Ytringsfrihet og varsling

Transkript

1 Ytringsfrihet og varsling Lise Spikkeland Vrådal 21. april 2017 Lise Spikkeland, KS

2 Kommunelovens formålsparagraf "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard."

3 Åpenhet, ytringsfrihet, varsling et sammensatt landskap Åpenhet Lojalitetsplikt Demokratiske prinsipper Taushetsplikt Varsling Offentlighet Arbeidstakers ytringsfrihet Arbeidsgivers styringsrett Reglementer Tillit Kommunikasjon

4 Åpenhet skaper tillit - kan tydeliggjøres gjennom: KS veileder - Etiske regler - Informasjonsstrategi - Ledelseskultur - Oppfordring til ansatte om offentlighet og åpenhet

5 YTRINGSFRIHET

6 Ytringsfrihet en grunnlovfestet menneskerett: -Grunnloven 100 -EMK artikkel 10 - FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 19 Arbeidstakers ytringsfrihet

7 "Behov for konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes ytringsfrihet" SOMB sak 2015/940

8 FAFO på oppdrag fra KS mars 2017 Hva preger ytringsbetingelsene i kommunesektoren? Oppmuntres eller begrenses ansatte til å bruke sin ytringsfrihet? Benyttes varslingsretten? Hvordan håndteres denne av kommunale og fylkeskommunale varslingsmottakere? Hvor utbredt er varslingsrutiner i kommunal sektor? Gjør varslingsrutinene det enklere og tryggere å varsle, og er det sammenheng mellom varslingsrutiner og opplevd ytringsklima?

9 Interne og eksterne ytringsbetingelser i kommunene Det er stor takhøyde for å diskutere arbeidsrelaterte problemer 59% 26% 15% Diskusjoner om arbeidsrelaterte problemer foregår i hovedsak i uformelle fora 48% 33% 19% Jeg risikerer å blit møtt med uvilje fra leder/sjef hvis jeg kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben 27% 22% 51% Mine muligheter til å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av mine overordnede 38% 33% 29% Toppledelsen verdsetter at ansatte deltar i offentlige debatter 24% 40% 36% Helt/ganske enig Verken enig/uenig Helt/ganske uenig 9

10 Ansatte viktige aktører i det offentlige ordskiftet viktig for lokaldemokratiet Ledere på alle nivå har et stort ansvar for at det skal være trygt å ytre seg kritisk - Lojalitetsplikt avstå fra enkelte ytringer. Momenter for vurdering; - Skades arbeidsgivers legitime interesser? - Arbeidstakers stilling eller posisjon? - Ytring i eller utenfor arbeidssituasjonen? - Fakta eller meningsytring? - Har ytringen allmenn interesse? - Hva tidspunktet for ytringen? - Ytringens form og måte - Motivet bak offentliggjøringen? Illojal ytring? ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødig måte Hvert tilfelle må vurderes konkret. Ikke mulig å trekke en generell grense

11 Ytringer i sosiale medier - særpreg Gir mulighet til raskt å nå ut til et større publikum, spres raskt, liten form for kvalitetskontroll Kort vei mellom tanke og handling kan være lite gjennomtenkt og bære preg av umiddelbare følelser Den totale mengden uttalelser på sosiale medier er enorm - en liten prosentandel kan utgjøre et betydelig antall

12

13 Ytringsfrihet Til refleksjon Finn eksempler fra egen virksomhet på noe som er faglig uenighet og ikke kritikkverdig forhold

14 VARSLING

15 Varsling - om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen En spesiell form for ytring gjelder arbeidsplassen lovlig og ønsket Skal bidra til at kritikkverdige forhold kommer fram i lyset og blir gjort noe med uten at den om sier fra blir utsatt for gjengjeldelse Kanal nedenfra og opp supplement til tiltak fra ledelsen Arbeidsmiljøloven kap 2 A 2 A-1 Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2 A-2 Vern mot gjengjeldelse ved varsling 2 A-3 Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling Særlover plikt til å varsle barnevern, helselovgivning etc

16 Eksempler på kritikkverdig forhold Korrupsjon Underslag/tyveri Seksuelle overgrep Brudd på taushetsplikt Forhold som medfører fare for liv og helse Rettighetsbrudd Maktmisbruk Mobbing og trakassering Diskriminering

17 Varsling

18 Varsling av kritikkverdige forhold FAFO på oppdrag fra KS mars 2017 «Har du i løpet av de siste 12 månedene vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen din som burde vært stoppet? Med kritikkverdige forhold mener vi uetiske og/eller ulovlige hendelser, episoder eller praksis.» 1 av 5 / 21 prosent svarer ja på dette «Varslet du om det/disse forholdene til noen med myndighet til å gjøre noe med det?» 60 prosent har varslet 55 prosent varslet til nærmeste leder først 19 prosent fikk negative reaksjoner da de varslet 18

19 Hva varsles det om? Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet (44 %) Trakassering/mobbing av kolleger (37 %) Brudd på etiske retningslinjer (25 %) Manglende vilje til å rette opp feil ved tjenesten (20 %) Forhold som kan medføre fare for liv og helse (17 %) Behandling av brukere i strid med gjeldende lovverk (16 %) Brudd på lovpålagt taushetsplikt (12 %) 19

20 Hjelper det å varsle? Hva skjedde med forholdet det ble varslet om? Det opphørte 12% Det ble en klar/viss forbedring 26% Ingen vesentlig endring 43% Det ble en klar/viss forverring 3% Vet ikke, det har gått for kort tid til å si 16% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 20

21 40 prosent som har erfart eller vært vitne til kritikkverdige forhold - unnlatt å varsle. Hvorfor?

22 Reaksjoner?

23 Hva sier ledere, tillitsvalgte og verneombud - i fire kommuner? Toppledelsens holdning til åpenhet er avgjørende for å etablere gode ytringsbetingelser. Vanskelig å trekke grensen mellom ytringsfrihet og lojalitet. Det er lite diskusjoner om hva som skal regnes som kritikkverdige forhold og varsling. Antall varslingssaker som informantene kjenner til er få. Lettere å forholde seg til underslag og andre konkrete hendelser enn til psykososiale arbeidsmiljøproblemer. Vanskelig å skille mellom trakasseringssak og personalsak. Tjenestevei er viktig skille mellom administrasjon og politikk.

24 Hva kan arbeidsgiver gjøre? Varslingsrutiner! De har særlig betydning : Når de er kjent Når de er lettfattelige Når tillitsvalgte og verneombud har vært med på utformingen: er rutinene bedre kjent blant ansatte har rutinene større legitimitet Forskning viser at det bør være en vid definisjon av hva som regnes som kritikkverdige forhold diskusjoner på arbeidsplassen knyttet til følgende har betydning: hva er et kritikkverdig forhold hva er varsling hvordan dette skal håndteres Kilde: Sissel Trygstad FAFO

25 KS veileder - noen råd om rutiner AML 2 A-3. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling ha en sikkerhetsventil for varsling utenom linjen. Sikre at sakene behandles konfidensielt og med tilstrekkelig vern og rettferdig behandling av personen som rapporterer og den som det blir rapportert om. At sakene undersøkes og avsluttes, og oppsummeres i etterkant med tilbakemelding til de involverte personene. At man har et godt system for dokumentasjon og arkivering av bekymringsmeldinger, saksbehandling og konklusjoner. Noe om hva rutinen skal inneholde

26 Men viktigst ytringskulturen - og ledelsens evne og vilje til å håndtere kritikkverdige forhold må styrkes - ledere trenger opplæring! Å diskutere, «oversette» og presisere varslerbestemmelser på den enkelte arbeidsplass Å klargjøre grenseoppganger knyttet til hva som er akseptabelt og hva som er uakseptabelt At arbeidsgiver og ledelse oppmuntrer arbeidstakere til å varsle Arbeidsgiver og ledelsen må få bedre kunnskap om ytringsfrihet generelt! Kilde: Sissel Trygstad FAFO

27

28 KS har et bredt tilbud Etikkutvalget Etikkonferanser Beskytt kommunen! Håndbok KS Advokatene Effektiviseringsnettverk - internkontroll Veileder om ytringsfrihet og varsling KS Innkjøpsforum Forvaltningsrevisjonsregister Samarbeid mot svart økonomi Folkevalgtprogram Anbefalinger om eierskap Samarbeid om etisk kompetanseheving Ventes i 2018: FOU om etisk standard

29 Kommunesektorens etikkutvalg ta kontakt!

30

31 Til refleksjon Når er det varsling? Har vi egne rutiner for varsling? Hvordan er de gjort kjent i organisasjonen? Tenk gjennom og diskuter eksempler på hva som kan være kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass Finn et eksempel som synliggjør skillet mellom «faglig uenighet» og «faglig uforsvarlighet» Hvilke erfaringer har dere med varslingssaker eller saker i grenseland i egen virksomhet? Hva mener dere kan forbedres? Hvordan tenker dere at ansatte skal delta i den offentlige debatten? Når sist, og hvordan, diskuterte dere temaene åpenhet, ytringsfrihet og varsling? Finn et eksempel som synliggjør skillet mellom «faglig uenighet» og «faglig uforsvarlighet»

32