper politikerne lytter til deres ønsker. De har lagt ved et utklipp fra Østlendingen den 26.01.10 som debatterer store og små skoler. Foreldre ved Sømådal skole påpeker at det ikke bør være nødvendig å gjøre noe med skolekretsene nå. Så lenge det ser ut til at finansieringen blir, slik kommunestyret har forutsatt. De ber politikerne ta hensyn til det positive elevtallet ved skolen i Sømådalen og den lange kjøreveien til EBUS. De minner også om at alle de politiske partiene har et punkt i programmene sine om at grendeskolene skal bestå så lenge det er tilstrekkelig elevgrunnlag. De kommenterer også organisasjonsgjennomgangen som har vært, der det etterlyses mer vi - følelse i Engerdal og de setter sin lit til at det også omfatter dem som bor ute i grendene. Foreldrenes arbeidsutvalg og Samarbeidsutvalget ved EBUS har sendt inn felles uttalelse. De har ingen bemerkninger til at kretsene slås sammen. De påpeker at dersom kommunen på et senere tidspunkt skulle legge ned Elgå skole, betinger det at de sørsamiske elevene får egnede klasserom for å kunne gjennomføre førstespråksundervisning og at en slik utbygging ikke belastes EBUS ordinære driftsbudsjett. Knut Skatvedt Langsjøen kommenterer den samfunnsmessige betydningen grendeskolen i Sømådalen har; arbeidsplasser i skolen for folk med høyere utdannelse som gir mangfold i grenda, egen flytting til odelsgården betinger mulighet for sosialt mangfold. Skolen bidrar til dette. Han kommenterer også den lange reisevegen for barna hvis skolen blir nedlagt og stiller seg tvilende til at innsparingene blir så store som de er beregnet. Han minner også om at Senterpartiet er i regjering og at det er tid for å redde grendeskolene. Kari Hilda Bjørnerås fra Øversjødalen har sendt inn høringsuttalelse. Der ble skolen nedlagt og nå er bygda død påstår hun. Hun synes Sømådal skole bør beholdes, på grunn av at det er limet i lokalsamfunnet. Hun berører også den lange reisevegen og peker på sine egne erfaringer med å være bilklen av å kjøre til og fra skolen i Tolga. Vurdering i forhold til høringsuttalelsene: Som det framgår av oppsummeringen over er det lite sprik i de ulike uttalelsene som har kommet inn. Det er tydelig at det har vært stor aktivitet rundt om i berørte grender og skoler og at forslaget til nye inntaksområder har vært gjenstand for engasjement i en viktig sak for Engerdal kommune. Selv om en eventuell endring av skolekretsene i seg selv ikke er ensbetydende med nedleggelse av skoler, gir både kommunestyrevedtaket i budsjettet for 2009 og for økonomiplanen 2009-12, grunnlag for høringsinstansene til å tolke dette som et ledd i prosessen mot en nedleggelse. Dette tydeliggjøres også i høringsdokumentet. Det er derfor naturlig at de fleste uttalelsene berører problemstillinger rundt en nedleggelse av grendeskolene og ikke om antall skolekretser og inntaksområder. Reiseavstand: I hele prosessen og i tidligere debatter har dette vært et gjennomomgangstema. Dette er svært forståelig da det er store avstander i Engerdal. Det er umulig å gjøre noe med skolestrukturen i Engerdal uten at grendeskoleelevene får mye lengre reiseavstand enn i dag. Det er og vil bli gjort bestrebelser for at dette skal bli så bra som mulig, men det kan ikke bortforklares at noen får uforholdsmessig lang vei. Det ble tidligere i rundskrivs form antydet 45 minutter som en øvre grense for lengde. Det finnes ikke noe konkret i lov/ rundskrivs form utover at skyssen ikke skal være uforholdsmessig lang. I Engerdal vil noen få opp mot en og en halv time i kjøretid hver vei. Det er derfor viktig at skyssen, uavhengig av nedleggelse eller ikke av grendeskoler, blir så rasjonell som mulig med direktetransport og gode ruteoppsett. Problemstillingen anses for øvrig som grundig nok utredet i høringsdokumentet.
Økonomi: Det er gjort beregninger som tilsier at besparelsene ved å legge ned begge grendeskolene vil utgjøre ca 2,4 millioner kroner i helårsvirkning. Det er besparelser som følge av reduserte lønnskostnader og kostnader ved drift. At besparelsene ikke er større skyldes at det er lagt inn økte utgifter som følge av økt behov for skoleskyss, og økte utgifter for EBUS. Besparelsene kan bli mindre, hvis skolelokalene ikke blir solgt eller utleid til andre formål etter relativt kort tid. Det er riktig som noen påpeker at det er debatt i gang i regjering og Storting om en overflytting av de totale skysskostnadene fra fylkeskommunen til kommunene, men da det ikke foreligger noe mer konkret enn det ennå, drøftes ikke dette mer inngående her. Rådmannen nøyer seg med å konstatere at en slik endring vil medføre at besparelsene ved en nedleggelse vil kunne bli betydelig mindre. Hvis 1,6 millioner kroner finansieres av andre, vil kommunens utgift ved å opprettholde de to grendeskolene utgjøre 400.000 kroner pr skole. De samfunnsøkonomiske konsekvensene ved skolenedleggelse, kan selvfølgelig diskuteres, men rådmannen er av den oppfatning at dette i hovedsak er et politisk spørsmål og en avveining som tilligger politikerne. Det er ikke kommet dokumentasjon på at finansieringen på 1,6 millioner er sikret utover 2010. Rådmannen vil derfor fremheve at det for 2010 og videre kommer økte oppgaver og krav til skoledrift fra sentralt hold og at skolene nå driver så stramt som det er mulig innenfor rammene for å kunne opprettholde et forsvarlig opplæringstilbud. Ved en nedleggelse av en eller begge skolene fra høsten av, vil innsparingen bli mindre enn det kommunen får i overføringer. Rådmannen ser det derfor som økonomisk ugunstig med nedleggelse fra neste skoleår. Den pedagogiske virksomheten: Høringen avslører at det er stort engasjement rundt den pedagogiske virksomheten som grendeskolene driver. Positive erfaringer fra egen skoletid ved grendeskolene trekkes fram av mange; gode fagmiljø, tilpasset opplæring og tett oppfølging. Det har ikke kommet inn uttalelser fra tidligere grendeskoleelever som avviker fra dette. Rådmannen ser ingen grunn til å argumentere i forhold til dette, men viser til at høringsdokumentet drøfter problemstillinger ved små og store skoler, uten å konkludere ensidig. Den samiske dimensjonen blir vurdert i høringsdokumentet og den er vurdert i tidligere organisasjonsgjennomgang i 2008. Der vektlegges det betydningen av at det tilrettelegges for det sørsamiske tilbudet på EBUS og å sikre at lærerkreftene følger med. Denne utfordringen og tilrettelegginga må imidlertid likevel komme på et tidspunkt da det allerede er sørsamiske elever på EBUS og om kort tid når alle fram til ungdomstrinnet. Verken en endring i skolekretser eller nedleggelse av Elgå skole tilsier at det da blir umulig å legge deler av det sørsamiske språktilbudet til samiske språkarenaer i Elgå- området. Det kan være gode både pedagogiske og økonomiske grunner til at det kan være bra å fortsette med det. Når det gjelder refusjon som kommunen mottar for undervisningstimene i samisk, så tildeles de Engerdal kommune og er ikke bundet opp mot Elgå skole. Det er derfor ikke grunn til å mene at en flytting vil svekke omfanget av opplæringstilbudet. At den samiske opplæringen foregår på samiske språkarenaer er viktig. Engerdal kommune driver for øvrig opplæring i samisk, langt over minimumskravet i opplæringsloven, nettopp fordi den ser verdien og nødvendigheten av å sikre det sørsamiske språket i kommunen. Kultur- og samfunnsarenaen: De fleste høringsuttalelsene konfronterer påstanden i høringsnotatet om at grendeskolenes betydning for kultur- og samfunnslivet i grendene er viktig, men redusert. Rådmannen er inneforstått med at grendeskolene fortsatt har stor innvirkning på det sosiale, kulturelle aktivitetsnivået i grendene, men vil likevel ikke sette likhetstegn mellom nedleggelse av grendeskoler og sosial og kulturell fattigdom i grendene.
Problemstillinger rundt endring av kretsgrenser uten skolenedleggelser som konsekvens og/eller fritt skolevalg Endring av skolekretser medfører ikke automatisk nedleggelse av skoler. Det er fullt mulig å slå sammen skolekretser og samtidig beholde grendeskolene. Det vanligste som skjer da er at grendeskolene opphører som selvstendige virksomheter, legges administrativt under hovedskolen, og fungerer som avdelinger under den. I Grue kommune har man for eksempel valgt en slik løsning. Nærskoleprinsippet (opplæringslovens 8.1) vil da fortsatt avgjøre hvilken skole elevene innrulleres i. Det er altså den skolen man bor nærmest man i utgangspunktet skal gå på. Etter søknad kan eleven tas inn ved annen skole enn den som er nærmest. En slik endring, for Engerdal kommune, vil kun medføre en annen administrativ struktur på skolene og ha liten økonomisk effekt. Rådmannen ser derfor liten grunn til å anbefale dette. Fritt skolevalg er en annen mulig løsning. Det medfører fremdeles at nærskoleprinsippet gjelder, men at foreldre som ønsker at barna skal gå på en annen skole, kan få det ved å gi melding om dette, uten å måtte søke særskilt. Det er noen kommuner som har fritt skolevalg, spesielt noen større kommuner. Noen av disse legger inn forutsetninger; at foreldrene betaler ekstrautgiftene ved skoleskyssen selv, at en overføring ikke medfører gruppedeling, at overføringstidspunktet ligger noen måneder fram i tid, at det kun er mulig ved oppstart av nytt skoleår osv. Noen kommuner har funnet dette vanskelig og byråkratisk å praktisere og gått tilbake på fritt skolevalg. Disse har vedtatt å følge mulighetene som gis i opplæringslovens 8.1; at man etter egen søknad kan innvilge skolebytte. Søknader skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det vil si etter alminnelige forvaltningsrettslige regler som blant annet beskytter mot forskjellsbehandling. I så henseende er mulighet for skolebytte med begrunnelse, i prinsippet til stede for alle elever. Det er ulike forhold som kan vektlegges ved vurdering av slike søknader. Foreldrenes og elevens synspunkter kan tillegges stor vekt. Det samme gjelder læringsmessige faglige og sosiale forhold. Som grunnlag for vurderingen inngår uttalelse fra skolene eleven søker seg fra og til. Engerdal kommune følger opplæringslovens 8.1. Det har opp gjennom årene vært flere søknader fra foreldre om å få overført barn til andre skoler enn nærskolen. Kommunens praksis har vært at dette i hovedsak innvilges. Foreldrenes og barnas synspunkter har vært tillagt stor vekt. Disse skolebyttene har gitt kommunen økte utgifter til skoleskyss. Det er rådmannens vurdering at dagens ordning bør opprettholdes. Fritt skolevalg vil gjøre situasjonen uoversiktlig og vanskelig å praktisere, spesielt siden elevtallet ved grendeskolene balanserer ned mot minstetallet som kommunestyret har satt og kan gi store konsekvenser. Dessuten medfører skolebytte forholdsvis store utgifter til skoleskyss. Det er derfor viktig at man har mulighet til styring på dette området, selv om kommunens praksis er liberal. En bør også ha i minne at et eventuelt fritt skolevalg vil gjelde både fra grendeskolene til sentralskolen og fra sentralskolen til grendeskolene. Konklusjon Som en sammenfatning av høringsinnspillene, må det sies at det er svært få nye argumenter som ikke har vært oppe i den tidligere delen av prosessen. Det er et stort engasjement rundt grendeskolene. I Engerdal skolekrets ser det ut til å være tilfredshet med at det kan bli flere elever og større læringsmiljø. Dette er det ingen motforestillinger mot i noen av høringsuttalelsene, men det som går igjen er at ingen vil at sin skole skal bli lagt ned. På bakgrunn av den samlede prosess og at det ikke har kommet nye innspill med forslag til vesentlige endringer, som tidligere ikke har vært kjent i den høringsprosessen som har foregått, synes det ikke å være grunn til å endre på det forslag til inntaksområder som ble sendt ut på høring. Når rådmannen likevel innstiller på at skolekretsene forblir de samme fram til høsten 2012, skyldes det den finansiering av grendeskolene som nå er på plass og som er i tråd med de premisser som kommunestyret har lagt for fortsatt opprettholdelse, samt prognosene for elevtallsutviklingen ved de to grendeskolene sett opp mot kommunestyrets fastsatte minstetall. Rådmannen ser det derfor som lite hensiktsmessig å polemisere videre på sin tidligere innstilling. At Elgå skole foreslås innlemmet i Engerdal skolekrets fra 01.08.2012 skyldes at elevtallet fra det tidspunktet kommer under det minstetallet som kommunestyret har vedtatt.