Rapport arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport arkeologisk registrering Notodden lufthavn 15/06380 Gnr./bnr. 36/20, 37/11, 38/1, 4, 6 mfl., og 62/1 og 5 Notodden kommune Rapport av Knut Fossdal Eskeland Dato:

2 Kommune: Notodden Gårds-/bruksnavn: Sem søndre mfl. Gårds- og b.nr: 36/20, 37/11, 38/1, 4, 6 mfl., og 62/1 og 5 Tiltakshaver: Notodden utvikling AS Adresse: Hydroparken Bygg 90, 3674 Notodden Navn på sak: Notodden lufthavn Saksnummer: 15/06380 Registrering utført: Ved: Knut Fossdal Eskeland Rapport utført: Ved: Knut Fossdal Eskeland Tidsbruk Forarbeid dagsverk Maskinell sjakting 5 dagsverk Overflateregistrering 1 dagsverk Prøvestikking dagsverk Metallsøk dagsverk Etterarbeid 1 dagsverk Totalt 7 dagsverk Faglige konklusjoner: Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke påvist kulturminner fra nyere tid. Merknader:

3 Innhold 1. Bakgrunn og sammendrag Hvorfor registrerer vi? Området Terrenget (Foto 1) Metodebeskrivelse Undersøkelsen Konklusjon... 13

4 1. Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for Notodden lufthavn, gnr./bnr. 36/20, 37/11, 38/1, 4, 6 mfl., og 62/1 og 5 i Notodden kommune, gjennomførte Telemark Fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet i perioden Bakgrunnen for planen er å legge til rette for flyplassformål, blant annet flyskole og nødvendig virksomhet for sikring av flyplassdriften. Registreringen ble gjennomført ved maskinell sjakting, overflateregistrering. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble heller ikke påvist kulturminner fra nyere tid.

5 2. Hvorfor registrerer vi? Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. For å få en oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner i Telemark, kan du gå inn på Kulturminnesok.no. 9. Undersøkelsesplikten Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. En regner med at kun omtrent ti prosent av automatisk fredete kulturminnene er kjent, men en fullstendig oversikt vil aldri kunne foreligge. For å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som følger av kulturminneloven, innebærer dette at det regionale kulturminnevernet i de fleste tilfeller må undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne fjerne et kulturminne. 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner 10 i kulturminneloven sier hvem som skal dekke utgifter som følger av nødvendige arkeologiske undersøkelser om en slik dispensasjon blir innvilget. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i 8 og 9, bæres av tiltakshaveren. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

6 3. Området Planområdet ligger i Notodden kommune rett sydvest for eksisterende flyplass i et område som kalles Semsøyan (Kart 1). Planområdet strekker seg fra elven Heddøla i vest til eksisterende flyplass i øst, og avgrenses av Semsøyene naturreservat i sørøst og Fv. 152 i nord. Planområdet omfatter deler av gnr./bnr. 36/20, 37/11, 38/1, 4, 6 mfl., og 62/1 og 5. Hoveddelen av arealet innenfor planområdet består av dyrket mark. I tillegg er det flere mindre skogsareal, samt et mindre areal nyttet til campingplass innenfor planområdet (Kart 2). Kart 1: Planområdets plassering i kommunen

7 Kart 2: Planområdets utstrekning

8

9 3.1 Terrenget (Foto 1) Landskapet i planområdet på Semsøyan er et gammelt elvedelta hvor størsteparten av området i dag nyttes som dyrket mark til produksjon av gress, korn og solbær. I sør og øst ligger det mindre skogsarealer. I tillegg går det langs elven i vest et m bredt trebelte fra nord mot sør. I planområdet er det i dag anlagt en driftsveg som også nyttes av turgåere. Nord i planområdet er det anlagt en campingplass med faste campinghytter og gresskledte arealer for oppstilling av campingvogner og telt Terrenget i området er generelt flatt og bærer preg av å være et elvedelta med jevnlig flomsituasjoner (senest høsten 2015) og tilhørende løsmasseavsetninger. Helt øst i området skjærer flere eldre gamle elveløp gjennom terrenget i en bue fra nord mot sørøst. Generelt er det mye sand i undergrunnen, men stedvis stort innslag av silt og leire. Vegetasjonen i skogsområdene består for det meste av blandingsskog, med mye gress og krattvegetasjon. Foto 1: Øverst til venstre - oversiktsbilde dyrket mark og skogsområder. Øverst til høyre - område med korn og bærproduksjon ødelagt av flom. Nederst til venstre - rundballer flyttet av flom. Nederst til høyre - grusvei og bærbusker ødelagt av flom.

10 4. Metodebeskrivelse Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Maskinell sjakting I dyrket mark vil spor etter forhistorisk bosetning og graver ofte være bevart i undergrunnen under matjordlaget. Maskinell sjakting innebærer derfor at matjordlaget fjernes slik at undergrunnen avdekkes. Vanligvis graves det 3 4 m brede sjakter, typisk med en avstand av meter. Spor etter tidligere aktivitet vil avtegne seg som fyllskifter, det vil si nedgravninger som er fylt med masse som skiller seg fra den naturlige undergrunnen. De vanligste funngruppene er bosetningsspor fra jernalder og bronsealder, som f.eks. stolpehull og vegg-grøfter etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Det blir også ofte funnet gjenstander, som f. eks. keramikkskår fra ødelagte kar. Hvis det er usikkerhet om tolkningen av et fyllskifte, kan det graves et snitt gjennom den slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. På denne måten er det enklere å se om fyllskiftet er spor etter en nedgravning for en stolpe, en kokegrop eller rett og slett etter en rot som er dratt opp. Innmåling og dokumentasjon Innmåling av sjakter ble gjort med Altus Connect og ArcPad programvare. Signalkvaliteten var RTK fix som ble oppnådd med CPOS. Alle sjakter ble beskrevet og fotografert. 5. Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Knut Fossdal Eskeland Maskinentreprenør var Norsk Vegverk AS, og maskinførere var Steinar Brekke og Mats Tjønnheim. Med bakgrunn i områdets topografi var det vurdert å være potensial for funn av kulturminner i planområdet. Det var da spesielt forventet å kunne finne bosetningsspor fra jernalder og bronsealder i form av eksempelvis stolpehull, kokegroper og eldre dyrkingsspor. Totalt ble det gravd 45 sjakter (Kart 3). Det ble ikke funnet kulturminner i noen av sjaktene. I midtre del av planområdet nyttes et større areal dyrket mark til bærproduksjon (se Foto 1). Da det ikke ble påtruffet kulturminner i noen av sjaktene som ble gravd i det omkringliggende området, ble det besluttet å ikke undersøke området med bærbusker (Kart 4). Undergrunnen i sjaktene varierte, og besto av vekslende grå-, oransje- og gulbrun sand/sandblandet silt med stedvis innslag av leire og grusholdige partier (se Foto 2 for eksempel på en gravd sjakt). Matjordslaget varierte i tykkelse fra 20 til 60 cm. Det ble i flere av sjaktene funnet mindre sirkulære nedgravninger med moderne søppel (Foto 2).

11 Kart 3: Sjakter Kart 4: plassering av plantefelt for bærbusker

12 Foto 2: Til venstre - oversiktsbilde sjakt 3. Til høyre - nedgravning av moderne søppel i sjakt 2.

13 6. Konklusjon Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke påvist nyere tids kulturminner. SKIEN Knut Fossdal Eskeland Rapportansvarlig

14

15 Telemark fylkeskommune Postadresse: Postboks Skien Besøksadresse: Fylkesbakken Skien Sentralbord: