Styringsretten i helsetjenesten, herunder kort om lojalitetsplikt, ytringsfrihet og resignasjonsplikt Modul 3 Amsterdam 11. januar 2017 Sjefadvokat Avdeling for Jus og arbeidsliv Opplegget Styringsrett og ytringsfrihet i helsesektoren Forvarlighetskravet Styringsretten og forsvarlig yrkesutøvelse Hvem bestemmer? Gjelder resignasjonsplikten? Styringsrett - Høyesteretts definisjon Mye rettspraksis klassisk arbeidsrettslig tema Rt 2000/1602 (NØKK) «Spørsmålet om Stavanger kommune med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett kan integrere mannskapet på B/ S Nøkk i kommunens hovedbrannstyrke, må avgjøres på grunnlag av en tolking og utfylling av mannskapets arbeidsavtaler. Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen.» 1
Styringsrett noen viktige dommer Rt 2008/856 (Theatercafe-dommen deling av tips) Rt 2009/1465 (plassering av arbeidstid sykepleiere) Rt 2001/418(Kårstø endring av bestemmelser om arbeidstid) Arbeidsgivers styringsrett Utgangspunkt: Arbeidsgiver bestemmer der annet ikke er fastsatt/regulert Beslutninger må likevel være saklige selv om styringsretten gjelder Høyesterett har i en dom fra 2001 sagt det slik: «Styringsretten begrenses imidlertid også av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn.» Forenklet - Hva er styringsretten? Restkompetanse Styringsretten begrenses av arbeidsavtale, lov, tariffavtaler osv Det som blir igjen Restkompetanse = Styringsretten 2
Styringsrettens begrensninger «Helselover» Arbeidsmiljøloven Tjenestemannsloven Ferieloven Arbeidsgivers styringsrett Individuelle arbeidsavtaler Hovedavtaler Tariffavtaler Relasjonen styringsrett og forsvarlighet Ikke lovfestet Rikholdig rettspraksis mht grenser styringsrett vs oppsigelse Lite rettspraksis knyttet til forsvarlighetskravet Styringsrett i helsesektoren Styringsrett vs forsvarlighetskrav Hpl 4 og 16 Helsepersonell plikter å jobbe forsvarlig Arbeidsgiver skal organisere arbeidet som gjør at helsepersonell kan jobbe forsvarlig Hva hvis man har ulik vurdering av forsvarlighet kan arbeidstaker nekte å utføre oppgaven? 3
Forsvarlighetskravet Klart utgangspunkt: Forsvarlighetskravet setter skranker for styringsretten Men hvor går grensene? Helsetilsynet/Helseklage/domstoler Og hva gjør man inntil grensene er avklart? Spørsmål om resignasjonsplikt Må arbeidstaker akseptere arbeidsgivers vurdering eller ikke? «Resignasjonsplikten» Resignasjonsplikt Ingen legaldefinisjon Ulovfestet prinsipp Kjent fra tariffretten Også brukt i individuell arbeidsrett Innebærer at arbeidstaker som hovedregel plikter å etterkomme arbeidsgivers pålegg om endringer i arbeidsforholdet, selv om endringen muligens ligger utenfor det arbeidsgiver kan beslutte ensidig. En parallell ift resignasjonsplikt? Aml 9-1 (kontrolltiltak i virksomheten) Ot prp nr 49 (2004-2005) s 144 «Utgangspunktet vil være at arbeidstakerne må avfinne seg med kontrolltiltaket inntil saken er rettslig avklart. Fra dette må det antakelig gjøres en rekke unntak, for eksempel der det er åpenbart at kontrolltiltaket er ulovlig, hvor det er tale om særlig inngripende kontrolltiltak, eller i situasjoner hvor det ikke er noen rimelig eller saklig grunn for at arbeidsgiver ikke kan avvente iverksettelsen av kontrolltiltaket fram til en rettslig avklaring av tvisten.» 4
Resignasjonsplikten i helsesektoren Utg pkt: Plikt til å etterkomme pålegg, selv om man er uenig i at arbeidsgiver har rett Ikke resignasjonsplikt hvis pålegget medfører at arbeidstaker må begå lovbrudd. I helsesektoren: Ikke plikt til å resignere hvis det medfører uforsvarlig virksomhet Men hva er uforsvarlig??? Rettspraksis Lege på sykehus, LR 2012 (dissens) B har anført at det ikke var grunnlag for advarselen, idet hun i henhold til helsepersonelloven 4, pasientrettighetsloven kapittel 3 og spesialisthelsetjenesteloven hadde rett og plikt til å innhente den bistand hun mente det var behov for. Det er vist til at både Fylkeslegen og Helsetilsynet støtter hennes oppfatning. Den instruksen som ble gitt 25. juni 2009 var således ikke gyldig. B var uansett ikke bundet av den ettersom den ikke forelå skriftlig, og hun i e-post 15. desember 2009 hadde gitt uttrykk for at hun var uenig i den. Etter flertallets syn var det grunnlag for en slik advarsel som ble gitt. B fikk 25. juni 2010 en tydelig instruks fra sin arbeidsgiver om hvorledes hun skulle forholde seg ved behov for ekstern bistand. Instruksen var et ledd i utøvelsen av arbeidsgivers styringsrett, og var gitt av hensyn til forsvarlig ledelse og arbeidsmiljø ved gastrokirurgisk seksjon. Også den tillitsvalgte, DNLFs representant, Jon Lunde, sluttet seg til instruksen på møtet 25. juni 2009. Det fremgår av brev 25. august 2011 fra Helsetilsynet til A at det en slik generell instruks kan gis, men at den ikke kan begrense legens medisinske handlefrihet. Det kan ikke anses tvilsomt at sykehuset har behov for å kontrollere omfang av bruk av eksterne ressurser. «Etter flertallets oppfatning er forholdet illustrerende for Bs manglende evne til å se forskjellen på arbeidsgivers generelle styringsrett og legens medisinske rettigheter og plikter. Hun synes ikke å akseptere at visse forhold må tas opp "i linjen", dvs. via nærmeste sjef, men velger den løsning hun selv mener er forsvarlig. Dette bekreftes også gjennom Bs egen forklaring for lagmannsretten, hvor hun fastholdt at hun ikke var underlagt noen instruks og således ikke kunne se at det var noe galt med hennes handlemåte, verken før, under eller etter operasjonen 26. januar 2010.» 5
Resignasjonsplikt - Et forsøk på en skjematisk fremstilling. Styringsrett Klart uforsvarlig Optimal behandling God pasientbehandling Akseptabel behandling Uenighet om faglige vurderinger - uforsvarlig eller ikke? 16 Lojalitetsplikt i helsesektoren Plikten til å handle i samsvar med arbeidsgivers interesser Unntak finnes, f.eks varslingsregler i aml ytringsfrihet Helsesektoren som ellers i arbeidslivet Handlinger i motstrid med arbeidsgivers interesser krever en begrunnelse/hjemmel Ot prp nr 49 (2004-2005) Ytringsfrihet i helsesektoren Grunnloven 100 Stortingsmelding nr 26 2003-2004 Veldig aktuelt tema i helsesektoren Ønskelig at fagpersoner sier fra om uforsvarlige forhold Sider til varsling aml 2-4 (kritikkverdige forhold) Sider til hpl varslingsbestemmelser 6
Ytringsfrihet også der arbeidsgiver kan bli skadelidende Ved disposisjoner som får konsekvenser for befolkningen: Åpenhet og diskusjon i forhold til helsevesenet også et demokratispørsmål Ytringene må være nyansere, saklige og uten ensidige og uriktige påstander som igjen kan svekke tilliten til helsevesenet Unntak fra ytringsfriheten må begrunnes særskilt Trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, vedvarende trakassering, diskriminerende og hatefulle utsagn Helsepersonells taushetsplikt, helsepersonelloven 21 Lojalitetsplikten i arbeidsforhold Lojalitetsplikten i arbeidsforhold hvor langt strekker den seg? Skal i praksis mye til at ytringsfriheten innskrenkes En innskrenkning i ytringsfriheten må være saklig begrunnet 7
Sivilombudsmannen sak 2009/2770 «Arbeidsgivers styringsrett gir imidlertid ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Den ansattes lojalitetsplikt beskytter bare mot ytringer som på illojal måte skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Arbeidsgivere kan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskete, uheldige eller ubehagelige.» Sivilombudsmannens Sak 2014/379 forts. (Lichtwarck ) Sivilombudsmannens Sak 2014/379 forts. (Lichtwarck ) Lichtwarcks argumenter: - Han hadde ikke uttalt seg på vegne av helseseksjonen i kommunen, men som ansatt i kommunens helsetjeneste - Selv om det fremgikk av både leserinnlegget og intervjuet at han var sykehjemslege mente han at det ut i fra form og innhold ikke var risiko for at leserne ville anta at han forfektet kommunens syn 8
Sivilombudsmannens Sak 2014/379 forts. (Lichtwarck ) Sivilombudsmannens vurderinger: - Lojalitetsplikt betyr ikke at arbeidsgiveren har adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne - Det vil ofte være nettopp i egenskap av å ha førstehånds kjennskap til området at den ansattes ytringer har betydning i den offentlige debatten. Sivilombudsmannens Sak 2014/379 forts. (Lichtwarck ) Avveiningen mellom den ansattes ytringsfrihet på den ene siden og lojalitetsplikten til arbeidsgiveren på den annen må være konkret Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som må bevise at ytringen påfører eller kan påføre virksomheten skade. Må foreligge en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Sivilombudsmannens Sak 2014/379 forts. (Lichtwarck ) Avgjørende hvordan ytringen er egnet til å bli oppfattet: ytringens innhold sammenhengen den inngår i billedbruk hvordan den ansatte presenterer seg selv ofte en fordel om det fremgår klart at ytringen er fremsatt på egne vegne (men ikke absolutt krav) identifikasjonsfaren større jo nærmere ledelsen den ansatte befinner seg 9
Eksempler fra praksis Høyesterett - Rt-2003-1614 Erstatning for påstått urettmessig avskjed, jf arbeidsmiljøloven 66. Bakgrunn i en e-post der arbeidstaker hadde kommet med kritikk og rettet alvorlige beskyldninger mot en av arbeidsgivers kunder. Åpnet for at ansatte kunne fremme kritiske ytringer, men ansett for å ligge utenfor hva som kunne godtas. Oppsummert Utg pkt: Tillatt med ytringer Unntak må begrunnes: Arbeidsgiver har bevisbyrde for at ytring ikke er tillatt Må foreligge åpenbar risiko for skade Hvordan er ytringen egnet til å bli oppfattet? Kan ikke uttale seg på vegne av arbeidsgiver (rolleforståelse) Konkrete råd Konkrete råd Presiser at du uttaler deg som fagperson og ikke som ansatt Alltid varsle internt først Realitetssjekk er de faktiske forhold riktige? flere som er enig med deg? 10
Varsling etter helsepersonelloven 17 Helsepersonelloven 17: Plikten til å melde fra til tilsynsmyndighetene om uforsvarlige forhold i helsetjenesten. Går foran lojalitetsplikten i arbeidsforholdet, eventuelle klausuler i arbeidsavtalen m.v. Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstakeren å tie om uforsvarlige forhold Varsling helsepersonelloven 17 Ingen rett til å bruke media med mindre sterke samfunnsmessige hensyn tilsier dette Intern varsling først: Informasjon opp i systemet og evt til tilsynet for å få rettet på uforsvarlige forhold Plikt til å varsle selv om man ikke har sikker kunnskap Leger bør uansett først gi informasjon internt i slik at det er mulig å gjøre endringer på bakgrunn av kritikken. Varsling etter arbeidsmiljøloven Dagens varslingsregler innført i 2006 Skiller seg fra helsepersonelloven fordi det er rett til å varsle og ingen plikt. 11
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling ( 2-4, 2-5 og 3-6) Fremgangsmåten for varsling må være forsvarlig, 2-4 Arbeidstaker gis et vern mot gjengjeldelse, 2-5 Hovedutfordring i praksis (for ansatt): Etablere årsakssammenheng mellom varsling og gjengjeldelsen Legeforeningens råd til sykehusledere Sørg for åpenhet i kombinasjon med ansvarlighet Involvering Retningslinjer om uttalelser til media: Hvem som uttaler seg på vegne av sykehuset og hvordan henvendelser fra media håndteres Retningslinjer om varsling Ærekrenkelser Ta vare på de som blir omtalt i media Sterkt belastende To vernede menneskerettigheter står mot hverandre Rettsregler om ærekrenkelse gir begrensninger i ytringsfriheten «AN-saken» Hvor langt går pressens ytringsfrihet? Hva må leger tåle av presseomtale? En stadig mer aktuell problemstilling? Synne Bjørvik Staalen Side 36 12
Synne Bjørvik Staalen Side 37 Synne Bjørvik Staalen Side 38 Hovedvilkår for ærekrenkelse 1) De ytringer som er publisert krenker den omtaltes omdømme 2) De ytringer som krenker den omtaltes omdømme er usanne, og 3) Ytringene ikke er beskyttet etter Grunnloven 100 og EMK art 10 Synne Bjørvik Staalen Side 39 13
«krenker den omtaltes omdømme» Hva er ærekrenkende? Påstander om straffbare forhold Påstander egnet til å fordømme en person Hva er rettsstridig ærekrenkende? Synne Bjørvik Staalen Side 40 EMD Om ytringene helthetlig vurdert gir et tilstrekkelig balansert bilde av saken ut i fra de faktiske forhold, slik disse fremsto for den alminnelige leser på ytringstidspunktet. «factual basis» Synne Bjørvik Staalen Side 41 14