Arkeol ogi sk Kommune: Trondheim Ra p p ort Gårdsnavn: Være

Transkript

1 . Arkeol ogi sk Kommune: Trondheim Ra p p ort Gårdsnavn: Være Østre Gårdsnr./bnr.: 27/2 Arkivsaksnr.: Kopi: Trondheim kommune, Vitenskapsmuseet Kulturminne-id: 55630, , , Ved/dato: Hanne Bryn, Ad: Arkeologisk registrering i forbindelse med planlagt regulering for del av Være Østre, Trondheim kommune. Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete vern einteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det ak tuelle planområdet av ar keolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med ovennevnte reguleringssak i Tr ondheim kommune ble det foretatt en arkeologisk registreringsundersøkelse i det aktuelle planområde t. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var TOBB. Praktiske opplysninger Undersøkelsen ble utført av arkeolog Hanne Bryn i perioden , og Undertegnede har fungert som feltleder og prosjekt leder har vært arkeolog Knut Harald Stomsvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det ble i alt benyttet 15 timer i felt, hvorav 2 timer er gått med til kjøring. Dokumentnr.: side 1 av 7

2 Området ble registrert både visuelt og ved bruk av maskinell flateavdekking. Gravemaskinen ble meget godt ført av Mathias Stene fra Terra AS. Maskinen var av type Hitachi 85US på 8 tonn, og skuffbredden var 1,2 m. Metode Hele planområdet ble gått over og visuelt registre rt. Dette skjer ved at det foretas observasjon av synlige strukturer i overflaten, samt at det stikk es med jordbor for å sondere grunnforholdene og eventuell forekomst av trekull i grunnen. Ved vis uell befaring registreres gravhauger/røyser, rydningsrøyser, steingjerder, fangstgroper, kullgro per, tjæremiler i myr, hulveger, hustufter og liknende. Det ble også benyttet maskinell flateavdekking (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosetti ngsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anle gge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den st erile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 1,5-3 m, og det ble anlagt 6 sjakter. I tillegg ble det gravd en sjakt manuelt for påvisning av røys. Det ble totalt anlagt 7 sjakter. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars Dokumentnr.: side 2 av 7

3 Manuell sjakt i røys ID Foto: Hanne Bryn, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tidligere funn og registreringer Det er tidligere gjort funn innenfor planområdet. Det dreier seg om et gravminne i form av en steinblandet rundhaug i NØ, ID Haugen er lav og er lite tydelig i terrenget, høyde 0,6 m og 6 m i diameter. Det går en smal grøft inn i haugen fra V som utvider seg til et lite krater i midten, 2 m i diameter og ca. 0,5 m dyp. Haugen ligger NØ i plan området hvor det er mye kratt og det er vanskelig å se. I tillegg er det registrert en rekke gravminner i pl anområdets nærhet. Se Askeladden for ytterligere opplysninger. Planområdet, beliggenhet og topografi Planområdet ligger ca. 12 km fra Trondheim sentrum, mellom boligstrøket på Væretrøa og Fv950 Malvikvegen. Området består av skog og partier med kratt som er dannet etter at deler av området er blitt hogd, spesielt i NØ og utenfor planområdet i SV. Det midtre partiet består av granskog. Det er dyrket mark utenfor planområdet i N og SV, og boligbebyggelse i NØ og S. Området ligger ca. 250 m fra havet og består av en svak helling mot NV. Høyden er mellom m over dagens havnivå. Som nevnt er det gjort funn både innenfor plan området og i dets nærhet tidligere. Områdets beliggenhet i helling med god utsikt over sjøen er en ideell plass for gravminner. Disse faktorene gjør det derfor sannsynlig at det kan finnes automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet. Dokumentasjon Sjaktene og eventuelle funn ble målt inn med AL TUS APS-3 DGPS med CPOS korreksjon. Forholdene var brukbare og det ble oppnådd RTKfix/float som no rmalt skal gi en nøyaktighet på centimeternivå i åpent landskap. Grunnet skog var forholdene noe varierende, men med litt tålmodighet ble innmålingene gode. Se oversikt nedenfor fo r beskrivelse av sjakter og enkeltminner. Anleggsporene ble målt inn med samme måleutstyr og nøyaktighet. Funnene med tilhørende geometri og beskrivelser er lagt inn i den nasjonale ku lturminnedatabasen Askeladden og gitt ID-nr , og Sjaktene ble gravd for ytterligere å påvise kulturminner som er vanskelige å se på overflaten. Dokumentnr.: side 3 av 7

4 Sjakter Det ble til sammen gravd 7 sjakter innenfor planområde t. Disse ble lagt på høyder i terrenget hvor det var potensial for kulturminner under torven. Sjakt 1 Areal: 13,5 kvm Påvisninger: Gravd for å avgrense ID i NV. Sjakt 2 Areal: 5,2 kvm Påvisninger: Påvist den sørlige delen av røys ID Sjakt 3 Areal: 9,3 m Påvisninger: Påvist den nordøstlige delen av røys ID Sjakt 4 Areal: 4,8 kvm Dokumentnr.: side 4 av 7

5 Blandede masser, partier med leire over grus. Påvisninger: Ingen påvisninger. Sjakt 5 Areal: 4,8 kvm Blandede masser, partier med leire over grus. Påvisninger: Ingen påvisninger. Sjakt 6 Areal: 11,9 kvm En del stein i området, men ingen ansamlinger hvor sjakten ble lagt. Stu kket med jordbor i områdene rundt. Påvisninger: Ingen påvisninger. Sjakt 7 Areal: 1,2 kvm. Påvisninger: ID Røys påvist ved stikking med jordbor. Det ble derfor gravd en sjakt manuelt for å påvise avgrensingen. Enkeltminner Det ble i alt gjort funn av 3 automatisk fredete kulturminner i form av lave røyser. Disse er svært vanskelige å se i terrenget og det ble brukt grav emasking for å effektivisere registreringen. Det var dessuten nødvendig å finne røysenes utstrekning. ID Lav røys påvist ved sjakting. Består av stein i u lik størrelse. Ikke mer enn 20 cm høy, og 4-5 m i diameter. Steinene ser ikke ut til å være gravd ned, hvert fall ikke i ytterkant. Røysens ytterkanter ble derfor fort skadet av gravemaskinen. Ligger ved vei og med fin utsikt mot sjøen. Ca. 35 m NØ for ID ID Lav røys og uunselig i terrenget. Avslørt av rotvel t som har avdekket halve røysa. Ligger nær vei og åker. Fin utsikt mot sjøen. Røysa består av både store og små stein, tilsynelatende større stein i ytterkant og mindre stein i midten. Det henger også en del stein fast i rotvelten. Ca. 6 m i diameter, og ca. 0,4 m høy. Det er gravd en sjakt i N for å avgrense røysas utstrekning. ID Liten røys observert under gammel trerot. Steiner sy nlige under roten som står i kant mot SV. Det ble gravd en sjakt manuelt i kanten av røysa i N for y tterligere påvisning av stein og for avgrensning. Røysa er ca. 3-4 m i diameter, og om lag 30 cm høy. Ligger i krattskog og er dekket av mose. Vanskelig å se. Har fin utsikt mot sjøen. Dokumentnr.: side 5 av 7

6 ID under rotvelt. Sett mot S. Foto: Hanne Bryn, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dokumentnr.: side 6 av 7

7 ID under rotvelt. Vesntre: sett mot NØ. Høyre: sett mot N. Foto: Hanne Bryn, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Oppsummering og konklusjon Den arkeologiske registreringen resulterte i funn av til sammen 3 lave røyser i tillegg til den tidligere registrerte ID Disse røysene antas å være gravminner. Grunnet funnet av ID i tillegg til det tidligere gravminnet, ble det antatt at det kunne være flere røyser i området. Det ble derfor benyttet maskinell sjakting for lettere å påvise st einkonsentrasjoner. Selv om området ble saumfart under registreringen kan det likevel ikke utelukkes at det kan finnes ytterligere røyser innenfor planområdet, da røysene som ble funnet er lave og svært vanskelige å se i skogsterrenget. Trondheim, 11. desember 2014 Hanne Bryn Arkeolog Referanser Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplass er. En metodisk innføring.ams-varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Opps ummering av Svinesundprosjektet.Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndela g fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars Dokumentnr.: side 7 av 7