. Arkeologisk Rapport Kommune: Klæbu Gårdsnavn: Tanem Øvre, Forseth Gårdsnr./bnr.: 39/1, 38/2 Arkivsaksnr.: 201416838-7 Kopi: Klæbu kommune, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren Vedlegg: Kartvedlegg Kulturminne-id: 216129, 216130 Ved/dato: Knut H. Stomsvik, 14.12.15 Ad: Maskinell søkesjakting i forbindelse med reguleringsplan for Forset/ Tanem Næringsareal i Klæbu kommune. Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med ovennevnte planarbeid ble det foretatt en arkeologisk registreringsundersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var Forset grus AS Praktiske opplysninger Undersøkelsen ble utført 9. oktober 2015 av undertegnede. Det ble benyttet 10,5 timer i felt, hvorav én time gikk med til kjøring. Maskinell flateavdekking ble meget godt utført av Edvard Husby fra Forset Grus AS. Gravemaskinen var av type Volvo EC 220D på 20 tonn, og skuffbredden var 1,4 m. Dokumentnr.: 201416838-7 side 1 av 7
Metode Påvisningsundersøkelsen ble gjennomført med metoden maskinell flateavdekking (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosettingsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. De strukturene som avdekkes i undergrunnen kan være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted), kokegroper (som er forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand). Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 3,5-4 m, og det ble totalt anlagt 9 sjakter. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009. Dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med Altus APS3 med CPOS signalkorreksjon som normalt skal gi bedre enn 0,1 meters nøyaktighet i dyrkamark. Flere av sjaktene lå imidlertid i til dels tett skog, noe som medførte noe vanskelige måleforhold og lavere målekvalitet. Nøyaktigheten på sjaktene i skogsterreng antas å ligge innenfor ca. +/- 2 meter. Se kartvedlegg for plassering av sjaktene. De påviste kulturminnene ble målt inn med samme måleutstyr. Da påvisningene ble gjort i åpent terreng (hogstflate) ligger målenøyaktigheten betydelig nærmere idealsituasjonen nevnt over. Kulturminnene med tilhørende beskrivelser er lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og gitt idnr. 216129 og -130. Planområdet, beliggenhet og topografi Planområdet omfatter en større elveavsetning som opprinnelig har framstått som en relativt flat terrasse, men som i dag er preget av store grus- og massetak. Undersøkelsesområdet var den vestligste dlen av planområdet, beliggende inntil foten av Vassfjellet i vest. De østlige delene av planområdet har for flere år siden blitt undersøkt i forbindelse med tidligere planprosesser. Det ble ved den anledningen gjort flere funn av kullmiler og groper. Sjaktbeskrivelser Sjakt 1-5 Lengde: Varierende mellom ca. 7 til ca. 15 meter. Bredde: 3-4 meter. Orientering: Beliggende i relativt tett skog, og hovedsakelig orientert SV NØ. Matjord/Undergrunn: ca. 30 cm. Torv med utvaskingslag i bunnen. Rødbrun sandblandet grus i undergrunnen, typisk podsolprofil. Påvisninger: Ingen påvisninger. Sjakt 6-9 Lengde: Varierende mellom ca. 10 til ca. 40 meter. Bredde: 3-4 meter. Orientering: Beliggende i åpent tidligere skogsterreng, hogstflate. Sjaktene hovedsakelig orientert nord sør. Matjord/Undergrunn: Hovedsakelig samme forhold som beskrevet under sjakt 1 5. Påvisninger: 1 kokegrop (sjakt 7) og 1 kullgrop (i terrenget mellom sjakt 7 og 8. Dokumentnr.: 201416838-7 side 2 av 7
Registrerte kulturminner Kullgrop id 216129 Ca. 0,4 m. dyp ved overflateregistrering. Synlig voll rundt, anslagsvis 0,2 m. høy. Trekull påvist ved sondering. Snittet med gravemaskin og dokumentert. Kullprøve tatt sentralt, i bunn av kullag. Fra toppen; Lag 1 torv ca. 12 cm. Lag 2 utvaskingslag ca. 5 cm. Lag 3 utfellingslag ca. 10 cm. Lag 4 sentral nedgraving (midten) ca. 15 cm. Lag 5 kullag ca. 5 cm. Lag 6 bunn nedgraving (midten), ca. 10 cm. Bredde nedgraving i bunn ca. 90 cm. Bredde nedgraving i toppen ca. 125 cm. Se bilder under: Kullgrop id 216129 før snitting. Sett mot V. Kullgrop id 216129 etter snitting. Sett mot V. Kokegrop id 216130 Kokegrop, svakt oval, ca. 70 x 65 cm i tverrmål. Sot og skjørbrent stein synlig på overflaten. Snittet og dokumentert, ca. 7 cm. dyp ved midten. Ingen synlig stratigrafi. Kullprøve tatt ut i bunnen, sentralt i gropa. Se bilder under: Kokegrop id 216130 før snitting. Sett mot N. Kokegrop id 216130 etter snitting. Sett mot N. Dokumentnr.: 201416838-7 side 3 av 7
Oppsummering og konklusjon Det ble funnet 1 kokegrop (id 216130) ved søkesjakting, beliggende i sjakt 7, og 1 kullgrop (id 216129) ved visuell overflateregistrering. Dokumentasjon av begge kulturminnene ble foretatt i samsvar med gjeldende regelverk for forenklet dispensasjon. Det ble tatt telefonisk kontakt med NTNU Vitenskapsmuseet, det var enighet om at forholdene kunne avklares på stedet. Aldersbestemmelse er pr. dato ikke foretatt, men dateringsresultatene vil bli føyd til denne rapporten så snart de foreligger. Referanser Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle. 1996. Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola. 2004. Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S.90-95. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009. Dokumentnr.: 201416838-7 side 4 av 7
Dokumentnr.: 201416838-7 side 5 av 7
Dokumentnr.: 201416838-7 side 6 av 7
Dokumentnr.: 201416838-7 side 7 av 7