Samfunnsøkonomiske konsekvenser Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim Christian Jaedicke, Asbjørn Aaheim NGI, CICERO
Geofarer: e involverte prosesser Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur
Konsekvensens matematikk fysikk geofysikk klima forskning Konsekvens analyser sanningen realiteten beskrivelsen antagelsen Den rene spekulasjonen
Risiko Blant naturulykker i Norge tar skred flest menneskeliv. Ca. 48 000 eiendommer med en verdi på rundt 120 mrd. Kroner kan bli utsatt for snøskred eller steinsprang. 1 1 1 Hvis faresonene for snøog steinskred utvides med 1 ti meter, øker antallet skredutsatte eiendommer 1 med om lag 25 prosent. 1 1 2 1 1 2 1 1 Endringer i relativ hyppighet av jordskred som følge av framtidige klimaendringer Noe reduksjon Ingen endring Noe økning Økning 1 Liten usikkerhet 2 Stor usikkerhet
Utgangspunktnkt Den samfunnsøkonomiske analysen handler til syvende og sist om hvilke beslutninger man skal eller bør ta. To deler: i. Kvantifisere risikoen ved skred, og eventuelt endringer i skredfare ii. Trekke slutninger om hvilke beslutninger man bør ta dvs. g g ø tilpasse seg endringene
Kvantitativ risikoanalyse se Risiko = (sannsynlighet for en skadehendelse) x konsekvens Hvis vi har en fare og det ikke finnes utsatte mennesker eller verdier, finnes ikke noe risiko Spørsmålet er: Hvor skal ressursene brukes? Der hvor siste ulykke skjedde? Der hvor distriktspolitikken tilsier et ønske om økt aktivitet? Der hvor folk skriker høyest? Der hvor den objektive risikoen er høyest? Mange vinklinger på dette Man kan se på det på mange ulike skalaer
Hjelledalen
Løsmassekart: Hjelledalen
Faresonekart: Hjelledalen Rockfall hazard zone; 10/1000 yr Debris flow hazard zones; Debris flow hazard zones; 1/1000 and 10/1000 yr
Faresonekart: Hjelledalen Avalanche hazard zones; 1/1000, 3/1000 and 10/1000 yr
Kartlegging g av verdier: Hjelledalen Det er stor usikkerhet om den faktiske verdien av en observasjon
Økonomisk risiko ved skredfare Hvor mye blir ødelagt? 1.2 1 of failure Probability 0.8 0.6 0.4 Debris flow Avalanches Rock falls 0.2 0 0.0 0.1 0.3 0.4 0.5 0.6 0.8 0.9 1.0 Magnitude of event vi kan anta noe, men vet fint lite
Økonomisk risiko ved skredfare Hvilke kostnader utover de rene skadene påløper? 140.0 120.0 100.0 80.0 60.0 Max Min Expectation 40.0 20.0 00 0.0 Build clear Road clear Land clear Build susp Road susp Land susp vi kan anta noe, men vet fint lite
En samlet risikoprofil for skred i Hjelledalen 3000 2500 e kvadratme eter Påvirked 2000 1500 Public 1000 Residence 500 0 Total cost per m 2. NOK. og vi har ikke sagt noe om skade på mennesker og dyr
Årlig gjennomsnittlig skade kr 1 600 000 kr 1 600 000 kr 1 400 000 kr 1 200 000 kr 1 000 000 kr 800 000 kr 600 000 kr 400 000 kr 200 000 kr Avalanche Debris flow Rock fall Road kr 72 091 kr 12 096 kr 101 802 Building kr 1 418 776 kr 132 137 kr 294 005 Hjelledalen kr 1 400 000 kr 1 200 000 kr 1 000 000 kr 800 000 kr 600 000 kr 400 000 kr 200 000 kr Debris flow Rock fall Road kr 29 056 kr 18 594 Building kr 1 462 490 kr 252 680 Otta
Årlig skade etter skredtype og område kr 5 000 000 kr 4 500 000 kr 4 000 000 kr 3 500 000 kr 3 000 000 kr 2 500 000 kr 2 000 000 kr 1 500 000 kr 1 000 000 kr 500 000 kr Akershus Oppland Sogn ogfjordane Troms Shallow landslide kr 421 346 kr kr kr Rock fall kr kr 271 274 kr 395 807 kr 42 924 Quick clay slide kr 501 462 kr kr kr Flood slide kr kr kr kr 535 061 Debris flow kr kr 1 491 546 kr 144 233 kr 136 765 Avalanche kr kr kr 1 490 867 kr 3 671 565
Materielle skader og risko for liv Average annual damage Akershus kr 922 808 Risk to life (deaths/yr) Akershus 0.03 Oppland 0.09 Troms kr 4 386 315 Oppland kr 1 762 820 Sogn og Fjordane 0.17 Troms 0.57 Sogn og Fjordane kr 2 030 907 Årlige gjennomsnitt
Kostnader I ett av GeoExtremes studieområder (Hjelledalen) er skred mot boliger anslått til å koste mellom 10 000 og 20 000 kroner per kvadratmeter. Kostnadene avhenger av skredtype, skredets styrke og hvilken type bolig som treffes. For å forsvare økonomisk en utbygging i skredutsatte områder kreves det en mer avkastning i forhold til sikre alternativer på opp til 45 øre per investert krone. Det er ikke kunnskapen om skredsannsynlighet, men kunnskapen om hvor stor skade et eventuelt skred vil gjøre, som representerer den største usikkerhetsfaktoren for å kunne anslå samfunnsøkonomisk risiko.
Spørsmål som må avklares for å kunne tilpasse seg kunnskap om skredrisiko Spørsmål Hvilke områder er utsatt, og hvor stor er risikoen (hva måles?) Hvem har ansvar for forholdsregler hva skjer hvis de ikke tas? Hva og hvor mye erstattes under hvilke forutsetninger? Hva er det overordnede målsettingen for samfunnets tilpasning Status Uklart Uklart Klart Uklart
Hva er samfunnets norm for akseptabel risiko? 180.0 160.0 140.0 120.0 100.0 80.0 Observed Estimated Mill NOK 60.0 0 40.0 20.0 0.0 Extraction Building and construction Transport and communic. Electr. and water supply Manufacturing Trading Hotel and restaurants Commercial services Bank and insurance Faktiske k og egalitære kostnader til å forebygge yrkesskade k i Norge
Noen lærdommer Kartlegging av skredsoner er en forutsetning for å kunne tilpasse seg klimaendringer. Norge er dårlig kartlagt Tilpasning forutsetter et helhetlig bilde av risikoen. For å få det er det nødvendig med langt bedre kunnskap om konsekvensene k av skredhendelser d Mange institusjonelle og organisatoriske forhold gjør det i dag vanskelig tilpasse seg skred på en hensiktsmessig måte Dersom man overkommer disse barrierene som et ledd i en tilpasningsstrategi for klimaendringer vil en oppnå store samfunnmessige gevinster selv om virkningene av klimaendringer på skred blir små
Sikringstiltak Skredområde Skole Barnehage
Tilpasning Myndighetene bør stille tydeligere krav om ansvar i tilfelle skade. All naturskade dekkes i dag, uavhengig av risiko. Dette motiverer ikke til å ta tilstrekkelig hensyn til risikoen. Utbygging i utsatte områder må vurderes i lys av alternativer i sikre områder. Disse vurderingene avhenger av hvem som gjør dem, og dermed oppstår det interessekonflikter. Samfunnet er best tjent med at overordnede, nasjonale hensyn tillegges stor vekt. Samfunnet må sette normer for tålbar risiko, for å kunne prioritere mellom utbygging av alternative områder. Uten slike normer blir tiltak for å begrense skadene ved skred tilfeldig valgt, noe som påfører samfunnet store ekstrakostnader.
Takk for oppmerksomheten