Fjernvarme? FJERNVARME. Lavenergihus. 24 sider fjernvarme. februar 2010

FJERNVARME februar 2010 Lavenergihus Fjernvarme? Lavenergihus gir et radikalt lavere behov for oppvarming. Mange mener fjernvarmen da vil bli unødvendig, men ny teknikk og nye beregninger kan tyde på at svaret ikke er fullt så enkelt. Energi Fjernvarme ser på utfordringer og muligheter. Foto: BoB 24 sider fjernvarme

ENERGI FJERNVARME Innhold Mange hindre Fjernvarme er et viktig klimatiltak når miljøvennlig råstoff er varmekilde. Den kan også erstatte elektrisitet til oppvarming, og deretter kan elektrisiteten utnyttes til mer høyverdige formål. Men fjernvarme står overfor en rekke hindre. I dag er det utbygd 4 TWh fjernvarme, mens det er antatt at det kan være mulig å få hele 12 TWh på plass innen 2020. Forutsetningen er blant annet tilstrekkelig finansiering i hvert fall fra 2012 da det etter planen skal komme sertifikater på fornybar el. På kort sikt sliter fjernvarmemiljøet med en rekke hindre for videre utbygging blant annet på råstoffsiden. Fjernvarmemiljøet og industrien utkjemper nå en kamp om forbrenningsavgiften på avfall. Mens svenskene og norsk industri ikke har avgift, er fjernvarme pålagt avgift. Avgiften virker som en bremsekloss for videre utbygging blant annet fordi den medfører at avfallet eller råstoffet havner i Sverige, og norske anlegg kan ikke utnytte sin kapasitet, eller de må fyre med mindre klimavennlig råstoff. Bemanning og rekruttering av et tilstrekkelig antall ingeniører og fagarbeidere innen fjernvarme representerer også en utfordring for videre vekst. Det samme gjør kompetanseheving. Også lavenergihus gir nye utfordringer. Blant annet er det et faktum at varmebehovet i bygg reduseres som følge av nye effektiviseringskrav. Samtidig er norsk fjernvarme i en vekstfase, så selv om varmebehovet reduseres noe, er det fortsatt forventet et godt marked for utbygging av fjernvarme i Norge. Men forutsetningen er at alle viktige ramme betingelser kan komme på plass. ola n. nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no På leting etter nye løsninger Myndighetene ønsker både mer fjernvarme og bygging av lavenergiboliger. Dette skaper hodebry på grunn av den potensielle konflikten mellom tilknytnings plikt og lavere varmebehov. Energi Fjernvarme ser på muligheter og utfordringer for framtidens fjernvarmeleverandører. Side 30 37 Må ha egne ansatte NVE mener det er i strid med energi loven å gi selskaper uten egne ansatte konsesjon på fjernvarmeanlegg. Bransjen stiller seg undrende til NVEs utspill. Side 38 EU tar ikke fjernvarmen alvorlig Lena Sommestad sluttet i Svensk Fjernvarme for å stille til riksdags valg. I dette intervjuet oppsummerer hun sitt syn på fjernvarmen og framtiden. Side 42 Energi Fjernvarme er et bilag til Energi utgave 2 2010 Redaktør Ola N. Nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no Redaksjonssjef Øystein Meland oystein.meland@energi-nett.no Design Therese B. Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 Jonny Wedde jonny.wedde@energi-nett.no Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: +47 22 00 11 50 Faks: +47 22 00 10 83 ISSN 0802-3360 Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Fiskaren og en rekke andre publikasjoner. www.energi-nett.no Abonnement energi@energi-nett.no Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 8 Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto BoB www.energi-nett.no 02 2010 27

Politikk ENERGI FJERNVARME Økt trykk på fjernvarme Regjeringen må ikke slippe fokus når hele næringen og investorene har tro på fjernvarmebransjen. Lavenergihus gir nye utfordringer. av ola n. nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme mener det er viktig at det nå holdes stø kurs i fjernvarmesatsingen. Dersom det skal bygges ut 12 TWh fjernvarme i 2020, mener hun det må komme økt trykk på finansiering av fjernvarmen, og spesielt viktig er dette når det kommer grønne sertifikater for fornybar el fra 2012. Må ryddes opp. Viktigst i dag er det at regjeringen snarest rydder opp i motsetningene i regelverket som skal fremme fjernvarme, men som er blitt en bremsekloss. Juhlers budskap er: Fjern forbrenningsavgiften på avfall. Den er sterkt konkurransevridende i forhold til svenskene og norsk industri, som ikke har noen avgift Rydd opp i energimerkeordningen som diskriminerer fjernvarme og bioenergi. Statsråd Terje Riis-Johansen har lovet å rydde opp, men NVE markedsfører likevel ordningen bredt med kurs over hele landet som om det ikke skal gjøres endringer De som rekrutterer til fjernvarmefag og fag innen vannbåren varme, myndigheter og bransje, må samarbeide Hva er status for forbrenningsavgiften? Status er at alle kontrakter forsetter å gå til Sverige, senest Romerike kommunene, som skal kjøre søppel forbi anlegget på Klemetsrud. EGE har ikke full kapasitet, og en ny forbrenningsovn står klar neste år, sier Juhler. Fjernvarmebedrifter utsetter nå vedtak om utbygging i tilknytning til avfallsvarme, og de øker i stedet bruken av el og fossilt brensel i fjernvarmen. Hele saken er uviss, men vi håper at myndig hetene lander på riktig standpunkt. Det er motsetninger i informasjonen de får; for eksempel hevder industrien at materialgjenvinningen taper på at avgiften blir fjernet, og at dårlig energi utnyttelse i fjernvarmen ikke vil bli bedre, sier Heidi Juhler. Hun sier at i realiteten går det i dag store mengder avfall, 500 000 tonn, til Sverige. Dermed mister man også andeler som kunne vært materialgjenvunnet. Disse forventes å øke med økt eksport dersom avgiften ikke fjernes. Det er ikke stor forskjell på energiutnyttelse i industri og forbrenningsanlegg med etablert fjernvarme, men fjernvarmeanlegg i oppstartfasen vil bruke litt tid på å nå 90 prosent, som er målet. Juhler mener at ettersom svenske myndigheter har gitt denne muligheten til svensk fjernvarme, må de norske etter hvert kunne gi samme mulighet. Det vil ytterligere stimulere norsk fjernvarme, som har størst vekst blant alle land i Europa, ifølge en EU-studie fra i fjor. Men industrien har jo ikke avgift, og er derfor bekymret for like konkurransevilkår; det er det noe av saken dreier seg om, sier Juhler. Lavenergihus. Juhler sier at det er et faktum at varmebehovet i bygg reduseres som følge av energi effektiviseringtiltak. En ny svensk rapport estimerer en reduksjon på 1 2 prosent årlig. Det er også diskusjoner om hvilken påvirkning klimaforandringene vil ha på varmebehovet. De nyeste vurderingene tilsier våtere somre og mer ekstreme vintre, slik vi erfarer i år. I de norske klimasonene vil behovet for oppvarming i bygg være til stede, selv i passivbygg. Fjernvarme til passivhus eneboliger er ikke aktuelt med dagens energipriser. Det er ikke gjort mange systematiske studier med erfaringer fra passivbygg, men det meldes fra svenske og tyske byer at disse ikke har oppfylt forventningene til akseptabel innetemperatur, og at beboere har måttet skaffe ekstern forsyning i vinter, sier Juhler. Norsk fjernvarmeforsyning er i en vekstfase, i motsetning til fjernvarmen i Sverige og Danmark. Med en forventet befolkningsvekst på 40 prosent, fra 4,8 til 7 millioner innbyggere i 2060, ifølge Statistisk sentralbyrå, og Foto: Morten Schau/Hafslund stø kurs: Det er viktig at det nå holdes stø kurs i fjernvarmesatsingen, mener Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. strukturendring fra eneboliger til flerbolighus, vil fortetningen i byene tilsi et godt marked for utbygging fjernvarme i Norge, selv om varmebehovet avtar noe. Juhler understreker at det samtidig forutsetter at både fjernvarmesystemene og vannbårne systemer i bygg er med i denne utviklingen, slik at man får rimeligere og enklere utstyr og metoder, som kan konkurrere både med direkte el til oppvarming og med individuelle varmepumper. Riktig energibruk. Energieffektivisering innebærer også å bruke riktig energi, derfor legger bygningsdirektivet vekt på bruk av primær energifaktorer hvordan energien blir produsert. Det har norske myndigheter valgt bort fordi de ikke tør ta diskusjonen med vekting av CO 2 utslipp ved bruk av elektrisitet. Norsk Fjernvarme forholder seg til at norsk produsert el er fornybar, men at BRUK av el i Norge er blandet med importert strøm fra Europa, Det som framhever fjernvarmen i Europa, er at den utnytter spillvarme, som ingen andre systemer kan bruke. Det gjelder også for Norge. Det er energieffektivt, og da er vi tilbake til diskusjonen om vi skal brenne avfallet som ressurs i Norge eller sende det til Sverige, avslutter Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. 28 02 2010 www.energi-nett.no

Ledende på fjernvarmeløsninger Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex - Vi har den optimale løsning! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsløsning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inngår tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske stålfittingssystemet. LOGSTOR rørsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utføres som krympe- og mekanisk løsning opp til Ø315 mm. Avgreninger kan utføres som sveise- og krympeløsning opp til Ø315 mm (hovedrør) eller som mekanisk løsning helt opp til Ø780 mm. Dette gir større fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmerørsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs høye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I vårt brede program av muffeløsninger finner du alltid en sikker løsning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller stålmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt ødelegge driftsøkonomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt 20.000 kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner [ Vi dokumenterer forskjellen ] Tlf. 67 52 21 21 www.sgp.no post@sgp.no

Lavenergibygg ENERGI FJERNVARME Kan lavenergi og fjern Lavenergi- og passivhus er kommet på dagsorden og det diskuteres om det skal bli krav om at alle boliger skal bygges etter lavenergistandard innen 2020. Foreløpige erfaringer viser at et betydelig lavere varmebehov kan skape utfordringer for fjernvarme. av øystein meland oystein.meland@energi-nett.no Da Bergen og omegn boligbyggeselskap (BoB) besluttet å bygge nye boliger i borettslaget Ternen i Damsgårdssundet i Bergen, gikk man for lavenergistandard på første byggetrinn. Med støtte fra Enova, ble boligene isolert med 40 cm Foto: BoB lavenergi: Borettslaget Ternen i prosjektet Damsgårds sundet i Bergen er bygget som lavenergibygg. Bergen og omegn borettslag er tilhenger av fjernvarme, men fikk avslag fra kommunen på ønsket om en redusert tilknytning. Bruker mer varme enn antatt Hus som isoleres bedre enn minimumsstandarden, krever i realiteten mer energi til blant annet oppvarming og ventilasjon enn forutsatt. Det har Hafslund Fjernvarme erfart. av morten fredheim solberg morten.solberg@energi-nett.no Hafslund Fjernvarme har erfaring med et stort prosjekt for boliger i Oslo-området hvor energibruken er forutsatt å skulle være lavere enn i andre typer bygg, i nye Løren bydel. Prosjektet ble bygget av Selvaagbygg, med støtte fra Enova. Målet med prosjektet var å redusere totalt energi behov fra 170 210 kwh/m 2 /år til rundt 100 kwh/m 2 /år. Det er litt tidlig å konkludere for dette prosjektet. Men det vi ser, så langt, er at erfar in gene våre stemmer overens med blant annet erfaringer som er gjort i Malmø, sier Stein Randby, direktør for salg og marked i Hafslund Fjernvarme til Energi. Hafslunds erfaring er at mindre energikrevende boliger ofte ikke bygges helt som planlagt. Et annet viktig moment, er at adferden hos menneskene som bebor disse husene ikke er slik modellene har antatt. Blant annet innebærer dette at beboerne ikke benytter seg av alle de energie ffektiviserende sidene ved disse boligene som er forutsatt. Dermed ender de opp med å bruke mer energi enn utbyggeren har beregnet. Betydelig energibehov. Hafslund har også sett at varmebehovet i disse boligene overstiger hva modellene antar. Hafslund Fjernvarme har levert oppvarming, tappevann og ventilasjon til boligene på Løren. Ifølge planen skulle disse boligene bruke mellom 60 og 77 kwh per kvadratmeter, ikke medregnet strømforbruk. Det egentlige energiforbruket har vist seg å ligge et sted mellom 107 og 115 kwh per kvadratmeter. Det er økonomi i slike prosjekter for oss. Det vil det nok fortsatt være når den nye tekniske forskriften i plan- og bygningsloven er på plass. Det viktigste for oss er at man legger opp til fleksibilitet i framtidens energisystemer, sier Randby. 30 02 2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME varme kombineres? isolasjon i tak og 20 cm i vegg og med vinduer med svært lavt varmetap. Det utbygger ikke hadde tatt i betraktning, var at det forelå tilknytningsplikt for fjernvarme i området, noe som gjorde at da bygget stod ferdig, var det tilpasset et annet varmebehov enn det man var pålagt å følge. Dobbel pris. Da kravet om installasjon av fjernvarme kom, beregnet vi at kostnaden med å legge inn radiator i leilighetene ville komme på 40 000 kroner per leilighet. Da hadde vi i utgangspunktet hatt en investeringskost på 40 000 kroner for å gjøre hver boenhet til lavenergibolig for å legge til rette for et minimalt oppvarmingsbehov, forteller prosjektansvarlig for Damsgårdssundet Ole Kleppe i BoB. 9061 _NE_fjernvarme:220X145 27-07-09 23:23 Side 1 Da konsekvensene av tilknytningsplikten kom, forsøkte prosjektleder Kleppe å få redusert varmeinntaket. Vi ønsker å se på muligheten av å benytte fjernvarmen til oppvarming av tappevann, som ifølge våre beregninger utgjør 75 prosent av varme behovet. Selv i en lavenergibolig vil det være behov for varmt vann, det er kun romoppvarmingen som er annerledes, forteller Kleppe. Fra kommunen fikk de beskjed om at det ikke var mulig med unntak for romoppvarming gjennom fjernvarme, og måtte derfor installere radiatorene. Stopp for lavenergi. Den direkte konsekvensen av dette avslaget har vært at de neste tre prosjektene våre i Damsgårdssundet nå bygges etter minimumskravene til isolasjon. Det er til sammen 115 boliger, mot 41 i lavenergiprosjektet Ternen, forteller Kleppe. Fjernvarme er gull hvis det brukes riktig, som for eksempel til oppvarming av tappevann i lavenergiboliger. Men at vi må ut med førti tusen til for å investere i en leilighet med et oppvarmingsbehov på totalt om lag 1 600 kwh per år, er penger ut av vinduet. Kundene er opptatt av miljø, men vår erfaring er at få er villige til å betale mer for noe som går utover minstestandard, forteller Kleppe, som legger til at problemet har vært at kommunen ikke skjelner mellom vanlige boliger og lavenergiboliger når det vedtas tilknytningsplikt. Ifølge Kleppe har BKK Varme, som bygger ut fjernvarmen i området, opptrådt både ryddig og forutsigbart, og problemene er kommet som følge av at tilknytningsplikten ikke tar hensyn til bygningenes oppvarmingsbehov. Norsk Energi - ledende innen alle ledd i utbygging av fjernvarme Norsk Energi Hoffsveien 13, 0275 Oslo Tlf.: 22 06 18 00 kontakt@energi.no www.energi.no Kontakt oss! Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi www.energi.no

Plusshus ENERGI FJERNVARME Begge foto: Staffan Bolminger FJERNVARMEPRODUSENT: I Gøteborg-området bygges det lavenergihus. Lerum kommune har bestilt Sveriges første plusshus som skal levere solvarme til fjernvarmenettet. ENERGINØYTRALT: Sveriges største passivhus i Gøteborg har 115 leiligheter. Fjernvarmen gjør huset til energiprodusent Sveriges første flerfamilie plusshus planlegges i Lerum utenfor Gøteborg. Fire hus med 32 leiligheter skal produsere mer energi enn de forbruker. Varmen går til Lerum Fjärrvärme som dermed får en ny produsent. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no Plusshus som produserer mer energi enn de forbruker, gir en vinn vinn-situasjon både for fjernvarmeselskapet og kunden, tror Håkan Danielsson, adm. direktør for Lerum Fjärrvärme. Nå skal åtte rekkehus «modell større» bygges av det kommunale boligselskapet Förbo. Nøkkelen til plussenergien er solfangere på taket kombinert med innkobling av fjernvarme. I vanlige solvarmehus forsvinner overskuddsenergien til kråkene når akkumulatortanken er full, men i Lerum skal overskuddsvarmen tas imot av fjernvarmeverket. Energien som «lånes ut» om sommeren når husets varmeproduksjon er størst, får kunden tilbake i løpet av vinteren. Förbo har regnet ut at beboerne vil spare minst ti prosent av energikostnaden sammenlignet med et vanlig hus. Størst i Europa. Lerum blir først ute med å legge inn fjernvarme i et plusshus. At det skjer i Gøteborg-området, er ingen tilfeldighet. Her finnes både Sveriges første (2001) og største (115 leilig heter) passivhus. Mer enn halvparten av Sveriges 1 100 lavenergi hus ligger langs den svenske vestkysten. Ifølge Passivhuscentrum i Alingsås regner man med å doble antallet i løpet av 2011. Selv er man godt i gang med å bygge et stort område med 300 leiligheter med passivhusteknikk. Med den takten ventes Sverige snart å få flere lavenergihus per innbygger enn Tyskland, som hittil har vært ledende på området. En sterk drivkraft for alle typer lavenergihus er EUs nye direktiv for nyproduksjon av boliger, som fra 2018 krever energinøytrale hus. Overskudd av energi. Mens passivhusene nøytraliserer energibruken till nullnivå, fører plusshusteknikken til at det blir overskudd. Da går økonomi og energi hånd i hånd. Vanlige hus blir leverandører av energi istedenfor kun å konsumere, sier Karin Adalberth til Energi. Hun har selv bygget Sveriges mest energieffektive plusshus i Åkarp utenfor Malmø. Et gjennomsnittsår skal hennes forbruk av el og varme ligge på rundt 5 500 KWh. Eventuelt eloverskudd vil hun levere inn på elnettet til nettselskapet EON. Ifølge de teoretiske beregningene huset ble innflyttningsklart tidligere i høst kommer det gjennomsnittlige energioverskuddet til å havne rundt 1 500 kwh for el og varme. Attraktiv retur. Enkelt sagt er Karin Adalberths hus et velisolert passivhus med solceller og varmegjenvinning i ventilasjonssystemet. Energihjertet er en skjult akkumulatortank som tar hånd om det varme vannet fra takets 18 kvadratmeter med solfangere, eller den vannmantlete pelletskaminen, før det sendes videre til rommenes radiatorer. Dessverre har vi ikke fjernvarme i Åkarp, men at fjernvarmen har sin soleklare plass i framtidens boligsystem for lavenergi, er det ikke tvil om, sier Karin Adalberth, som også er doktor i bygningsfysikk ved Lund universitet. Er ikke fjernvarme for varmt for lavenergihus? Vi som arbeider med passivhusteknikk snakker om å «koble oss inn på returen». Visjonær varme. Returledningens temperatur rekker langt, i hvert fall til oppvarming, sier Karin Adalberth. Utfordringen ligger hos fjernvarmebransjen som må konstruere økonomiske og varmeeffektive distribusjonssystem. Og når dette er på plass og titusenvis av plusshus er bygget, da blir eneboligene energiprodusenter som leverer el og varme til resten av samfunnet? En smart visjon og fullt gjennomførbar på sikt, men det krever både politisk og teknologisk nytenking, sier Karin Adalberth. I Lerum har fjernvarmeselskapet et nøkternt forhold til å være først med fjernvarme i plusshus. Plusshusteknikken ser bra ut på papiret, så dette er helt klart verdt å prøve, mener Håkan Danielsson i Lerum Fjärrvärme. 32 02 2010 www.energi-nett.no

STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: +46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.se Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. www.boxinformation.com Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99 E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se

Lavenergi ENERGI FJERNVARME Svensker først med lavenergirør Foto: Elgocell Foto: Mälarenergi/Elgocell LAVENERGI: I Sveriges største kraftvarmeverk i Västerås står Mälarenergi klar til å sende ut fjernvarmevann med så lav energi at rørene må isoleres med blokker av isopor. De mener også at legging av fjernvarmerør i isoleringsblokker ikke trenger spesialkompetanse, og de har bestilt systemet til over hundre lavenergihus. Støp to meter lange blokker av isopor, lag et spor for rør og legg dem etter hverandre i en grøft. Vips, så har du Skandinavias mest velisolerte fjernvarmesjakt for lav varme. Nå skal teknikken evalueres i et stort prosjekt. av morten valestrand redaksjon@energi-nett.no I den svenske byen Västerås bygger boligbyggelaget Aroseken 90 eneboliger og 40 leiligheter i rekkehus. Alle er lavenergihus, og alle skal ha fjernvarme. Energiforbruket blir rundt en firedel av det vanlige boliger forbruker. Mye av suksessen henger på rørene og hvordan de legges. For å finne en oppegående teknikk for fjernvarme i lavenergihus trengte imidlertid ikke fjernvarmeleverandøren Mälarenergi å gå over bekken (les Øresund) etter vann. Treg start. Allerede i 2002 startet familien Olsson i Skåne produksjon av lette, firkantete byggeblokker med ferdige spor for rør. Etter åtte år er markedet fremdeles tregt, forteller daglig leder Göran Olsson i Elgocell AB, «selv om ideen er like enkel som funksjonell». I Västerås skal varmen i rørene holde rundt 60 grader. Ifølge Göran Olsson får det isoporlignende materialet i Elgocell EPS Pex varmetapet ned med cirka 70 prosent sammenlignet me tradisjonelle løsninger. Lett vekt. Både rør og isolering er laget av velkjente lettvektsmaterialer, og leveres som byggeklossser sammen med en enkel bruksanvisning. De 2,1 meter lange kulvertblokkene veier ikke mye, og systemet er lett å legge. Blokkene er laget av tykk EPS celleplast (polystyren), en type isopor med luftporer i materialet. Dermed garanteres også isolasjonen. Systemet har en maksimal effekt på cirka 400 kw, men kulvertene kan også fåes i forskjellige modeller. Ny standard. For fjernvarmeselskapet ligger lønnsomheten i lav temperatur, god isolering og lave installasjonskostnader. Ikke minst det siste gjør Mälarenergi lyrisk. Vi setter nå en helt ny standard for oppvarming og drift av lavenergihus, både her i Västerås og i resten av landet, sier varmesjef Anders Ericsson. Derfor har også prosjektet fått forskningspenger fra bransjeforeningen Svensk Fjärrvärme. I samme grøft. Anleggskostnadene holdes nede ved at fjernvarmen trekkes fram i samme grop som vann, el og bredbånd. De tomme blokkene legges ned, ledningene rulles ut i ferdige spor, lokkene legges på, og grøften fylles igjen. Kjappere kan det ikke gå, mener Mälarenergi. Installasjonen kan nemlig utføres av en vanlig graveentreprenør uten spesialkunnskaper i fjernvarmesjakting, sier Göran Olsson. 34 02 2010 www.energi-nett.no

FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: jan.torstensen@infratek.no VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO SENTRALBORD 23 12 88 00 BESØKSADRESSE INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

Tynne rør til passivh Passivhus ENERGI FJERNVARME Fjernvarmens framtid består av lavere temperatur og tynnere rør. Det mener en gruppe danske fjernvarmeaktører som vil slå hull på myten om at passivhus ikke kan ha fjernvarme. Lavenergihus kommer for fullt, så vi må bare se til å tilpasse teknikken, sier Allan Hansen i Logstor. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no Med tradisjonell fjernvarmeteknologi i passivhus blir varmetapet for stort i forhold til mengde levert energi. Fjernvarme blir derfor både uøkonomisk og lite energieffektivt. Nå har en gruppe danske fjernvarmeaktører gått i nærkamp med problemet og konstruert et distribusjonssystem spesielt egnet for hus med meget lavt energiforbruk. Det er en myte at fjernvarmen i seg selv skulle være upassende for lavenergihus. Her handler det kun om å tilpasse teknikken, sier teknisk sjef Allan Hansen i Logstor. Om ikke mange år skal alle hus som bygges eller renoveres, være lavenergi- eller passivhus. Fjernvarmebransjen er derfor i akutt behov for ny teknologi, ifølge Hansen. Derfor har rørleverandøren gått sammen med Danfoss, COWI, Teknologisk Institutt og Danmarks tekniske universitet for å finne oppskriften på hvordan fjernvarme kan leveres rett inn i framtiden. Tynt og lunkent. Ifølge prosjektleder Christian Holm Christiansen ved Teknologisk Institutt er nøkkelbegrepene redusert vanntemperatur, døgnutjevning av varmen og minimerte rørdimensjoner. Langt inne i midten av stikkledningen har Logstor lagt noen oppsiktsvekkende tynne medierør av alupex, med en innvendig dimensjon helt ned til 10 millimeter i diameter. Utvendig dimensjon er 14 millimeter. Det nye ledningsnettet skal bestå av dobbelrør der både tur- og returvannet er innpakket i en ny type isolasjon av PUR-skum (polyuretan). Rundt dette ligger en diffusjonssperre (aluminiumsfolie) som stopper lekkasjegasser fra å trenge ut og skadelig luft fra å trenge inn. Det gir rørene en levetid på minimum 30 år, ifølge Allan Hansen. Fjernvarmens evolusjon. Dessuten ligger det mye økonomi i at varmetapet er mindre fra mindre rør. Den lille vannmengden skal minimere varme tapet i danske anlegg fra normalt 30 35 prosent til kun 12 15 prosent. Dette er tall som kanskje ikke umiddelbart imponerer eierne av norske distribusjonssystemer, som anslås å ha et gjennomsnittlig årlig varmetap på kun 10 prosent. Dansk fjernvarme sliter imidlertid mer med både varmen og økonomien. Det forhindrer ikke at den nye teknikken er et viktig skritt i retning av en mer moderne fjernvarmeteknologi i et energieffektivt samfunn, mener Allan Hansen. Ifølge ryktene genererer fjernvarme kun et uøkonomisk varmeoverskudd, noe som i sin tur har stilt krav om at lavenergihus må fritas fra tilknyttingsgsplikt. Tradisjonell fjernvarmeteknologi har hatt vanskelig for å konkurrere med individuelle løsninger som for eksempel varmepumper når det gjelder oppvarming av lavenergihus. Dette har bidratt til forhastete konklusjoner om at fjernvarmen overhodet ikke passer i energi økonomiserende sammenhenger. Det mener vi er feil. Platevarmeveksler. På grunn av sitt store beregnede varmetap har mye av dansk fjernvarme vann i dag en temperatur på rundt 80 grader når det forlater varmeverket. De nye lavenergihusene nøyer seg med 50 55 grader. Bruksvannet kan ligge så lavt som 40 45 grader. Legionellaproblemet har utviklingskonsortiet løst ved å bytte ut husholdets klassiske varmtvannstank for bruksvann med en såkalt plate varmeveksler, en relativt ny industriell teknikk for hurtig oppvarming av vann. Platevarmeveksleren består av et antall plater med bølget overflate som fører til turbulente strømninger og derfor en mer effektiv varmeovergang. Økonomisk bærekraftig. Professor Svend Svendsen ved DTU Byg mener at forutsetningen for å få økonomi i det nye konseptet er at man utvider nettet gradvis der det er naturlig. I mars flytter fjernvarmens første lavenergikunder inn i et nybygget rekkehusområde i Lystrup ved Århus, der to husgrupper á ti hus får ny fjernvarmeteknikk. Den ene husgruppen bruker en akkumulatortank på tilførselssiden for hvert hus, den andre har en felles sentralt plassert boosterpumpe for å holde differansetrykket i rørene oppe. 36 02 2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME us Foto: wikimedia TYNT MEN EFFEKTIVT: Ifølge et dansk lavenergiprosjekt må fjernvarmens dimensjoner krympe i framtiden. Håpet er at økonomien ikke følger samme veg. Foto: DTU Forskning pågår. Hva som blir best, gjenstår å se. En tredje husgruppe med tradisjonell teknikk utgjør referanse, sier Flemming Strange, driftssjef i det andelseide selskapet Lystrup Fjernvarme som er en del av århusregionens fjernvarmenett. Men hvis både varmen og rørene blir mindre, krymper da ikke også fjernvarmeselskapets økonomi? Vi er overbeviste om at dette kommer til å bli positivt i en eller annen retning, men det er for tidlig å si hva og hvordan. Økonomien er også avhengig av hvordan samfunnet velger å støtte lavenergiløsninger, sier Strange. Forskerne tror i hvert fall at lavtemperaturfjernvarme vil bli en meget konkurransedyktig teknologi, og bære seg både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. www.ildfast.no Vedlikehold av ildfast murverk Salg av feieutstyr for røykrør Feiing av røykrør Kjelesjauing Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10

Bemanningskrav ENERGI FJERNVARME Må ha egne ansatte NVE mener at et selskap må ha egne ansatte for å få konsesjon til å bygge ut fjernvarme uansett om kompetanseforskriften blir innført eller ikke. av marte bakken marte.bakken@energi-nett.no Til nå har selskap uten egne ansatte og kommuner uten fjernvarmepersonell fått tildelt konsesjon. Det mener NVE er i strid med energiloven. Det er i strid med energiloven når et selskap helt uten egne ansatte får fjernvarmekonsesjon, fastslår Asle Selfors i NVEs konsesjonsseksjon. Selfors viser til eksempler hvor flere selskap i fellesskap har søkt om konsesjon og plassert selve konsesjonen hos et tomt, nyopprettet selskap. Konsesjonen kunne vært plassert hos ett av selskapene, men de velger å la den tilhøre et tomt selskap som i realiteten kun er et navn. Det er praktisk for selskapene, men problemet er at det gjør det vanskelig å kontrollere kompetansekravene konsesjonsholderne har i henhold til energiloven, sier han. Det finnes også flere tilfeller hvor kommuner har fått fjernvarmekonsesjon uten å ha intensjoner om å bygge ut selv. De ønsker kun å finne et selskap å overføre konsesjonen til, forklarer Selfors. Han understreker at selskap med fjernvarmekonsesjon, men uten ansatte, er i strid med energiloven uavhengig av den såkalte «kompetanseforskriften». Flere begrensninger. Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme kjenner ikke til noen konkrete eksempler på fjernvarmeaktører som har fått konsesjon uten å ha noen egne ansatte. Hun understreker at dette er en sak mellom fjernvarmeaktørene og NVE. Det er opp til NVE å forvalte loven, sier Juhler. Når det gjelder kompetanseforskriften, mener Norsk Fjernvarme den ikke vil øke kvaliteten eller funksjonaliteten i fjernvarmebransjen. Det skal nå kreves eierskap til det selskapet som skal ha konsesjonen, noe som hindrer likeverdige eiere i sameide fjernvarmeselskap. Dette vil begrense mulighetene for finansiering av fjernvarmeutbygging gjennom deleierskap fra flere aktører, mener leder Heidi Juhler. Hun tilføyer at kravet om at konsesjonær skal eie, bygge og drive fjernvarmenettet, ikke alltid er rasjonelt. Ofte vil et samarbeid mellom aktører om driftsløsninger eller flere eiere av én fjernvarmekonsesjon bety lavere kostnader og tilgang til et større kompetansemiljø, sier hun. Heidi Juhler understreker at innholdet i kompe tanseforskriften fortsatt diskuteres. Ingen kommentar. Fjernvarme aktørene var vanskelig å få i tale da Energi bad dem kommentere forskriften Flere ledere av fjernvarmeselskap avslo fordi de mente de ikke hadde satt seg godt nok inn i konsekvensene av en eventuell innføring. Energi Norge har heller ikke fått mange henvendelser fra fjernvarmebransjen knyttet til kompetanseforskriften. Det har vært henvendelser, men ikke mange, kommenterer næringspolitisk rådgiver Trons Svartsund i Energi Norge. Morten Schau i Hafslund mener en innføring av kompetanseforskriften blir helt feil. Vi får utført mye mer arbeid for hver krone uten den detaljstyringen forskriften legger opp til, sier informasjonssjefen. Schau viser blant annet til at Hafslund Nett og Hafslund Fjernvarme i dag har én felles driftssentral, hvor de ansatte er ansatt i Hafslund Foto: Morten Schau/Hafslund. NY FJERNVARME: NVE stiller krav til at fjernvarmeaktørene skal ha egne ansatte for å få konsesjon. Driftssentral. Denne organiseringen vil ikke være mulig hvis forskriften innføres. Vi vil bli nødt til å ansette mange flere til drift og vedlikehold i hvert enkelt selskap i stedet for nå hvor vi kan kjøpe inn akkurat den kompetansen eller entreprisen vi til enhver tid trenger, kommenterer Schau. Vurderes av OED. Forskriften blir i disse dager vurdert av OED. Den fokuserer først og fremst på nettselskaper, men den gjelder også fjernvarmeselskaper. Trond Svartsund understreker også at forskriften fokuserer på ordinær drift. Store prosjekter, som for eksempel bygging av ny infrastruktur eller kraftanlegg, er unntatt forskriften. I de tilfellene vil det fortsatt være entreprenører som tar jobben, sier Svartsund. Prosessen framover Utkastet til kompetanseforskrift har allerede vært på høring Det skal ses i sammenheng med forslaget til utleieforskrift med høringsfrist 15. mars i år De to forskriftsforslagene vil eventuelt bli vedtatt samtidig, mest sannsynlig en gang i løpet av våren 2010 Kilde: OED 38 02 2010 www.energi-nett.no

Pro-Pipe Norway A/S Pro-Pipe Support and Project management is a leading company when it comes to district heating and pipelines. We can support you with technical assistance and with classified certificate welding according to DS/EN ISO 5817 quality level B in multiple disciplines. We will support you with well trained and disciplined welders who will perform the job, to meet the high quality our customer expect. Approved by: Pro-Pipe Support Operated by International Welding Specialist Jon Vørts www.pro-pipe.no 24-timers telefonservice: 94 17 92 66 Doktor Johnsens gate 6, 1723 Sarpsborg

Småstoff ENERGI FJERNVARME l l l I 2009 ble det levert like i underkant av 2 TWh og produsert like under 3 TWh varme, damp eller el, basert på avfallsforbrenning. Virkningsgraden for norske forbrenningsanlegg var på 78 prosent. 1,1 millioner tonn avfall ble benyttet til energi produksjon, og av dette er seksti prosent avfall fra hus holdninger. Ifølge Avfall Norge har mengden rest avfall fra husholdningene de siste årene gått ned, mens restavfall fra næring har gått opp. Total mengden øker imidliertid hvert år. Fra 2010 vil denne økningen bli enda større når de nye anleggene i Kristiansand og Hamar og utvidelsen av anleggene i Bergen og Oslo kommer i drift. Avfall Norge Rekordhøy varmeproduksjon fra avfall 150 millioner til Hafslund l l l Enova har gitt Hafslund Miljøenergi AS tilsagn om 150 millioner kroner i støtte til delvis finansiering av et 60 MW stort bioenergibasert kraftvarmeverk på Borregaard Industriers eiendom i Sarpsborg. Anlegget skal produsere om lag 223 GWh damp og 77 GWh elektrisitet og vil bidra til å fase ut rundt 22 000 tonn tungolje fra 2012. Det vil redusere utslipp med 70 000 tonn CO 2 i året. Europower Eidsvoll fjernvarme åpnet l l l Akershus Energi åpnet 9.. februar fjernvarmesentralen på Eidsvoll. Totalt vil anlegget kunne levere 10 GWh med vannbåren varme. Eidsvoll blir dermed et av de første tettstedene i Akershus som får fjernvarme. Fjernvarmen i Eidsvoll produseres i all hovedsak ved å brenne ren skogsflis, som også er en lokal energikilde. I vintersesongen vil det komme to lastebiler i uka med flis. Utbyggingen av Eidsvoll fjernvarme har en kostnadsramme på 40 millioner kroner. Europower Konsesjon i Østfold l l l NVE gir Østfold Energi AS fjernvarmekonsesjon for Halden sentrum og omkringliggende områder. Anlegget er delt i to nett som etter hvert kan kobles sammen. Samlet vil anleggene kunne levere opp til 40 GWh varme per år. Samtidig avslås konkurrerende konsesjonssøknader fra Daimyo Rindi Energi AS og Halden kommune. Alle tre har søkt konsesjon for et omtrent like stort område i Halden sentrum og omkringliggende områder. Europower Foto: Elin Høyland/DN Hafslund får nordisk lån l l l Den Nordiske investeringsbanken (NIB) har godkjent et lån til Hafslund på 19 millioner euro. Pengene skal blant annet finansiere utbyggingen av Klemetsrudledninger fra avfallsforbrenningsanlegget sør i Oslo og inn til sentrum. Lånet vil forfalle i november 2017. Europower 40 02 2010 www.energi-nett.no

Sverige ENERGI FJERNVARME EU tar ikke fjernvarmen alvorlig Den svenske fjernvarmen høster framganger, men det er vanskelig å fremme varmens systemfordeler i EU. Avtroppende leder i Svensk Fjärrvärme, Lena Sommestad, maner til arbeid på flere fronter. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no For en tid siden besluttet en stor varehuskjede i Sverige å gå over fra fjernvarme til elbaserte varmepumper. Konsernet kan da kjøpe «grønn el» og profilere seg miljørett overfor sine kunder. Slikt irriterer Lena Sommestad. Hva innebærer egentlig opprinnelsesmerking av el? Det handler ikke om klimatiltak, for dette påvirker CO 2 -utslippene meget marginalt. Etter nesten tre år i Svensk Fjärrvärmes lederstol ser hun ut over den europeiske energipolitikken som stadig tenderer mot mer markedsorientering. Selv om fjernvarmen får mer oppmerksomhet nå enn tidligere, så får den likevel ikke nok oppmerksomhet i EUs energipolitikk. Derfor har Lena Sommestad forsøkt å bruke den svenske fjernvarmens framganger som springbrett for den europeiske fjernvarmedebatten. Nedprioritert varme. Uten EUs forståelse hemmes også de nasjonale satsingene. Problemet er at fjernvarmen krever kompleks systemtenking, noe som igjen krever myndighetenes kunnskap og interesse. I EU er ikke dette vanlig. I energipakken 20 20 20 ble fjernvarmen riktig nok oppgradert til politikk, men uten konkret bakkekontakt. Inspirert av finanskrisens investeringsplan forsøkte Lena Sommestad med god gammel folkeopplysning: seminar i Brussel om fjernvarmens energieffektivitet. Hun var skuffet over at nesten alle forslag som inneholdt fjernvarme ble nedprioritert. Ambisjonen var nå, innenfor rammen av det svenske ordførerskapet, å løfte opp fjernvarmen til en mer langsiktig strategi. El mot varme. I EU er det i dag mer lønnsomt å brenne bioenergi enn å ta vare på spillvarme som likevel bare forsvinner. Dette er ENERGIØKONOMEN: EUs energi utvikling burde handle mer om ressurs effektivitet, sier Lena Sommestad. Nå tar hun erfaringene fra Svensk Fjärrvärme med seg inn i politikken. Foto: OECD fakta som er vanskelige å føre fram, sier Lena Sommestad. Jeg vil påstå at arbeidet for fjernvarmen blir vanskeligere hvis energipolitikken fikseres ved fornybar energi. Selv om EU har regler som prioriterer primærenergi, så kan regelverket også gi feil insitamenter. Kampen mellom el og varme har også blitt mer synlig i EU. Mange elaktører arbeider meget offensivt for at varme sektoren skal elektrifiseres, og klimamålet kan misbrukes for å fremme el som varmekilde. Det er frustrerende at ikke alle aktører i den europeiske energibransjen har et voksent primærenergiperspektiv, sier Lena Sommestad. Stort ressurssløseri. Når EU nå bruker så mye fossil energi i sine kraftverk, så burde man bruke så mye som mulig av energien. Slik er det ikke, sier hun. Ifølge Sommestad utnytter mange av EUs kullbaserte kondenskraftverk for elproduksjon kun 30 prosent av sine energiressurser. 70 prosent forsvinner ut i det blå. Samtidig brukes ytterligere fossil energi for å komplettere varmebehovet. Det mest spennende med fjernvarmen er systemperspektivet, sier Lena Sommestad. Det skaper både muligheter og utfordringer. Det første hun vil gjøre er å oppgadere ressursbegrepetet: Vi snakker mye om energieffektivitet, men lite om ressurseffektivitet. God ressursøkonomi innebærer at vi ikke kan bruke elektrisitet til alt vi har rundt oss. Vi må ha rett energi til rett bruk! Savner miljøbevegelsen. Strategien må være å løfte fram fjernvarmenettet som en energi økonomisk infrastruktur. Men vi klarer ikke dette alene, og jeg er forbauset over at miljø bevegelsen ikke løfter fram debatten om ressurseffektivitet. De burde kreve forbud mot nybygging av kondenskraftverk, sier hun. Fjernvarmen venter på et gjennom brudd i EU, en venting hun selv er altfor utålmodig til. Lena Sommestad returnerer isteden til den svenske rikspolitikken, der hun tidligere har vært sosialdemokratisk miljøminister. Det er atter valg i Sverige, og fanene kaller. På sikt må målet være at ingen i EU skal tenke energipolitikk uten samtidig å tenke fjernvarme. 42 02 2010 www.energi-nett.no

Niprox - vannbehandlingsspesialisten Korrosjon, nedsmussing, groing og beleggsdannelse reduserer funksjonaliteten til lukkede varme- og kjølesystemer. Dette gir høyere energiforbruk, redusert levetid og driftsproblem. Niprox har den miljøvennlige løsningen på problemet. www.niprox.no Niprox Technology Pb. 464, 6903 Florø Tlf. 57 74 60 90 Fax. 57 74 60 99 GASTA www.gasta.no

Strid om gass ENERGI FJERNVARME Foto: hinna park as Fossil gass før biogass Lyse har benyttet gass i lokale varmesentraler som utgangspunkt for en utbygging av fjernvarme flere steder i Stavangerområdet. Lokale boligutviklere er skeptiske, og har startet en debatt om konsernets fjernvarmesatsing. av øystein meland, stavanger oystein.meland@energi-nett.no Lysekonsernet skiller seg ut blant norske kraft- og energiselskap, blant annet på grunn av en betydelig satsing på naturgass. Selskapet har bygget et eget høytrykksrør for gass, Rogass, fra Kårstøanlegget til Risavika i Tananger. Fra Risavika sendes gassen ut i landets største gassdistribusjonsnett, som dekker store deler av Stavanger og kommunene rundt. Hovedkunden for gassatsingen er industrien og spesielt gartnernæringen, som har stort behov for varme og CO 2. Ifølge Lyse reduserte Lyses naturgass utslippene i 2008 med 100 000 tonn CO 2. Sju prosent av gassen benyttes til fjernvarme og husholdningsformål. Bakgrunnen. I forbindelse med utbyggingen av boligfeltet Jåsund i Sola kommune vedtok kommunen at de rundt 3 000 boligene i området som kalles Tanangerhalvøya, må tilknyttes fjernvarme. Lyse Neo (tidligere Lyse Gass) er deleier i et avfallsforbrenningsanlegg på Forus, som er grunnlast i fjernvarme systemet. Dette anlegget ligger forholdsvis langt fra boligområdet som trengte tilknytning (ca 4 5 kilometer), og Lyse Neo har ingen kunder langs denne traseen. Derfor mener selskapet, som i tillegg til fjernvarme også har ansvaret for konsernets gassatsing, at det ikke vill bli lønnsomt å kople boligfeltet på avfallsforbrenningsanlegget. Det finnes likevel mange potensielle kunder langs traseen, og derfor foreslår Lyse først å bygge en lokal varmesentral som produserer vannbåren varme med gass som energibærer. Da utbyggerne bak Jåsundfeltet ble forelagt planen, møtte Lyse motstand. Utbyggere har gitt uttrykk for at de ønsker å finne andre løsninger, som ifølge dem selv vil være mer klimavennlige. Utbygger klaget også på prisen, og ønsket å finne løsninger som var rimeligere enn Lyses. Utbyggerne klaget til kommunens planutvalg og ønsket at tilknytningsplikten fjernes for boligfeltet. Planutvalget avslo dette i slutten av januar, men påpekte at det både kunne være et behov for å diskutere hva som ligger i fjernvarme begrepet, så vel som at tilknytningsplikten ikke tilsier at det må være Lyse som bygger ut til boligfeltet. Utbygger har ikke besluttet hva de skal foreta seg videre. Økonomi. I lokalpressen ble mye av kritikken mot Lyse Neo rettet mot bruken av naturgass, framfor avfall. Lyse mener imidertid selv at motstanden er økonomisk motivert, og at den skyldes anleggsbidraget på rundt 43 000 kroner per bolig. Anleggsbidraget er det høyeste hittil, men det skyldes den lave utnyttelsesgraden i prosjektet som gjør at investeringene blir større enn i tettbygde strøk, forteller administrerende direktør Arne Rannestad i Lyse Neo til Energi. Ifølge Rannestad har anleggsbidrag for andre, men ikke direkte sammelignbare prosjekter tidligere vært helt nede i rundt 10 000 kroner. Han påpeker at antall boenheter per tomteareal betyr veldig mye for økonomien i et fjernvarmeprosjekt. Lyse mener også at bruken av gass fra ledningsnettet til selskapet er miljømessige forsvarlig, fordi det inngår i en langsiktig strategi hvor spillvarme fra avfallsfor brenning gradvis skal fases inn som grunnlast på bekostning av fossil naturgass. I tillegg har selskapet en langsiktig strategi om klimanøytral gass i gassnettet. Biogass produseres fra kloakk, husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Allerede i dag er fem 44 02 2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME jåttåvågen: I forbindelse med utbyggingen av Jåttåvågen bygget Lyse en lokal varmesentral basert på naturgass. Nå skal det lokale varmenettet koples til Lyses fjernvarmenett som har spillvarme fra avfallsforbrenning som grunnlast. prosent av gassen Lyse Neo selger til sluttbrukere biogass. Klimaargumentet er veldig bekvemt å ty til i denne saken, men saken dreier seg egentlig om kostnadene, sier direktør for samfunnsansvar og miljø Gunnar Kvassheim til Energi. Lokalt først. Lyses plan for utbygging av fjernvarme er å bygge lokale varmesentraler basert på gass, for å opparbeide et kundegrunnlag. Når varmebehovet i et område er stort nok til å forsvare investeringene, knyttes de lokale vannbårne systemene til fjernvarme anlegget som er basert på spillvarme fra avfallsforbrenning. De lokale gassentralene fungerer da som spisslastsentraler. Selskapet har gått fram på denne måten tidligere, blant annet i området Jåttåvågen, hvor et lokalt varmeanlegg drevet på gass nå planlegges faset ut og koplet til fjernvarme anlegget med varmeleveranse fra forbrenningsanlegget på Forus. I Jåttåvågen er volumet nå over 10 GWh varme, og stigende. Derfor kan vi nå forsvare investeringen for å kople det sammen med fjernvarmenettet. Planen er å gå fram på samme måte også når det gjelder Jåsund, sier Arne Rannestad til Energi. Varmeplan. Stavanger og omkringliggende kommuner eier sammen Lysekonsernet, og Nord-Jæren er et område hvor det er et utstrakt samarbeid mellom kommunene. Men på energi- og varmeområdet har det vært lite samarbeid så langt. Nå har Stavanger kommune tatt initiativ til utarbeidelsen av en interkommunal energiplan. Planen skal se på utfordringen for energifor syningen på Nord-Jæren. Lyses plan om utbygging av et sammenhengende fjernvarmesystem på tvers av kommunene i regionen har et langsiktig perspektiv, og konsernet er avhengig av å få tilslutning til hovedretningen på sin virksomhet. Den politiske samordningen mellom kommunene selskapet betjener kommer er derfor velkommen. Det viktige for oss er ikke at kommunene velger alle våre løsninger, men at vi alle arbeider i samme retning. Vi er avhengig av langsiktig planlegging, og at vi alle arbeider i samme hovedretning, sier direktør for miljø og samfunnsansvar i Lysekonsernet, Gunnar Kvassheim til Energi. I statsbudsjettet for 2010 har regjeringen vedtatt å innføre en avgift på gass brukt til oppvarming. Det er ikke avklart enda hvordan denne avgiften vil slå ut for varmekundene Lyse har koplet til gassanlegg, selv om den i utgangspunktet vil sendes videre til sluttkundene. Industrikundene til Lyse, som avtar over 90 prosent av gassen i nettet, er skjermet fra avgiftsøkning. Opprinnelig skulle avgiften innføres 1. april, men er nå utsatt på grunn av manglende EØS-godkjenning. Lyse Neo (tidligere Lyse Gass) Har ansvar for Lysekonsernets arbeid på varme, gass og transport Utvikler produksjon av biogass til bruk i transport og varme Sikter mot at all varme er klimanøytral i 2014,og all gass i 2020 Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976. Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/cop Effekt fra 0,5 MW til 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur - 40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader www.norskkulde.com

Finland ENERGI FJERNVARME Vekst i modent marked Finsk fjernvarme fortsetter å vokse i det som betraktes som et modent marked. Veksten er på 5 000 til 6 000 kunder i året. Dette er mye i et land hvor nesten annethvert bygg allerede er knyttet til fjernvarme. av sissel graver redaksjon@energi-nett.no Bakgrunnen for at fjernvarme er så utbredt i Finland, er at den er kostnads effektiv, spesielt kombinert med kraftvarmeproduksjon, sier direktør Jari Kostama i Finsk Fjernvarme. Finnene vurderer fjernvarmen som enkel, effektiv, klima- og kunde vennlig og som det beste varme systemet for urbane samfunn. Utvik lingen har gått hånd i hånd med utviklingen av kraftvarmeproduksjon, og sammen danner de en meget effektiv ryggrad i det finske energisystemet i sin helhet. 75 prosent av fjernvarmen produseres i kraftvarmeanlegg, og strømmen fra kraftvarmeanleggene dekker om lag en tredel av det nasjonale elbehovet. Alle områder med betydelig varmelast har allerede et kraftvarmeanlegg. Men det er fortsatt potensial for mindre anlegg (<10 MW) på 40 til 50 steder, når teknologien er tilpasset driften av slike anlegg. Konkurransefortrinn. Hvordan skal fjernvarmesektoren fortsette å vokse? Noen av drivkreftene og mulig hetene vil komme fra globale forpliktelser og EU-forpliktelser for å redusere utslipp, krav til energieffektivisering og krav om mer fornybar energi. En aldrende befolkning vil ha høyere krav til komfort enn før. Og neste års modifisering av energimerkeordningen av bygg vil påvirke veksten. Krav til energi effektivitet vil baseres på bruk av primærenergi, som også vil gi fjernvarme et konkurransefortrinn. Hvilke utfordringer er de største? En utfordring vil være å finne relevant varmelast. Generelt er de fleste levedyktige områdene allerede tilknyttet fjernvarme, da fjernvarme dekker 49 prosent av varmemarkedet. I framtiden vil det bli enda mer utfordrende grunnet lavenergibygg og strengere bygnings krav. Men den nåværende trenden om å øke tettheten i urbane strøk kan skape mer varmelast for fjernvarme. Riskiko. Hovedrisikoen for å investere i bransjen anses å være ulike politiske beslutningsorganer. Ulike nivåer på reguleringer fra EU-direktiver, nasjonalt lovverk og lokale plan leggings beslutninger gir ulike signaler om behov for investeringer. Bedrifter understreker også at fjernvarmesektoren trenger langsiktige betingelser for å kunne fungere. Redusert behov for varme i framtidens bygg blir imidlertid sett på som kontrollerbart. Det skyldes tidsaspektet. Tilpassing til varmere klima trenger gradvis endring. Utbyggingstakten endres også, men den årlige endringen er liten. Lett å styre. Lavenergihus vil antakelig innebære noen endringer for bransjen, og tarifferingsmodeller og tilpasning til endringer i varmeetterspørsel krever aktiv nærhet fra bedriftene, men er lett å styre. Framtidige varmesystemer kan også være basert på ulike varme kilder, kombinert og optimalisert i ett intelligent system. Nullenergihus under finske forhold anses som urealistisk. Foto: Finsk fjernvarme Med kraftvarme: Finsk fjernvarme er så utbredt fordi den er kostnadseffektiv, spesielt kombinert med kraftvarmeproduksjon, sier direktør Jari Kostama i Finsk Fjernvarme. Hvordan skal fjernvarmen bidra til å nå Finlands fornybarmål i 2020? Fjernvarme og kraftvarme blir ansett av de fleste som den beste måten å øke bruken av fornybar energi og avfall på. Finland er allerede den ledende forbrukeren av biomasse i EU. Den totale andelen fornybar energi var 28 prosent i 2005, primært på grunn av biomasse. I 2020 er fornybarmålet satt til 38 prosent. Dette er en utfordring, og Finland vil ikke nå dette målet. 34 prosent er kanskje realistisk. Regjeringen jobber nå med ulike nye tiltak for å dekke opp gapet; blant annet vurderes øking av feed in-tariffer for vindkraft og for trevirke. Personlig tror Jari Kostama at 2020 kommer for raskt. Ikke lønnsomt. Fjernvarmeanlegg kan allerede nå benytte mer tremasse, potensialet er 8 til 10 TWh. Og det er mye trevirke i skogene som kan utnyttes på en bærekraftig måte. Men problemet er at fjernvarme produsenter ikke kan få trevirke til en lønnsom pris. Et annet hinder er den ekstremt lave CO 2 -prisen for tiden. Kull og gass vil sannsynligvis bli benyttet til oppvarming i Finland i lang tid framover. Men det betyr ikke at bruk av fossile brensler vil være konstant, kull andelen vil reduseres kraftig de neste tiårene. Varmeløsninger. For bedrifter vil fjernvarme produkter gi muligheter for nyvinninger. I framtiden vil produktene som selges ikke være ute lukkende varme, men heller varmeløsninger. Reelle tidsmålere og smarte rørsystemer vil være i effektiv bruk. Fjernvarme er en gode base for nye løsninger med økte komfortkrav, sier Jari Kostama. 46 02 2010 www.energi-nett.no