Skien kommune Jønnevall

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Jønnevall GNR. 53, BNR. 1, 53 OG 23 Figur 1: IMG_0402. Bilde tatt av Maria Solem av planområdet mot NØ.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Skien Gardsnavn: Jønnevall Gardsnummer: 53 Bruksnummer: 1, 53 OG 23 Tiltakshaver: Jan Petter Enger Adresse: Luksefjellveien Skien Navn på sak: Jønnevall Saksnummer: Registrering utført: og Rapport utført: og Ved: Ved: Maria Solem Silje Christine Forenklet disposisjon ved Silje Christine Silje Christine Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk x Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Kokegroplokalitet Kokegroplokalitet Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) 2 stk. Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt - 1 -

3 Antall dagsverk: Merknader: 2 dager overflateregistrering/avtorving og prøvestikking 5 dager maskinell sjakting 2 dager maskinell avtorving 2 dager utgravning av kokegroper 1,5 dager metallsøking 3 dager rapport 2 dager ekstra ble brukt til å dokumentere kokegropene gjennom forenklet saksbehandler dispensasjon fra Kulturminneloven 1978, gitt av Kulturhistorisk Museum i Oslo og Riksantikvaren

4 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 4 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 6 Datering... 7 OMRÅDET... 8 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON Ved kulturminner

5 Bakgrunn og sammendrag Tiltakshaver Jan-Petter Enger igangsatte reguleringsplanarbeid for deler av gnr. 53 bnr 1, 53 og 23 i Skien kommune gjennom brev datert Reguleringsplanen utarbeides for å tilrettelegge for tomtebebyggelse i form av eneboliger. Figur 2 og 3 viser kart over Skien med planområdet inntegnet i rødt, og selve planområdet med tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner. I 2011 ble det funnet en kokegrop, ID: , sør for planområdet, og vest for området har det blitt tidligere registrert to helleristningsfelt, ID: Ellers finnes gravhaugfeltene ID: 3554, 71327, 71309, 22992, og i området, og også ID: , , , , og , som er helleristningsfelt. Helleristningsfeltene ledet til at 5 bergflater i planområdet ble undersøkt ved avtorving. Dette var resultatløst, men derimot ble to kokegroper (ID: og ) funnet og gravd gjennom forenklet disposisjon. Disse vil dateres gjennom naturvitenskaplige prøver, men er inntil videre vurdert datert til e.kr

6 Figur 2 Skien og planområdets beliggenhet i rødt

7 Figur 3 Nærmere visning av planområdet og dets beliggenhet i lokalmiljøet samt omkringliggende kulturminner. ID: 3554, 71327, 71309, 22992, og er gravhaugfelt, ID: er en bortgravd kokegrop, mens ID: , , , , , og er helleristningsfelt. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering - 6 -

8 Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet

9 Figur 4: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Planområdet ligger på Jønnevall i Skien kommune, og er utmark/beiteområde. Øst for planområdet ligger et boligfelt, i nordvest enkelte eldre mindre eneboliger, mens i vest og sør fortsetter beiteområdet. Se kartet over planområdet med kulturminner (figur 3) eller kartet som viser planområdets beliggenhet i forhold til Skien (figur 2). TERRENGET Området er brukt som beitemark, og en eksisterende traktorvei kommer inn i planområdet fra sørøst og går i vest ut på nabojordet. Se figur 5. Den eksisterende traktorveien vil bli utvidet til innkjøring/utkjøring for boligfeltet ut på Luksefjellveien. I planområdets sørlige ende, på vestsiden av traktorveien er et rimelig flatt parti, som er gjenfylt med moderne søppel og planert. Dette er bekreftet av metalldetektor søk. Figur 5 IMG_0400. I den venstre delen av bildet ses traktorveien som går over til nabojordet. Til høyre for traktorveien er området svært bløtt, og dyrkningslaget svært tykt. Bilde tatt mot V. Den vestlige delen av traktorveien går gjennom et svært bløtt og gjørmete område. Her er det lagt to sjakter, og matjordslaget var ca 1 meter. Nord for traktorveien, langs den vestligste delen av planområdet går en bergkam i retning nord-sør, se figur 6. Vest for denne, langs med gjerdet til nabojordet løper en vannledning og området er svært bløtt og bevokst med større trær. Bergkammen løper helt opp til den nordvestligste utstrekningen av - 8 -

10 planområdet, og på kammens vestligste side er det svært bratt. Ett av bergene som ble avtorvet lå på vestsiden. Flere berg som ble avtorvet ligger på denne bergkammens østlige side. Oppå kammen løper en mulig sti/kjerrevei i nord-sør-retning, med større stein stablet i øst. Steinsamlingen kan komme fra jordet, eller for å åpne stien/kjerreveien. Figur 6 IMG_0402. Til venstre i bildet ses begynnelsen på den vestlige bergkammen. Bildet er tatt mot NV. Jordet heller fra nordøst ned til sørøst, støttet av bergkammen som er beskrevet i vest og en slakere bergkam i øst (ses i figur 6s høyre kant). Oppå den østlige bergkammen ble det satt to funnførende sjakter. Ovenfor disse funnførende sjaktene skråner området sterkt fra bolighusene i Åshammerenveien 110, fra nordøst til sørvest, og deler av skråningen er sannsynligvis påvirket av utfallsmasse fra oppbygningen av ytterkanten til disse tomtene. I den nordligste delen av planområdet, over veien Åshammeren, ble området visuelt undersøkt med tanke på sjakting, men området virker lite potensielt for tidligere bosetning, med tanke på helningsgrad. Sammenfattet er planområdet er svært bløtt, og dårlig drenert. Undergrunnen er gul leire i alle sjaktene bortsett fra sjaktene i øst (sjakt 1, 2 og 3), oppå bergkammen, hvor det er mest berg. Den gule leiren gir dårlig vannopptak, og bidro til vannfylte sjakter. En bekk går også over jordet, fra en stikkrenne under Åshammerenveien i nordøst. Dyrkningslaget er fra 1 m til 10 cm, tykkest i bunnen av jordet og skrint på toppen. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Innenfor en to kilometers radius av planområdet finnes gravhaugfeltene ID: 3554, 71327, 71309, 22992, og 42895, ID: som er en bortgravd kokegrop, og også ID: , , , , , og som er helleristningsfelt

11 Kokegropen ID: ble funnet ved en arkeologisk registrering i 2011, og befinner seg 200 meter sørøst for kokegropene ID: og som ble registrert og gravd ut på dette prosjektet. Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Avtorving av berg innebærer å avdekke potensielle bergflater med maskin eller håndkraft. Til dette ble det benyttet minigraver, krafse og piasavakost. Det ble lett etter skålgroper, som er det vanligste helleristningsmotivet man finner. Alle helleristningsfeltene i nærområdet til planområdet medførte at to dager ble satt av til avtorving av berg, i begynnelsen og slutten av feltarbeidet. Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Samtidig ble prøvestikking med spade utført. Dette benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Deretter ble maskinell sjakting utført. Dette går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Prøvestikking og visuell overflateregistrering ble gjennomført av Maria Solem, mens feltleder for sjakting, dokumentasjon og forenklet dispensasjon fra Kulturminneloven 1978 var Silje Christine. Sjaktingen ble gjennomført metodisk fra nord til sør i planområdet. Siden overflaten var rimelig bløt i enkelte partier medførte dette at den øvre sjakten ble et vannoppsamlingsbasseng for den nedre sjakten, noe som også gav en dårligere fotodokumentasjon av sjaktene underveis. En av kokegropene som ble funnet ble fort dekket av vann. Forsøk på å drenere sjakten gjennom dreneringsgrøft var ikke vellykket på grunn av grunnfjellet. Til slutt ble det benyttet hevert gjennom slange for å drenere kokegropen. Av Riksantikvaren og Kulturhistorisk Museum i Oslo ble det gitt forenklet dispensasjon fra Kulturminneloven 1978 for tre kokegroper på prosjektet. De to første ble undersøkt fredag den , men på grunn av forsinket igangsetting av drenering av tiltakshaver, ble den siste kokegropen utsatt til den Undersøkelsen viste at det var bare to kokegroper. En egen dag ble avsatt til c-pos registrering av sjaktene, og kokegropene, på grunn av antallet sjakter. Det var dårlig satellitt signal i skogbrynet (se til høyre i figur 6), og kokegropene ble kun målt inn med RTK FLT, den nest beste nøyaktigheten. 1,5 dager ble benyttet til søk med metalldetektor. Dette ble gjort i utvalgte sjakter, mens gravemaskinen fjernet lag for lag, og på overflaten av resten av planområdet. Hele det nordligste området av planområdet inneholdt moderne slagg og spikerrester, sannsynlig deponert materiale fra en spikerfabrikk, Fossum Jernverk, som ble nedlagt på 1850-tallet. Dette gav mange forstyrrelser og utslag. Undersøkelsen frembrakte blant annet en hestesko av moderne størrelse, svært lite rustet og med støpt bakkant, og en del av en moderne skrutvinge i jern. Undersøkelsen

12 DELTAGERE OG TIDSROM Feltleder Maria Solem innledet undersøkelsen av planområdet med overflateregistrering, prøvestikking og bergundersøkelser, mens feltleder Silje Christine overtok registreringen ved oppstart av maskinell avtorving og maskinell sjakting. Også metalldetektorsøker Arne Schau var til stede i undersøkelsene i 1,5 dager. Under sjaktingen var været fint, opphold og stedvis sol, mens under fotodokumentasjonsfasen av prosjektet regnet det. Gravemaskinfører var Arnfinn Saga, mens tiltakshaver Jan-Petter Enger førte minigraveren. Reelt tidsforbruk 2 dager overflateregistrering/avtorving og prøvestikking 5 dager ble brukt til maskinell sjakting samt fotodokumentasjon og innmåling 2 dager til maskinell avtorving med minigraver 2 dager til forenklet dispensasjon 1,5 dager metallsøker 3 etterarbeid I kostnadsoverslaget 2 dager overflateregistrering/avtorving og prøvestikking 7 dager maskinell sjakting 1 dag maskinell avtorving 5 dager metallsøker 3 dager etterarbeid Avviket er 2 dager mindre maskinell sjakting, 1 dag ekstra maskinell avtorving, 2 dager ekstra på forenklet dispensasjon, og 3,5 dager mindre metallsøker

13 Den forenklede dispensasjonen var ønskelig fra tiltakshavers side, siden kulturminnelokalitetene da ble avsluttet og registrert på en måte som var påkrevd fra Kulturhistorisk Museum i Oslos side og Riksantikvaren. Dette medfører at 4,5 dagsverk ble spart for tiltakshaver i forhold til det opprinnelige kostnadsoverslaget som ble gitt uten å medregne utgifter forbundet med forenklet dispensasjon. I området ble flere bergflater undersøkt med tanke på bergkunst. Se eksempelberg på bilde 7 og 8. Disse var alle negative, mye av berget var dessuten svært dårlig. Figur 7 P Berg sør for sjakt 15 bilde tatt mot S. Figur 8 P Berg sør for sjakt 16 bilde tatt mot S

14 Figur 9 Oversikt over sjaktene som ble lagt. Kun sjakt 2 og 3 var funnførende og blir bemerket videre. Sjakt nr. 10 ble første dag åpnet med minigraver, og ble på dag 3 utvidet med ordinær gravemaskin. I sjakten ble berg avdekket, og undersøkt for helleristninger. Dette var negativt

15 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Figur 10 Ortofoto av planområdet med kokegropene markert. Kokegropkalitet Askeladden ID På grunn av mye overflatevann i planområdet ble kokegropen dekket av vann øyeblikkelig etter maskinell avdekking, se figur 11, og ble først drenert den Figur 12 viser kokegropen etter at den er avdekket, men overflaten inneholdt enda mye vann

16 Figur 11 P Sjakt nr. 2 med kokegrop ID: Sjakten ble som sagt fylt med vann fort. Kokegropen ligger akkurat der vannet slutter. Bilde mot N. Kokegropen ligger på ca 55 meter over havet, på en avsats på ca 5x20 meter, ovenfor resten av planområdet (se figur 9). 28 m SV for veien Åshammeren, og 33 meter V for bolighuset Åshammeren 110. I øst går strømgjerdet som gjerder inn beitemarken, og kokegropen ligger ca 2,5 meter vest for denne. Kokegropen er 110x100 cm stor med skjørbrent stein (se figur 12 og 13), og i sentrum er den 22 cm dyp medregnet kullrand og fyringsrand. På grunn av hurtig vanntilsig var det vanskelig å ta gode og nøyaktige bilder, se figur 11. Langs bunnen av kokegropen er en kull- og sotrand på 2-3 cm, denne blir kraftigere i sentrum og er der ca 6x18 cm stor (figur 14). Herifra ble en stor kullprøve (kullprøve ) tatt ut. Under denne løper en 2 cm tykk rødbrun fyringsrand, noe som tyder på en sterk varmeutvikling (se figur 15)

17 Figur 12 P ID: Planbilde av kokegropen. Figur 13 Digitalisert plantegning av kokegrop ID:

18 Figur 14 P ID: Nærbilde av bunnen av kokegropen, fremviser et kraftig parti på ca 6x18 cm med svart kull og sot. Langs bunnen av kokegropen går en kullrand som er 2-3 cm tykk. Figur 15 ID: På grunn av vanntilsiget var det vanskelig å få god oversikt over bunnen av kokegropen, og ved å grave et kakestykke ovenfra og ned ble kull og fyringsrand bekreftet

19 Kokegroplokalitet Askeladden ID: Lokaliteten er målt inn som en større flate enn selve enkeltminnet, siden sjaktingen avdekket to like strukturer. Innmålingen skjedde før dispensasjon fra Kulturminneloven 1978 ble gitt, og først under utgravningen av enkeltminnene ble den ene strukturen avkreftet som en sotflekk på berg. Sjakt nr. 3 ble tatt i to deler, og den sørligste sjakten ble avdekket først (se oversikt figur 9 over sjaktene). På grunn av manglende jordsmonn (kun berg dekket av et tynt gresslag) ble det besluttet å hoppe 4 meter bort hvor en spadeundersøkelse påviste minimum 10 cm jord og stein over berg. Det er usannsynlig at spor av kokegroper vil bli funnet i dette mellom-området, på grunn av manglende jord dybde over berget. Figur 16 P Bilde av sjakt 3, kokegrop ID: ses i høyre kant av bildet, sjaktens NØ kant. Strukturen som ses i midten av sjakten ble avkreftet ved forenklet dispensasjon som en sotflekk på berg. Det var svært mye berg i området. Bilde mot NV. Lokaliteten ligger 46 m SSØ for lokalitet ID: Avsatsen sjakten ble lagt på er ca 50 x7 meter, hevet over resten av planområdet og på ca 50 meter over havet. Kokegropen ligger ca 60 meter SV for veien Åshammeren, og 40 meter SV for bolighuset Åshammeren 110. I øst går strømgjerdet som gjerder inn beitemarken, og kokegropen ligger ca 3 meter vest for denne, og 1 m vest for sjaktekanten. Kokegropen ble funnet under 10 cm med jord. Kokegrop ID: er i sin opprinnelige utstrekning 74 x74 cm, og er på senterpunktet 37 cm, 9 cm dyp. Den inneholder mye sot, kull og skjørbrent stein (se figur 17-18). På senterpunktet (på 37x37) er kokegropa 9 cm dyp, og under dette igjen er det 4-8 cm rødbrun jord. Den rødbrune jorden ligger oppå en bergflate (se figur 19-20). Ved maskinell avdekking ble kokegropen snittet for å bekrefte dens status, og snittet ble gjort 20 cm inn fra nord

20 Ved snitt på 37 cm inn fra nord (altså i senter av kokegropen), var den 14 cm dyp 55 cm inn fra SV. 70 cm inn fra SV var den 10 cm dyp, og på 75 cm inn fra SV var den 12 cm dyp. Kokegropen er altså irregulær i bunnen. Grunnfjellet i området vender bergflatene mot nordøst med en vinkel på grader (se figur 19-20), og berget i sørvest var synlig varmepåvirket. Figur 18 viser plantegning av den fulle kokegropen før utgravning. Figur 17 P ID: Kokegropen i plan. Bildet viser mye skjørbrent stein i overflaten. Tatt mot S

21 Figur 18. Plantegning før snitting og utgravning. Figur viser bilde og snittegning av kokegropen. Langs den irregulære bunnen går en tykk kullrand, over både berg og rødbrune jordmasser. I nordøst er ikke kullranden like tydelig. I senter av denne kullranden ble det hentet ut en kullprøve (kullprøve ). Figur 19. Snittet av kokegropen

22 Figur 20 P Snittet av kokegropen. Legg merke til kullranden i bunnen over det rødbrune jordlaget som har lagt seg over berget. NYERE TIDS KULTURMINNER I området går en sti/kjerrevei i nord-sør retning oppå den vestlige kammen i planområdet. Her ble blant annet en moderne hestesko funnet mellom oppstablede steiner langs den østlige kanten av veien. Steinene markerer veien, og er sannsynligvis fjernet fra veien eller jordet. Nordøst for sjakt nr. 2 finnes en sammenrast moderne bygningsstruktur 3,5 m x 5 m og 70 cm dyp. Bilde

23 Figur 21 P Sammenrast grunnmur. Konklusjon VED KULTURMINNER Kulturminnene kokegrop og ble begge gravd ved forenklet dispensasjon fra kulturminneloven av 1978 gitt av Riksantikvar og Kulturhistorisk Museum i Oslo. SKIEN Silje Christine... Feltleder

24 Vedlegg: Figur. Opprinnelig nr. Hva. Hvem. Mot. 1 IMG_0402 Bilde tatt av Maria Solem av planområdet Maria Solem NØ mot NØ 2 Skien by og planområdets beliggenhet i Maria Solem rødt. 3 Nærmere visning av planområdet og dets beliggenhet i lokalmiljøet samt omkringliggende kulturminner. Askeladden ID: 3554, 71327, 71309, 22992, og er gravhaugfelt, Askeladden ID: er en bortgravd kokegrop, mens Askeladden ID: , , , , , og er helleristningsfelt. Silje Christine 4 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. 5 IMG_0400 I den venstre delen av bildet ses traktorveien som går over til nabojordet. Til høyre for traktorveien er området svært bløtt, og dyrketlaget svært tykt. Bilde tatt mot V. 6 IMG_0402 Til venstre i bildet ses begynnelsen på den vestlige bergkammen. Bildet er tatt mot NV. Maria Solem Maria Solem V NV 7 P Berg sør for sjakt 15 bilde tatt mot S Silje Christine 8 P Berg sør for sjakt 16 bilde tatt mot S. Silje Christine 9 Oversikt over sjaktene som ble lagt. Kun Silje Christine sjakt 2 og 3 var funnførende og blir bemerket videre. 10 Ortofoto av planområdet med Silje Christine kokegropene markert. 11 P Sjakt nr. 2 med kokegrop ID: Sjakten ble som sagt fylt med vann fort. Kokegropen ligger akkurat der vannet slutter. Bilde mot N. 12 P ID: Planbilde av kokegropen. Silje Christine Silje Christine S S N 13 Digitalisert plantegning av kokegrop ID: Silje Christine 14 P ID: Nærbilde av bunnen av kokegropen, fremviser et kraftig parti på Silje Christine ca 6x18 cm med svart kull og sot. Randen går langs bunnen av kokegropen, og er 2-3 cm tykk. 15 P ID: På grunn av vanntilsiget var Silje Christine

25 det vanskelig å få god oversikt over kokegropens bunn, og ved å grave et kakestykke ovenfra og ned ble antagelsene kull og fyringsrand bekreftet. 16 P Bilde av sjakt 3, kokegrop ID: ses i høyre kant av bildet, sjaktens NØ kant. Strukturen som ses i midten av sjakten ble avkreftet ved forenklet dispensasjon som en sotflekk på berg. Det var svært mye berg i området. Bilde mot NV. 17 P ID: Kokegropen i plan. Bildet viser mye skjørbrent stein i overflaten. Tatt mot S. Silje Christine Silje Christine 18 Plantegning før snitting og utgravning. Silje Christine 19 Snittet av kokegropen. Silje Christine 20 P Snittet av kokegropen. Legg merke til kullranden i bunnen over det rødbrune jordlaget som har lagt seg over berget. Silje Christine 21 P Sammenrast grunnmur. Silje Christine NV S N