Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Transkript

1 Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme

2 Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) er det stilt opp mer detaljerte bestemmelser. I denne sammenhengen betyr kraftforsyning både elektrisitet og fjernvarme. Energiforsyning med fjernvarme har fått en større betydning i de senere år, og i flere av byene leveres varme til samfunnsviktige brukere. Det har vært en jevn vekst i fjernvarmeutbyggingen fra starten av 1980-tallet, og veksten skjøt fart fra årtusenskiftet. Fra en årsproduksjon på 1 TWh i 1996 var produksjonen av fjernvarme på vel 3 TWh i Det foreligger planer om vel 10 TWh i Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer strøm og er gunstig for klimaet, og det blir av norske myndigheter ansett for å være et virkemiddel for å løse dagens klimautfordringer. Dette har ført til en storstilt utbygging av fjernvarme, og målet er at samtlige byer i landet skal ha fjernvarme innen Fjernvarme kan produseres ved å benytte ulike energikilder, som for eksempel spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi og gass til oppvarming av vann. Med andre ord; ressurser som ellers ville blitt sett på som avfall. Av all energi som distribueres i norske fjernvarmesystemer, er nær 80 prosent basert på energi som ellers ikke hadde blitt utnyttet. Prosjekt fjernvarmeberedskap Proposisjon 112 L ( ) Endringer i energiloven og i enkelte andre lover utarbeidet av Olje- og energidepartementet foreslår endringer i energilovens kapittel 9. Beredskap, samt tydeliggjør at beredskapskapitlet gjelder for fjernvarmeselskaper og fjernvarmeanlegg. Endringene i energiloven er ikke gjort spesielt på grunn av fjernvarme, men det slås fast at loven også gjelder for fjernvarme. For å tilpasse dagens forskriftsverk med det nye beredskapskapitlet i energiloven er det satt i gang et arbeid med gjennomgang av beredskapsforskriften og veiledningen til denne. Fordi fjernvarme er så annerledes enn elforsyning, nedsatte NVE et prosjekt med deltagelse fra fjernvarmebransjen for å gjennomgå det som gjelder for fjernvarme, og foreslå hvordan dette

3 best kan uttrykkes, og hvordan veiledningen om det samme bør utformes. Hensikten er å gjøre veiledningen mer relevant og gi bedre gjenkjennelse ved et bevisst valg av ord og uttrykk. Se vedlagte mandat. Prosjektgruppen hadde tre møter og hovedfunnene fra arbeidet og diskusjonene i prosjektgruppen kan i korte trekk oppsummeres slik: Størrelse på anlegg og grensene for klassifisering: Beredskapsbestemmelsene gjelder for alle enheter i KBO, også fjernvarmeselskaper. I forslaget heter det i 9-1 Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon: Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) består av de enheter som eier eller driver anlegg eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme. Beredskapsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette hvilke enheter som skal inngå i KBO. Dette vil si at også for fjernvarme skal det avgrenses hvilke anlegg og annet som har en vesentlig betydning. Prosjektgruppen poengterte viktigheten av å klassifisere mellom ulik størrelse på anlegg, og at det bør jobbes med å forenkle regelverket slik at det er enklere å følge opp. Fra selskapenes side er det ønskelig å ha noen grunnleggende regler for alle fjernvarmeselskap, og flere spesifikke for de som har klassifiserte anlegg eller systemer. Det ble derimot slått fast at et selskap ikke kan fritas for alle forpliktelser kun fordi de er små, men det bør være et mål å gjøre regelverket mer oversiktlig og enklere å forstå. Et viktig spørsmål som derfor har blitt diskutert, er hvor grensene skal gå for hvilke anlegg og systemer som er store nok og viktige nok, og som derfor ha særskilte beredskapsforpliktelser. På grunn av konstruktive forhold og relativt liten regional betydning vil fjernvarmeanlegg som hovedregel ikke klassifiseres. Dette til tross for svært stor betydning i noen byer. Flertallet av de som klassifiseres, kommer i klasse 1 (laveste klasse).

4 Følgende klassifiseringskriterier er foreslått: Hva skal være grensene for klassifiserte anlegg? - Klasse 1: Varmesentral med samlet installert ytelse på minst 50 MW. I ytelsen skal medregnes effekt i ekstern varmeleveranse. - Klasse 2: Varmesentral med samlet installert ytelse på minst 150 MW. I ytelsen skal medregnes effekt i ekstern varmeleveranse. - Ingen fjernvarmeanlegg skal klassifiseres som klasse 3 anlegg uten etter særskilt vedtak fra NVE. Hva skal være grensen for å inngå som KBO-enhet? - Den som eier eller driver klassifiserte fjernvarmeanlegg, eller fjernvarmeanlegg der samlet installert ytelse i anleggene er minst 100 MW, er enhet i KBO. Dette forskriftsfestes ikke, men skjer gjennom enkeltvedtak fra NVE. Disse grensene vil føre til vesentlig færre klassifiserte anlegg og færre fjernvarmeselskaper som enhet i KBO. Dette betyr ikke at selskapene og anleggene deres er unntatt fra alle beredskapskrav de generelle kravene vil gjelde. De selskapene som ikke er enhet i KBO, kan imidlertid ikke forvente særskilt oppfølging fra NVE på linje med de selskapene som er enhet i KBO. Etter at ny forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen har trådt i kraft, vil NVE gi en nærmere orientering til de fjernvarmeselskapene som i dag er enhet i KBO. Sikringskrav: Kravene i nåværende beredskapsforskrift til fysisk sikring av kraftanlegg er til dels motstridende med kravene for fjernvarmeanlegg. Dette gjelder bl.a. kravet om utblåsningsfelt i fjernvarmeanlegg og sikker styrke på vegger i kraftanlegg for å tåle utvendig trykkpåkjenning. Sikringstiltakene må tilpasses bygningstekniske forhold ved anlegget, noe som gjør at vanlige krav til skallsikring må fravikes. Det kan ikke som hovedregel kreves at anleggene skal gå uten strøm fra nettet da dette vil kreve en svært stor installasjon av hjelpekraft, typisk fra 500 kw. Drift uten strøm i nettet kan uansett

5 være lite effektivt på grunn av at kundene heller ikke har strøm og kan i begrenset grad utnytte varmen. Det kan fastsettes krav til å sikre tilgang av de ulike brenselstypene til en varmesentral, eventuelt til minimum brenselsforråd. Dette er antagelig lite hensiktsmessig, og kan forrykke konkurranseforholdene kraftig, også i forhold til andre energibærere som olje og elektrisitet. Anleggene i Oslo klassifiseres etter eget vedtak. Dette vedtaket vil ivareta særlige forhold til sikring av disse anleggene og deres beredskapsmessige betydning. Disse forholdene blir det ikke behov for å omtale i veiledningen til beredskapsforskriften. På grunn av at pumpestasjoner kan ha en viktig rolle i fjernvarmenettet, så ble det påpekt at dette bør inkluderes i analyser og beredskapsplaner. Pumpestasjoner og rørnett klassifiseres normalt ikke. For å sette vilkår til uklassifisert fjernvarme og der eieren ikke er enhet i KBO, må forskriften inneholde bestemmelser som gjelder alle anleggseiere med grunnleggende krav til forebyggende sikring og beredskap. Dette vil bli uttrykt i ny beredskapsforskrift som krav til anlegg som er eller kan bli av vesentlig betydning. Det vil ikke bli spesielle IT-sikkerhetskrav for fjernvarme utover de generelle kravene til alle. System for styring, regulering og overvåking (SRO) med kontrollrom eller driftssentral til anlegg i klasse 1 vil bli klassifisert i klasse 1. Selskapene skal ha kontroll over og vite hvem som har tilgang til driftssentral og datarom, og det skal hindres at uvedkommende får kontroll over systemet. Informasjon om SRO-system er sensitiv informasjon. I forbindelse med ny forskrift har det vært en pågående diskusjon om hva slags informasjon som skal beskyttes. Deler av det som til nå har vært i veiledningens vedlegg 3, og unntatt offentlighet, vil bli flyttet over i forskriften. Spesifikt for fjernvarme blir spørsmålet hvorvidt informasjon om rørnett skal beskyttes. Vedrørende fjernavstengningsmulighet hos kunder, så er det viktig at 2VK-målere og andre ITsystemer som brukes, ikke gir uvedkommende muligheten til å komme inn og overstyre overføringen av varme. Når det gjelder besøk i driftssentral og kontrollrom, så skal det jf. 4-6 være restriksjoner på besøk, men det er ikke forbud mot besøk.

6 Begrepsbruk og egen veileder for fjernvarmeselskaper Bruken av begrepet kraft skaper en distanse til fjernvarme. For å skape gjenkjennelse i forskriften, må ordet kraft gjennomgående erstattes med energi. I den nye beredskapsforskriften tas det hensyn til dette. Det er som nevnt et ønske om å samle alt som gjelder fjernvarme i en egen veiledning. Det kan enkelt gjøres ved å lage utdrag av alt som er relevant fra gjeldende veiledning. Dette arbeidet er igangsatt, og det vil her bli tydeliggjort hva som gjelder for KBO-enheter, og hva som gjelder for de som ikke er KBO-enheter. Det er derimot viktig å påpeke at hele beredskapsforskriften gjelder for de virksomheter som eier eller driver anlegg, system som er eller kan bli av vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme. Deler av bestemmelsene gjelder imidlertid bare for de virksomhetene som er KBOenheter, eller bare for klassifiserte anlegg. Fordi forslag til ny beredskapsforskrift er sendt på høring i juli 2012, og forventes å tre i kraft , skal det utarbeides veiledning til den nye beredskapsforskriften høsten Arbeidet med en egen veiledning for fjernvarme, vil skje samtidig.

7 Vedlegg 1: Mandat Mandat prosjekt fjernvarmeberedskap. NVE har over tid sett behov for å tilpasse veiledning til forskrift om beredskap i kraftforsyningen noe bedre til fjernvarme. Dette både for å øke forståelsen av forskriften, samt for å tilpasse veiledningen. Proposisjon 112 L ( ) Endringer i energiloven og i enkelte andre lover utarbeidet av Olje- og energidepartementet foreslår endringer i energilovens kapittel 9. Beredskap, samt tydeliggjør at beredskapskapitlet skal gjelde for fjernvarmeselskaper og fjernvarmeanlegg. På bakgrunn av dette har NVE invitert fjernvarmebransjen til å delta i et prosjekt som skal vurdere aktuelle innspill til mulig revisjon av beredskapsforskriftens bestemmelser relatert til fjernvarme. Prosjektet skal samtidig gjennomgå veiledningen til beredskapsforskriften for å gjøre aktuelle tilpasninger i veiledningen slik at kravene i forskriften forklares på en best mulig måte for fjernvarmeselskapene. Deltakere i prosjektet: Fra NVE: Prosjektleder: Helge Ulsberg, Energiavdelingen Beredskapsseksjonen Prosjektmedarbeider: Liv Arntzen Løchen, Energiavdelingen Beredskapsseksjonen Asle Selfors, Konsesjonsavdelingen Konsesjonsavdelingens stab Jørgen Bølling, Konsesjonsavdelingen Energikonsesjon Bransjen er invitert ved brev til Norsk Fjernvarme, og følgende er oppnevnt: Kenneth Arnesen, Hafslund Varme Rolf Julin, Agder Energi Varme Ola Niklasson, Statkraft Kjartan Aarbø, BKK Varme Tidsplan: Prosjektet skal levere utredning med konkrete forslag til aktuelle formuleringer til revidert beredskapsforskrift innen 1.mai. Kostnader: NVE vil kunne dekke reise- og oppholdsutgifter for eksterne deltakere.