Fylkesmannen i Vestfold ;;;::;7lc- Buskerud fylkeskommune Postboks 3563.. A fr..~».~ -4 3007 DRAMMEN 3j. >~.._. _.. '. Vår saksbehandler /telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Gunnar Kleven 2014/4184 02.07.2015 33 37 11 85 Arkivnr: 461.0 Uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 ved annen gangs høring Fylkesmannens landbruksavdeling og miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling kommenterer i dette brevet reviderte kapitler iforslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken. Vi gir bl. a. råd om ytterligere styrking av kapitlet om samfunnsøkonomi og nytte. Hovedsynspunkter på flere kapitler er oppsummert på side 6. Vi viser til fylkeskommunens brev datert 21.05.2015. 1. Kapitler til nytt offentlig ettersyn Buskerud fylkeskommune har som vannregionmyndighet i region 2 Vest-Viken sendt reviderte kapitler i regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram til offentlig ettersyn. Det er gjort omfattende oppgraderinger siden høringsperioden annet halvår 2014. Følgende deler av planmaterialet er nå gjenstand for offentlig ettersyn: 1. Regional plan; delkapittel -1.1-4.3 om pavirkninger. miljotilstand og risiko 2. Regional plan; delkapittel 5.2.-I om vasxsdrag med vannkraftproduksjon - regional prioritering 3. Regional plan." kapittel 6 om miljcømal og tidspunkt for maloppnaelse -I. Regionalt tiltaksprogram; Kapittel -l om kostnader og nytte Planen er utarbeidet og sendt på høring i medhold av forskrift om rammer for vann/forvaltningen av 15.12.2006 med senere endringer (vannforskriften). Forskriften er fastsatt i medhold av plan-og bygningsloven, forurensningsloven, vannressursloven m.fl. Planen skal ifølge vannforskriftens 29 vedtas som regional plan i medhold av plan- og bygningslovens 8-4. Etter vedtak i respektive fylkesting skal planen legges fram for Kongen til godkjenning. 2. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen er gjennom embedsoppdrag fra Miljødirektoratet gitt ansvar for â bistå vannregionmyndigheten med oppdatert kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomstene. I Fylkesmannen i Vestfold Telefon: 33 37 10 00 Telefaks: 33 37 11 35 E-post: fmvepostmottak@fyikesmannen.no www_fylkesmannen.no/vestfold Postadresse: Postboks 2076 3103 Tønsberg Orgnr. 974762501 Besøksadresse. Statens Park - Hus I Anton Jenssens gate 4
.Å praksis innebærer dette å oppdatere dataverktøyet Vann-nett hva gjelder klassifisering av milj øtilstanden og bedømme omfanget av påvirkning fra ulike forurensningskilder, påvirkning fra vannkraftproduksjon, havnevirksomhet, trafikk m.fl. Fylkesmannen har videre rollen som forurensningsmyndighet i medhold av forurensningsloven for en rekke virksomheter, inkl. kommunale avløpssystemer av et visst omfang. På jordbrukssektoren har fylkesmannen koordineringsanvar for utforming av såkalt Regionalt miljøprogram og dermed stor innflytelse på milj øinnretningen på økonomiske stimuleringsmidler. Likeså har embetet en vesentlig rolle som kompetansesenter innenfor jordbruk og miljøspørsmål. Innenfor samfunnssikkerhet vil embetet følge nøye med på temaer som kraftforsyning, drikkevannsforsyning, matproduksjon og vann til brannslukking. Det følger av plan- og bygningslovens 3-2 tredje ledd at alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. På dette grunnlaget vil Fylkesmannen i Vestfold kommentere foreliggende endringsforslag, slik som vi uttalte oss til opprinnelig planforslag, kfr. vårt brev datert 23.12.2014. 3. Vår vurdering Vi vil nedenfor kommentere kapitlene i Regional forvaltningsplan og Regionalt tiltaksprogram som er sendt på høring. 3.1 Regional plan, delkapittel 4.1-4.3 om påvirkninger, miljøtilstand og risiko Fylkesmannen i Vestfold utførte i samråd med Vannregiomnyndigheten Buskerud fylkeskommune (VRM) en rekke oppdateringer i Vann-nett i ukene forut for ny høring. Vi registrerer nå at det i Vann-nett er skjedd senere endringer i klassifiseringen av miljøtilstand for enkelte vannforekomster. Dette kan kanskje skyldes datatekniske forhold, altemativt bevisste endringer fra VRMs side eller andre med skriveadgang i dataverktøyet. Når det gjelder Numedalslågens nedre deler anser vi at miljøtilstanden bør fastsettes til «god» (ikke «svært god>>).dette gjelder strekningen fra Brufoss til utløpet i Larvik med vannforekomstene Brufoss-Bommestad og Bommestad. Vannforekomsten Rødsbekken med bekkefelt er et bekkefelt med utløp til Lågen hvor miljøtilstanden nå er satt til «svært god». Den bør etter vår vurdering settes til «god» ut fra forventet næringstilstand. Vi bygger her på analyse av påvirkninger. Innenfor Aulivassdraget er bekkefeltet Ramneselva, bekkefelt øvre satt til «svært god>> miljøtilstand. Dette er etter alt å dømme basert på feilaktige måledata for næringssalter. Ut fra påvirkningsanalyse bør miljøtilstanden settes til «god». Elvevannforekomsten Gryta i Sandevassdraget har «svært god» miljøtilstand. Vannforekomsten bør settes til «ingen risiko». Kystvannsforekomsten Bolærne - Færder skal etter vår oppfatning ha «god» miljøtilstand, i likhet med vannforekomstene nord og syd for denne. 2
Å Når det gjelder kjemisk tilstand, som i vannforskriftens terminologi beskriver miljøgiftpåvirkningen, konstaterer vi nå at Horten indre havn har udefinert kjemisk tilstand. Denne vannforekomsten kan trygt klassifiseres til utilfredsstillende kjemisk tilstand. Vi har merket oss figur 5 under pkt. 4.1.1.2 som viser påvirkninger på innsjøer etter areal i kmz. Etter vår oppfatning er dette vesentlig bedre enn kun å vise antall innsjøer. Det framgår av figuren at «fysiske endringer med vannføringsendringer>> er den påvirkningstypen som desidert påvirker det største innsj øarealet i regionen. Tilsvarende viser figur 8 antall kmz kystvann med påvirkning fra ulike kilder/aktiviteter. Også her figurerer «fysiske inngrep» som den største påvirkningen, målt som påvirket sjøareal. Her er det viktig å påpeke at påvirkningen i form av kaifronter, moloer el.a. i de fleste tilfellene bare berører en liten brøkdel av hele kystvannsforekomsten. Når det gjelder elver, viser figur 4 antall km elve-/bekkestrekning som er påvirket av ulike forurensningskilder, fysiske inngrep, fremmede arter eller andre påvirkninger. Dette har etter vår vurdering klart større informasj onsverdi enn kun presentasjon av antall vannforekomster med respektive påvirkninger. Her må vi imidlertid gjøre oppmerksom på at forurensninger fra bebyggelse og jordbruk i mange vassdrag kun gjør seg gjeldende på en mindre strekning nederst i vassdraget. Dette er grundigere kommentert i en artikkel fra instituttet Bioforsk datert 02.06.2015. 3.2 Delkapittel 5.2.4 om vassdrag med varmkraftproduksjon - regional prioritering Det er etter vår oppfatning utført et relativt grundig arbeid med å skaffe tilveie beslutningsgrunnlag for å prioritere vassdrag med sikte på å redusere miljøulemper som følge av kraftutbygging. Det er i denne forbindelsen gjort vurderinger av påvirkning på naturrnangfold, landskap, friluftsliv, fiske, resipientkapasitet m.fl. Videre er tap av elektrisk kraft som følge av minstevannføring og endret manøvrering av innsj ømagasiner vurdert, likeså kostnader ved andre miljøtiltak. Både på nasjonalt og regionalt nivå er det på grunnlag av slike opplysninger foretatt en prioritering av hvilke vassdragsreguleringer som bør få reviderte vilkår, eventuelt innkalles til konsesj onsbehandling hvis de ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. For Vestfolds del konstaterer vi at ingen regulerte vassdrag har oppnådd høyeste prioritet mhp. miljøforbedringer hverken i nasjonal eller regional prioritering. Vi vil i denne forbindelsen påpeke at foreslåtte miljøtiltak i Farriselva (Hammerdalen) i Larvik, Eidselva/Bergsvannet i Hof og Hajeren - Øksne/Storelva i Hof, Kongsberg og Øvre Eiker kommune alle medfører meget små tap av kraftproduksjon. Samtidig vil foreslåtte miljøtiltak som minstevannføring og tilpasset magasinmanøvrering ha betydning for en relativt stor befolkning. Etter vår oppfatning er denne relasjonen tillagt for liten vekt i prioriteringen. 3.3 Kapittel 6 om miljømål og tidspunkt for måloppnåelse Vi har merket oss at en del eutrofe innsjøer, elver og bekkefelt med betydelig jordbrukspåvirkning er gitt utsatt gjennomføringsfrist til 2027. Dette er i samsvar med vår tidligere anbefaling. Vi har ikke innvendinger til at det er foreslått frist til 2027 for måloppnåelse for regulerte elver og innsjøer nevnt ovenfor. Miljømålet skal for slike «sterkt modifiserte vannforekomster» (SMVF) være så godt som det er mulig uten at brukerinteressen, her kraftproduksjon, blir vesentlig skadelidende. Dette miljømålet kalles «godt økologisk potensial». 3
A Likeså er det foreslått utsatt frist til 2027 for å oppnå «god økologisk tilstand» i kystvannsforekomster som i dag har moderat, dårlig eller svært dårlig milj øtilstand. Den samme fristen gjelder for målet om <<godkjemisk tilstand» som omhandler påvirkning av definerte miljøgifter. Enkelte kystvannsforekomster i Vestfold har i dag utilfredsstillende kjemisk tilstand. Planforslaget fastsetter den samme tidsfristen for kjemisk tilstand i ferskvannsforekomster. I Vestfold har vi så langt ikke hatt datagrunnlag for å klassifisere kjemisk tilstand i ferskvannsforekomstene, med unntak av noen få slike. Vi forventer ikke store utfordringer i Vestfold knyttet til miljøgifter i ferskvannsforekomster, men regner med at enkelte vannforekomster vil vise påvirkning fra industrivirksomhet, kullmiler, transport el.a. Når det gjelder grunnvannsforekomster, har vi i Vestfold utpekt én grunnvannsforekomst i risiko mht miljøtilstand, nemlig forekomsten «Numedal l>>ved Lågens utløp ved Revet i Larvik. Når det gjelder forsuringstruede vannforekomster er det foreslått utsatt frist for to innsjøer i Vestfold; Bekkevatnet i Sande kommune og Bjerketjem i Larvik, samt 17 elver/bekkefelt hvorav enkelte berører nabofylker. Fra Fylkesmannens side har vi ikke innvendinger til forslagene om utsatt tidsfrist for måloppnåelse referert ovenfor. 3.4 Regionalt tiltaksprogram; Kapittel 4 om kostnader og nytte I vår uttalelse av 23.12.2014 rettet vi sterk kritikk til planmaterialet manglet anslag over kostnader ved foreslåtte tiltak. bl.a. fordi tiltaksprogrammet Det foreligger nå et helt nytt kapittel (4) om samfunnsøkonomi og virkemiddelbruk knyttet til å gjennomføre anbefalte tiltak. Vi forstår det slik at det er gjort en grundigere vurdering av opplysninger både i dataverktøyet Vann-nett og i lokale tiltaksanalyser som foreligger skriftlig. Det framgår likevel av tabell 22 at kun 31 % av antall foreslåtte tiltak i hele vannregion Vest- Viken har opplysninger om investerings- og/eller driftskostnader. Andelen kostnadsberegnede tiltak varierer fra 3 % i enkelte vannområder (Hallingdal, Tyrifjorden, Valdres og Øst-Telemark) til 98 % og 100 % i hhv. Siljan-Farrisvassdraget og Aulivassdraget. Samlede investeringskostnader for de kalkulerte tiltakene (31 % av alle tiltak) er summert til ca. 3,7 mrd. kroner. VRM antar på dette grunnlaget at tiltaksprogrammet i virkeligheten representerer investeringskostnader på omkring det 3-dobbelte. Etter vår oppfatning er dette ikke riktig. For vannområder innenfor Vestfold fylke, evt. på grensen mot nabofylker, viser en grundigere gjennomgang av lokale tiltaksanalyser at oppgitte investeringskostnader i tabell 22 utgjør nær 100 % av totale investeringskostnader. Dette har sammenheng med at de mest kapitalkrevende tiltak innenfor avløpssanering faktisk er tatt med i tabellen. Dette gjelder ikke bare Aulivassdraget og Siljan-/Farrisvassdraget, men også vannområdene Breiangen Vest, Eikem og Horten-Larvik. For vannområdet Numedalslågen antar vi at den oppgitte investeringskostnaden på 60,5 mill. kr. representerer omtrent halvparten av totalt investeringsbehov. Denne gjennomgangen viser at tiltaksprogrammet for disse vannområdene formidler en vesentlig større andel av investeringsbehovet enn antallet (og andelen) tiltak med kostnadsoverslag indikerer. For samtlige av disse vannområdene er for øvrig avløpsrensing i spredt bebyggelse den helt dominerende investeringsposten. 4
A På denne bakgrunnen anbefaler vi at lokale tiltaksanalyser gjennomgås på nytt med sikte på å rette opp feil og mangler i tiltaksprogrammets pkt. 4.3 (side 60-61). Vi er for øvrig kjent med problemet som oppstår når en lokal tiltaksanalyse summerer tiltak og kostnader for et definert landareal som rommer flere relativt homogene vannforekomster - «tiltaksområde» - mens dataverktøyet Vann-nett kun kan registrere tiltak og kostnader på den enkelte vannforekomst. Under pkt. 4.4.1 har det kommet inn viktige vurderinger om jordbrukstiltakene med tanke på at noen tiltak er hemmende for produksjonen, mens andre ikke virker hemmende. Likeså er målet om økt matproduksjon korrekt omtalt. Men vi stiller oss litt undrende til oppmerksomheten mot omlegging fra korn til gras. I Vestfold kan dette utelukkende stamme fra bruken av vegetasjonssoner som tiltak langs vassdrag, eventuelt i forsenkninger inne på jordet. Summert for hele Vestfold fylke utgjør foreslåtte vegetasjonssoner 86,2 km strekning. Bredden på sonen er forutsatt å være 5 meter. Dette utgjør i alt 431 dekar, med andre ord ca. 1 promille av fylkets samlede jordbruksareal. Dermed er kommentarene om omdisponering fra kom til gras irrelevant for Vestfold. Dette må fremgå av teksten. En drøfting av faren for altfor stor grasproduksj on blir også irrelevant her. I Vestfold har vi prioritert og foreslått fortsatt satsing og økning innenfor hydrotekniske tiltak og enda mer optimal gjødsling. I tillegg har vi lagt inn en økning i arealer med miljøtilpasset jordarbeiding og noe mer vegetasjonssoner. Det virkelig store og effektfulle miljøtiltaket fra jordbrukets side er uten tvil endring jordarbeidingspraksisjfi kornarealene. I dag har 50 % av komarealene utsatt jordarbeiding (vårpløying). Dette sparer vassdragene og kysten i fylket for betydelige mengder fosfor pr. år (47 000 kg, ref. Bioforsk 2014), sammenliknet med om alt var høstpløyd. Det er litt underlig at et så sentralt tiltak i komområdene i vannregionen ikke er drøftet i avsnittet, og at omlegging fra kom til gras har fått all oppmerksomhet. Under pkt. 4.5. har vi merket oss at kostnadseffektivitet for fosforrensing i hhv. kloakksanering og jordbrukstiltak er sammenholdt. Det pekes på at kostnadseffektiviteten er vesentlig gunstigere for jordbrukstiltak. Dokumentet peker imidlertid på at andre hensyn kan virke inn på hvilke tiltak som skal ha høyest prioritet i planperioden, så som faren for redusert matproduksjon. For vår del vil vi peke på at fosforrensing i form av tiltak mot boligkloakk gir noen viktige tilleggseffekter. For det første er biotilgjengeligheten i «kloakkfosfor» erfaringsmessig 3 4 ganger høyere enn i «jordbruksfosfor». Dette har i praksis stor betydning for milj øeffekten i ferksvannsforekomster og indre kystvannsforekomster. I tillegg gir kloakkrensning vesentlig reduserte utslipp av tarmbakterier, noe som gir viktige miljøgevinster med tanke på bading, rekreasjon, fiske, jordvanning og drikkevannsforsyning. Vi savner omtale av disse momentene. Tiltaksprogrammets pkt 4.5.3 omhandler sannsynlighet for at foreslåtte tiltak blir gjennomført I kapittelet heter det bl.a.: <<Nårdet gjelder forurensing er det for landbruket foreslått et stort antall tiltak som antakeligvis ikke kan gjennomføres uten en betydelig endring i juridiske eller økonomiske virkemidler». Her vil vi kommentere at for Vestfold oppsummerte vi alle foreslåtte tiltak i tiltaksanalysene da de var ferdige. Dette gjorde vi for å sjekke om tiltakspakkene var realistiske å få gjennomført innenfor rammen av dagens økonomiske virkemidler. 5
A Oppsummeringen viste at de foreslåtte tiltakene vil utløse SMIL- og RMP-tilskudd som er omtrent på nivå med tildelingen til Vestfold i 2014. Rammen for disse miljøvirkemidlene er imidlertid noe redusert for 2015. Foreslåtte tiltak vil derfor utløse behov for en viss økning i de økonomiske rammene i planens gjennomføringsfase. ltiltaksanalysene for tiltaksområdene i Vestfold er det også tatt med tiltak mot ekstraordinær avrenning fra husdyrhold, som f. eks. utette gjødselkummer og utegående dyr langs vassdrag. Tiltak mot dette skjer i henhold til regelverket for organisk gjødsel, og må helt og holdent bekostes av gårdbrukeren selv. På dette grunnlaget anser vi at det også innenfor jordbrukssektoren er realistisk å gjennomføre planlagte tiltak forutsatt en beskjeden økning i de økonomiske miljøvirkemidlene innenfor jordbruket. Når det gjelder foreslåtte kloakkeringstiltak i planen, gir gjeldende forurensningslov et godt grunnlag for å iverksette disse tiltakene. 4. Oppsummering Fra vår drøfting av det reviderte/utvidede planmaterialet vil vi trekke fram følgende hovedpunkter: a) Miljøtiltak i regulerte vassdrag i Vestfolds vannområder, inkl. vannområder som deles med Buskerud og Telemark, vil ha betydning for en stor befolkning samtidig som det beregnede tapet i el. krafproduksjon er meget beskjedent. Dette tilsier at det bør nøye vurderes å løfte de aktuelle vassdragene til høyeste prioritetsklasse mht. konsesjonbehandling/vilkårsrevisjon. b) Vi har ikke innvendinger til forslagene om utsatt tidsfrist for å oppnå miljømål i definerte vannforekomster. For vannområder innenfor Vestfold, og vannområder felles med nabofylkene, viser tiltaksprogrammets tabell 22 en stor andel av totale investeringskostnader. For vannområdene Aulivassdraget, Breiangen Vest, Elkem, Horten-Larvik og Siljan-/Farris mener vi tabellen viser nær 100 % av investeringskostnader knyttet til alle foreslåtte tiltak. For Numedalslågen antar vi tabellen viser omkring 50 % av totale investeringskostnader. Tiltaksprogrammet bør oppdateres på dette punktet for samtlige vannområder, slik at programmets totale investeringskostnader kan anslås og kommenteres mer treffsikkert. d) Foreslåtte jordbrukstiltak innenfor de samme vannområdene (se pkt. c) vil ha marginal betydning for produksjonen av viktige matvarer som korn og grønnsaker i Vestfold. Dette har sammenheng med at vi i Vestfold har vektlagt miljøtiltak som ikke hemmer produksjonen av mat. Når det gjelder realismen i å få gjennomført anbefalte jordbrukstiltak, viser våre beregninger at dette i Vestfold kan gjennomføres med beskjeden økning i dagens tilskuddsrammer over jordbruksavtalen. Som kjent kan den andre store tiltaksposten; kloakkrensing i spredt bebyggelse, gjennomføres ved hjelp av dagens lovgivning. På denne 6
bakgrunnen mener vi tiltaksprogrammet kommuniserer en for pessimistisk holdning hva gjelder virkemidler og planens gjennomførbarhet. Med hilsen 1411;/ -74.1 L -/*3'(/,7(///.((;% /Z" ' / /l Jan Helge Kaiser Olav Sandlund fung. fylkesmiljøvemsjef landbruksdirektør / f /t/ ~ Kopi til: Holmestrand kommune Postboks 312 3081 Holmestrand Re kommune Postboks 123 3164 Revetal Sandefjord kommune Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Tjøme kommune Rødsgata 36 3145 Tjøme Andebu kommune Andebu sentrum 1 3158 Andebu Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3103 TØNSBERG Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Svelvik kommune Postboks 40 3061 Svelvik Tønsberg kommune Postboks 2410 3104 Tønsberg Larvik kommune Postboks 2020 3255 Larvik Hof kommune Hofslundvn. 5 3090 Hof Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Horten kommune Postboks 10 3191 Horten Landbruksdirektoratet postboks 8140 dep 0033 OSLO Sande kommune Postboks 300 3071 Sande I Vestfold Lardal kommune Svarstadtunet 15 3275 Svarstad Stokke kommune Postboks 124 3161 Stokke 7