VEDLEGG Nytt regjeringskvartal - Riksantikvarens merknader til plankart og bestemmelser Merknader til plankart Riksantikvarens merknader til planbestemmelsene er i det vesentlige gjort i forhold til den mottatte planen. Riksantikvaren har i tillegg i brev datert 24.10.2016 foreslått følgende: Primært å bevare Y-blokka, sekundert å rive Y-blokkas nordre arm og med dette løse sikkerhetsutfordringene knyttet til Ring 1. Ved en eventuell bevaring Y-blokka må planbestemmelsene revideres i henhold til dette. Plankart nivå 2 og 6.2 og 6.3:Riksantikvaren er kritisk til de store høydene og den høye utnyttelsesgraden innen planområdet. Dette både av hensyn til fredete og bevaringsverdige bygninger innenfor planavgrensningen, nærliggende verneverdige enkeltbygg og verneverdige miljøer og bylandskapet. Vi savner disse perspektivene avspeilet i høyde- og utformingsbestemmelsene, hvor plankartene angir maksimal høyde for det enkelte felt, uten avstand eller avtrapning mot tilliggende verneverdig bebyggelse. Vi savner også intensjonsbestemmelser knyttet til virkning i det større bylandskapet. Det er et godt grep å la høyden på den nye bebyggelsen trappes opp fra Stortorget mot Hammersborg. Illustrasjonene til planforslaget viser imidlertid tydelig at volumet bak Møllergata 19 mot krysset Møllergata/Hospitalsgata må trappes ned og bearbeides for at dette skal fungere i forhold til gate, tilstøtende bebyggelse og Youngstorget. Miljø- og kvalitetsprogrammet er for svakt til å gi gode rammer for utforming. Her bør man være langt mer ambisiøse og sette konkrete mål for form, klimatilpasning/ gjenbruk Det bør også tydeliggjøres hvordan man vil hensynta historiske bygg i planområdet. Hensynssone bevaring kulturmiljø (H570) mangler for kjeller/fundamenter til Møllergata 19 og H-blokka med vestre paviljong (paviljongen mot Akersgata) Bygningene er hele, bærende konstruksjoner De bærende hovedkonstruksjonene må sikres bevart, dette gjelder også fundamentene. Plankart, nivå 1a og 4: Planområdet er i sin helhet regulert til bebyggelse og anlegg (for kjellere), men plangrensen er snevret inn slik at den stopper ved kjellerveggene på fredet og bevaringsverdig bebyggelse i planens randsoner, samt utelater grunnen under lindealleen på Johan Nygaardsvolds plass. Plankartet viser grunnen under H-blokka, Møllergata 19 og Y- blokka regulert til bebyggelse og anlegg. Møllergata 19, H-blokka, G-bygget og Basarhallene, og eventuelt Y-blokka, må få planbestemmelser ( 4) som ivaretar den bevaringsverdige bebyggelsen og sikrer at nye kjellere ikke legges så dypt og tett på at sprenging, graving eller grunnvannsdrenasje vil kunne medføre setningsskader etc. på denne. Det samme gjelder for de fredete og bevaringsverdige bygningene som ligger planens randsone og ikke reguleres til bebyggelse og anlegg. Vi vil i tillegg anbefale at bebyggelse innen planens nivå 2 medtas i nivå 1a og reguleres til hensynssone bevaring kulturmiljø, som i forrige punkt. Plankart, nivå 1a og 2 og 10.1: Basarhallene mot Youngstorget er ikke medtatt i plankart nivå 1a og taket/terrassen over med rekkverk og med trappetårn i endene er kun vist som gatetun (G1) i plankart nivå 2. Takterrassen med dekke, rekkverk og trappetårn må reguleres
til hensynssone bevaring kulturmiljø (H570) og hallene under må reguleres til bevaring i plankart nivå 1a. Trappeanlegget foran publikumsinngangen til Deichmanske bibliotek ligger innen planområdet og er en vesentlig del av hovedfasadens arkitektur. Trappeanlegget bør reguleres til hensynssone bevaring kulturmiljø. Vi kan ikke se at felt B3 er gitt en makshøyde i plankart eller bestemmelser, og anbefaler en oppsluttende makshøyde her tilpasset de tilliggende verneverdige bygningene i Møllergata 9 og 13B. Den bevaringsverdige Møllergata 5 er en hjørnegård med hjørnemotiv der over halve gatefasaden vender mot Grubbebakken. Bebyggelse i felt BT1 må tilpasses arkitekturen til den bevaringsverdige hjørnegården slik at denne også i framtiden oppleves som logisk i forhold til gater og passasjer. Plankart nivå 2 (og 1a) og 10.1: Riksantikvaren er kritisk til avgjørelsen om å rive Y-blokka, og ser ikke at planforslaget med delutredninger begrunner dette på en overbevisende måte. Vi vil anbefale at bygningen reguleres til hensynssone bevaring kulturmiljø, gis tilhørende bestemmelser og integreres i det videre plan- og prosjekteringsarbeidet. Johan Nygaardsvolds plass ble etablert på 1990-tallet. Plassen er bevisst utformet med design- og formelementer som understøtter Viksjøs arkitektur og relasjonen mellom Høyblokka og Y-blokka. Plassen har store kvaliteter mht. materialbruk og er av kulturhistorisk verdi. Plankart nivå 2 og 9: Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek er bevisst plassert og formet for å ligge hevet over byen Den oppmurte terrassen rundt kirken og trappeanlegget foran biblioteket er viktige deler av arkitekturen. Det opprinnelige terrenget er imidlertid hevet og opprinnelig trappeanlegg revet i forbindelse med etableringen av lokket over Ring 1. Planen må sikre at dagens høyder forblir makshøyde for terrenget inn mot Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek. Plankart nivå 2 og 6.5 og 9: Avkjørsel fra Akersgata til parkeringskjeller i GP1 er vist sør for hovedatkomsten og den oppmurte terrassen sørvest for Trefoldighetskirken, dette i kombinasjon med åpning for rampe, overbygning og terrengtiltak. Eventuelle terrengtiltak og bygningselementer her bør i bestemmelsene sikres trukket tilbake. Terrengtiltakene må ikke dekke til Trefoldighetskirkens adkomst og den murte terrassen. Merknader til bestemmelser: 1 avgrensing: Illustrasjonene til planen viser at tålegrensene for planområdets utnyttelse overskrides. Dette får konsekvenser både for fredete og bevaringsverdige bygninger innenfor planavgrensningen, nærliggende verneverdige enkeltbygg og verneverdige miljøer og bylandskapet. Basarhallene på Youngstorget berøres i så stor grad av de tiltakene planen åpner for at de må innlemmes i planen. 3 Fellesbestemmelser Her bør planens hensikt ligge inne som et eget underpunkt. Forslag til bestemmelser:
Planen skal legge til rette for å bevare og utvikle Regjeringskvartalet til hensiktsmessige lokaler for regjeringen, og til nye verdier for Staten, hovedstaden og nasjonen. Planen skal gi rammer for bevaring av kulturmiljø, kulturlandskap og verneverdige bygg 3.1 Utforming: Riksantikvaren ser behov for bestemmelser som styrker planen med hensyn til å sikre god arkitektur og legge gode premisser for områdets mest bevaringsverdige kulturminner. Forslag til bestemmelse: Ethvert tiltak som berører et kulturminne eller dets omgivelser, skal prosjekteres og utføres slik at det har gode arkitektoniske kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon og dets bygde omgivelser, topografi og plassering. Dersom verneverdige eller fredete kulturminner eller kulturmiljø berøres av det aktuelle tiltaket, skal kulturminneforvaltning uttale seg. Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, utformes i godt samspill med de bygde omgivelsenes karakter, topografiske forhold, fremme en klimavennlig arkitektur av høy kvalitet, og fremme gode uterom. 3.2 Miljø: Riksantikvaren vurderer at bestemmelsene er svake. De vil i liten grad være et styringsverktøy til å følge opp regjeringens grønne ambisjoner. Det er viktig at miljømålene også fastsettes i bestemmelsene, og at de er målbare og konkrete For 3.2.2 bør det legges til at tiltakshaver kan anvende andre energikilder dersom kulturminnehensyn tilsier en annen løsning. 3.3.1 Krav i forbindelse med rivesøknad: Forslag til nye bestemmelser: Alle tiltak eller inngrep må utføres på en slik måte at de ikke medfører vibrasjoner, setningsskader, endringer av grunnvannstand, endring i bevaringsforholdene eller direkte inngrep som kan skade de fredete og verneverdige bygninger og trær. Planene for tiltak og inngrep i eller ved fredete og verneverdige bygninger og trær, herunder avbøtende tiltak, skal forelegges kulturminnemyndigheten før rive- eller byggearbeider kan igangsettes. Ved eventuell rammesøknad for rivning av Y-blokken skal det foreligge en kulturminnefaglig dokumentasjon sammen med rivemeldingen, samt teknisk plan og plan for oppføring av den integrerte kunsten i Y-blokka på nytt sted. Ved rammesøknad for rivning av Høyblokkas øverste etasjer fra 1990-tallet, skal det foreligge en kulturminnefaglig dokumentasjon sammen med rivemeldingen. 4 vertikalnivå 1 a Planbestemmelser må her ta inn tekst som ivaretar den bevaringsverdige bebyggelsen og sikrer at kjellerne ikke legges så dypt og tett på at sprenging, graving eller grunnvannsdrenasje vil kunne medføre setningsskader etc. på denne. 6 Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg, kombinert bebyggelse og anlegg og bebyggelse og anlegg kombinert med samferdselsanlegg
6.1 Utnyttelse Riksantikvaren forutsetter at utnyttelsesgraden justeres i henhold til endelig plan. Våre innspill til endrete høyder og gjenbruk av eksisterende bygninger fremkommer av oversendelsesbrevet. 6.3 Utforming Riksantikvaren savner tydeligere utformingsbestemmelser. Betegnelsen «god arkitektonisk kvalitet» må konkretiseres. Bestemmelsen om at det kan benyttes solenergi legger i for stor grad føringer for bruk av slike løsninger/spesifikke materialer, i forhold til andre klimaløsninger. Ambisjonsnivået i planen bør generelt heves. Det må være en tydeligere sammenheng mellom utformingsbestemmelsen og intensjonen i planen. 8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 8.1, 3.kulepunkt: «Kvalitet» burde vært nærmere konkretisert. Ved innpassing av vegetasjon bør også sikres god orientering i bylandskapet og godt lysinnfall til tilliggende bebyggelse. - 8.2, 8.3 og Akersgata og Møllergata er historiske innfartsårer til Oslo, og bestemmelsene bør sikre at gatestrekkene (der de dels foreslås som kjøreveier og dels som gatetun) behandles som sammenhengende gater med mest mulig ens dekkematerialer og gatetverrsnitt, og med mest mulig tilpassete sikkerhetstiltak der disse krysser veiløpene. 8.3, 3.kulepunkt og 8.5, 2.kulepunkt: Youngstorget er et av byens viktigste kulturhistoriske byrom, med en sterk kommersiell og politisk historie. Innslag av møblering kan innpasses som del av sikkerhetstiltakene, men vi vurderer at permanente terrengtiltak i de omsluttende gateløpene kan endre opplevelsen og forståelsen av disse. Bestemmelse 8.5 bør derfor endres. Utadrettet virksomhet i basarhallene er svært viktig for opplevelsen av Youngstorget, og det er vesentlig at sikkerhetstiltak ikke hindrer dette. Bestemmelse 8.3 bør endres. 9: Grøntstruktur (Park) For at Deichmanske bibliotek skal sikres gode rammer for etterbruk må også god adkomst til hovedinngangen sikres i 9, eller ved at adkomst reguleres inn som samferdselsanlegg. 10 Hensynssoner 10.2 Hovedkonstruksjon/ bærende konstruksjoner sikres ikke. Dette bør sikres som norm, og bare avvikes der dette spesifiseres i påfølgende bestemmelser for enkeltbygg. Kravene til prosess er noe mer uklare enn ønskelig, ettersom det vil kunne oppstå tvil om nedre grense for søknadspliktige tiltak. Vi vil anbefale at 2.kulepunkt endres til «dokumentasjon og kulturminnefaglig anbefaling», og at 3.kulepunkt avsluttes med «og anbefales av kulturminnemyndighetene». Forslag til tilleggsbestemmelse: Bygninger regulert til hensynssone 570 skal bevares og tillates ikke revet, unntatt ved totalskade.
Verneverdig bebyggelse skal i utgangspunktet ikke tillates endret. Tilbakeføring skal som hovedregel gjøres med grunnlag i historisk dokumentasjon. Tilbygg skal underordne seg hovedbygget i volum og utforming. Tilbygg og/eller ombygging av andre større bygninger og anlegg må sees i en helhetlig arkitektonisk sammenheng og tilpasses omgivelsene. 10.3, Felt H1:Høyblokkas fasader og solitære uttrykk er viktig å ivareta. Særlig gjelder dette fasadene i full høyde mot Akersgata og mht. gavlfasadene. Andre setning skaper uklarhet rundt bevaring av gavlveggene. 10.3, Felt D2, samt plankartet nivå 2: Plankartet viser maks bygningshøyde for nybygg helt inn til bakveggen av Møllergata 19. Sammenholdt med dette blir bestemmelsen om gangforbindelse «gjennom etablering av mindre bygningsdeler» svært vag. Vi anbefaler at byggegrense for nybygget trekkes noe bort fra det eldre byggets bakvegg, eller at bestemmelsen gis et mer entydig innhold som sikrer dette og omfanget av forbindende mellombygg. Maks byggehøyde i felt D1, særlig i hjørnet Møllergata/Hospitalgata må reduseres og særlige hensyn til Møllergata 19 må innarbeides. 10.3, Gangbroer Prinsippene for gangbroer mellom bygningsvolumene er for dårlig kommunisert og drøftet. Gangbruer påvirker volum- og arkitekturen i bygninger og anlegg. Spesielt utfordrende er gangbro mot G-blokka, som har en fasadekomposisjon uten områder som egner seg som tilknytningspunkt mot H-blokka. Riksantikvaren skal behandle saker om gangbruer mot de fredete bygningene i regjeringskvartalet som dispensasjonssøknader og varsler at en søknad om gangbru mot G-blokka vil møtes med tydelige krav. 10.4: Kulepunkt 1 og 2: Lindealléen er et viktig kulturhistorisk element fra kvartalets fortid som rikshospital. Arkitekt Viksjø ga alleen en stor betydning da han planla dagens regjeringskvartal. Vi vil derfor anbefale at den sikres i planen som hensynssone bevaring kulturmiljø (i stedet for naturmiljø). Det bør integreres i bestemmelsene at syke eller døde trær kan fjernes på vilkår av at det plantes nytt tre av tilsvarende art på samme sted. Kulturminnemyndighetene skal uttale seg til alle tiltak ut over vanlig skjøtsel. 10.6: Bestemmelsen må endres slik at det kommer klart fram at kulturminnemyndigheten er vedtaksmyndighet for tiltak som berører fredete bygg og anlegg, ikke bare uttalemyndighet. Det må også tydeliggjøres at kulturminneloven har annen grense for søknadspliktige tiltak enn plan- og bygningsloven, og at det kreves tillatelse etter begge lovverk der det er søknadsplikt etter begge. 11 Bestemmelsesområder: Akersgata og Møllergata er historiske innfartsårer til Oslo. Bestemmelsene bør sikre at gatestrekkene (der de dels foreslås som kjøreveier og dels som gatetun) behandles som sammenhengende gater med ens dekkematerialer og gatetverrsnitt, og med åpne og diskrete sikkerhetstiltak der disse krysser veiløpene.