Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad

Like dokumenter
Nasjonal fagkonferanse Emosjonsregulering for ansatte i skolen Hanne Laland og Frode Heiestad

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

Dimensjoner i sosial kompetanse

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Foreldreveileder i sinnemestring

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Oppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård

Trygge voksne trygge barn.

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Velocardiofacialt syndrom

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Pårørendeskole vår 2015

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES.

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Sosial kompetanse. Når elevene går på 1. trinn kan vi forvente at eleven kan begrepene omsorg, ansvar og respekt. Dette vises gjennom: Selvfølelse

Definisjon på Proaktiv aggresjon

HelART i Varden barnehage

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse

Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Plan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

Vennskap og trygghet

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

Psykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)

Konfliktdempende kommunikasjon. Den krevende dialogen

Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen. Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte. Uke 34

Til deg som er barn. Navn:...

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

Hvordan avdekker vi mobbing?

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse. Are Karlsen

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

MOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA. Ingrid Lund, Universitetet i Agder,

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Halvårsplan for Vår 2017

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Taler og appeller. Tipshefte.

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Plan for sosial kompetanse

Å lede klasser i læringsarbeidet

Barn og psykisk helse

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Prestfoss skole Sigdal kommune

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Handlingsplan mot mobbing

Transkript:

Regionalkonferanse i Bergen 2016 Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad

Problemstillinger Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag? Hvorfor bør vi være opptatt av emosjonsregulering hos de voksne i skolen? Hvordan jobbe med emosjonsregulering hos ansatte i skolen? 29.11.2016 Side 2

Definisjon av emosjonsregulering Emosjonsregulering handler om å påvirke hvilke emosjoner man har, når man har dem, og hvordan man opplever og uttrykker dem (Gross, 1998b, p. 275)

Emosjoner er komplekse prosesser Fysiologisk endring Subjektiv opplevelse Uttrykk Handlingstendenser Og aktiveringen av disse ulike responssystemene er formbar Emosjonsregulering Gross & Thomson (2007) 29.11.2016 Side 4

Emosjoner en sammensatt prosess Situasjon Oppmerksomhet Vurdering Respons (Gross & Thompson, 2007) Side 5

Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag?

Hva er læreres vanligste positive emosjoner? Positive emosjoner: Emosjoner som involverer tilfredsstillelse eller forekommer når en har positiv utvikling i forhold til et mål Læreres vanligste positive emosjoner 29.11.2016 Side 7

Emosjoner er en integrert del av lærere og andre ansattes liv i skolen Positive emosjoner: Emosjoner som involverer tilfredsstillelse eller forekommer når en har positiv utvikling i forhold til et mål Læreres vanligste positive emosjoner Interesse, godhet Kjærlighet 29.11.2016 Side 8 (Sutton & Wheatly, 2003)

Hva er læreres vanligste negative emosjoner? Negative emosjoner: Er ofte knyttet til at en ikke når de målene en har satt, dette inkluderer også elever som oppfører seg dårlig eller bryter regler. Læreres vanligste negative emosjoner 29.11.2016 Side 9

Emosjoner er en integrert del av lærere og andre ansattes liv i skolen Negative emosjoner: Er ofte knyttet til at en ikke når de målene en har satt, dette inkluderer også elever som oppfører seg dårlig eller bryter regler. Læreres vanligste negative emosjoner Sinne Frustrasjon 29.11.2016 Side 10 Sutton & Wheatly 2003

Vanlige årsaker til frustrasjon og sinne hos lærere Elever som oppfører seg dårlig Elever som bryter regler Kollegaer som ikke samarbeider Foreldre som ikke følger vanlige regler for samarbeid eller som oppleves som irrasjonelle Dårlige elevprestasjoner som kommer av det læreren oppfatter som latskap og uoppmerksomhet (Sutton & Wheatley 2003) 29.11.2016 Side 11

Hva vi føler er ofte mer påvirket av hva vi tenker om det som skjer enn akkurat selve hendelsen/triggeren. Ikke selve situasjonen som skaper følelsen, men fortolkningen av situasjonen Tanken er en hypotese, den er ikke nødvendigvis sann «Den hvite stokken»

Eksempel på negativ fortolkning av elevens atferd Situasjon Fortolkning Følelse/kropp Handling Eleven overhører lærerens beskjed Lærer tenker: Han respekterer meg aldri. Han gjør det med vilje for å gjøre meg sint. Irritasjon, sinne, Anspent, varm, hjertet banker fortere Lærer sier med sint stemme: «Nå har du å høre etter med en eneste gang! Eller så»

Oppgave om fortolkning tenk skriv Tenk og noter for deg selv: Beskriv en situasjon som kan være utfordrende? Hva har lett for å være din fortolkning av situasjonen? 29.11.2016 Side 14

Samme situasjon en annen fortolkning Situasjon Reformulering Følelse Handling Eleven overhører lærerens beskjed Lærer tenker: Det kan være mange forklaringer på hvorfor han ikke hører etter. Kanskje det har skjedd noe i friminuttet som han er skuffet over og sitter og grubler på. Litt oppgitt, men rolig Lærer venter og gjentar beskjeden med vennlig og bestemt stemme

Oppgave om fortolkning tenk skriv - snakk Tenk gjennom spørsmålene under for deg selv deretter del/diskuter med naboen: Kan vi tenke annerledes om det som skjer/en annen fortolkning (reformulering)? Hva kunne denne fortolkning/forklaringen vært? Den nye fortolkningen, vil den kunne føre til en annen handling? 29.11.2016 Side 16

Hvorfor bør vi være opptatt av emosjonsregulering hos de voksne i skolen?

Noen grunner til at vi bør være opptatt av emosjonsregulering Elever er oppmerksomme på og blir påvirket av lærerens emosjoner Sinte/irritable voksne kan virke skremmende på barn Sinte/irritable voksne kan være med på å opptrappe en allerede vanskelig situasjon Håndtering av konfliktsituasjoner bør ikke tas på bakgrunn av hva følelsene gjør med deg (følelse tanke handling) Negative følelser fører til endret oppmerksomhet Den voksne kan bli utslitt og oppgitt 29.11.2016 Side 18

Elever er oppmerksomme på og blir påvirket av læreres emosjoner noen eksempler 1. «Hvilken regel vil du lage for lærerne som de må følge?» 2. Sinne eller irritasjon krav/forventninger ble ikke fulgt 3. Negative virkemidler dårlig oppførsel og forstyrrelser (Sutton & Wheatley 2003) 29.11.2016 Side 19

Elever er oppmerksomme på og blir påvirket av læreres emosjoner positive emosjoner Læreres positivt uttrykte emosjoner, spesielt interesse/godhet påvirker elevene positivt: Mer motiverte elever Mer sannsynlig at elevene vil være hjelpsomme og samarbeidsvillige Mer sannsynlig at elevene vil følge klasseromsregler og normer (Sutton & Wheatley 2003) 29.11.2016 Side 20

Hvordan jobbe med emosjonsregulering hos ansatte i skolen?

Følelser kan reguleres!

Første steg for å kunne regulere en følelse er å gjenkjenne følelsen Erkjennelse av egne emosjoner danner grunnlag for å se på eget bidrag i samspillet med eleven Dette er også nødvendig for at eleven skal bli forstått ut fra sine egne premisser (Ramvi, 2009) 29.11.2016 Side 23

Oppgave - triggere 1) Tenk for deg selv og noter Hva/hvem kan være en trigger i skolehverdagen din? Er det noe med eleven? Er det noe med foreldre? Er det noen spesielle situasjoner? Hva kan du gjøre med dette? Hva er dine strategier? 2) Diskuter med naboene dine (tre og tre sammen): Hvilke situasjoner kan være triggere? (kort beskrivelse) Hva er dine strategier? Hva kan være andre strategier - innspill fra naboene

Hva kan vi gjøre?

Puste dypt, telle til ti, tenk på noe hyggelig og ta et skritt tilbake 29.11.2016 Side 26

Bevare et rolig ytre Unngå ytterpunktene Spesielt viktig når det gjelder emosjonen sinne Unngå aggressiv nonverbal atferd som å: Peke eller riste knyttneven Heve stemmen Bevege seg mot eleven Fremvise bestemt og selvsikker atferd Snakke direkte med rolig og respektfull tone Blikk-kontakt uten å stirre Holde passe avstand Være bevisst på ansiktsuttrykket bevare et nøytralt ansiktsuttrykk Marzano, Gaddy & Foseid (2005)

Aktiv lytting Lytt uten å si seg enig eller uenig Være fokusert på hva den andre sier og prøve å forstå den andres synspunkt fullt ut Være så nøytral som mulig i kroppsholdning, kroppsspråk og ansiktsuttrykk Oppsummere, bekrefte, stille spørsmål, kun støttende avbrytelser, ha på «filter» Marzano, Gaddy & Foseid (2005) 29.11.2016 Side 28

Andre tips til å regulere egne følelser (noen tiltak når situasjoner eskalerer) Behandle eleven med respekt, helst på tomannshånd Være oppmerksom på egne triggere Gå «bak» atferden (reformulere) Gode beskjeder Bruk få ord og vær konkret Flyt skjema kap 5-4

Emosjoner ulike reguleringsstrategier Situasjon Oppmerksomhet Kognitiv endring: -Reformulering -FAV -«Lyskrysset» Endre responsen/ Uttrykket: -Dyp pust -Trekke seg tilbake Å forandre situasjonen: -Lærers/elevers plassering i rommet -Legg merke til og forutse potensielle problemer -Ha en plan Å velge bort situasjonen Å rette oppmerksomheten mot noe annet: - Distraksjon - Tenke på noe hyggelig Side 30 Vurdering Endre responsen/ Uttrykket: -Bevare et rolig ytre -Kontrollere ansikt -Aktiv lytting Respons

Oppgave til teamene: PALS-teamene må tenke gjennom hvordan de kan jobbe med dette i forhold til eget personale, egen skole? Hvordan kan dere sikre dere at dere jobber med triggere, emosjonsregulering for ansatte? Hvor mye tid skal de sette av, bruke problemløsningsmodeller til å hjelpe oss med drøftingene? 29.11.2016 Side 31

Og Tenk forebygging Legg en PLAN Forbered deg konkret ved å øve, øve, øve Det er DU som selv må ta ansvar for å regulere deg opp eller ned! 29.11.2016 Side 32