YTRINGSFRIHET, MELDING, VARSLING OG SIKKERHET. Rettslige føringer. Røst, mai Olav Molven

Transkript

1 YTRINGSFRIHET, MELDING, VARSLING OG SIKKERHET. Rettslige føringer. Røst, mai 2017 Olav Molven

2 YTRINGSFRIHET Grl. 100 «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.»

3 HVORFOR YTRINGSFRIHET? Grunnleggende demokratisk rettighet Disiplinerende funksjoner offentlig fokus Korrigerende funksjoner avdekker svakheter Spesielt innen det offentlige: Allmennhetens informasjonsbehov Fremmer bedre beslutningsgrunnlag Bidrar til informasjon til politisk mindretall

4 VARSLINGSRETT OG -PLIKT Inn under ytringsfriheten faller varslingsretten (og evt. -plikten) Innebærer å melde fra; å si fra på eget initiativ om at noe er farlig, uriktig eller kritikkverdig Forutsettes rettet til noen som kan skape ytterligere oppmerksomhet (det offentlige rom) har myndighet til å gjøre noe med dette (f.eks. arbeidsgiver, kontroll-/tilsynsmyndighet) Har nå kommet til uttrykk som en rett (til dels plikt) i etiske kodekser lovverket; arbeidsmiljøloven 2-4, helsepersonelloven 17

5 SIVILOMBUDSMANNEN OM VARSLER OG VARSLING Varsler: en som identifiserer uforsvarlige, inkompetente, uetiske eller ulovlige situasjoner påarbeidsplassen og rapporterer om dette til noen som kan ha makt til åstoppe feilen Varsling Det er i utgangspunktet et godt grunnlag for en samfunnsdebatt at de tjenestemenn som arbeider med et felt til daglig, kan uttale seg fritt om forhold de kjenner til Åpenhet i virksomheten og tjenestemennsfrihet til åytre seg bidrar til effektiv kontroll med virksomheten. Beskyttelse av tjeneste-menns adgang til åuttale seg og deres frimodighet er derfor viktig.

6 HØYESTERETT OM VARSLING; Rt 2003 s 1614 Saksforholdet Høyesterett uttalte Whistle blower representerer en verdi både for bedriften og samfunnet. Derfor må man innen rommelige grenser akseptere kritiske ytringer både innad i en bedrift og utad. Dette omfatter svakheter ved de systemer som skulle søke å ivareta de ulike parters interesse manglende sikkerhet manglende vern store muligheter for at det ble begått feil tale om en rent faglig kritikk som A rimeligvis måtte være fullt berettiget til å fremsette. også forhold utenfor eget arbeidsområde må til en viss grad kunne videreføres til ledelsen og til internrevisjonen derimot; alvorlige og grunnløse beskyldninger om urettmessig opptreden kan derimot ikke fremsettes, herunder påstander om forhold som vil være straffbare.

7 LOJALITETSPLIKTEN Lojalitetsplikt Går ut på å handle i samsvar med den andres interesser Må ikke fremme andres og/eller egne interesser på bekostning av arbeidsgiver Hvem gjelder lojalitetsplikten overfor Virksomheten(s idé) - ikke nødvendigvis sjefene/overordnede Lojalitetsplikten beskytter legitime interesser neppe illegitime Ulovfestet rettslig lojalitetsplikt, jf. Høyesterett Rt 1990 s 607 Gjelder gjensidig mellom arb.giver og arb.taker

8 STYRINGSRETTEN Et ulovfestet rettslig prinsipp utviklet i rettspraksis Forutsatt innebygget i tariffavtalen og arbeidsavtalen Styringsretten er restkompetanse hos arbeidsgiver og står tilbake for Lov Kollektive avtaler Individuelle avtaler Påvirkes av endringer i lovgivningen og innholdet i avtalene

9 STYRINGSRETTEN -arbeidsgivers rett til å Ansette/si opp Hovedregelen Arbeidsmiljøloven Fordele arbeid Hovedregelen Omlegging av arbeid Organisere og lede Hovedregelen Omorganisering Ytringsfriheten (og -plikten) som begrensende Kontrollere Hovedregelen Personvernloven Ytringsfriheten (og -plikten) som begrensende

10 SKJÆRINGSPUNKTET MELLOM LOJALE OG ILLOJALE YTRINGER STYRES AV Summen av mange ulike faktorer sett under ett: Formålet med ytringen hevn/skade vs bidra til forbedring/følge opp retningslinjer Skade/risiko for skade økonomisk vs omdømme Innholdet i ytringen Fakta vs meninger Fakta må være riktige/nesten riktige Aktsom i forhold til om fakta er riktig

11 SKJÆRINGSPUNKTET forts. Formen på ytringen Saklig vs polemisk form (sak, person Hvilken form andre har gitt den Fremgangsmåte for ytring ta opp forholdet internt først? Identifikasjonsfaren personlig vs ansatt, presentasjonsmåten

12 SAK I EN KOMMUNE innenfor ytringsfriheten Avgjørelse fra Sivilombudsmannen sak 2014/379 Kommunen uttalte om en ansatt: «Verken i intervjuet eller leserinnlegget er det uttrykkelig uttalt at As ytringer kun representerer hans egne synspunkter. I intervjuet er A presentert som «sykehjemslege» og det fremgår at han også er fastlege og rådgivende lege i Demensteamet i X. Han har underskrevet leserinnlegget med egen navn, samt «Fastlege og sykehjemslege». Rollen som sykehjemslege, og derved ansatt i kommunen, er derfor fremtredende. Dette understrekes også av innholdet i hans uttalelser, og av bildebruken. Han er i begge oppslagene avbildet på sykehjemmet.»

13 SAK I EN KOMMUNE innenfor ytringsfriheten Avgjørelse fra Sivilombudsmannen sak 2014/379 forts. Kommunen fortsatte: «Av innholdet i to av de oppslagene fremgår det at A, som lege ved sykehjem og derved også som fagperson, er sterkt kritisk til hvilke følger kommuneadministrasjonens budsjettforslag vil ha for eldreomsorgen.» Sivilombudsmannen uttalte: Selv om det er slik, ligger dette innenfor ytringsfriheten. Det følger ikke av opptredenen at legen opptrer som talsperson for kommunen.

14 SKJÆRINGSPUNKTET forts. Mottakerkretsen allmennheten gjennom aviser mv Politiske ytringer mot virksomheten utgangspunktet: frihet, begrenses likevel for ledere i det offentlige Interessemotsetninger omprioriteringer/nedbemanninger økonomiske nedskjæringer Informasjon fremgår av offentlig tilgjengelige dokumenter Skal uttalelser gå tjenestevei?

15 SKJÆRINGSPUNKTET forts. Uttalelser til massemedia holdbarhetskravet intern aktivitet (meddelelse) før media? ikke krav om foreleggelse Interne retningslinjer begrenser ikke retten Uttalelser til fagforeningen Uttalelser til tilsynsmyndigheten

16 RETNINGSLINJER FRA LEDELSEN Innskrenkninger i uttaleretten I taushetsplikterklæring I etiske retningslinjer I personalreglement «Bare kommunikasjonsrådgiver skal uttale seg», «Bare rådmannen kan uttale seg» e.l.

17 VARSLINGSRETT-Arbml 2-4 (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig.arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

18 VARSLINGSRETT -Arbml 3-6 Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.

19 VERN MOT GJENGJELDELSE -Arbml. 2-5 (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

20 HELSEPERSONELLS VARSLINGSPLIKT Hlspl 17 Helsepersonell skalav eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Gjelder alle helseprofesjonene (29 av dem) Forutsetning at det er forhold de oppdager under arbeid Gjelder også andre som gir helsehjelp i helsetjenesten

21 BESTEMMELSEN GIR UTTRYKK FOR EN PLIKT «skal» Plikt Skal -ikke noe valg for helsepersonellet hvis først betingelsene er oppfylt Dermed en svært streng bestemmelse Skiller seg fra retten til å varsle i medhold av arbeidsmiljøloven Da kan man velge

22 HVA OMFATTER VARSLINGSPLIKTEN? Forhold Et generelt utsagn; alt fra organisering av virksomheter (f eks kvalitet og kvantitet på bemanningen ) til forhold ved enkeltpersonell Ved egen eller annen arbeidsplass Kan medføre fare for pasienters sikkerhet Ikke har, men kan Ikke nødvendig med inntrådt skade, men fare for Flertallsformen; egnet til å true flere

23 ANONYMITET? To måter å være anonym på Varsle uten navn Varsle med navn, men ber ut over det å være anonym Skal respekteres, jf arbeidsmiljølovens system Tilsynsmyndighetens undersøkelsesplikt er den samme Poenget er om pasientsikkerheten er truet

24 NOEN ANDRE RETTSSPØRSMÅL Krav til virksomhetsintern varsling først? Kan man varsle om egen pasient? Helspl 23 nr. 4 Krav til «forsvarlig» varsling? Kan man bli tatt for ærekrenkelse ved feil varsling? Kan man bli erstatningsansvarlig? Skal tilsynsmyndigheten gjøre noe spesielt i hlspl 17saker? Hva er konsekvensen rettslig av å unnlate å varsle?

25 VARSLING OG MULIG ANSVAR AV Å VARSLE Typer mulig ansvar for varsler Erstatning for ærekrenkelse (tap av omdømme) og tap i inntekt Sak LA Saksforholdet: Overleger påsto at kollega ikke holdt faglig mål. Helseforetaket inngikk avtale med overlegen om ikke å bringe til andre kunnskap om dårlig praksis da legen (presset) sluttet! Lagmannsretten: Uforsvarlig å inngå en slik avtale med legen Helsepersonell (som vet om sykehusets avtale) må kunne varsle selv om sykehuset har sagt de ikke skal gjøre det Ved varsling ikke samme vanlige kravet til at melderen må kunne føre sannhetsbevis ( priviligert ytringssituasjon ) Det avgjørende må være om arbeidstaker har vært i aktsom god tro om sannheten i det som framsettes

26 VARSLING OG MULIG ANSVAR forts. Det kan ikke være prinsipielt utelukket å knytte ansvar til en ufundert melding etter reglene om ærekrenkelser, men sterke reelle hensyn taler for at det skal atskillig til. Meldeplikten er et viktig virkemiddel for å ivareta pasientsikkerheten. Å reagere med sanksjoner mot varsleren, er klarligvisegnet til å avholde helsepersonell fra å inngi varsel om forhold som kan medføre fare. Det er viktig å understreke at helsepersonell etter 17 ikke bare har en varslingsrett, men en lovpålagt plikt. Unnlatelse av å inngi melding kan derfor medføre disiplinærsanksjoner som advarsel etter helsepersonelloven 56. I mange tilfeller vil det være gjenstand for skjønn og en kvalifisert fagkyndig vurdering om det foreligger en slik risiko at meldeplikt foreligger. Hvis det kan være fornuftig tvil om dette, må helsepersonell kunne inngi en bekymringsmelding til fylkeslegen uten å frykte å bli trukket personlig til ansvar....

27 VARSLING OG MULIG ANSVAR forts.; oppsummering Å gjengi (oppfattede) fakta er ikke problematisk Å komme med karakteristikker som har hold i fakta er heller ikke problematisk Derimot å komme med sterke negative og generelle karakteristikker som ikke har hold i fakta vil kunne bli vurdert som rettsstridig, f eks generelle utsagn som er en veldig dårlig kirurg snakker usant gir uriktige fremstillinger av faktiske forhold vil stille seg i et bedre lys enn det er grunnlag for

28 MULIGE FØLGER AV IKKE Å VARSLE Rettslige situasjon Tilsynsmyndighetens praksis

29 NYTTER VARSLING?; to eksempler Eks 1: Varsling om økt pasientvirksomhet uten tilførsel av mer personell Varsler; flere sykepleiere via tillitsmannsapparatet Arbeidsgivers standpunkt; budsjetthinder for økt bemanning Tilsynsmyndighetens vurdering/utfall; sikkerheten truet Eks 2: Varsling om forskningsprosjekt som ble vurdert uetisk og uforsvarlig Varsler; en sykepleier Arbeidsgivers standpunkt; alt forsvarlig Tilsynsmyndighetens vurdering/utfall; advarsler, pålegg, stans

30 FORMELLE REAKSJONER FRA STATENS HELSETILSYN MOT HELSEPERSONELL UT FRA VARSLINGSSAKER, hlspl. 17. Periode (N=202) Formelle reaksjoner 152 (75 % av sakene) Autorisasjonstap (unntaksvis bare forskrivningsretten) 93 (46 %), derav 64 leger Advarsel 59 (29 %), derav 52 leger Varsling om forskrivningspraksis lå bak 45 av de 64 sakene der leger mistet autorisasjonen 25 av de 59 sakene der leger fikk advarsel

31 FORMELLE REAKSJONER FRA STATENS HELSETILSYN MOT HELSEPERSONELL UT FRA VARSLINGSSAKER INITIERT AV FARMASØYTER, hlspl. 17. Periode (N=98) Formelle reaksjoner 80 % tap av autorisasjon (unntaksvis tap av forskrivningsrett) 52 % advarsel 28 % Det store flertallet gjaldt leger

32 VARSLERNES SKJEBNE Varslingsklimaet Formelt Ikke noe å frykte? Reelt Mye å frykte? Hva kan bidra til å gjøre frykten mindre reell? Bruk av tillitsmannsapparatet Flere går sammen Bereder grunnen Veien om arbeidsgiver først? Dokumentasjon Bruken av avviksmeldinger